silja i farta

Djevelen og lille-Silja ;-)

2012-01-27T11:26:00.000-08:00

Noen virker å være født med mye selvtillit og helt uten frykt.... jeg er ikke det!

Derfor er det noen som virker som de bare durer i vei uten å tenke en meter, uten å tvile en meter på hvorvidt de kommer til å mestre oppgaven eller ikke. For oss vanlige dødelige som ikke fikk tildelt like mye sikkerhet og klokketro så snurrer det derimot mange tanker hvorav noen er meget negative og som kun blokkerer for egen utvikling og prestasjon.

For meg handler det derfor hele tiden om å mestre. Når jeg mestrer får jeg selvtillit, når jeg får selvtillit er det lettere å mestre neste gang og således biter disse to ”mestring og selvtillit” hverandre i halen.

Nuvel. Alle har gode og mindre gode treningsdager. Når jeg løper har jeg en liten djevel som sitter på min høyre skulder. Denne djevelen forsøker å dra meg ned, han forsøker å fortelle meg at jeg ikke kan, han forsøker å fortelle meg at jeg ikke duger og at jeg bare kan gi meg, gi meg med en eneste gang! SLUTT Å LØP SILJA skriker denne lille djevelen.... uten stans.

På den andre skulderen sitter en litt mindre utgave av meg selv som fortvilt forsøker å komme til ordet innimellom alle ordene som denne djevelen ustanselig spyr ut som en brannslange "in action". Denne lille-Silja forsøker å hviske meg i øret ”jo da, du kan, kom igjen, du kan, dette klarer du, bare fortsett, du kan klare det, du kan”.

Djevelen har derimot store ører. Han hører hvert ord som kommer fra venstre skulder og han har en klubbe som han bruker i et stadig forsøk på å slå lille-Silja i svime og til taushet. Noen dager greier han det, andre dager ikke....

Selv i dag, på en god treningsdag, sitter den lille djevelen der og ypper til bråk. Det som utgjør forskjellen på en god og en dårlig treningsdag er derfor: på en god dag vinner lille-Silja bikkjeslagsmålet, mens på en dårlig dag er det altså djevelen som går av med seieren.......

Men i dag vant altså lille-Silja og selvtilliten vokste et lite hakk ;-)
Feelgood bilde; ingen djevel på min høyre skulder når jeg sykler ;-) FOTO: er tatt under Oslo Tri 2011 og er lånt fra denne bloggen http://www.mkj.no/

OBIK Skigo karusellen

2012-01-25T14:25:00.000-08:00

I dag har jeg debutert som fotograf for KONDIS på skirenn. Det var ikke så lett.... Unna vei her kommer vi ;-)

Jeg har aldri tatt bilder på skirenn, aldri brukt bliz og slettes ikke tatt bilder i mørket eller i dårlig vær.... og heller ikke hadde jeg brukt dagens kamera tidligere.

Så egentlig snakker vi bare en helt vanlig dag i SS Amundsen sitt liv; mye nytt som man bare må finne ut av på sparket (learning by doing)! Utfallet ble ikke så aller verst (....etter at jeg hadde slettet minst halvparten av bildene....sa hun og sukket oppgitt) selv om jeg slettes ikke var fornøyd med egen innsats (fordi jeg er en pedimeter som ikke kan fordra å ikke få til alt helt perfekt på først forsøk!!) så skjønner jeg jo at jeg må være litt raus med meg selv: det var jo tross alt skifoto debut ;-) Jeg var sånn passe fornøyd med dette bildet, ikke helt skarpt, men litt kult var det likevel ;-)

Vil du bedømme resultatet kan du ta en kikk på artikkelen på kondis.no HER ;-)

Har DU planer om å delta på karusellrenn i kollen i år???

Hvor avhengig er du?

2012-01-23T13:21:00.000-08:00

Når løp du uten klokke, musikk, GPS, pulsbelte eller mobil sist? Et nødvendig onde.... eller ikke? ;-)

Vi snakker hele tiden om viktigheten av å utfordre oss selv, utvide horisonten, pushe grensene osv. Og vi noterer nøye ned hver meter vi har tilbakelagt, antall timer vi har sittet på sykkelsetet og vi sammenligner tiden vi løp på i fjor på samme tid osv osv. Teller, beregner, kalkulerer, veier, måler og spekulerer.

Hvor avhengig er du av å loggføre treninga di?

Føles det som at løpeturen er fullstendig bortkastet når du ikke har målt distansen og pulsen underveis? Kjenner du tendensen til panikk når du ankommer Bislett og oppdager at alt "nødvendig" ekstrautstyr ligger igjen på jobb?? Eller reflekterer du ikke over det en gang og bare løper uanfektet de rundene du hadde tenkt?? Hvor avhengig er du av musikk på øret når du løper til jobb om morgenen??

Jeg bare lurer på hvordan din trening og din opplevelse av treninga styres av alle disse effektene??

Er det en utfordring for deg å legge klokka igjen hjemme når du skal ut å løpe?
Jeg kjenner at det kribler litt når jeg ikke finner Polar klokka mi, pulsbeltet eller GPS'n, men, jeg kjenner også hvor deilig det er når jeg bevisst velger å bare ta på skoene å løpe 110% på følelsen; kjenne den deilige følelsen av at jeg har kontroll selv om utstyret ligger hjemme ;-)

Jeg har stor nytte av å legge igjen utstyret å bare løpe! Fri meg fra alt som heter tid, distanse og pulssoner! Spesielt når jeg har hatt "nede perioder" og skal komme i gang med trening igjen, spesielt da er det kun DEILIG å slippe å forholde meg til noe annet enn å nyte treningsøkta!

Hvis motivasjonen og formen er litt laber så kan jeg virkelig anbefale en løpetur helt uten effekter ;-) DET er balsam for sjela det!!!

ps. Jeg har rotet vekk Polar klokka mi og kan melde om at jeg (faktisk!!) lever veldig fint uten (enn så lenge!) ;-)

Silja i bloggosfæren

2012-01-21T06:00:00.000-08:00

I ukas nummer av KK står overskriften "De beste, sunne bloggene NÅ!".

KK nummer 3

Under denne overskriften står en oversikt over ni ulike blogger hvor "siljaifarta" ligger under overskriften "For deg som elsker aktivt uteliv (altså ute i naturen...)".
Bloggoversikt

Så, med tanke på alle sjokoladebildene jeg har postet på bloggen min og overskriften "beste, sunne blogger".... jeg klager ikke! ;-)

Av de andre bloggene som presenteres her har jeg kun vært innom bloggene "cathrineslilleboble" og "kunnskapsriktrening" tidligere. Selv om de ni bloggene er trenings og kostholdsrelaterte blogger så er alle unike i den forstand at de ulike jente-bloggerene har ulikt hovedfokus.

De andre bloggene presenteres under overskriftene:
"For deg som vil lese siste nytt"
"For deg med matintoleranse"
"For deg som elsker lavkarbo"
"For deg som vil legge om livsstilen"
"For deg som ønsker kjappe middagstips"
"For deg som vil leve grønt"
"For deg som vil ha mer ut av treningen" (Kunnskapsriktrening)
"For deg som vil trene hjemme" (Cathrine)

Variert utvalg med andre ord.

Enjoy ;-)

Norseman i morgen på tv2

2012-01-20T04:38:00.000-08:00

Filmen "Verdens hardeste triathlon" som TV2 lagde i 2009 sendes i morgen på tv2 kl.16:30-17:30. Så for de av dere som ikke har sett den ennå eller som bare rett og slett ikke får nok av å se den så er det altså fortsatt mulig ;-) Noen liker å ha kamera mer i tryne enn andre; sier ikke hvem ;-))) FOTO: Guy M. Huste

Teamet fulgte tre tullinger i 40-åra gjennom Norseman løypa; verdens hardeste ironman (3,8km svømming, 180km sykling og 42,2km løping). En av tullingene var min kjære....

Hevnen er søt og jeg fryder meg ;-)

2012-01-15T09:44:00.000-08:00

Dagens opptur: 30km på ski (2t35min): KNALLfornøyd ;-)

Etter gårdagens kollaps måtte jeg bare reise kjærringa i dag!

I går brukte jeg 63min opp værstingbakken (8km); i dag: 56min!
I går ventet Tim i 5min(!!) på toppen av bakken før jeg ankom; i dag: 40sek!
Heggeli og Løvlia "over there" ;-)

Det er to disipliner jeg behersker bedre enn Tim: svømming og ski. På svømming har jeg fortsatt overtaket men på ski.... nå begynner jeg å få problemer med å holde Tim bak meg ;-)
Ser litt "herpa" ut men smilet var på plass igjen i dag ;-)

Årsak: jeg er i dårligere form nå (mangler utholdenhetstrening) og Tim er bedre teknisk og tryggere på ski. Dagens kurver; ganske seig den første bakken ;-)

Der jeg tidligere hadde et lite overtak (på flatene og utfor) er Tim blitt bedre. Hans styrke har hele tiden ligget i hans enorme utholdende kapasitet; min styrke har vært at jeg er bedre teknisk enn han samt uredd i utforbakkene. Så selv om Tim sist vinter gikk som et lokomotiv i bakkene så klarte jeg å innhente forspranget på flatene og skled forbi. Resultatet var at vi totalt sett gikk omtrent like fort og dermed kunne gå treningsturer på ski sammen.

Genialt ;-)

Nå som han er tryggere kommer han altså nærmere meg i sporet og jeg hadde dermed ingen mulighet til å gå fra han i dag ;-) Han var en KLEGG som jeg ikke klarte å riste av meg i dag: MORO :-) Vi skal nok få Tim til å bli litt tøffere i utforkjøringene med tiden ;-)

I dag ble det også tid til 10min pause underveis; først 5min "vaffel-pause" (Honey Stinger energi-vaffel) rett etterfulgt av 5min skravlepause med Thomas. Jeg benyttet også anledningen til å nyte solen over vannet så jeg koste meg et par-tre kilometer før kleggen igjen kom å beit meg i halen og jeg måtte sette opp tempo litt på veien hjem ;-)

Årets første skitur

2012-01-14T06:41:00.000-08:00

Uggen før start og (m)uggen etterpå ;-)

Etter å ha vært uggen i formen hele uka hadde jeg et lite håp om at jeg skulle være kvitt dritten i dag, men, jeg var ganske uggen i dag også. Det skulle likevel ikke hindre meg i å ENDELIG få testet de nye skiene mine ;-) Trangt om plassen i dag ;-)

Planen var å gå til Løvlia (35km) men jeg måtte kaste inn håndkle ALT for tidlig i dag, dessverre! Det var rett og slett bare ikke dagen for fysisk utfoldelse. Jeg la meg raskt inn bak Tim i sporet for å spare krefter. Det går oppover den første timen og midt i bakken stoppet vi for å legge på litt mer feste.... noen (nevner ingen navn!) la på ca tre ganger så mye mer festesmøring enn meg; noe som resulterte i at jeg ble kraftig parkert etterpå i siste del av bakken opp til Pipenhus!! Smørestopp

Jeg tror rett og slett at jeg brente opp det lille kruttet jeg hadde den første timen opp til pipenhus for da jeg kom opp dit var jeg helt TOM og hadde mest lyst til å kaste skiene langt inn i svarteste granskauen ;-) Jeg orker ikke smile en gang... og det sier i grunn alt!!

Jeg valgte derfor å snu og skled slukøret ned bakken igjen.... men, fra å ville kaste skiene åt skogen så er jeg veldig fornøyd med 1,5t ute i frisk luft (selv om pulsen var høy og magen ulte på slutten). Selvforklarende ;-)

Og skiene: de innfridde!! ;-) Jeg må bare ta høyde for at armene er veike, teknikken sånn passe og formen ikke er helt på høyden og kompensere for dette med å legg på litt mer smøring så jeg ikke sliter meg helt ut på vei opp.

Og så skal jeg selvsagt ha med brødskiver og fyrstekake i lomma neste gang ;-)

Karbo-loading :-)

2012-01-13T12:02:00.000-08:00

Helga er her og det skal selvsagt trenes; da må det lades godt opp i forkant ;-)

Mot normalt så har det denne uka vært litt "trengt med middag"; det har rett og slett bare ikke blitt kokkelert så mye. Så i dag var det på høy tid at jeg lekte kokk og skal man først leke kokk så må man gjøre det ordentlig; her spares det ikke på kaloriene og heller ikke på den frie fantasien ;-)

Dagens middag: kylling og pasta carbonara: smakte veldig godt ;-)
Kokte fullkornspasta og stekte kyllingfilet kuttet opp i små biter.
Til 500g pasta brukte jeg:
1 løk
4 sjampinjonger
En boks erter
Kvernet pepper
Surret dette sammen med kyllingbitene

Blandet sammen
ca 3dl matfløte
3 små egg
litt buljongpulver

Blandet alt sammen til slutt og lot det koke inn litt før jeg serverte med revet parmesan; DIGG ;-)

Kommer garantert til å lage denne retten igjen snart (men først skal jeg spise opp restene i morgen selvsagt).

Så da bør vi være godt forberedte til alt hva helgen måtte bringe!!

Hva er dine treningsplaner for helgen??? :-)

Noen ganger må man bare kjenne at man lever ;-)

2012-01-08T10:43:00.000-08:00

Etter x-antall timer foran pc’n denne uka og kun 9km tilbakelagt med løpesko var jeg mer enn mentalt klar for en løpeøkt i dag.

Når jeg kommer ut av min vanlige rytme og ikke får løpt like mye som jeg pleier så er det som regel to mulige utfall når jeg endelig får på løpeskoene igjen:
1) jeg føler meg tung, det går tregt, hodet er preokkupert (hva nå enn dette ordet egentlig måtte bety), jeg løper urytmisk og teknisk dårlig (cirka som en hjulvisp!). Ingen ting stemmer!
2) overskuddet som har fått sjanse til å hope seg opp i kropp, sinn og ben gjør at jeg flyr av sted; her snakker vi ordentlig dans på roser!

Dagens Bislettøkt
Så, endelig, 50min før stengetid var jeg på plass i bunker’n med ett mål for øyet: å fly i fred i 50min. Jeg er sikker på at det oste ”Hold kjeft og la meg få en stakkar stund for meg selv! På forhånd takk!” lang vei og jeg følte meg en smule som Bridget typ ”mad hair og scary knickers” der jeg kom durende inn ;-)

Jeg hadde ingen tid å miste og la i vei! I dag løp jeg med lette Nike Lunar Fly og disse må jeg helt klart bruke oftere!!

Jeg lot kroppen bestemme tempo og etter tre runder forsto jeg hvor landet lå: overskuddet drev kroppen min fremover i et tempo som var i overkant fort i forhold til hva min fysiske form pr tiden tilsier at jeg skulle klare å holde i 50min. Teknikken var elendig og selv om det føltes lett, tro meg: det så ikke lett ut! Teknisk dårlig løping i dag ;-)

Skitt au, jeg bestemte meg for å la kroppen kjøre sitt eget løp og heller bare ta smellen. Hva hadde jeg å tape liksom? Man lever som kjent bare en gang og noen ganger må man bare leve litt; glemme alt som har med fornuft å gjøre og bare LEVE i nuet!

Smellen kom aldri, derimot kom vakta etter 45min og viftet meg ut til siden.... det var greit! Jeg hadde fått mine 15 runder + bonusrunde og var fornøyd ;-)

Bortsett fra første runde, som gikk på 2:54, så gikk alle rundene mellom 2:45-2:50min. Jevnt nok og godkjent. Totalt 16 runder (8736m) på 45min (snitt ~5:10min/km): overraskende bra!!

Og etterpå var det tid for å fylle på tanken med nødvendige sjokoladekalorier; yummy!
Dagens velfortjente premie; digg! ;-)

Silja i 2011 vs 2012

2012-01-01T08:56:00.001-08:00

Treningsåret 2011 vs 2012
I 2011 var fokus å bygge en utholdende base. Fart, konkurranser og tider var derfor helt underordnet denne sesongen. Jeg gleder meg likevel over både 5 og 10K pers i 2011 ;-)

I 2012 skal basen som ble bygget i 2011 utvides, tider skal senkes, kvalitet skal dyrkes og ambisjonene skal skrus opp!! Vi fortsetter altså å bygge videre på snømannen i 2012 ;-) Godt nyttår :-)

Anti-skryt
2011 var også året hvor det ble inntatt flere kalorier pr dag enn det som ble forbrent. I 2012 skal det inntas omtrent like mange kalorier pr dag som det som forbrukes pr dag. Og six-pack’n som jeg i 2011 pent pakket inn bak flere kilo med sjokolade skal altså i 2012 sirlig pakkes ut igjen.

Vær på vakt: anti-skryte bilde følger!!! Musklene skal pent pakkes frem igjen ;-)

Videre skal jeg i 2012:
1. Ta backup av treningsfilene mine
2. Fortsette å holde meg langt unna lavkarbo
3. Se mindre (dritt) på tv
4. Spise minimalt med unødvendige sjokoladekalorier
5. Sørge for at inntaket av nødvendige sjokoladekalorier ikke understiger inntaket i 2011
6. Innse at Pepsi max er helt ut i 2012
7. Og at vann er in
8. Sitte litt mindre på gjerdet
Klassisk gjerdesitting ;-)

9. Spise mer fisk (ett punkt som inkluderer å få Tim til å spise mer fisk også!)
10. Spise opp alle julekakene
11. Late meg mindre
12. Lage flere engler i snøen
13. Sove mer
14. Bli rik og kjøpe et rødt hus i skogen.... Drømme, drømme, drømme.... ;-)

Jeg tror 2012 kommer til å bli et heidundrende knakbrakende bra år for oss alle!! ;-)

Core øvelser -la deg inspirere ;-)

2011-12-31T06:50:00.000-08:00

Ett av høydepunktene i 2011 var PT timene hvor jeg trente core. Cirka en gang i uka fra januar frem til sommeren trente jeg sammen med Hildegunn på Gymclub. I sommer hadde jeg et opphold men planen var hele tiden å gjenoppta suksessen med Hildegunn som PT nå i høst.

Nå gikk det dessverre ikke som planlagt....

Så nå trener jeg core på egenhånd og enn så lenge forsøker jeg bare å holde ting litt ved like i påvente av bedre tider...

Trener jeg 20min blir det som regel tid til kun 5 øvelser og da velger jeg å ha fokus enten på armene eller på bena. På 40min rekker jeg ”fullt” program; dvs. 8-10 øvelser. Jeg kjører alltid 3 serier og 7/10 repetisjoner.

Her er øvelsene som inngår i mitt program:

1. Gå-planken (kan ses her). Denne øvelsen går jeg 3x7 ”turer” hvor en tur = fire skritt frem og fire tilbake.

2. Supergirl. Denne øvelsen kan gjøres enklere ved å gå fire steg på vei tilbake i stedenfor å dra armene tilbake i en bevegelse (se her) eller tyngre ved å stå med strake ben og kropp).

3. Sideutfall. Gjøres med vekt eller uten. Denne øvelsen går ikke helt som smurt for tiden pga lyskesmerten men jeg legger likevel med en video (så ta det for det det er!). Benet skal mest mulig rett ut og overkroppen skal holdes så rett som et firkantet tegneark; ingen vridninger i hofter eller skuldre.

4. En-arms diagonaldrag. Stabil mage og rygg. Fin for styrke av triceps.

5. Doble + enkle bendrag. En serie = 10 doble + 20 enkle bendrag + en liten spurt på slutten.

6. Lår-curl. Øvelsen gjøres tyngre med vekt samt om armene legges opp feks helt opp over hodet.

7. Sideplanken (holder 45sek på hver side med 5kg vekt på hofta).
8. Planken på Bosu og ball (kan ses her). Jeg holder i 50-60sek (x3).
9. Utfall. Det er stå-benet som skal jobbe; skli-benet skal bare føres lett bakover.

10. Sideknedrag. Ingen video men øvelsen fungerer på samme måte som de doble knedragene bare at du drar bena opp under kroppen din til venstre side og i neste drag drar du dem opp til høyre siden (altså ikke rett frem som på videoen over men til annen hver side).

Stabil rygg og mage (kjerne) er viktig på alle øvelsene. Sug navlen inn og ha fokus på at ryggen skal være så rett som mulig. Jeg er naturlig veldig svai i ryggen og du vil derfor se en liten svai i ryggen min på noen av øvelsene. Dette er greit (og rettere enn dette blir aldri korsryggen min) så lenge jeg ikke får vondt i ryggen underveis og/eller etterpå.

Hvis du har andre øvelser eller tips så sleng dem ut!! Jeg ønsker selvsagt å implementere eller supplere med noen flere alternative øvelser; variasjon er alltid bra ;-)

GODT NYTTÅR til dere alle ;-)

Bislett calling

2011-12-30T05:16:00.001-08:00

Kl.09 letter jeg på ett øye og min kjære spør ”hvordan er formen i dag??”. Jeg svarer at formen er fin. ”Er den??” kommer det litt vantro fra min høyre side. Jeg tar sats, åpner det andre øyet også og kjenner godt etter før jeg svarer ”JA... formen er fin den..... fra halsen og opp!!!”.

Og sånn føltes det altså: for første gang på lenge hadde jeg nesten helt fri pust gjennom nesa og hodet verka ikke slik det har gjort hver dag siste ukene.

Resten av kroppen derimot.... OMG! Jeg hadde vondt absolutt over alt!! Og da mener jeg absolutt over alt! For ei søppeldynge sier jeg bare ;-) Tim hadde ukas raske 10K i dag - 40:49min - respekt!

Bislett calling
Siden jeg ikke har løpt mer enn 4-5km/økt siste ukene hadde jeg ikke større ambisjoner i dag enn å bevege kroppen litt. Jeg ville være fornøyd uansett antall runder men håpet var å løpe 15-19 runder jevnt på 3:00 min/runde.

Startet klokkerent: 03:01 - 03:00 - 03:02 - 03:00 - 03:02 - 03:01 min/runde
Så skar det seg: 02:56
Så skjerpa jeg meg litt: 02:59 - 02:58
Så skar det seg igjen: 02:54 - 02:56 - 02:54 - 02:54
Så prøvde jeg å skjerpe meg (igjen): 02:58 - 02:57
Totaltid: 0:44:37,8 (snitt 5:26min/km) og 8,2km

Tøye, tøye, tøye.... lysken er fortsatt vond!

Det gikk uforskammet lett i dag (tiltross for stratosfærisk høy puls)! Deilig :-) Eneste grunnen til at jeg gav meg etter 15 runder var fordi Tim var ferdig med sin 10km da og jeg ikke ville tøye strikken alt for langt siden dette tross alt var første ordentlige løpeøkta på lang tid.... viktig å ikke gå ut for hardt fra start ;-)

Så, da er det bare å sette seg ned å formulere (for ikke å si laminere!) sine nyttårsforsett: for vi må vel ha noen forsetter for 2012, må vi ikke??? ;-)

Desemberforkjølelsen nekter å slippe taket!

2011-12-28T05:58:00.001-08:00

Desember kort oppsummert
Uke 48 og 49: forkjølet.
Uke 50: trening med lav intensitet.
Uke 51: ny runde forkjølelse.
Uke 52: fortsatt forkjølet...

Ja ja.... sånn går nu dagan ;-)

Fortsatt er vi forkjølet og det virker ikke som denne forkjølelsen har tenkt å forsvinne med det første.... det er bare en ting å si: bihuler er og blir til besvær! ;-)

Noen kvalitetstrening har det altså ikke blitt i desember; det har knapt blitt vedlikeholdstrening. Jeg priser meg uansett lykkelig for all trening jeg orker!!

Når jeg kikket gjennom loggen for desember-treninga så har det i hovedsak gått i to varianter:
1) 4,2km jogg ned til Gymclub (22min) etterfulgt av 20-40min core
2) 5,2km jogg "rundt huset" (+/-30min) etterfulgt av 20-40min core.

Et lys i mørket er at MXDC kolleksjonen på Gymclub nå selges med 75% rabatt....
Superlett og tynn jakke som jeg gleder meg til å teste ;-)

....og da ble joggeturen ned til Gymclub i dag verd slitet ;-)

Gleder meg til å teste jakka og ikke minst gleder jeg meg til kroppen atter orker å løpe litt lenger enn en skarve liten halvtime igjen ;-)

Julecampen 2011 lar vente på seg.... atsjo ;-)

2011-12-25T03:31:00.000-08:00

GOD JUL :-)

Juleferie er synonymt med fridager og TID. Tid til å late seg, og tid til å TRENE! Hallaluja :-)

Jula 2010 var preget av VELDIG mange minusgrader, skiføre og sjarme.... og vi viet juleferien til "Team Bennett's ski-camp". Kaldt men DIGG! Temp. på skiturene sist jul lå vel mellom -16 og -24C

I år startet vi før-jula med en ny runde forkjølelse! Nå er det VM i snørrheis-konkurranse i heimen ;-) Etter dagens lille joggetur snek jeg meg over 20 løpte kilometer denne uka og får vel være fornøyd med det.

Så lenge vi ikke har feber og termometer-nissen faktisk viser pluss grader(!!), ja så er det bare allmenntilstanden som setter grenser for jule-campen anno 2011 :-)
Mens jeg venter på at formen skal bedre seg så nyter jeg mitt nye Moods tøy; LOVE, love, love ;-) Og jeg sier bare: Hva skal jeg med Jan Thomas når jeg har Tim Bennett?? :-)
Nydusja og usminka etter dagens korte løpetur; iført Moods 100% merino ull; DIGG!! ;-)

Og selvsagt matchende sokke-traktorer ;-)

FORTSATT GOD JULEFERIE FOLKENS!! :-)

Å være skadet -del II

2011-12-22T06:38:00.000-08:00

Nå har det gått 5 uke siden hofteleddbøyerene slo seg vrange.

Fortsatt er det vondt men de dagligdagse bevegelsene (som å bøye seg for å ta på bukse og støvletter, skifte liggestilling i senga om natta osv) foregår nå med sterkt redusert smerte.

Så, det er altså mye bedre men fortsatt ikke bra.

Og skal jeg være ærlig så har jeg ikke villet definert meg selv som skadet.... Hvorfor? Vel, ordet ”skadet” leder som regel til en rekke assosiasjoner hos folk. For eksempel assosieres ”skadet” med tilstander som deprimert, sur, nedstemt, frustrert, oppgitt; drøssevis av assosiasjoner som helt sikkert er riktig for mange men som absolutt ikke passer for meg!

Så, for å slippe å bli assosiert med alle disse negative og lite fruktbare følelsesmessige tilstandene så har jeg altså bevisst unngått å definere meg selv som skadet. Sært? Kanskje, men jeg vil heller beskyldes for å være sær enn overnevnte tilstander ha-ha ;-) Selvsagt, sukker og koffein hjelper på humøret ;-)

Alternativ trening er alltid kjærkomment om man ikke kan opprettholde hovedaktiviteten.
Og her er jeg beinhard altså (men det kan være fordi jeg i hovedsak har vært skadet i hele min løps”karriere”): det nytter ikke å sutre over at man ikke kan trene som man vil, det eneste som nytter er å prise seg lykkelig fordi man i det hele tatt er så privilegert at man KAN trene!

Og alle skader som går relativt fort over fortjener heller ikke alt for mye oppmerksomhet!
Med det siste mener jeg ikke at man ikke skal få lov til å snakke om samt beklage seg fordi man er skadet. Det skal man selvsagt! Det kalles saksopplysning og det kalles ”å lufte frustrasjonen” osv; og det anser jeg som sunt.

Jeg mener bare at man ikke må ”grave seg ned i ei grøft” (som en klok dame pleier å si) eller som jeg sier ”grave seg ned i sin egen medlidenhet” alt for mye. Da blir man bare deprimert, sur og ufyselig å være sammen med. Og da tror jeg skadeperioden kan føles fryktelig kjedsommelig og lang.

En skade som går over og en skade som går over innen rimelig tid er langt fra verdens undergang!

Og jeg har helt klart ingen grunn til å klage. Jeg kan jo løpe, jeg løper til og med smertefritt. Jeg kan bare ikke dure på med samme belastning som før hofteleddbøyerene slo seg vrange for da gjør det så vondt at nattesøvnen ryker....

Som skadet har jeg de siste 5 ukene fått til følgende:
2t spinning intervalløkter
157,5km løping (pr uke: 36km, 30km, 7,5km, 5,5 km, 29km).
4x45min Bosu-core og 6t core (fordelt på 9 økter) Ingen grunn til ikke å smile ;-)

Så jeg får i grunn i pose og sekk jeg nå: jeg kan løpe litt men ikke så hardt og langt; dermed her jeg mer enn nok tid og overskudd til alternativ trening.

GENIALT!! :-)

"Å løpe for seg selv" er saktens en utfordring!

2011-12-18T03:39:00.000-08:00

Tim hentet inn skoene sine fra verandaen i dag tidlig og utbryter "Brrrr, det er skikkelig kaldt ute altså!!". Jeg husket noen som mumlet noe om "-9C i helgen" og i forvirrelsens øyeblikk så leder det ene til det andre og jeg ender opp med å hive på meg et ekstra lag med super.... helt FEIL!!! Burka'v var med (i tilfelle rottefelle) men jeg klarte meg fint uten den i dag ;-)

Det var langt fra kaldt i dag (et par minusgrader bare) så etter 5km måtte jeg derfor stoppe å dra av meg den ekstra superundertrøya; slikt skjer ;-) Bedre med ett lag for mye som man kan kle av seg enn ett for lite...
Godt kledd og først løpetur denne vinter'n iført Gore jakka; og det ble mer enn varmt nok ;-)

Tim og jeg er veldig ulike: jeg fryser lett og kler meg godt mens han løper i vanlig tights hele året (jepp, selv når det er -15C!!!). Og tiltross for isdekke så løper han i vanlige joggesko mens jeg drar på meg kalosjene mine Sarva Grip -et voldsverk av noen sko!!

Dagens økt: 60min på asfalt med isdekke iført Sarva = brutalt for bena og stive legger!! ;-)

Ønskeliste til nissen: temperaturmåler som viser riktig utetemperatur og lettere sko med pigger for vinterføre ;-)

Å sette begrensninger for seg selv
Astrid skrev et kjempefint blogginnlegg her om dagen som jeg kjenner meg veldig godt igjen i. Hun skrev om "å løpe for seg selv", om å ikke knekke seg selv og egen motivasjon med å sammenligne seg selv med andre. Med noen få setninger belyser hun i grunn min akilles....

Jeg sammenligner ikke løpstidene mine med andres og jeg konkurrerer ikke med andre enn meg selv når jeg deltar på løp. Jeg vet at for oss som ikke er født talenter så vil prestasjonene stå i forhold til innsatsen. Når jeg løper 3-3,5mil i uka så begrenser resultatene seg og jeg har ingen problemer med akkurat denne biten. Jeg synes jeg presterer akkurat som forventet på løp og helt greit i forhold til treningsmengden. Uproblematisk!

Det jeg sliter med er derimot at jeg fort knekker min egen motivasjon ved å sammenliger meg selv med andre! "Alle andre er så spreke, alle andre trener så mye mer enn meg, alle andre er i så mye bedre form enn meg, alle andre orker så mye mer enn meg, alle andre.... alle andre.....osv osv". Eller sagt med andre ord "jeg er ikke flink, jeg er ikke flink nok, jeg kommer aldri til å bli like flink....".

DETTE er det jeg og Tim jobber med, dette er det Tim hjelper meg med. Han hjelper meg med å fri meg fra disse negative tankene som ikke hører hjemme andre steder enn i søppelbøtta!!

Å sette begrensninger for seg selv tjener ikke til noe godt! Og noen er definitivt flinkere til å sette begrensninger for seg selv enn andre; jeg er feks. verdensmester i å sette begrensninger for meg selv når vi snakker fysisk utfoldelse, karakter i faget "ha tro på seg selv og egen innsats": Silja har definitivt et stort forbedringspotensiale!!! ;-)

Og når de negative tankene først kommer så går det tungt, tyngre og tyngst. Det er så lite som skal til før jeg havner i spiralen og løpeturen ender i kategorien "tung løpeøkt" i stedenfor i kategorien "løpelykke". Smilet henger løst ;-)

Nuvel, når disse destruktive tankene kommer så er det er ingenting som er bedre enn å ha med sin egen mentor på løpetur, da blir det i alle fall litt kjæreste-løpelykke iblandet all disse tunge løpe-tankene ;-) Tim er flink, han kjenner igjen signalene mine nå og bidrar med mye positivt i et forsøk på å lette på tåka som har rammet meg. Til sist er det jeg som må gjøre jobben, sånn er det bare, men jobben er ikke like tøff når man har en støttespiller som bidrar positivt ;-)

Dagens trim ;-)

2011-12-17T08:17:00.000-08:00

Dagens dobbel
Starta dagen med at vekkeklokka (=lillegutt) ikke våkna før kl.08:15; mot normalt ~kl.06:50. Ulempen med å sove lenge var ikke til å ta feil av: det ble litt hektisk for mor og lillegutt når vi alle skulle være klar og ute av døra før kl.09 for å rekke spinning kl.09.30 ;-) Siden vi vanligvis står opp ved 7-tiden har vi mer enn god nok tid til å pakke, spise osv. I dag derimot ble det som det ble ;-)

Dagens seks topper

Følte at jeg ikke fikk det til å stemme helt i dag på spinninga. Jeg forsøkte å starte rolig på intervallene og øke underveis i draget, noe jeg forsåvidt klarte ganske bra. Jeg forsøkte også å ligge lavere i intensitet på de første dragene og øke på de siste, fikk forsåvidt til det også ganske bra, men, jeg følte likevel at det ble litt urytmisk i dag.... vel: jeg kan jo ikke være supermann HVER gang heller da (fnis) ;-)

Etter timen fikk vi alle en UB kjeks ;-) Tror du denne lille karen hadde øyne store som tinntalerkner da han så en eske full med sjokoladekjeks?? ;-)

Core
Etter timen skulle jeg instruere min kjære litt på core. Siden jeg "bare skulle instruere" så trente jeg ikke så veldig strukturert i dag. Jeg gjorde fire øvelser ordentlig (fullt fokus og tre serier). Resten av tiden jeg surra rundt der oppe testet jeg ut litt alternative øvelser godt underholdt av skravla til Tim og Thomas Svane ;-)

Gutta kan skravle altså ;-) Det er moro det!!

Flott trening ble det altså i dag også ;-)

Hoppe sa gåsa

2011-12-14T09:41:00.000-08:00

Det er tungt å komme i gang når kroppen har ligget nede, men, det nytter ikke å utsett det, det er egentlig bare å hoppe i det! Verst er det å komme i gang med å løpe, synes jeg....

Vel, vel, hoppe sa gåsa og vips så var jeg i gang ;-)

Bislett
I dag stakk jeg innom Bislett rett etter jobb. Der møter man kjente, ukjente og en og annen kjendis (i dag "løp jeg i veien for" en viss spydkaster).

Etter 10 runder tenkte jeg å gi meg men mens jeg satt å tøyde så kom min kjære og Frode dundrende forbi og etter et par passeringer og "mye pes" fra dem så ble jeg med dem på 5 runder til ;-)

Jeg noterte dermed 8km i dag; grei start ;-)

I nøden kler en desperat mann på seg en rosa Kari T. jentegenser størrelse small ;-)
Ja det var dette med "hvem som er kjærringa i forholdet" ;-)
Tim og Frode

Og som alltid..... Og etterpå hadde jeg, som alltid, fortjent litt sjokolade.... men bare LITT sjokolade ;-)

Life is good ;-)

Å være skadet ER kjedelig (del I)

2011-12-14T04:37:00.000-08:00

Å være skadet er udiskutert ukult og det å ha treningsfri pga skade føles bortimot bortkastet.

Å være syk er også udiskutert ukult og føles også bortimot bortkastet.

Derimot, å være skadet OG syk samtidig føles ikke like bortkastet.....

Forstå det den som kan men sånn har jeg det, faktisk. Ingenting er mer nitidig kjedelig som å vente på at en skade skal leges, men, om jeg da er syk mens jeg er skadet, ja så går ventetiden merkelig nok raskere.... da er det liksom ingenting jeg får gjort uansett, kroppen hadde ikke orket å trene uansett. Snodig det der altså.... hvordan sykdom i skadeperioden kan bidra positivt for psyken min. Kanskje det i visse tilfeller faktisk ligger noe i dette uttrykket ”aldri så galt at det ikke er godt for noe”? ;-)

Sykdom kan altså korte ned ventetiden når jeg er skadet, men dette prinsippet gjelder helt klart ikke motsatt vei.... ;-)

Så skal det vel strengt tatt legges til her at dette prinsippet også kun gjelder for skader som går relativt for over da... det nytter liksom ikke å ha influensa i 12-måneder eller mer ;-)

Er det noen som kjenner seg igjen eller er det bare jeg som ”lider av” dette fenomenet??

Nå er det er bare å begynne å glede seg til oppfølgeren (del II) "Å være skadet er DRITT-kjedelig" ;-)

Hverdagsdrodling

2011-12-12T12:54:00.000-08:00

Noen ganger bare tyter det ut en hel masse rabbel og ræl.... i dag tillot jeg meg selv å rable skikkelig! Så hvis du ikke liker rabbel så bør du ikke lese videre!! :-)

Et innblikk i Silja's rabbelering
Jeg sitter og vrir meg i kontorstolen. Jeg er rastløs. På samme tid er jeg energiløs, trøtt og føler meg i elendig forfatning. Hvordan er en slik kombinasjon mulig? Jeg vet ikke.

Øynene verker. Nesa og bihulene er fortsatt tette. Hodepinen siger innover meg som den har gjort hver dag siste ukene. Lillegutt sier: promp og bæsj. Og jeg føler virkelig at han forstår meg og hvordan jeg har det for tiden, hva jeg lider av disse dagene. Diagnose: bæsj!

Jeg har som vanlig sovet alt for lite. Jeg har som vanlig høye tanker om å legge meg tidlig i kveld (også) selv om jeg vet at det bare er selvbedragstanker og at det virkelig aldri kommer til å skje.

Jeg har knapt trent siste ukene. Og jeg har for lengst passert knekkpunktet hvor rastløsheten og iveren etter å ta på løpeskoene har bikket over i satthet. Satthet? Et ord som jeg forøvrig ikke vet om eksisterer i noen Norsk ordbok. Satthet.... ordet smaker ikke veldig godt men sikkert bedre enn bæsj!

Så kommer rosinen i pølsa: besøket!

Det passer aldri med ubudne gjester. Spesielt ikke noen knappe uker før jul når en vitenskaplig artikkel skal avrundes på mindre en kortest mulig tid. Skrivesperren er den siste gjesten du ønsker i sådan stund.... men det var altså skrivesperren som kom!

Lillegutt sier: dobbelt bæsj! Og jeg nikket stille men samtykkende! Men i morgen skal gjesten reise, det har jeg bestemt, og jeg skal rekke å bli ferdig, jeg rekker det nemlig alltid.... jeg må bare tørke litt støv først!

Og mens jeg tørker støv så fortsetter dørstokken å vokse....

Kun Zatopek ville hatt selvtillit nok til å gi dørstokken et forsøk nå.... men jeg skal trene i dag! Jeg skal....tror jeg. Hvorfor heter jeg ikke Emil?

Jo, i dag SKAL jeg trene!

THE END

Og for de som måtte lure: JA, jeg vant over dørstokken og har faktisk trent i dag!

YES :-)

Bunnen er nådd... eller er den det??

2011-12-11T10:50:00.000-08:00

Denne uka lar seg lett oppsummere: jeg må vel ha nådd bunnen nå.... for mye mindre trening enn dette kan man vel ikke bedrive.... eller?? ;-)

Mandag løp jeg 10 runder på Bislett med Treningscamp (5,5km).
Tirsdag var jeg med på 45min Bosu-core sammen med Kirsten.
Lørdag var det spinning intervall på Gymclub.

Jeg er vel ganske frisk igjen nå; bihulene gjør at jeg fortsatt har litt hodepine men.... hodepine som jeg fånyttes forsøker å kurere med koffein. Merkelig det der altså, hvordan jeg instinktivt tyr til en kaffekopp ekstra på jobb når hodepinen siger på... tiltross for at jeg vet at det ikke er koffeinmangel som er problemet... ja ja ;-) Jeg har fått en ny favoritt; Nespresso med sjokoladesmak (ikke akkurat overraskende når jeg tenker meg om) ;-)

Spinning
I går var jeg på timen til Thomas for første gang. Siden det var første høypulsøkt etter forkjølelsen så kjørte jeg kontrollert. Timen var 3-4-5-7-5-4-3 minutter intervaller og i redsel for å gå på en smell så tok jeg det altså pent. Det var en veldig bra time!! Og jeg fikk en vellykket og bra økt uten å være i nærheten av å lukte på den fryktede smellen! Vel, jeg ble svett og sliten altså, og jeg mistet 0.8kg væske i løpet av timen så jeg må jo ha jobbet litt da ;-)

Utfordring
Å gå på timer med samme instruktør er veldig greit: man vet hva man får og man vet dermed hvordan man skal løse oppgaven. Ny instruktør og/eller ny time betyr derimot nye oppgaver og nye utfordringer: og det liker vi jo som kjent!

Jeg tror det er veldig viktig for både den fysiske så vel som den mentale formen at man utfordre seg selv jevnlig. Jeg vet ikke hva dere tenker men jeg føler i alle fall at noe av poenget med rutineøktene er jo at man skal rustes til å takle de virkelige utfordringene (konkurransene). Og det å legge inn noen ”overraskelser” underveis hvor man beveger seg litt ut fra "det kjente som man vet man behersker" ikke bare er små gulrøtter for motivasjonen men også fruktbart i forhold til dette å skaffe seg litt erfaring med hvordan egen psyke takler det ukjente.... jeg vet ikke om dette gir mening for andre enn meg men...?? ;-)

Nå ser jeg frem til neste hardøkt. Da skal jeg ”kjenne på den deilige smerten” som var ett av gårdagens instruktør-gullkorn. Et annet gull-sitat fra i går var noe sånt som: ”tre minutter går fort, nesten så det allerede er gjort”. Fantastisk bra :-)

Forkjølelsen er på hell; HURRA! ;-)

2011-12-06T12:36:00.000-08:00

Det finnes ingen regel uten unntak heter det.... men det er ikke sant for det finnes faktisk minst en regel uten unntak ;-)

En regel uten unntak: hver gang jeg starter opp og trener utfall og side-utfall etter å ha hatt en lengre pause så blir jeg invalid støl!!

Innføring av disse øvelsene på styrkeprogrammet må derfor planlegges nøye for jeg må påberegne et par dager i etterkant hvor treningen ikke kommer til å gå som normalt. For at gjeninnførelse av disse øvelsen ikke skal ødelegge for mye av den vanlige treninga må de derfor gjenopptas mens det er lavsesong og lite aktivitet på programmet.

Andre søndag i advent ble nøye plukket ut som dagen hvor disse to øvelsene skulle gjenopptas. Søndag hadde jeg vært forkjøla i nøyaktig en uke og hva er vel bedre enn å påføre seg selv ”invalid status” i en periode hvor jeg uansett ikke får løpt og trent som normalt? Genialt Egon!

Nå må jeg bare sørge for å fortsette med disse to øvelsene så jeg slipper flere invalid-dager ;-) Bosu er gøy for store og små!

Bosu-core
Forkjølelsen virker å være på hell nå men jeg er ikke i form for høy-puls aktivitet riktig ennå. Derfor ble det lett styrke i dag også. Og når Kirsten inviterte til Bosu-core så takket jeg selvsagt ikke nei! Timen er uten hopp-og-sprett og todelt; første del har fokus på balanse og styrke av ankelledd og annen støttemuskulatur mens siste delen av timen er styrkeøvelser av ”det gode gamle slaget”; dvs. vi gjør de mage-nakke-ryggøvelsene som vil alle vet at vi BØR gjøre men som i alle fall jeg ikke er flink nok til å prioritere i mitt eget core-program. Fin time som jeg BØR fortsette å prioritere.... det er bare så skrekkelig vanskelig å prioritere denne type trening når hovedtyngden av aktivitsnivået mitt forgår i sone 3-5 ;-)

Vel, i grunn er det vel nettopp fordi hovedtyngden av treninga foregår med høy puls at jeg BØR inkludere noen slike lavpuls treninger ;-) Til dessert: smoothie, espresso og en liten sjokoladebit ;-)

Turner ikke akkurat i taklampa for tida ;-)

2011-12-01T14:45:00.000-08:00

Saken er som følger
For litt over to uker siden våkna jeg å hadde heidundrende vondt i lysken. Vel, ikke bare på den ene siden men faktisk var det vondt på begge sidene. Krise, eller ikke krise!??

Ryggmargsrefleksen min er å tenke logiske og finne plausible forklaringer på problemet før jeg eventuelt ser meg nødt til å freake ut; aldri motsatt rekkefølge!!

Og i 12 av 10 tilfeller evner jeg å finne en logisk forklaring og avblåser krisen, men i dette tilfellet klarte jeg ikke helt å overbevise meg selv..... Jeg har kontroll på ”de kjente og kjære” vondtene mine men denne smerten var helt ny for meg og da reagerte jeg naturlig nok med litt mer skepsis.

”Vi ser det an litt” sa jeg selv om jeg var skrekkelig usikker på hvordan jeg best skulle angripe denne ukjente smerteproblematikken.... ukene gikk og smerten sitter fortsatt i lysken som en illsint ilder!

Jeg kjenner ingen smerte når jeg løper men du verden som jeg kjenner smerten når jeg ikke løper!! Det er rett og slett urimelig smertefullt!

”Jeg ser det an litt til” sier jeg mens jeg løper minimalt og tøyer til jeg holder på å gå opp i liminga... ;-)

Heldigvis har jeg en hjelpsom mann som mer enn gjerne bidrar så jeg får både ledd og tøyd skikkelig! Og lurer du på hvorfor jeg snakker så rart: jeg er potte forkjøla å tett i hue og nesa ;-)

Progressiv "lang"tur med kuppelhue :-)

2011-11-27T04:55:00.000-08:00

Denne uka har det blitt litt ”så dær” med treninga. Sykt barn hele uka og nå syk mor får ta skylda for det!

Mandag: hvile (hjemme med sykt barn).
Tirsdag: hvile (hjemme med sykt barn).
Onsdag: 6x1000m intervaller (totalt 9,3km)
Torsdag: 1t rulleski til Tryvann (7,6km, uklassifisert økt.... fokus på det sosiale, armstyrke og teknikk)
Fredag: 20min jogg + 45min core
Lørdag: 5,3km restitusjonsjogg (30min)
Søndag: progressiv ”lang”tur (12,5km). Snittfart 5:45min/km
Vest må man ha i mørketida!

Uka ble ikke helt så strukturert som jeg skulle ønsket men jeg teller likevel tre kvalitetsøkter og det er jo noe å være fornøyd med ;-)

Den første kvalitetsøkta var intervalløkta på onsdag kveld sammen med Treningscamp. Da løp jeg 6x1000m drag i noe som føltes som kontrollert fart (4:30-4:35min/drag). Den andre kvalitetsøkta var fredagens styrkeøkt og den tredje var dagens løpeøkt som ble klassifisert som progressiv langtur. Onsdagens intervallkurver (det første draget var oppvarming).

Rulleskiøkta opp til Tryvann sammen med Kirsten var ment å være en sosial økt. Min kjære venninne har vært ute av gamet aldeles for lenge nå, faktisk helt siden målgang Birken i februar: brukket ben, operasjon, opptrening osv. Jepp, ting tar tid!! Så, det var meget gledelig da hun meddelte at hun nå var klar for å rulle en liten tur sammen med meg!

Dagens progressive økt
I dag våkna jeg med sår hals, kuppelhue (=tette bihuler) og tett nese og gav meg selv diagnosen: forkjølet!

Likevel, jeg SKULLE ha den planlagte økta så jeg formante min kjære om å raske på så vi kom oss ut før motet mitt svikta og sofaen fanget. Planen var å være ute ca en time og siden formen var slækk så skulle jeg ikke presse men la kroppen styre tempo. Startet derfor ut rolig (snittfart på 6:10min/km). Deretter fulgte det 5km med snitt på 5:40min/km og så gikk de tre siste med snitt på 5:13min/km. Totalt ble det 12,5km og 01:11min ute i frisk luft. Som alltid blid og godt fornøyd med egen innsats! ;-)

Hvordan man definerer og hvordan man velger å løpe sine progressive økter får bli opp til den enkelte å avgjøre; noen går veldig systematisk til verks, det gjør ikke jeg. Jeg tar fartsøkningen på følelse. Det viktigste er at man avslutter i en ”vesentlig” høyere fart enn der man startet. Jeg har stor tro på progressive økter. Å løpe progressivt er noe jeg savner, noe jeg ikke har gjort på veldig lang tid nå og noe som for meg bidrar mye til å styrker min mentale kapasitet.

Så når jeg blir kvitt denne forkjølelsen så får jeg forsøke å skvise inn noen progressive økter igjen ;-)

Løper du progressive økter og i såfall: hvordan legger du opp økta??

Det går rykter....

2011-11-25T01:22:00.000-08:00

To rykter har nådd mitt øre.....

Rykte nummer 1
Det ryktes at SS Amundsen skal delta på en løpskonkurranse i en europeisk by til våren. Distansen er ukjent så påmelding er derfor ennå ikke foretatt. Det eneste jeg vet er at flybillett er booket!

Rykte nummer 2
Det påstås at SS Amundsen er påmeldt en konkurranse neste sommer. Og ikke hvilken som helst konkurranse. Neida, denne konkurransen ser for meg ut til å innebefatte det meste av hva hjertet kan begjære: regn, vann, svømming, vind, sykkel, bratt, løping(?) eller kanskje retter sagt kravling opp til målet på toppen??? ;-)

Hvilken konkurranse dette er kan du se HER!

Det eneste jeg vet med sikkerhert er HVEM så står bak disse påfunnene; for det er jo helt klart ikke jeg som har meldt meg på Trollveggen Tri og som har booka fly ut av landet.... ;-)

Hurra for kontinuitet!

2011-11-24T06:14:00.000-08:00
Kort oppsummering av høsten 2011
For fire uker siden knelte laptopen min og jeg mistet dermed alle treningsfilene mine. Slikt skjer og jeg kan i alle fall være enig med meg selv om at dette langt fra er noen krise!! I den store sammenheng så er treningsfiler ikke akkurat viktig.... bildene jeg mistet derimot, det var et mye større tap! (heller ikke jublet jeg da undervisninga jeg skal ha i januar viste seg å ha gått tapt den også.....).

Nuvel, tilbake til treninga. De fire siste ukene har jeg derimot logført og de kan lett oppsummeres. Etter en meget amputert oktoberfest har jeg nå hatt stor glede av fire uker med etterlengtet kontinuitet! Ah, kontinuitet er bare så tilfredsstillende :-)

Uke 43: 44,5km løping + 2x30min core.
Uke 44: 42km løping, en rulleskiøkt + 45min core
Uke 45: 31,7km løping + 2x45min core
Uke 46: 36km løping, 45min Bosu-core, 2x30min core.

Etter Oslo Tri har jeg altså kun løpt (dvs jeg har to rulleskiøkter og to spinningtimer på samvittighet også). For fire uker siden så jeg meg derimot nødt til å ta meg selv i nakken og starte med styrketrening igjen.... og uttrykket ”å ta seg i nakken” er i grunn litt av nøkkelen her. Fordi det har seg slik at hver bidige gang jeg trener styrke så får jeg en meget ubehagelig låsning i skulder/nakke. Hver gang!! Da må kiropraktor-Tor brekke på plass herligheta før det et par dager senere er på samme viset igjen. Jeg sukker og ler litt tørt av det Kirsten skrev i dag ”vi er en skrøpelig gjeng men vi gir oss ikke!!”. Nei, vi gir oss ikke! Jeg skal nok få knekt denne nøtta (også) med tiden ;-)

Det gledelige å beskue fra uke-oppsummeringa er 1) jeg har to uker hvor jeg har løpt over 40km (HURRA!) og 2) jeg har trent styrke ca 2x pr uke (HURRA!). Jeg løper som kjent 3-3,5mil pr uke (som regel fordelt på 3 økter) og den eneste grunnen til at jeg har overgått meg selv i uke 43 og 44 er altså kun fordi jeg disse ukene løp 20-30min som oppvarming før styrketreninga i tillegg til mine vanlige økter. Jeg sier likevel HURRA;-)

Jeg har klart å gjennomføre en intervalløkt pr uke og får vel være fornøyd med det selv om jeg kanskje burde hatt to; bedre med en intervalløkt enn ingen intervalløkt!!
Nå er albuen fin igjen .... ting tar tid etter knall og fall ;-)

Og vi to som aldri gir oss, vi skal i kveld forsøke oss på rulleski igjen og da får vi håpe det blir uten knall og fall denne gangen!!! :-)

Mental styrketrening ;-)

2011-11-20T09:54:00.001-08:00
Planen i dag var å løpe Sognsvann - Hammern - Ullevålsetra - Sognsvann (11km).
Fasiten ble: Sognsvann - Hammern - Ullevålsetra - Sognsvann + en drøy runde rundt vannet (15km).

Tung – tyngre – tyngst - Silja
Etter 3km var jeg helt sikker: dette var en av de dagene hvor kroppen bare nekter å våkne! Pulsen var høy, kroppen tung, det var VONDT og det føltes som jeg sneglet meg frem i fart tilsvarende 7:00min/km (hvilket selvsagt ikke var tilfelle, det bare føltes slik!). Nordmarka er og blir bratt ;-)

Etter 3km dro jeg derfor frem sjekklista mi:
1. Er jeg frisk? Svar: ja, bare litt små-forkjølt.
2. Er jeg restituert? Svar: ja, litt stiv etter styrkeøkta dagen før men har ellers hatt en veldig rolig treningsuke; følelsen kunne helt klart ikke forklares med en sliten kropp grunnet mye trening siste uka.
3. Har jeg spist nok? Svar: ja. Manglet ikke på inntak i går men det var gått litt for lang tid siden frokost....
4. Har jeg drukket nok? Svar: Nei.
5. Har jeg sovet nok? Svar: ja.
6. Er det noen ytterlige faktorer som kan forklare dagsformen? Svar: nei ikke egentlig.

Konklusjon: følelsen kunne tilskrives dårlig dagsform, litt sliten muskulatur etter lørdagens styrkeøkt, litt små-sulten og små-forkjølt Silja. Med andre ord: ingen grunn til panikk:-)

Og så lenge jeg følte meg sikker på at følelsen ikke var et resultat av mye trening tidligere i uka så så jeg ingen grunn til å stå av.

Tre grove brødskiver og mandarin sklei lett ned etter dagens økt; da var jeg ikke lenger små-sulten men skrubbsulten! ;-)

Mental styrketrening
På dager som i dag er det viktig å ikke stå av selv om jeg blir eitrende frustrert og selv om jeg har det fryktelig vondt. Det er vondt og det er mentalt utfordrende og det å gjennomføre økta blir å regne som ren mental trening. Og mental trening har man bare godt av innimellom!

Fordelen er at jeg vet jeg har kapasiteten til å gjennomføre; jeg vet at jeg klarer det, det kommer bare til å gjøre fryktelig vondt.... absolutt HELE veien kommer det til å gjøre skrekkelig vondt!!! Det er litt merkelig i grunn det der: spørsmålet er ikke OM jeg klarer det, det er absolutt ingen tvil om at jeg klarer det, spørsmålet er bare ”hvorfor i heite huleste klarer jeg ikke å få kroppen til å respondere slik jeg vil, hvorfor klarer jeg ikke å få bena til å forflytte seg RASKERE og hvorfor må det gjøre såååå vondt??”

Sannheten er jo at det går mye raskere enn det føles. Likevel er det følelsen som vinner over klokka! Det er den tunge følelsen som setter standarden for økta; det er følelsen som raskt omdefinerer økta til å bli en ”mental treningsøkt”.

Og litt sukker til dessert ;-)

I dag løp jeg sammen med Tim og han har jo bøttevis av erfaring med å presse seg både mentalt og fysisk. Det hjelper selvsagt å ha selskap med en som er flink til å motivere og som mer enn en gang har følt på egen kropp hvordan det kan være på en tung dag ;-)

Moro på kjøkkenet ;-)

2011-11-18T08:51:00.000-08:00
Dagens utfordring: knekkebrød!
Jeg liker å bake brød og boller men jeg har aldri bakt knekkebrød før. Jeg har observert at det er veldig populært å bake knekkis med et helt assortiment av frø. Jeg skulle likevel ikke velge frø varianten når jeg så i dag skulle debutere som knekkebrødbaker!

Så jeg fant en annen oppskrift jeg men..... vel, det var dette med å følge oppskrifter slavisk da. Jeg syntes oppskriften så litt kjedelig ut så jeg bestemte meg sporenstreks for å ”tukle” litt med den og gi mine debut-knekkis en touch av Silja (like godt først som sist) ;-)

Oppskriften

500g fin sammalt hvete

30g grov sammalt rug

40g kruskakli

150g Tine smør (uten salt)

1ss bakepulver

25g brunt sukker

1,5ts salt

3dl melk

(den opprinnelige oppskriften besto av 600g sammalt spelt).

Fremgangsmåte: bland alt det tørre, smuldre inn smøret, tilsett melka og kna deigen så den lar seg kjevle lett og fint. Skulle i følge oppskriften ta 5min men jeg brukte nok snarer dobbelt så lang tid. Kjevlet deigen så den ble ca. en halv cm tykk. Prikket med gaffel og stekte på 160C i 20min.

Resultatet: Domme: smakte utsøkt, men ikke akkurat knasende knekkebrød konsistens? Hem.... ikke vet jeg men så lenge de smakte bra så blir de helt klart spist!:-)

Silja's heksebrygg

2011-11-16T09:42:00.000-08:00
Det finnes oppskrifter på juice som inneholder grønsaker og frukt som er hensiktsmessig om man feks er jernfattig, om man er forkjølet, hoster, er stresset, trenger påfyll med energi, har søvnproblemer, forstoppelse, mot resisesyke, mot virusinfeksjoner, eller kort sagt: godt for det meste.

Jeg følger aldri disse oppskrift slavisk. Hvorfor skulle jeg det? Det er jo bare såååå kjedelig å være A4 ;-)

Neida, saken er vel at jeg aldri husker noen av oppskriftene og dermed ender opp med å rafser med meg et assortert utvalg av frukt og grønt i butikken for deretter å kombinere det jeg finner for godt fra innholdet i kjøleskapet og fruktskåla.

Mine oppskrifter blir dermed en god blanding av ingredienser som sikkert er godt for det meste av de overnevnte tilstandene ;-) Dagens ingredienser ;-)

Silja’s heksebrygg

2 store epler

2 middels store gulrøtter

ca. 1/3 melon

En stangselleri

En terning-bit ingefær

En bit fersk rødbete

ca 1/3 lime

En passe stor/liten bit sitron

Og jaggu smakte det ikke også fortreffelig; det er langt fra alltid jeg er like heldig og det smaker like godt.... men denne traff jeg med; kan derfor anbefales :-) Hva passer vel bedre enn å nyte drikken i premieglasset fra 3.plassen i klassen min på Fornebuløpet 2010? Er det ikke det premier er til for? ;-)

Så kan man argumentere å si at det hadde vært bedre om jeg hadde spist disse ingrediensene heller enn å lage juice av dem. Det er jeg helt enig i, men, selv om jeg på en vanlig dag spiser "5 om dagen" (og vel så det) så er lime, sitron, rødbet, selleri og ingefær ikke like lett å spise som eple og gulrot; dette er derfor en genial måte å få i seg disse litt mindre lettvindte grønnsakene på (om man ikke klarer å smugle dem inn i feks. en middagsrett eller en salat). Dessuten er juice genialt hvis man er små-syk, mangler appetitt eller feks. har hoven og sår hals og problemer med å svelge vanlig mat ;-)

Bon appetit ;-)

Løpelykke ;-)

2011-11-12T08:54:00.000-08:00
Mammalykke
Jeg er helt klart i kategorien som synes at to timer samvære med barna etter jobb hver dag er alt for lite!!

Jeg digger å være sammen med poden og har vanskelig for å prioritere trening i de få og dyrbare timene vi har til rådighet til samvær om ettermiddagen før leggetid.

Det er lettere nå som han er større og legger seg litt senere, men, fortsatt tviholder jeg på disse timene hver uke som vi har sammen etter jobb og barnehage.

Helgene blir litt annerledes, heldigvis. Det er lettere for meg å stikke ut en liten time når vi har to hele dager til rådighet og kan være sammen mange timer! Hvis han ytrer ønske om å besøke noen små-venner så er det også letter for meg; da trener jeg uten dårlig samvittighet eller savn mens han er på besøk.

Når jeg ikke klarer å matche
Lillegutt er en energibombe! Jeg har ikke så rent lite energi jeg heller men her har jeg utvilsomt møtt min overmann ;-) FULL fart hele dagen ;-)

Noen ganger, spesielt i helgene slik som i dag, kjenner jeg at jeg bare MÅ ut å lufte meg litt for å fylle på med energi. Lunta begynner å bli kort, jeg blir fortere sliten av "maset" og tålmodigheten føles godt strekt....

Dette betyr bare at jeg har nådd grensa mi; jeg klarer ikke lenger å matche energinivået hans og begynner å gå tom.... og når jeg har gått tom for energi må jeg fylle på ellers duger jeg ikke som mamma! Jeg trenger MEDISINEN min; og den beste medisin er selvsagt en løpetur ;-)

Disse "lufte hode" turene er gull verd. Jeg får et lite avbrekk, får løpt ut litt gruff og fylt på med "friskt blod" og energi og jeg er et nytt menneske etterpå, og ikke minst: jeg fungerer optimalt som mamma igjen! :-)

Løpelykke
I dag forsto jeg fort at det kunne bli en lang dag og la derfor ut på løpetur så fort Tim var tilbake fra spinninga si. Det var kaldt, deilig, bratt og det føltes LETT!
Topptur: rett opp og rett ned ;-)

Dagens medisin: litt over 10km med løpesko, 58min med frisk luft og endorfiner, hvorav 35min med oppbakke og 23min nedoverbakke = LYKKE :-)
Dagens opptur: jeg gikk ikke en meter!
Dagens nedtur: jeg fatter ikke hvordan jeg skal komme i form igjen til å holde samme farten på flat mark som jeg holdt på vei ned.... har litt å jobbe med der skjønner jeg ;-)

Fischer RCS Classic Plus NIS Ski

2011-11-11T10:16:00.000-08:00

Jeg tror jeg må ha vært ekstremt snill i år.... nissen var innom Milsluker'n i dag og meget god service resulterte i at jeg fikk nye ski ;-))))

I år er forøvrig nissen hvit, bare se på bildet under om du ikke tror meg ;-)

Fischer RCS Classic Plus & nissen; vakkert :-)

Ho-ho-ho jeg gleder meg sykt til å teste dem; det kommer til å bli supermoro om enn ikke nødvendigvis helt problemfritt.... tiden vil vise om det er skiene eller hun som står oppå som har kontrollen i dette forholdet ;-)

Jeg må benytte anledningen til å takke mine gamle Atomic ski for 12år lang og tro tjeneste. Så gjenstår det å se om jeg kommer til å savne den gamle tro tjener'n eller om jeg blir fullstendig oppslukt og forblindet forelsket i denne nye yndlingen;-)

Skigo
I fjor kjøpte jeg nye Skigo staver men de rakk jeg ikke å teste før snøen forsvant. Nå er også Skigo hansker på plass i kolleksjonen. Hanskene har jeg brukt når jeg har gått rulleski og ikke bare gjør de jobben sin, de er også feminine så det holder ;-)
Feminine Skigo hansker; me like ;-)

Sjekk detaljene på langfinger'n; najs ;-)

Da er det bare en ting som mangler: SNØ ;-)

Så langt så bra ;-)

2011-11-08T06:31:00.000-08:00
Det er mye sykdom ute å går for tiden. Jeg har forsøkt å holde basillene på armlengdes avstand, og så langt, så bra!!

Flaks eller dyktighet? Nja, jeg slår et slag for at det skyldes en kombinasjon av de to ;-)

Filosofien jeg følger
Det er aldri smart å trene med sykdom i kroppen, men graden av sykdom avgjør om jeg gjennomfører treninga eller står over. Har jeg feber er det ikke snakk om å trene! Man trener ikke når man har feber, simple as that ;-)

En smart måte å unngå feber på er så enkelt som å ikke måle temperaturen; den er jeg veldig god på ;-) Huff, nei seriøst: jeg er sløv til å måle fordi jeg sjelden tror jeg har feber, men, når jeg endelig får satt den hersens temperaturmåleren der den skal, ja så viser det seg jo at selv jeg får feber i ny og ne. Så fra dette har jeg lært følgende: selv om du ikke tror du har feber, mål temp'n og forhold deg til svaret som en kvinne!

Game on!

Så, har jeg feber, hoste, føler meg syk og i dårlig forfatning, snørrer og/eller er tett i brystet, ja så dropper jeg trening og tar det med ro. Poenget er nemlig at formen ikke blir bedre av å trene og man slettes ikke blir fortere frisk om man forsøker å feie problemet under matta og late som man er frisk. Har du ikke prøvd dette? Mitt råd: ikke prøv det heller for det funker svært dårlig! ;-)

Å trene lett med lav(ere) intensitet
”Ved vanlig, svak forkjølelse kan man forsiktig prøve seg fram og trene på lav intensitet” sier ekspertene. Så må man bare lære seg å gjenkjenne hva ”vanlig svak forkjølelse” er. Det er ikke alltid like lett, men, med noen års erfaring (sånn cirka 15-20år) så fikser vi dette også!

For meg har det fungert bra å trene på lav intensitet når jeg har vært ”små-forkjølt” eller når jeg har følt at jeg har nærmet meg knekkpunktet hvor du bikker fra å være frisk over til kategorien små-sjuk. Å trene på lav intensitet betyr bare at man ikke skal kjøre pulsen opp alt for høyt på øktene; ikke presse kroppen unødig mye. Kledd for en kald vinterdag!

Noen ganger blir det kun rolige løpeturer men intervaller hvor jeg ligger litt lavere i puls enn ellers kan også fungere. De to siste ukene har jeg feks. følt at kroppen har brygget på noe og jeg har ventet på at en forkjølelse skal bryte ut. Likevel har jeg trent og blant annet løpt bakkeintervaller. Og det har fungert. Jeg har holdt pulsen litt lavere og kjørt litt roligere enn ellers og håpt på det beste. Og så langt så bra...

Noen andre regel jeg praktiserer
Jeg er spesielt nøye med å ikke kjøle ned kroppen unødig hvis jeg ikke er helt frisk; å løpe i regnet prøver jeg å unngå og jeg sørger for å ha nok varmt tøy før og etter trening samt komme meg raskt hjem i dusjen og i tørt tøy igjen etterpå.

Er det -15C eller lavere så trener jeg ikke med høy intensitet ute, da går jeg inn! Hard trening når det er veldig kaldt og/eller når det er mye skitt i lufta er ikke nødvendigvis så smart for helsa. Argumenter som ”men jeg har jeg jo alltid løpt ute i alt slags vær og det har alltid gått bra” eller ”jeg har løpt i spregkulde om vinteren i alle år og har ikke utviklet kuldeastma” biter ikke på meg, mitt motargument er ”vi er alle friske helt til den dagen vi plutselig ikke er så frisk lenger”! Basta! Jeg sier ikke mer.... ;-)

Nuvel, jeg blander meg sjeldent og svær lite borti hvordan folk velger å leve livet sitt, men det hindrer meg ikke i å forsøker å ta vare på meg selv og min egen helse ;-)

For kalt etter min mening og i år blir burka'n definitivt byttet ut med lungplus!

(Og om du skulle lure: jo da, jeg er en av de som har postet skibilder på FB og ”skrytt” av at jeg har gått skirenn i -20C; og da understreker jeg nå at dette ikke er et eksempel til etterfølgelse!! Jeg var stolt av skidebuten, men mer stolt over at jeg valgte å gå 2 (av 3) runder nettopp fordi det var så kaldt og fordi jeg anså det som uforsvarlig å utsette lungene og kroppen for aktivitet lenger enn høyst nødvendig når det var så lav temperatur).

Heldigvis er det ikke så kaldt riktig ennå ;-)
Jeg husker godt at jeg beklagde meg MYE på vei hjem etter dette skirennet og var ikke spesielt fornøyd med å ha utsatt mine skjøre lunger for dette....!!

SÅ, hva er så DIN filosofi i forhold til å trene når man er små-syk eller trene under vinteren's flere utfordringer?? ;-)

Julaften i november; NAJS ;-)

2011-11-05T09:55:00.000-07:00
Historien om gavekortet som varte, og varte, og varte, og varte, og varte helt til kjærringa hadde fått nytt ulltøy og var fornøyd ;-)

På årets siste SRM vant jeg gavekort på 1000kr på Løplabbet og jeg tenkt jeg skulle kjøpe en vintertights. Jeg har en vintertights fra før men det er jo kjekt å ha to ;-)

Vi tok turen til Løplabbet i Sandvika i dag for å hilse på Geir F. ;-) Og det skulle vise seg å være et smart trekk for Geir kunne friste med Pearl Izumi vintertights på salg i dag, 40%. Og Pearl Izumi liker vi! Det er bra saker :-) Vintertightsen til Pearl-Izumi var DIGG og jeg ville egentlig ikke ta den av igjen ;-) !!

Så var det dette med ull da.... ;-)
One down in two seconds! Og jeg kunne egentlig si: mission completed, og løpt ut av butikken igjen men.... 40% og 350kr for en tights var jo nesten å regne som gratis..... så.... egentlig hadde jeg fortsatt 1000kr igjen på gavekortet ;-)

Så da ble det icebreaker ulltrøye da! Lenge etterlengtet ulltrøye til trening. Sinnataggen??? Icebreaker ulltrøye i en behagelig farge! Pjompen synes det er såååå morsomt når mamma "prøver å se sint ut" som han kaller det ;-)

Og da skulle jeg egentlig si takk og farvel men så er det denne kondisrabatten da.... 15% rabatt som kondismedlem og vips så var denne icebreaker ulltrøya liksom ikke så dyr lenger. Og plutselig gikk denne ulltrøya og tightsen på et helt annet budsjett og jeg hadde fortsatt 1000kr igjen på dette gavekortet ;-)

Og det var da det plutselig ble julaften i november og jeg ble den lykkelige eier av en icebreaker ull-hoodie ;-) Så med gavekort på 1000kr + kondisrabatt, ja så ble jaggu den også nesten helt gratis!! ;-) OH YEA!!

Mye reflekser og rimelig fornøyd dame ;-)

Nå er jeg definitivt klar for vintertrening ;-)

Silja i farta ja... ;-)

2011-11-05T04:37:00.000-07:00
I dag skulle jeg løpe langtur med Treningscamp; oppmøte Sognsvann kl.11 på en lørdag skulle jo være grei skuring når man står opp åtte.... men jaggu glapp ikke tiden mellom hendene mine og jeg kom for sent :-/

Slikt skjer og så lenge ingen sto å ventet på meg så skal jeg ikke klage!

Tim stakk ut på løpetur kl.09 og skulle henge seg på videre med meg med avgang hjemmefra kl.10:30.

Planen min var klar: løpe rolig og JEVNT! Jeg har som kjent relativt høy puls selv om farten er lav og i dag ville jeg bare koseløpe. Koseløpe vil i min verden tilsi å holde en fart hvor jeg samtidig evner å si mer enn stakkarslige fattige enstavelsesord som "ja", "kanskje", "trolig", "sikkert" eller "nei".

Koseløpe tilsier en fart på ~6:00min/km i snitt og denne farten tilsier da at pulsen min er på 160 i snitt. I bakkene (eks. i stigninga opp til Sognsvann, ~100høydemeter) er farten godt over 7min/km og pulsen er raskt oppe og over 170, men det må jeg nesten bare tåle :-) Fasiten ble 6:03min/km, snittpuls på 161 og 13km totalt og dermed godkjent!!

Da vi kom til bommen ved Sognsvann og jeg innså at TC-toget var dratt og jeg samtidig skuet over min skulder at Tim hadde gått litt tom etter å ha passert 20 løpte km, ja så la vi ikke i vei etter toget retning Ullevålsetra men la turen rundt vannet for så å sette kurs hjem igjen.

Jeg fikk mye skryt av min kjære for jevn og troverdig løping i dag. Etter min serdeles nonchalante og slappe holdning på Ekebergstafetten (hvor jeg fikk beskjed om at jeg løp som om jeg ikke trodde på det selv) har jeg krabbet meg litt tilbake og funnet frem til den gode gamle holdningen igjen. Loada med masse stivelse og biff i går; jeg elsker potet og jeg trenger sårt jern! ;-)

Jeg trenger å bli tøffere igjen, MYE tøffere, og jeg trenger å løpe med overbevisning igjen. Det kan jeg fint klare, for jeg har det i meg, jeg må bare rote det frem igjen ;-)

Dagens økt gjennomførte jeg med stor overbevisning; så HURRA for det ;-)

Bakkemandag = blodig alvor!

2011-10-31T13:55:00.000-07:00
For de som ikke har latt seg skremme ennå, la meg hjelpe dere: bakkemandager med Treningscamp er ikke for pyser!!

Det var synet av en hel hurv med TC løpere som møtte meg da jeg kom ruslende på mine rulleski retning gressbanen i kveldinga. De skulle løpe intervaller opp til Tryvann, jeg skulle gå på ski opp. Min andre rulleskitur i år.... ikke mye å skryte av!!

Smiler som en stolt hane ;-)

Vått løv, grus og litt rusten teknikk i kombinasjon med høstmørke resulterte i ikke mindre enn to tryn i dag! Er det mulig?? Det må vel være rekord ;-)

Mista litt piffen da jeg tryna for andre gang og kom liksom aldri skikkelig opp i puls igjen etter det, men, jeg måtte også le litt av meg selv der jeg lå under brua oppe ved Holmenkollen skianlegg og rauta noen nordnorske gloser.... jaja, man skal tryne noen ganger før man kan kalle seg sirkusartist har jeg hørt :-)

Det var en forfriskende økt uansett da sammen med glade, spreke og hyggelige campere; takk for turen :-)

I feel Goooood ;-)

2011-10-30T10:27:00.000-07:00
Da er jeg ”back on track” igjen ;-)

Feelgood Søndagsøkt
I dag hadde jeg ukas andre høydepunkt: fantastisk lette og uberørte ben tok meg fra Frognersetra til Nordmarks kapellet og tilbake igjen; en ordenlig "feelgood" løpeøkt som bare inntreffer sånn cirka hvert skuddår :-) Og da er det jo naturlig at jeg forsøker å forstå hva jeg for en gang skyld har gjort som synes å være riktig! Helt klart ingen fosterstilling etter dagens økt ;-)

Var det at jeg sto opp kl.06 i dag etter kun 5t søvn? At jeg gikk på en heidundrende kaffesmell i dag? Eller var det fordi jeg ikke har spist spesielt bra i dag (fordi jeg slurpet i meg kaffe i steden for)?

A-ha, det gikk ikke lang tid før jeg forsto sammenhengen og HVORFOR: i går gikk jeg nemlig på en historisk sjokoladesmell; jeg fikk virkelig loada systemet for å si det slik ;-) Og det må jo være derfor kroppen bare lekte seg i alle bakkene og puls på 167 føltes ... ja, det føltes rett og slett og mot normalt komfortabelt ;-) Og da passer det bra med et feelgood bilde ;-)

Fnis, eller er det bare jeg som desperat forsøker å finne noe positivt ved all sjokoladen for på den måten å fortrenge tanken på muligheten for å utvikle type 2 diabetes??? ;-)

Uansett årsaksforklaring: det gikk skrekkelig lett og jeg løp faktisk opp hele "monsterbakken" på slutten uten så mye som å lukte på tanken om å gå!! Og det vet jeg ikke om jeg har gjort noen gang tidligere altså....

Bakkeintervaller -ukas første høydepunkt
Torsdagsøkta var ukas første høydepunkt: 5x6min drag fra Midtstua til Frognersetra. Pausen var forholdsvis lang, 4min, hvor vi jogget rolig nedover. Kul økt som anbefales!!! Jeg har aldri løpt så lange intervaller i motbakke før så det var en kul opplevelse. Det gikk ikke fort men pulsen dro seg fort over 180 så det var ikke noe å si på den siden av saken ;-) Torsdagsøkta; kule topper ;-)

Trening uke 43
Mandag: 9,9km løping (58:35min)
Tirsdag: 29min jogg (5,3km oppvarming) + lett styrke
Onsdag: hvile
Torsdag: 5x6min bakkeintervaller (13km totalt)
Fredag: hvile
Lørdag: 29min jogg (5,3km oppvarming) + lett styrke
Søndag: 11km løpetur (1t2min20sek)

Så, da kan uke 44 bare komme: game on!!! ;-)

Å løpe med hjerte....

2011-10-24T02:54:00.000-07:00
Å løpe med hjerte er helt klart å foretrekke! På gårdagens Sprintstafett på Ekeberg løp jeg uten hjertet mitt...

Å delta
Jeg mener det er viktig å delta på løp og på trening selv om man ikke nødvendigvis har dagsform til å "gi jernet". Man må liksom ikke være i topp-slag for å delta. Har man lyst har man lov er det noe som heter! Noen ganger kan en konkurranse være en fin treningsøkt eller bare et fint sosialt møtested. Så det er derfor ingen grunn til å bli sittende hjemme selv om formen kanskje ikke er helt på høyden :-)

Et annet aspekt er viktigheten av å støtte opp om løpsarrangement. For det er så enkelt som at uten deltakere og frivillige arrangører, ingen løp! Og når det gjelder nye løp er det ennå mer viktig at man bidrar for å skape litt blest rundt arrangementet slik at smitteffekten kan bidra til at nye løp får satt seg.

Sprintstafetten
Etter en drøy ukes avbrekk var kroppen klar for å tåle løping igjen og Team Bennett meldte seg derfor like godt på Sprintstafetten på Ekeberg. KUN for moro!! :-) Et noe redusert men smilende Team Bennett (FOTO: Heming L. kondis.no)

Stafetten er altså 6x1km hvorav laget består av to deltagere; mao. løper man annenhver og altså kun 3km pr hode. Easy! Treningscamp og SRM lagene.

Og dette gjorde vi altså kun for moro fordi TC og SRM hadde sin egen lille interne konkurranse ;-) Slike uskyldige påfunn som dette inspirerer! Her var det ikke snakk om å toppe lag eller utøve annen form for taktikkeri (selv om Heming var litt hemlighetsfull før start haha). Nei, det var kun snakk om å ha det GØY! Og det var gøy å kunne løpe sammen med min kjære; slike parløp skulle man hatt fler av; jeg tror det kan være bra for parforholdet ;-)))

Selve stafetten
Planen var å la kroppen styre farten, ikke presse, ikke tenke fart, bare flyte avslappet avsted og løpe teknisk BRA! Og fasiten ble akkurat slik: jeg løp teknisk bra og alt det der, men det var ikke noe sjel å spore i løpinga mi!! Det var først på de siste 200m at jeg hentet frem moralen og fikk opp pulsen... men overtrekkbuksa gadd jeg ikke ta meg bryet med å ta av før start (skremmende slapp holdning!) ;-)

Min kjæres kommentar var: ”du løp teknisk meget bra men det så ut som du ikke trodde på deg selv” og med det mente han at jeg løp avventende og ikke med hjertet. Jepp, den dommen kan jeg være helt enig i! Meget beskrivende. Jeg var helt klart ikke tilstede med hjertet og jeg følte meg som en ordentlig uispirert loppe som løp uten moral og med brekket på. Nei, det var rett og slett ikke bra!! Jeg skylder på smerter i nakken (forårsaket av en låsning som jeg fikk knekt opp i dag) som resulterte i litt dårlig humør og meget lav moral; jeg har sjelden ytt så lite som i går :-/ Slikt skjer!

NESTE ÅR, da skal jeg være mer tilstede med hjertet. Da skal jeg huske å slå på klokka, ta av overtrekkbuksa, ikke pådra meg kink i nakken dagen før, og pulsen skal presses så høyt opp at jeg får blodsmak i munnen og syra tyter ut av ørene!! BASTA bom! Men det var helt klart gøy:-)

ALLE bilder er hentet fra www.kondis.no og HER kan du lese om begivenheten!

Jeg overvintrer i ull

2011-10-21T06:57:00.000-07:00
Vi bor i et kuldehøl!!!
I dag tidlig: -5C. Brrrrrrrrr. Og i dag ettermiddag: +4C. Helt tullete ;-)

Er det en ting jeg er god på så er det å fryse; jeg fryser irriterende lett. Det medfører at du ser meg iført mengder av klær størstedelen av året. Og om vinteren ligner jeg mer på en dunbelagt sau enn noe annet....

Jeg tror alle vet fordelen med ull, så jeg skriver ikke noe om det her og nå, jeg sier bare som sant er: ull er forbruksvare og jeg digger ulltøy både til trening og ellers :-)

Dyrt men påkrevd
Ulltøy koster og ull/silke koster ikke lite det heller. Når dette tøyet også har følgende merke på ja så koster det heller ikke mindre....

Jeg skulle bare kjøpe noen murstein hos bakeren på vei hjem i dag.... og på min vei tok jeg av til høyre litt for tidlig og befant meg plutselig midt inne på en sportsbutikk. Hem, ser man det du! Og der snublet jeg over diverse ull/silke undertøy til halv pris. Og hvem kan si nei til slikt på en dag som startet med -5C? Ikke jeg!

Det ble derfor investert i to undertrøyer i dag: Dala top; deilig og diskret til å ha under.

Baksiden

Trøye med lang arm som hadde tilnavn "Bunads wool" så den kan også fint brukes under bunadskjorta (derav utringningen antar jeg?).

Så, da kan bare vinter'n komme for min del: JEG ER FORBEREDT, BRING IT ON :-) - menhvordan overlever DU vinter'n??

Kveldskos

2011-10-20T11:37:00.000-07:00
Da er jeg igang igjen :-)

Kveldskos
I dag ble det en kort liten løpetur (5,5km) etterfulgt av litt "husmortrim" på stuegulvet.... styrketrening har vært fraværende i laaaaaaang tid så jeg vet ikke om dette egner seg på trykk, men, det ble noen spede forsøk på planken, sideplanke og .... ja dett var vel dett ;-) Viktig å ikke åpne i hundremeter tempo, ikke sant? Viktig å ikke overdrive på den første økta ;-)

Så ble kvelden avrundet med litt digg: en halv banan, en pære, en plomme, en vaniljeyoghurt og toppet med en liten neve fra frukt&nøtteblandinga. Nammers!

Ordentlig superdigg og passe sunn kaloribombe ;-)

Silja -i det sunne hjørnet

2011-10-19T12:10:00.001-07:00
Etter en hel uke med sofasliting med dertil tilhørende inntak av det som best kan beskrives som skrot, en badevekt som påstår at jeg nå veier 3,5kg(!!) mer enn i fjor på denne tiden (ja, jeg har veiedag en gang om våren og en gang om høsten skjønner du) og med en tålmodighet som nærmer seg slutten med stormskritt, ja, så måtte jeg bare brått og brutalt skifte side i dag .... jeg tok spranget over til den sunne siden ;-)

Gjør deg klar til å møte den sunne utgaven av Silja ;-) Trommevirvel, fanfare... men hvor blir det av henne? Var det hele bare en overdrevet spøk??

Neida, det var ingen spøk. For i dag lagde vi: sunne pannekaker :-) Litt grovere enn vanlig men neppe nøkkelhullmerket ;-)

Nå heter det seg i oppskriften at det skal være 1:1 forhold mellom hvetemel og "grovt" mel (ja, jeg setter grovt i hermetegn for "sammalt hvete fin" er ikke akkurat hva jeg regner som grovt mel men.... til pannekaker så er det vel grovt da). Jeg brukte hvetemel, havregryn og sammalt hvete i dag i et forhold på ca 2:1 av hvetemel:grovt. Dette var et klassisk pilot forsøk så neste gang skal jeg øke mengden av det grove.

Dommen: det smakte helt utsøkt!!! Hvilke pannekaker smaker ikke bra når de berikes med vaniljeis og blåbærsyltetøy sier jeg bare ;-) SNADDER!

Mettende lunsj
Jeg må ha veldig grovt brød om jeg skal holde ulvehungern borte. VELDIG grovt mursteins brød. En UB murstein som duger!

De siste dagene har jeg spist grovt familie brød fra baker'n, men det duger ikke. 2-4 brødskiver til frokost og jeg er klar for 2-4 brødskiver igjen 2,5t etterpå.... og slikt blir jeg frustrert av!!!

I dag ble det derfor "salat" fra kantina. Og når JEG mikser salaten, ja så blir det en mettende "salat" :-) Dagens salat besto av: masse tunfisk, mais, linser, hvite-brune-grønne bønner, pasta, vannmelon, dressing.

Slikt er hva jeg kaller mettende salat, alt annet er bare salat uten hold!

Og hvor ble det av salatbladene spør du?? Jo det kan jeg fortelle deg: de ligger helt sikkert fortsatt i disken om ingen andre har spist dem, for jeg har helt klart ikke rørt dem! :-)

Og nå er forøvrig kroppen friskmeldt: HURRA! Så da skal jeg forsøke å løpe igjen i morgen: HURRA igjen!!! :-)

LIVET ER HERLIG!!!

Forfall de luxe ;-)

2011-10-16T11:30:00.000-07:00
Hva gjør du når du av ulike årsaker ikke kan trene?

Jeg gjør mye rart.... alt fra å vaske kjøkkenviften til å lage hønsefrikassé, montere bokhyller og tørke støv. Og selvsagt, nyter jeg det gode liv så det holder, i fulle åndedrag!!!!

Altså, jeg nyter det gode liv når jeg trener men da er det liksom greit for da er det balanse mellom det sunne liv og det gode liv.

Men.... det er bare sånn at når jeg ikke trener så nyter jeg det gode livet ENDA MYE mer. Og det plager meg ikke det grann om jeg i løpet av en periode skeier ut mer enn vanlig. Det plager meg ikke fordi jeg vet at det ikke er permanent. Noen av mine utskeielser (i tilfelle min mor blir bekymret: jeg drikker vin sånn ca like ofte som deg, det vil altså si annet hvert skuddår!) ;-)

Akkurat nå så rekonvaleserer jeg og har derfor hatt 5 dager uten mer bevegelse enn høyst nødvendig. Og da synes jeg det er greit med litt ekstra kos mens jeg tålmodig venter på å kunne gjenoppta aktivitetene igjen; og litt ekstra utskeielser betyr bare at jeg har litt ekstra å tære på når jeg begynner å løpe igjen, og det er bra ;-)

Håpet er å kunne begynne å løpe igjen til helgen, og da er det som kjent Hytteplanmila, så jeg håper altså å kunne være med på Hytteplanmila selv om det ikke kommer til å gå helt i hundre akkurat.... men vi får se! Det er en hel uke til så det er bare å krysse fingre for at en uke til med forfall gjør meg klar for løping igjen ;-)

Og som bloggavslutning så passer det vel bedre å si "skål" enn "amen" i dag!! Vi ses plutselig! ;-)

Drikkeregler

2011-10-13T01:54:00.000-07:00
Hvor mye væsketap har du egentlig under fysisk aktivitet??

Svaret er hentet fra Olympiatoppens faktasider på nett:
"Ved kontinuerlig trening på moderat til høy intensitet (50-80 % av maksimalt oksygenopptak) vil væsketapet i temperert klima normalt ligge på 0,5-1,2 liter per time. Idrettsutøvere som driver høyintensitetstrening i varmt klima kan ha et væsketap på 2 liter per time."

Mengde væsketap avhenger ikke bare av klima og intensiteten på treninga men også av faktorer som eks. lengden på økta, kroppsstørrelse, andel muskler og fett, kondisjon, bekledning ol., og væsketap vil derfor være veldig individuelt.

Dette sier meg dermed at behovet for inntak av væske underveis og etter trening dermed nødvendigvis også må være individuelt.

Væsketap beregnes ved veiing før og etter trening:
% dehydrering = (vekt før trening - vekt etter trening)x 100 / vekt før trening.

Oslos Bratteste; eneste løpet hvor jeg har kjent at svetten har dryppet i store dråper underveis (FOTO: Facebooksiden til Oslos Bratteste ).

Mangel på væske svekker prestasjonen
Dehydrering fører blant annet til økt kardiovaskulær belastning (redusert slagvolum, økt puls) og prestasjonen reduseres i takt med graden av dehydrering. Tap av væske (= % dehydrering) bør holdes under 2% i forhold til utgangspunkt vekten.

Bruker jeg formelen over så vil altså et væsketap på 2% tilsvarer et vekttap på 1,17kg for min del.... interressant ;-)

Drikker du nok når du trener?
Det heter seg at man på en times trening ikke trenger påfyll av væske underveis. Dette tror jeg stemmer bra for mange, MEN, jeg vil likevel poengtere at dette vil være individuelt; det er dermed kun du selv som kan bedømme hva DU og din kropp trenger!

Eksempel 1: jeg løper sjeldent mer enn en time og da klarer jeg meg fint uten væsketilførsel underveis. Har jeg løpt intervaller (høy intensitet) er derimot behovet for væske etterpå enormt! Jeg er ikke flink til å drikke underveis i dagen og stiller nok ofte på trening med en kropp som ikke er helt i væskebalanse. Da er det ikke så rart om jeg etter en hard trening er ganske dehydrert og desperat etter påfyll.

Sportsdrikk eller vann?
The question is not "to be or not to be" it is "pure water or nutrition supply" ;-) Svar: dersom aktiviteten varer utover 1 time, vil inntak av sportsdrikk gi en mindre reduksjon i prestasjonsevnen sammenlignet med vann.

Dette fordi sportsdrikke inneholder elektrolytter samt karbohydrater som blant annet bidrar til at væsken "holdes bedre" i kroppen.

Det er også viktig å vite at noen taper mer natrium når de svetter enn andre. Dette merker man ved blant annet hvite saltflekker på klærne, at svetten smaker salt, eller at man har salt"korn" på huden (føles nesten som peeling). For disse personene er det viktig å tilføre kroppen tilstrekkelig med salt før, under og etter aktivitet for å erstatte dette natriumtapet.

Natriumunderskudd kan føre til kramper og nedsatt prestasjonevne.

Eksempel 2: jeg bruker sportsdrikk på spinningtimer selv om den intensive perioden ikke strekker seg over en time. Fordi: i en spinningsal er det veldig varmt og jeg svetter dermed mer enn ellers, og jeg svetter MYE!! Jeg taper helt klart en del salter og jeg har slitt med kramper i leggene (som jeg tilskriver natriumunderskudd). Jevn tilførsel av sportsdrikk underveis i timen har hatt veldig positiv effekt for meg.

Drikkeregler
Eksempel 3: på sykkel og ski (det vil altså si på økter som strekker seg fra 1-3t for min del) har Tim alltid stresset dette med å drikke FØR jeg kjenner at jeg er tørst og/eller har behov for energipåfyll. Han har rådet meg til å begynne å drikke senest 20 minutter etter start, og deretter hvert 15-20.minutt. Oppskriften er å drikk ofte og små slurker, fordi hyppig og lite væskeinntak er mer effektivt enn få og store slurker.

Sportsdrikke som inntas i små mengder og jevnlig er et smart trekk som Olympiatoppen's sider gir en god forklaring på: å føle tørste er nemlig ikke en god indikator på væskebalanse under trening, fordi følelsen av å være tørst kommer først etter at man har tapt en betydelig mengde med væske. Samtidig så vil vann tilfredsstille tørsfølelsen før væsketapet er erstattet mens sportsdrikk derimot vil kunne hindre dette (og gjøre at tørstfølelsen opprettholdes bedre).

Jeg anbefaler i grunn at man tar en titt på Olympiatoppens anbefalinger for væskeinntak, HER; veldig enkele og greie kjøreregler som kan være til nytte for alle ;-) Så gjenstår det bare å finne hva som passer for deg!!

Nøklevann Rundt

2011-10-08T07:55:00.001-07:00
Nøklevann Rundt 2011
Det ble Tim som trakk det lengste strået i dag.... han løp Nøklevann Rundt mens jeg løpe "Haraløkka rundt" sammen med lillegutt; han bet på agnet og deltok på barneløpet... etter 50m var han "SÅ sulten og tørst" men lovnad om medalje, pølse og saft etter målgang gjorde susen!! Lillegutt på vei mot mål sammen med fartsholder Tim ;-)

Veldig fornøyd gutt!

Og enda en fornøyd gutt; Formen og holdningen er bra for tiden; ikke mer å si om den saken!! ;-)

Dagens tid var nemlig den beste siden 2005 så det er ikke nødvendigvis slik at man løper dårligere bare fordi man har fått litt grått hår..... ehhh, altså, jeg mener selvsagt å si at "de eldste fortsatt er eldst" eller hva var det nå igjen.... ehhhh, uansett: veldig pent løpt av Tim i dag og deilig å se at han virket som han hadde full kontroll i dag! ;-) Borka bak bjørka ;-)

Treningscamp Marianne smilte pent ;-)

Kamikaze-Spinning
Siden jeg ikke kunne delta på løp i dag tok jeg en spinning intervalltime i dag tidlig. Jeg kjente ikke til instruktøren fra før men Tim mente at dama var rå, så da tok jeg det som god fisk.... og det viste seg at hun levde opp til hans ord! Dama var RÅ ;-) Det var totalt 9 intervaller(!!) (2, 3 og 4min) med 1 og 2min pause mellom. Utvilsomt en kamikazeøkt!! Og pulsen min kom veldig høyt opp i dag.... ;-)

Intervaller på menyen!

2011-10-06T11:03:00.000-07:00
Etter Oslo triathlon (13. August) har jeg kun trent løping (med unntak av en spinning intervalltime for to uker siden). Ikke en enste core-øvelse har vært utført, ingen lufting av racersykkel og ikke et eneste svømmetak er tatt.... Oslo tri, to måneder siden, hvor ble ukene av???

Siden September bugnet av morsomme løp og kroppen skrek etter roligere dager, samt behov for å samle litt søvn, overskudd og hvile, ja så var det like greit å vie september til løping og ikke minst: NYTE overskuddet!!

En vanlig løpeuke består som regel av en intervalløkt, en rolig økt og en litt raskere/hardere økt. Sjeldent mer enn 30-35km totalt. Siste to månedene har jeg i hovedsak kun løpt rolig. Noen bakkeintervaller har jeg løpt men innsatsen har ikke vært maks.

Antall løpe kilometer etter 13 August:
Uke 33: 25,8km
Uke 34: 35,3km (ferieuka)
Uke 35: 30,5km
Uke 36: 30,1km
Uke 37: 38,7km (ink. Birken 23,5km)
Uke 38: 19,5km (syk)
Uke 39: 19,4km (syk)

Disse månedene med fravær av harde treningsøkter har vært helt nødvendig for meg. Jeg hadde risikert å brukket nakken før jeg var kommet til starten på vintersesongen om jeg ikke hadde tatt meg det privilegiet å roe ned og samle overskudd. Og det er helt utrolig hvor mye overskudd jeg har hatt siste to månedene!

Og med overskudd følger også gryende ny motivasjon!!

Intervaller
I dag gjeninnførte jeg intervaller på ukeplanen, nå fikk det være nok kosetrening. Dagens økt: oppvarming fra Frognersetra til KSI hytta (30min, 5,4km). Deretter løp jeg 21x1min drag tilbake (pause = 30sek). Dagens puls og høydekurver

Jeg evnet ikke å komme like høyt opp i puls på dragene i dag som jeg pleier, sikkert bare fordi jeg ikke klarte å presse opp farten tilstrekkelig; noe som kanskje kan forklares med noe så enkelt som at mye løping i komfortsona har ført til at jeg trenger et par fartsøkter til før jeg får skikkelig utslag i bena igjen og således gjenopptar hurtigheten? Dagsform er også en forklarig og/eller det kan skyldes at jeg har vært syk og kroppen dermed fortsatt er noe redusert. Flere plausible forklaringer hvorav en kombinasjon sikkert ikke er så langt unna sannheten ;-)

Uansett, for en forskningsnerd som meg så er det jo alltid morsomt å bruke masse (unødvendig!) tid på å beskue og sammenligne tall, grafer og kurver for så å kunne konkludere med at tallene synes å være helt i samsvar med min egen oppfatning av virkeligheten! Fantastisk bra altså ;-)

Jeg er helt klart en stor tilhenger av intervalltrening!!! Tiltross for at det er en pine, så er det fryktelig effektivt, sårt tiltrengt og av og til er det litt morsomt også ;-) Hvem digger IKKE intervaller??

Oktoberfesten er i gang!

2011-10-02T03:56:00.000-07:00
Oktoberfesten er blåst i gang!
Og hvilken start på oktober det ble i år; samtlige bloggvenner deltok på Oslos Bratteste i går mens Marit løp på Eggemoen (jeg venter spent på rapport!). Hadde jeg vært frisk i forkant og følt at jeg hadde kunnet gjort unna en anstendig 5/10km så hadde jeg nok valgt Eggemoen jeg også, for løpet går nemlig på drømmeunderlag!! Jeg digger å løpe på dette barskogunderlaget som Eggemoen har å friste med. Sjekk underlaget; Furumomila går også på drømmeunderlag! (FOTO: Heming L. kondis.no

Listen over løp i September var lang men også Oktober har mye bra å by på; her er et selektert utvalg (selvsagt valgt fra hjertet):

Siljas drømmeliste for oktober:
01.10: Oslos bratteste/Eggemomila
04.10: Skjennungstua opp
05.10: SRM
08.10: Nøklevann Rundt (10km på grusveier)
12.10: SRM
15:10: Furumomila (10km på deilig skogsunderlag) / KK-mila (halvt asfalt, halvt grus)
19.10: SRM
22:10: Hytteplanmila (10km asfalt)
23.10: Mærraskallen (terrengløp)
26.10: SRM (avslutning og tradisjons fakkelløp)
29.10: Første løp i vinterkarusellen; Lørenskog halv. (21km) for de spreke og 5km for de litt mindre spreke (MEG!).

Nøklevann 2010: da Tim taua en jernfattig Silja rundt vannet og helt i mål (FOTO: kondis). I år skal presidenten få løp sitt eget løp ;-)

Skjennungstua opp
Første løp ut blir allerede på tirsdag (håper jeg!). Jeg skal være medarrangør på Skjennungstua opp og planen er å legge meg på hjul etter startfeltet så fort jeg har fått startet horden. Varm blir jeg nok fort så oppvarming trengs ikke. Ambisjonene er å jogge hele veien opp (aner ikke om det går men...) så får jeg en fin høypulsøkt. Eneste som gjenstår å få fikset nå er en barnevakt.... detaljer, detaljer ;-)

Nøklevann Rundt, Furumomila og Hytteplanmila anbefales selvsagt på det sterkeste.

Oktoberfesten blir nok i hovedsak med meg på sidelinja, men jeg skal forsøke å rydde plass i kalenderen så jeg får med meg noen av løpene!

HVEM av dere skal løpe hvilke løp??? :-)

Oslos Bratteste -knallmoro!!! ;-)

2011-10-01T07:16:00.000-07:00
Opptakten
Vi hadde som vanlig grusomt god tid og som alltid ender vi opp med å få grusomt DÅRLIG tid!

Polar hadde også en dårlig dag i dag: pulsbeltet ville ikke samarbeide. Tim tok klokka og beltet (og skulle forsøke å fikse galskapen) mens jeg bremset meg nedover fra Tryvannstårnet retning start (dette ble altså oppvarminga).

Tåka lå tykk i bunnen av bakken mens på Tryvann var det sommer og sol (5-7C forskjell i temp.). Siden vi bor i bunnen av bakken (def. av bunnen av bakken strekker seg ut over en del kvadratkilometer altså!) hadde jeg kledd meg der etter. Det resulterte i at jeg var søkkvåt(!!) da jeg ankom start noen minutter før pistolen fyrte løs.

Skovalg
Jeg rotet frem et par nedstøvede o-sko fra kjelleren (de har nok ikke vært i bruk siden 1814) og det var et knallbra valg! Innertier ;-) Perfekt skovalg i dag;-)

Starten
Jeg rakk å snakke med Siri, Anna B., Anna R., Synøve og Ellen før start (jeg innbiller meg at det var noen flere men jeg får skylde på tåkesynet.... jeg klarer bare ikke å huske hvem fler?). Anyway, Synøve tipset meg om følgende video på youtube: http://www.youtube.com/watch?v=ilv4ah1lisA&feature=related

På vei ned til start registrerte jeg at magen ikke var helt begeistret for all ristingen/bevegelsen; derfor valgte jeg å stilte til start helt bakerst sammen med Ellen, fordi: siden jeg ikke hadde anelse om hvordan dette ville ende føltes det altså riktig med en mer beskjeden startposisjon i dag.... ;-)

En av attraksjonene med dette løpet er jo luen man får. Dessverre har jeg et mikroskopisk hode, DET glemte jeg da jeg meldte meg på! Det blir altså enten conehead varianten eller denne varianten..... slipp meg ut, slipp meg ut ;-) HEY hvem slo av lyset???

Bedre enn fryktet
Jeg overdriver ikke om jeg sier jeg gikk 95% av løpet. Og jeg ventet hele tiden på å møte veggen, men den kom aldri; og jeg var nok litt i feigeste laget underveis, spesielt på slutten, for her kunne jeg helt klart løpt litt mer men.... slikt skjer! Jeg følte ikke at jeg gav jernet og det faktum at jeg er i stand til å smile rett før mål bekrefter at jeg ikke evnet å ta meg helt ut i dag, MEN: jeg er godt fornøyd uansett og for helsa sin del var det sikkert greit at jeg ikke ramlet over mål med spysmak i munnen ;-)

Magen bråka kun de partiene hvor jeg løp og siden jeg løp 5% av løpet så har jeg altså ikke noen grunn til å klage ;-) Og jeg tviler på at jeg hadde kommet fortere til toppen om jeg hadde hatt optimale forhold i forkant altså (bare så det er sagt!!). Tiden 27:15 = Godkjent!!

Takk til Ingunn og Anna R. som heia på meg rett før mål; håper dere så meg smile (for jeg smilte, gjorde jeg ikke??) ;-) Anna R.: du er helt RÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅåååå!!! Et rivjern av en kvinne altså; jeg ligger i nesegrus beundring!! Hvordan er det mulig å løpe SÅ fort Anna?? :-)

Oslos Bratteste frister definitivt til gjentakelse!!! Ps. arrangør: kan jeg få barnestørrelse på lua til neste år?? pliiiiis :-)

Det blir som det blir....

2011-09-30T11:27:00.000-07:00
Da er jeg klar da.... eller??
Kort fortalt: jeg stiller helt klart i walkeman, sekk og termosklassen i morgen!!

Jeg har definitivt ikke doktorgrad i tålmodighet eller i "innsikt i egen form og helsetilstand" (den eksamen var jeg nok ikke kvalifisert for....). Derimot, flere hundre vekttall i optimisme, DET har jeg sekken fullastet med ;-)

Egen jentestart (fra starten i 2010)!

Etter en uke med ”barnehagesyndromet” er kroppen ganske skral gitt.... Onsdag kveld slo nemlig magen seg skikkelig vrang og etter det har det meste av mat gått tvers gjennom; jepp, det har vært en skikkelig bedriten uke ;-)

I dag skulle jeg jogge med min kjære men etter 1,5km måtte jeg kaste inn håndkle å snu, det var bare NULL krefter å spore og det var med nød å neppe jeg rakk hjem i tide..... ja vi trenger ikke si mer!! Utrolig hvor tappet man blir når man ikke får tatt til seg næring på noen dager....

Kanskje jeg burde holdt meg bak kamera i år også....?

Så, det er bare å innse at morgendagen blir en turopplevelse for Amundsen, og det er greit fordi jeg nå er forberedt på det og har forsont meg med tanken.

To av de spreke gutta som løper hele veien!

Ja, ja, shit happens, men på tirsdag er det atter en mulighet; da er det nemlig opp til Skjennungstua som gjelder!!

Så gjenstår det bare å finne ut om det er toaletter ved start og på toppen..... så er jeg klar ;-)

Det er i motbakke det går oppover har jeg hørt ;-)

2011-09-28T04:26:00.000-07:00
Bakkene som utgikk...
Jeg hadde gledet meg stort til bakkemandag med Treningcamp. Mandag morgen gikk det derimot opp for meg at min kjære skulle jobbe overtid.... æsj! Barnevakt??? Ja, hvorfor ikke!

Kort tid etterpå, etter å ha landet i kontorstolen på jobb og åpnet kalenderen, oppdaget jeg at det er foreldremøte i barnehagen kl.19-21. Inni meg sa jeg følgende: *&%”¤&¤”#¤&*#”¤*/#=

Høyt sa jeg: hasta la vista bakkemandag!

Sa vi motbakke?
Og som om det ikke allerede hadde vært en litt motvillig start på uka; etter hjemkomst mandag kveld slår ”barnehagesyndromet” til, igjen, og ganske så kraftig også denne gangen..... Jeg gikk ned for full telling, det verka i kroppen, jeg trodd jeg skulle fryse i hjel (selv om jeg lå under dyna med ullgenser og stillongs!) og jeg var kvalm. Tirsdagen gikk med til å takke vitenskapen for at den (på et tidspunkt i historien som jeg ikke kjenner til eksakt) hadde kommet frem til at paracet i stikkpilleform ville være tingen. Bratt, brattere, brattest ;-)

Silja i sitt overmot
Onsdag morgen er jeg tilbake på jobb, og som om ikke det var overmot nok: ikke spør hva som skjedde, men jeg har nå mottatt en mail som påstår følgende: ”din påmelding til Oslos Bratteste er nå registrert”.

Høydepunktet er at det faktisk eksisterer en liten nedoverbakke midt i løypa ;-)

Hvilken kompensasjon for tapt bakkemandag sier jeg bare!!

Og her snakker vi helt klart ”Silja gjør ting hun ikke kan”! For jeg behersker ikke å løpe oppover, jeg går jo i motbakker!! Selv Tim grein på nesen da jeg sa jeg skulle delta.... og det sier ikke rent lite skal jeg si deg! Spør du meg så er det mer en kneika som fortjener helvetes-prefiksen her altså!!

Nå føler jeg meg morsk, og det må være overlevelsesinstinktet mitt! Jeg regelrett freser: for et helvetes påfunn! Dette her gleder jeg meg absolutt ikke til, for dette her, det behersker jeg bare ikke!!! Tåpelig påfunn Silja, TÅPELIG! Hvorfor, hvorfor, HVORFOR??? :-)

Første post på programmet nå er uansett å bli frisk til lørdag! Neste post på programmet: jeg skal opp den helveteskneika uansett om jeg så skal KRYPE!!

Ser deg på toppen, jeg tar med flagg som jeg planter når jeg kommer opp! ;-)

Oslo Maraton -sett med presidentfruens øyne;-)

2011-09-25T09:30:00.000-07:00
Ah, for en herlig dag!!!

Mot normalt
Tim spiser aldri noe annet enn korn til frokost! For en person som Tim så er rutiner noe man sjeldent og aldri bryter. Han er mer trofast mot sine rutiner og regler enn mange av oss andre, men han er ikke helt som Elling i bøkene til Ambjørnsen heller altså (for de av dere som kjenner til han).... bare nesten.

Det var derfor MEGET overraskende at han sier ”hem, kanskje jeg skal prøve havregrøt til frokost i dag??”.

Jeg kom umiddelbart i et lite dilemma: alle vet jo at man ikke skal tulle med matrutinene før en konkurranse og helt klart ikke før start på et maraton. Og at en rutinert person som Tim kommer med et slikt forslag kom derfor som lyn fra klar himmel! Jeg skulle helt klart kommet med noen advarende innsigelser her, men jeg gjorde ikke det..... Litt betenkt på vei mot start... ;-)

Tim sliter med å bryte mønstrene sine rundt spising så når han selv foreslo å vike fra en innarbeidet vane så hadde jeg ikke noe valg: dette var jo et meget positivt initiativ fra hans side (dog noe ”ubeleilig” i og med at det kom et par timer før start på maraton) og jeg måtte nødvendigvis være positiv!

Så, jeg kokte grøt, vi spiste..... men jeg var nervøs for at kanskje dette mentalt positive innfallet skulle få fatale fysiske konsekvenser! Løpsfesten er i gang!!

Litt dramatikk hører med
Han ble raskt litt betenkt da behovet for atter et dobesøk meldte seg på vei ned mot start (men lite ante han om at jeg var ganske så mye mer betenkt!). Da han selv sier ”hem, kanskje et ikke var så smart å spise havregrøt før start” så ble jeg ikke mindre betenkt. Da han returnerte til basen etter dobesøk nummer X, kysset meg farvel og løp retning start var jeg derimot helt rolig; jeg følte at han hadde full kontroll på absolutt ALT vedrørende dagens løp, og når Tim har kontroll så har jeg det bra! Så var det bare å vente, og håpe..... En klappende glad "ballong"-Marit leder ann 5:30 pulja ;-)

Heiagjengen
Adelheid, Kirsten og jeg fant hverandre og vi hadde en aldeles nydelig dag i Oslos gater. Vi heie på kjente og ukjent, vi bevegde oss fra A til Å i løypa for å heie på alle som sto på ”kjentfolk” lista vår, og skravla gikk non-stop! Etter målgang 10km plukket vi opp Einar og dermed besto heiagjengen av fire OSIere som fortsatte å tråle i oslos gater. Og her har vi en annen Einar, en blid ballong-Einar :-)

Målgang
Bildet av Tim etter målgang sier kanskje ikke så mye for så mange, men for meg (og mange som kjenner Tim) så sier dette bildet MYE! En oppreist president etter målgang ;-)

Det er nemlig slik at Tim ikke har evnet å løpe et bra maraton siste tre årene. Dette skyldes flere faktorer blant annet: for mye trening i kombinasjon med for lite matinntak i forkant, for mye negativt fokus, for hard åpning.....

Resultatet har vært en ubeskrivelig mentalt og fysisk sliten Tim som har ligget som et slakt i målområdet mens hele verden har stått på hodet for å finne Silja ”Silja, Silja, du må komme.... Tim ligger i mål og er fryktelig medtatt”. Og jeg er aldri bekymret for Tim, jeg vet at det ikke er krise, det er ikke behov for å ringe 113, men, det er trist, og det er vondt for meg å plukke opp et vrak, det er vondt for meg fordi jeg vet han lider (fysisk og mentalt), fordi jeg vet han kan hvis han bare hadde klart å gjøre de riktige tingene i forkant. Ballong-Kalle har også hordene under kontroll :-)

De siste årenes opplevelser har tatt litt piffen og troen fra Timmelim. Og dette skulle vi gjøre noe med i år; i år skulle dette gjøres annerledes: i år skulle han gjøre de riktige tingene i forkant, og han skulle vise seg selv at han kunne løpe maraton. Planen var nøye lagt og jeg viste at han kom til å klare det! Ikke spør meg hvorfor men jeg bare viste at han kom til å klare å holde seg til planen og at han kom til å komme i mål med stil og med en opplevelse som ville være oppbyggende for selvtilliten. Tim tar ut de siste kreftene rett før mål og han er (som alltid!) den som svetter mest (ca 2kg væsketap er helt vanlig).

And so he did!!! Han løp disiplinert og klarte målet om å innkassere en positiv opplevelse av å løpe maraton! Jeg er skikkelig stolt over at Tim klarte å innfri i dag; og lettet for dette var et stort innskudd på selvtillitkontoen hans! Et utmerket utgangspunkt som vi kan jobbe videre med ;-)

Dommen har falt, Silja har talt

2011-09-24T10:34:00.001-07:00
Det ble ”skal ikke” - det blir altså ikke Oslo Maraton på meg i år....

Onsdagens lille runde rundt Sognsvann sa sitt: leggene var fortsatt veldig stive og formen ikke helt der den burde være. Slik formen er nå så orker jeg ikke tanken på noe hardkjør så det smarteste er å ta det litt piano nå og håpe at jeg kvikner ordentlig til i løpet av neste uke. Jeg ble aldri ordentlig forkjølt men jeg har litt sår hals og det er trangt å puste når jeg løper med høy puls; og den kombinasjonen er ekstremt dårlig deal for en 10km. Dagens løpeøkt gikk forøvrig i sirup-tempo så jeg er 105% sikker på at jeg har gjort et smart valg i å stå over OM i år. Det kommer jo mange løp i oktober også så det er ikke noe synd på meg altså ;-)

Støtteapparat
Og jeg gleder meg veldig til å være i støtteapparatet i morgen! Tim har allerede forsynt meg med den første oppgave: han måtte ha min hjelp til å velge shorts! Jeg lo litt av den men selvsagt hjalp jeg han å velge. Hvem av oss er kjærringa sier jeg bare..... fnis ;-) Og jeg har forsynt han med pasta hele uka så han bør ha loada nok karbohydrater nå.

Og i morgen skal jeg og Kirsten heie på ALLE vi kjenner som skal løpe; DET blir stor stas! Jeg håper bare jeg klarer å kjenne igjen alle.... OSI og TC bunadene skal jeg gjenkjenne men dere andre; jeg håper virkelig at jeg ser dere også!!! God tur på veien mot mål ;-)

Siden det er så mange kjente som skal løpe så kan jeg ikke ramse opp alle, jeg må bare si ”ingen nevnt ingen glemt” og

MASSE LYKKE TIL ALLE SAMME!! DETTE BLIR STAS ;-)

Gi meg en prestekrage....

2011-09-21T02:48:00.000-07:00
Om jeg bare hadde hatt en prestekrage så skulle jeg nok fått avgjort saken .... jeg skulle telle kronblader: skal –skal ikke – skal – skal ikke – skal - ???
Smil til meg ;-)

Listen over løp jeg ville delta på i september var passe lang:
03.09: Halvtravern (15km) UTGIKK!
06:09: Sørkedalsløpet (11km gjørmebad) Fullført (1t3min)
07:09: SRM (9,774km) Fullført (50:36min)
10:09: Lørenskogløpet (10km) Fullført (50:30min)
14:09: SRM (3,258km) Fullført (17:23min)
17:09: Birkebeinerløpet (23,5km) Fullført (2t8min)
21:09: SRM Skal fullføres
25.09: Oslo maraton 10km (??)
28:09: SRM (3,258km) Skal fullføres

Det store spørsmålstegnet er altså Oslo maraton på søndag..... skal –skal ikke?
Etter lørdag har jeg vært invalid; jeg har gått sidelengs i trappene mens jeg har klamret meg til gelenderne, var haltende snegle på jobb på mandag og krøp noe slukøret inn i spinningsalen i går kveld for jeg så ingen grunn til å forsøke å løpe..... leggene har vært DØNN stive! Lårene har vært greie, og det er helt klart leggene som har vært den begrensede faktoren.

Selv om jeg fortsatt kjenner høyre legg veldig godt så skal jeg forsøke å løpe en liten tur i dag. I dag skal jeg nemlig vikariere som medarrangør på SRM. Og jeg har fått innvilget søknad om 30min fri fra pliktene underveis slik at jeg kan varme opp litt samt løpt en runde samme med min kjære. Gleder meg; for ingenting er mer givende enn en løpedate men min kjære om enn det bare blir et skarve kvarter ;-)

Oslo maraton
Jeg har ennå ikke meldt meg på OM og teller altså på knappene. Det koster penger så skal jeg bruke 500 spenn på å løpe så er kravet at jeg er ”fit for fight”. Da må leggene være restituerte og kroppen sånn noen lunne i slag. Jeg tror jeg gikk klar fra den verste forkjølelsen (det var nok Tim som fikk det verst denne gangen). Så det hele står nok og faller på hvordan leggene takler dagens SRM samt motivasjonen min.... er jeg motivert nok for å løpe OM i år????

I morgen er påmeldingsfristen så jeg får lete i meg selv under SRM i dag: skal –skal ikke – skal – skal ikke –

Men en ting er sikkert: stiller jeg ikke til start så stiller jeg om support så om du ikke får en blomst; et heiarop skal du få fra meg på søndag ;-)

Birken -jeg gråt av glede da jeg kom i mål!

2011-09-17T11:35:00.000-07:00
Kort oppsummert: det var langt (23,5km) og det var MYE grus og lite terreng (æsj)!

Leggene ble etterhvert EKSTREMT stive og ble til slutt ubrukelige -å løpe med terrengsko på grus (i hovedsak) var røft for leggene (og det var fler enn meg som fikk merke det!).

Coach KERA hadde talt
Jeg sms'a med coach'a før start og beklaget meg over at jeg vaklet i troen; jeg fikk da streng beskjed om å åpne kontrollert; et råd jeg fulgte (så Kirsten: jeg håper du leser dette!). Det var noen damer som jeg var VEEEELDIG fristet til å forsøke å henge på fra start, men, jeg skulle ikke det i dag (strengt forbudt!); jeg skulle holde pulsen på et anstendig nivå og ikke friste sjebnen. Disse damene parkerete jeg selvsagt på stipartiene, og de parkerte selvsagt meg på grusveiene, men etter ca.10-11km så parkerte jeg dem for godt.... så.... jeg gjorde nok like lurt i å kjøre mitt eget tempo ;-) Skogens dronning (hahaha) ;-)

Jeg følte jeg hadde godt trav det meste av veien; litt hyperaktiv på stipartiene, men dertil mer disiplinert på grusveien ;-) Siden mine treningsturer primært er 10-11km var jeg redd for å løpe første halvdel for fort for deretter å gå på en smell og ha det unødig vondt siste 12-13km. Jeg løp derfor i et tempo som føltes litt for sakte men det var sikkert ikke dumt det..... hadde det vært mer sti hadde jeg garantert gått bananas og pulsen hadde gått opp minst 5 slag ;-)

Jeg skulle gjøre som Marie forslo: dele distansen i to "først løper du 10km og når du er ferdig med det, ja så løper du like godt 10km til"; deal! Jeg tenkte 2x10km og så en liten runde rundt Sogsnvann som avslutning; kjempebra plan! Jeg ser ut som jeg har hatt slag eller noe.... ;-)

Lureløpet
God plan før start men akkurat slik ble det likevel ikke :-) Jeg vet ikke helt hva jeg drev med i dag, men.... jeg løp helt klart et lureløp ;-) Jeg lurte meg selv hele veien til å tro at jeg hadde løpt lengre og at jeg dermed hadde kortere vei til mål enn det som var realiteten. Tja, om jeg vil anbefale en slik strategi? Det vet jeg ikke.... trolig ikke, men det fungerte merkelig nok for meg i dag. Da det sto "15km igjen til mål" så tenkte jeg "ah, jeg er halvveis, så bra!".... ehhhh vel vel, hvem andre enn meg går på en slik limpinne??? :-) Da det var 4km igjen så sa jeg til meg selv "ah, 3km igjen, en runde rundt Sognsvann, det kan jeg klare" osv osv. Ganske skrullete spør du meg men.... Ser litt mer normal ut her da :-)

Nye sko
Jeg løp med splitter nye sko i dag; de var reglerett RÆVVA for mine ben! Jeg har aldri hatt så vondt i bena som i dag.... nei, huff, jeg vil ikke en gang snakke om det ;-) Ingen vannblemmer eller gnagsår: bare fryktelig vondt i de fleste strukturene der nede!! En veldig dårlig match rett og slett.

Som bildet viser: jeg tok ut siste rest i innspurten, kom i mål på 2:08:37, klarte merket med god margin (4min), og gråt en skvett på skuldra til min kjære etter målgang ;-) Gjensynsgleden og gleden over å (endelig) være i mål var med andre ord STOR ;-)

Birkebeinerløpet -et mentalt KAOS :-)

2011-09-16T23:58:00.000-07:00
Birkebeinerløpet er kun noen små timer unna og jeg har mista fokus fullstendig.... anyone found it? Please return to owner ASAP! ;-)

I sist innlegg var jeg innom dette med å ha "riktig fokus". Riktig fokus er viktig!!

I går, på vei opp til Lillehammer, hadde jeg den PERFEKTE mentale innstilling til løpet, jeg var så overbevist om at dette skulle jeg klare! Like så var jeg overbevist om at denne mentale tilstanden skulle vare til lant ut i løpet i dag for SÅ sikker som dette hadde jeg da aldri vært før. I hodet mitt hadde jeg nemlig klart å omskape løpet til å være helt harmløst og ufarlig, det hele fortonte seg som en lek og jeg skulle regelrett leke og KOSE meg gjennom 23km, NEMLIG! SÅ det så ;-) Jeg var KLAR og uredd!

Men, brått var det solide reisverket revet bort; like lett som et lite vindpust river overende et korthus: HVORDAN er det mulig??

Jo, alt er mulig :-) Det handler vel bare om at man har sine svake punkter og noe (noe som best kan beskrives som et lite komma i det store regnestykket) vippet meg altså ut av balanse og vips befant jeg på randen av kaos.... ÆSJ!!!! Jeg følte meg akkurat som det lille krypet som Mari har avbildet i blogginnlegget sitt ;-)

Vel, vel, jeg har noen timer på meg hvor jeg skal forsøke å snu følelsen av at "dette går aldri bra" til "jeg er sterk som en bjørn, jeg gleder meg, dette blir moro, I CAN DO IT!!!".

Og så skal jeg minne meg selv på det som Tim har prentet inn i hodet mitt "Silja, du må huske at så langt som dette har du aldri løpt før, verken på trening eller konkurranse, uansett hvordan det går så er du FLINK". Jepp, jeg skal ikke forvente mer av deg selv enn det som er realistisk ut fra forutsetningene, og jeg skal kose deg, ikke plage deg selv med forventningspress som ikke henger på greip.

I CAN DO IT!!!

Om barrierebryting :-)

2011-09-14T13:32:00.000-07:00
Løping og selvkritikk
Det har seg slik at jeg alltid løper i tights, aldri i shorts. Fordi, når man må velge mellom pest (=shorts) og kolera (=tights) så har jeg altså valgt kolera. Noen vil selvsagt riste på hode av den enkle grunn: finnes det noen bekledning som er mer avslørende enn en tettsittende tights??? Nei, det måtte vel i så fall være keiserens nye klær.... Så, hva får meg til å velge tights fremfor shorts?

Vel, vi er alle ulike og i mitt hode så fortoner virkeligheten seg på følgende måte: alle andre ser smashing ut i shorts, men ikke jeg!! Og dette er en urokkelig sannhet for meg. Og jeg tør banne på at alle som leser dette har en eller flere lignende sannheter innprentet i sine hoder; ROP UT om jeg tar feil; intet ville glede meg mer enn om jeg tar feil! Så, av to onder så velger jeg det alternativet som jeg klarer å leve med (eller rettere sagt løpe med): nemlig tights.

Da jeg startet å løpe sammen med andre hadde jeg hele tiden fokus på at jeg ikke så bra ut; jeg så ikke bra ut i shorts og heller ikke i tights. Valget sto da mellom 1) trene alene langt inni skauen hvor jeg ble sett av færrest mulig folk (helst etter mørkest frembrudd) 2) slutte å trene eller 3) kvitte meg med dette destruktive fokuset.

Å velge riktig fokus for seg selv
Jeg valgte det siste alternativet. Jeg jobbet med å flytte fokus vekk fra ”misnøye med egen kropp” og ”hvor fryktelig jeg så ut i treningstøy” over til gleden ved å være i fysisk aktivitet. Og for å få til det måtte jeg først finne den bekledningen som gjorde at jeg fokuserte minst på hvordan jeg så ut og mest på det jeg skulle gjøre, nemlig løpe/trene. Og det var tights.

Dernest måtte jeg kneble og målbinde min egen selvkritiske stemme i forhold til hvordan jeg så ut. På samme måte som at man kommer i godt humør av (mer eller mindre) å tvinge seg selv til å smile så tror jeg at man kan få seg selv til å bli i dårlig(ere) humør av å fokusere på negative ting; og verst er kanskje da fokuset på ting man finner negativt ved seg selv og egen kropp. Det er, etter min mening, også svært selvforsterkende når man først begynner å lytte til denne selvkritiske stemmen. Og for det meste svært lite fruktbart også. Så, ved å stenge denne røsten mest mulig ute gav jeg den ikke tilstrekkelig næring til å gro frem og dens eksistens blir redusert til et minimum.

Å ta kontrollen
Nøkkelen ligger selvsagt mye i selvtillit og selvfølelse. Jeg har tilstrekkelig selvtillit og selvfølelse til at jeg for lenge siden har funnet tilstanden hvor den kritiske røsten er godt kneblet og målbundet. Det er altså likevel ikke ensbetydende med at jeg alltid har vært fornøyd med meg selv og egen kropp, og det er heller ikke ensbetydende med at jeg ER fornøyd med meg selv til enhver tid, absolutt ikke!! Det betyr bare at jeg har tatt kontrollen og at jeg på lik linje med alle andre, må jobbe for å bevare denne kontrollen. Jeg nekter nemlig å la denne selvkritiske røsten degradere og redusere meg selv, jeg nekter å la den dens stemme bli hørt mer enn høyst nødvendig! :-)

Likevel, selv om jeg nå aldri lenger tenker negative tanker om hvordan jeg ser ut når jeg løper: denne tanken om at jeg ser helt skrekkelig ut i shorts har jeg aldri blitt kvitt.... og må jeg kvitte meg med denne tanken når det å løpe med tights fungerer bra for meg? Så lenge jeg har et alternativ (tights) så lever jeg fint og lykkelig uten shorts...

ELLER???

Jo da, jeg lever fint uten shorts!!! Og jeg ser egentlig ingen grunn til å kvitte meg med denne tanken, MEN, i dag var det dags for å gi meg selv en utfordring i bursdagspresang..... :-)

I sommer kjøpte jeg nemlig en shorts og Tim har mer enn en gang etterspurt ”når skal du begynne å løpe med shortsen vi kjøpte til deg????”. Svaret ble: i dag! Jeg måtte altså bli 36år før jeg fikk selvtillit nok til å løpe med shorts. Og for en fryktelig opplevelse! Det var som å bli satt tilbake til første gym hvor jeg måtte stå med rumpa inntil veggen i friminuttene for ikke å føle meg mistilpass ;-) Tiden får vise om denne shortsen blir luftet mer enn denne ene gangen ;-)

Vel er shortsen sikkert to nummer for stor og kan dermed dras godt ned på hoftene (så den dekker enda mer av lårene mine) og likevel føler jeg meg veldig utilpass!! VELDIG!! Jeg kan si som sant er: fokus i dag da jeg jogga mine to runder rundt Sognsvann var ene og alene på hvordan jeg så ut, eller retter sagt: "nå ser alle hvor fryktelig jeg ser ut"!

Hva koker dette ned til?
Jo, det koker ned til følgende: hvor viktig er det for meg å løpe i shorts? Hvis det er viktig så gjelder det bare å bryte barrieren (og barrieren er etter dagens fryktelige opplevelse helt klart brutt) og dernest gjelder det å tørre ”å stå i det” til ”angsten” har sluppet taket og roen senker seg. Jo flere ganger jeg løper med shorts, jo mer sannsynlig er det at jeg blir kvitt disse negative tankene. Hvis det ikke er så viktig for meg: så har jeg tights som jeg føler meg vel i og jeg kan løpe uten noen form for negativt fokus.

Jeg vet ikke hvor viktig det er for meg å løpe med shorts, det får tiden vise, men jeg døde i alle fall ikke av dagens opplevelse, heller ikke skiftet jeg til tighs underveis (for jeg hadde selvsagt med redningsplanken i sekken!) og min kjære har forsikret meg om at jeg fint kan løpe med shorts så.... nå gjelder det bare å tro på det selv også!! ;-)

Lørenskogløpet

2011-09-10T11:38:00.000-07:00
”Jeg er som blomsten, flottest når jeg springer ut!” (årets ordlyd på koppen som alle får når de kommer i mål).

Det gikk greit, det gikk som forventet, og det var tungt :-)
Ble en ”sur” fjerdeplass i klassen og ingen premie i dag, men, det ble balanse i regnskapet for Tim fikk premie og da er stillingen 1:1 denne uka! Dessuten var det gledelig at Gøril løp inn til en velfortjent premie!

Ny løype
Samtlige skrøt av den nye løypetraseen. To sløyfer av 5km ble løpt og sløyfa bød på det meste: oppbakker, nedover, flatt, slak stigning, grus, asfalt, vind, stille, sol, skygge, litt treverk (plank) underlag, skog, drikkestasjon, musikkorkester, heiagjenger, ballonger, fotografer, ja, alt som hører med for et perfekt arrangement! Dessuten hadde Tim og jeg en helt egen heiagjeng; ved 2km sto nemlig Heiki med plakat med "Heia Silja og Tim" på og hele familie som sto å skreik ;-) MORO! Ikke langt igjen til mål her, og TC trøya er DIRTKUL; ingen tvil om det!! ;-) FOTO: Olav E. kondis.no

Løypa var godt merket, i alle fall var det ingen steder jeg var i tvil! Det er viktig med god merking fordi det tar faktisk en hel del krefter å måtte følge med på hvor man skal til enhver tid og det bremser farten når man for hver minste sving ikke vet sikkert hvor man skal. Så tommel opp for bra merking, for ganske så presise (!) km merkinger og for perfekt oppmålt distanse (den var 10km!). Bilde fra 2009 hvor det ser ut som Tim tar en gigantisk tyvstart (FOTO: Olav E. kondis.no)

Fartsfantomet tok ferie og har ennå ikke kommet tilbake på jobb ;-)
Jeg har ikke trent fart siste tre månedene og siste løpet hvor jeg ”gav alt” var iFORM løpet i midten av Juni. Så, fartsformen har jeg helt klart ikke inne for tiden! SRM for to uker siden bekreftet dette og gav en god pekepinn på nøyaktig hvor landet ligger rent fartsmessig for min del for øyeblikket.

Formen min pr i dag tilsier at jeg ikke kan løpe like hardt like lenge som tidligere i sesongen og da er det ikke vits i å ”satse fra start og håpe det holder til mål”; det ville bare vært å lure seg selv, og jeg er for gammel til å tro på julenissen, jeg vet at jeg hadde sprukket som en ballong veldig tidlig og at t det bare hadde blitt fryktelig VONDT veldig lenge!

Å flyte hele veien til mål
Målsetningen var derfor å finne en fin flyt-fart fra start og holde denne. Fra SRM-testen så anså jeg 4:50min/km som en realistisk fart for 10km pr i dag, kanskje bitte-litt fortere. Jeg tenkte derfor at 4:50min/km fikk være åpningsfart og at jeg heller fikk øke farten mot slutten om jeg kjente at det var aktuelt.

De tre første gikk på 4:49min/km, 4:48min/km og 4:46min/km. Og jeg følte at jeg fløt. Men selv om det ikke var noen hard åpning så klarte jeg likevel ikke å holde farten oppe. passerte halvveis og følte at jeg hadde full kontroll på kreftene..... men jeg klarte bare ikke å ta ut og bruke disse kreftene til å skru opp farten. Snodig.... Skulle tro det var "den store smiledagen" (FOTO: stjålet fra Gøril sin rapport på Treningscamp).

Så jeg følte altså at jeg var litt ute på luggeføre i dag ;-) og pulskurven bekrefter følelsen jeg hadde underveis av at jeg ikke tok i tilstrekkelig: jeg ligger klart lavere i puls enn jeg pleier de gangene når jeg tar ut alt på en 10km. Faktisk er dagens max puls lik snittpulsen jeg pleier å ha.... så, selv om dagsformen var fin så orket jeg bare ikke ta ut alt, greit nok ;-)

Selv om Lørenskogløpet tidsmessig skriver seg inn på listen over (solide) bunnpers-løp så var det en fin gjennomkjøring med tanke på Birken neste helg. Og selv om det ble litt hektisk både før og etter så rakk jeg å slå av en kort prat med Gøril og Anne-Brit, Tim løp kjempebra (spesielt med tanke på at han hadde spinningintervalltime rett før) og Tim og jeg hadde en fin dag sammen på Lørenskog; så jeg er i grunn KJEMPEfornøyd jeg ;-)

Dyre uvaner!

2011-09-09T07:37:00.001-07:00
En cappuccino om dagen er godt for magen; eller ikke? :-)
Jeg la meg til en skrekkelig uvane i vår: jeg begynte å kjøpe cappuccino hver morgen på vei til jobb. Jeg kjøpte den i kantina på PK til 25kr. Nå i høst har jeg fått studentpris, 21kr (det er langt fra rettferdig at ansatte betaler like mye som studentene, men nå er det ikke jeg som styrer de reglene da...).

Tiltross denne hyggelige (men akk så lite fortjente) rabatten på 4kr så ble cappuccinoutgiftene mine 105kr pr arbeidsuke. Plusser jeg på en kopp som jeg kjøper et sted på min vei lørdag formiddag, ja så svir jeg av ~150kr i uka på kaffe..... AUDA! Ganger du dette opp med 50 uker (så vil jeg helst ikke se tallet); 7500kr!! Dyr lidenskap ;-)

Iiiiikkkk!!! Da begynner vi å snakke svimlende summer, FOR KAFFE!!

Tenk på alt jeg kunne brukt disse pengene til.... hvor mange PT timer eller løpesko, eller nye ski jeg kunne fått?? Bare for å nevne noe!!!

Jeg bestemte meg for å slutte!
Utfall: feila! Jeg ble regelrett sugd inn på PK kantina hver morgen jeg gikk forbi og de gangene Tim kjørte meg til inngangsdøra på RH, ja så tok jeg bare brått inn til høyre og kjøpte en kopp i kiosken på RH i stedet for (til ansattpris: 24kr). Even worse med andre ord!

Nei, jeg satt fast i klisteret like desperat som ei flu på fluepapiret i fjøset; ikke vakkert ;-)

Dette derimot, det er vakkert ;-)

Løsningen ble: kaffemaskin hjemme!
Og siden vi verken har plass eller tid til å dille med en ordentlig maskin så ble valget en enkel Nespresso maskin. Nå kan jeg trylle frem en kopp hver morgen til 3,30kr; genialt Egon ;-) Og når vi attpåtil fikk maskinen i gave fra min mor til bryllupet; så trenger jeg strengt tatt ikke å ta med inntjening av maskinen når jeg skal argumentere for det økonomiske rasjonale ved å anskaffe en slik maskin; fantastisk ;-)

Si vi bruker 10kapsler pr uke (Silja 7 og Tim 3) så er årsforbruket redusert fra 7500kr til 1650kr. Phu, det vi sparer tilsvarer 2,5 husleie..... cheeezzzzz, scary mye penger altså!!!

Jeg innså jo relativt fort at dette ikke gikk helt veien sin og tok derfor affære, men, jeg blir nesten litt flau likevel! SVIMLENDE dyr uvane; men er det bare jeg som har det eller har vi alle et svin på skogen når vi bare letter på teppet og tør kikke i skapet???

95 down, 5 more to go ;-)

2011-09-07T12:04:00.000-07:00
Målet for SRM 2011 var å delta på 18 løp slik at jeg rundet totalt 100 løpte SRM denne sesongen. Og jeg jager fortsatt de 100 løpene.... 95 down, 5 more to go ;-)

SRM er ypperlig å bruke som konkurransetrening, men det er også et ypperlig løp å bruke til restitusjon eller vedlikeholdstrening.

I dag ble SRM brukt som restitusjon for min del. Jeg var ganske mør i kroppen etter gårdagens gjørmekamp og valgte derfor å jogge. Jeg skulle la vondtene bestemme om jeg skulle tilbakelegge 1, 2 eller 3 runder.... og etter to runder hadde jeg bestemt meg for å gå for 4 runder!

MEN, ut på runde tre så kom regnet (ganske voldsomt også!) og jeg forsto at det smarteste var å kaste inn håndkle etter tre runder. Må jo passe på at vi ikke blir dausjuke før Lørenskogløpet på lørdag!! Tim (som også jogga men som jogga 3min raskere enn meg) sto som en druknet katt i målområdet og venta og det ville vært meget usportslig av meg å la han vente på meg mens jeg løp enda en runde ;-) Det måtte kraftig kost til i kveld for å slukke følelsen av å være helt "tom i kroppen"... en helt perfekt, mør, saftig, blodig indrefilet med mengder av peppersaus, yummy ;-)

Jeg løp jevnt og med et snitt på 5:28min/km. Magen var bedre i dag og selv om det fortsatt var litt uling så fungerte det bra med dagens tempo!! Selv om det føltes lett og jeg ikke følte jeg brukte krefter så var nok pulsen litt høyere enn hva jeg hadde tenkt siden det skulle være restitusjons-jogg..... men pyttsann, det var i alle fall mye lavere puls enn i går og jeg klarte fint å snakke med folk underveis så det var ikke så langt unna planen ;-) Det er forskjell på folk; noen (Tim) tørker skoene med den gode gamle sko-tørker'n mens andre (Silja) må putte avispapir i skoene ;-)

Så, vi løp altså ikke tørrskodde i dag heller, men det var helt ubeskrivelig deilig å jogge de to første rundene; det var helt perfekte forhold!! En helt nydelig høstkveld. Og hadde værgudene holdt igjen slusene litt lenger så hadde det blitt helt NYDELIG og Jeanette hadde sluppet å trekke inn på utedoen med tidtakerutstyret ;-)

Regnet ødela også for det sosiale i dag. Det var jo INGEN (forståelig nok) pratesjuke sjeler som sto å hang i mål, så jeg fikk vel i grunn kun sagt hei til Tonje og Maritha i dag..... vi får ta det igjen neste onsdag, for DA skal det bli SOL for da har jeg bursdag ;-)

Sørkis i år var et realt gjørmebad!!

2011-09-06T14:11:00.000-07:00
Sørkedalsløpet 2011 kan oppsummeres som en meget innholdsrik liten time!! OG, merkelig nok også: KJEMPEMORO!! ;-)

I stikkordsform:
Ingen oppvarming
Magetrøbbel
Svalestup i gjørme-søledam
Søkkvåt
Hull i 2xu tightsen
Hovent, forslått og sårt kne
Mer magetrøbbel
Gjørme i øynene
Tåke/gjørme syn

Jeg varmet ikke opp i dag; jeg prioriterte dobesøk samt at jeg vurderte det som like greit å stå i teltet lengst mulig, holde meg varm og tørr lengst mulig. Og det var jo mye mer gøy å stå der å skravle med Randi Helen enn å varme opp ;-) I ettertid skjønner jeg at jeg like gjerne kun varmet opp, for bløt, ja det ble vi ganske raskt uansett, og kald før start hadde jeg vel neppe blitt.... men det er lett å være etterpåklok!

Løpets gang
Jeg vurderte å bryte etter første km. Det stemte liksom bare ikke. Kroppen var bare ikke villig, magen bråkte og det gikk sakte. Jeg tenkte at jeg fikk ta det som en trening om ikke annet. Og jeg hadde jo ikke varmet opp så det kunne kanskje forklare noe av følelsen av å løpe sakte?

Passering 3km og jeg vurdere å snu, igjen! Magen bråker og jeg føler meg tom. Jeg slår tanken fra meg, igjen, og bestemmer meg for å fokusere på å holde den jevne fine flyten og ikke la meg affisere av de andre rundt meg, kanskje ville det løsne? Farten jeg hadde holdt frem til da tilsvarte 5:40min/km; ikke fort, men det var en fart som magen aksepterte. I ettertid tror jeg dette var et meget smart valg!!

Frem til 4km stiger det jevnt og trutt men så endelig løper vi inn i skogen?? SKOGEN??? Gjørma!

Jeg får vel si at jeg aldri tidligere har løpt under slike forhold. Likevel, jeg satsa som jeg alltid gjør og gikk ut offensivt, løp forbi en haug med folk og..... TRYNA!!! I den største søla.... Seiersstup? ;-) Jeg følte meg vel ganske som dette da jeg tok svalestup (FOTO: Gunnar N. for kondis.no). Se fler bilder og les mer om Sørkis på kondis.no, HER

Det hører til sjeldenheten at jeg tryner altså!! Tryning, det er Tim det ;-)

Jeg kjente at kneet fikk seg en smell men det var først da jeg kom i mål at jeg så at jeg hadde slått hull på både kne og tights. Gjørme i øynene fikk jeg og jeg fikk da problemer med kontaktlinsene.... ja, ja, slikt skjer! ;-)

Nå følte jeg endelig at det hadde løsna litt, selv om magen bråka hele veien. Jeg kjørte vel etter hvert så hardt som jeg bare klarte og gikk litt tom helt på slutten (siste 12min). I den siste bakken ble jeg forbiløpt av ei TUB jente som jeg hadde løpt i følge med det meste av distansen; da måtte jeg bare si takk og farvel. Og jeg merket at jeg ikke lenger var like tøff (sikkert fordi jeg var sliten og så litt gjørmete) og da jeg sto fast med begge bena i et gjørmehull, ja, da var det ikke like spennende lenger, da var det liksom blitt litt nok gjørme ;-)

Noen positive observasjoner
Jeg merker at jeg er mye sterkere både mentalt og fysisk. Og jeg er overbevist om at det er trening i motbakke den siste tiden som kan ta æren for dette. Jeg kom i mål på 01:03:08 (5 plass i klassen), fikk premie, bolle og kjeks; og er veldig fornøyd med alt! Selv om magen var til besvær i dag (jeg skal holde meg unna kantinemat etter dette!!), været ikke var til vår fordel og underlaget var ekstremt glatt, ja så var det helt klart slitsomt på en meget positiv måte! Fra å ville bryte (som man som kjent aldri gjør!) rett etter start til å finne riktig fokus, mobilisere, kjenne at ting snur til det bedre og tanken på å ville bryte blir tryllet bort (som om den aldri hadde eksistert).... ja, det virker som det skjedde uendelig mye på en liten time :-) Men det var unektelig veldig moro altså ;-)

Og Marianne fortjener en ekstra STOR takk for skyss hjem! Ikke bare ventet hun tålmodig (kald og våt til skinnet) til jeg fikk min premie; hun kjørte meg til og med ned til Gymclub fordi jeg (stresset som jeg var for å rekke starten) hadde glemt husnøklene .....

Neste år folkens; DA skal vi også løpe Sørkis med tommelen opp og pekefinger som peker mot mål
Sjekk høyre tommel og venstre pekefinger; tro ikke at dette var en tilfeldighet..... SRM 2005: samme tommel, samme pekefinger :-)

Sørkis -here I come ;-)

2011-09-05T13:35:00.000-07:00
Det er, i alle fall i følge kondis, duket for løpsfeste i morgen....bare se HER. Og jeg er ennå ikke påmeldt; hva er det jeg driver med??? :-)

Æ e bare TRÆG :-)
I år som i fjor så skal Tim rekke spinning kl.19:30 og må derfor dra umiddelbart etter målgang. Og jeg er nok ikke i mål tidsnok til å få skyss hjem med han gitt.... ergo måtte jeg bare sjekke bussrutene før jeg meldte meg på. Så var jeg litt sår i halsen (fortsatt) og måtte bare "se an formen litt" før jeg meldte meg på.... og så skulle jeg ha kjøpt nye sko, men det rakk jeg ikke i dag, og så skulle jeg bare bare bare bare.... og sånn går nu dagan ;-) Sørkis 2009, mitt første Sørkedalsløp.

Sørkedalsløpet
Hva som er så digg med dette løpet?? Jeg vet ikke, det bare er det! Det er jo terreng og det liker jeg, men samtidig er det veldig tungt og utfordrende å veksle mellom å løpe i skogen og på grusveiene, jeg sliter voldsomt med denne vekslinga mellom skogen og grusen: jeg går full av syre hver gang jeg kommer ut av skogne og skal ta fatt på grusveiene. Ikke spesielt givende.... jeg løper nok beinhard inne i skogen og går på en klassisk smell hver gang jeg kommer ut på veien ;-)

Bratt er det også noen steder, og vått og gjørmete.... og i morgen blir det nok ekstra skummelt i utforbakkene... likevel så digger jeg dette løpet :-) Sørkis anno 2010: merkelig at jeg klarte å smile ;-) (FOTO: Heming L. for kondis.no)

Målsetning
Tja, har jeg noen?? Jeg kjenner godt etter og.... nei .... eller JO: jeg skal jo selvsagt løpe raskere enn i 2010! I fjor hadde jeg lav jernmetning, jern og ferritin-verdier så jeg spiste blodpølse før start og ble taua gjennom løypa av min kjære. Det var ikke akkurat moro, det var i grunn et fryktelig slit!!! Tid i mål: 1:02:34 (og i 2009 var jeg i mål etter 1:00:23).

I morgen skal jeg kun slite fordi jeg har null terrengtrening i år (huff og huff) så jeg kommer til å ha tunge ben, stive legger og høy puls hele veien. Og blodpølsa: den tar jeg når jeg kommer i mål :-))))

Det ble ikke trav på meg i dag :-)

2011-09-03T12:45:00.000-07:00
Det ble ingen traver på meg i dag. Det var en god kombinasjon av flere ting, i hovedsak logistikk og prioriteringer, som gjorde at jeg sto av. Jeg er ikke lei meg av den grunn altså, jeg fikk gjort unna en del ting (dere vet sånne utenomsportslige ting som også må gjøres innimellom) og koste meg sammen med lillegutt hele dagen ;-) Fin lørdag!!

I kveldinga fikk jeg en liten times 10km topptur (topptur nummer to denne uka). Jeg jogget rolig opp de første 5km (265 høydemeter) med snittfart på litt over 7:00min/km for derette å la bena flyte uanstrengt nedover de siste 5km (4:50min/km). Jeg var så fornøyd med torsdagens tur at jeg bare måtte gjenta suksessen i dag ;-) Pulsfallet på 4km skyldes at jeg måtte en tur ut i busken ;-) NOT so najs men slikt skjer (eller: shit happens, om sant skal sies!) :-)

Noen dager fusker magen litt og da sliter jeg med å spise etter trening. Slik var det i dag. Heldigvis hadde jeg spist bra gjennom dagen så det var ikke noen krise-krise liksom, jeg bare misliker å ikke få i meg nok mat etter trening.... det positive er at jeg alltid har behov for melk de gangene jeg ikke orker å spise så mye etter trening. Melk = proteiner, og det er jo som kjent bra. I dag testet jeg også den siste nyheten til Q Skyr og jeg må bare gi dem terningkast 10 for denne ;-) KNALLGOD!!! Skyr drikkeyoghurt; DIGG!!!!!

Så, nå har jeg i alle fall ett melkeprodukt til som sklir lett ned uansett hvor uvel jeg føler meg etter trening, ah, herlig!!! Me like! :-D

SRM 308

2011-08-31T13:26:00.000-07:00
Under følger en historie fra virkeligheten, til skrekk og advarsel:-)

Med tanke på at jeg skulle løpe SRM i dag så ble det en sært dårlig start på dagen; frokost ble ikke inntatt før kl.11 og besto av tre knekkebrød + en banan. Klokka 14 var jeg helt på felgen og nær med å besvime. Jeg har aldri opplevd å gå på en såååååå fryktelig smell før men så hører det jo til sjeldenhetene at jeg spiser så lite også da.... men slikt kan tydeligvis skje selv den beste. En energibar reddet meg fra katastrofen og kort tid etter fikk jeg endelig satt meg ned og inntok dagens andre måltid: to brødskiver.

Jeg var fast bestemt på å løpe så jeg skulle ikke la denne skjeve starten få ødelegge opplegget. Jeg spiste derfor rester fra gårdagens middag ved 16-tiden og selv om jeg ikke følte at jeg hadde fått nok påfyll så følte jeg meg helt grei og var klar for innsats.

Men hva lærte jeg egentlig av dagens episode? Jo, jeg lærte flere ting, blant annet at man kan føle seg oppesen ganske lenge uten mat men så blir man altså kraftig innhentet utover dagen; det meste straffer seg altså! Jeg lærte også at jeg ikke kan overleve en hel dag på kun nødproviant (nødproviant er det som fyller en hel hylle på kontoret mitt: knekkebrød, frukt, energibar, nøtter ol) og at uansett hvor hektisk det er så MÅ jeg bare finne tid for å SPISE!!!

Dagens opptur
Som vanlig ankom vi Sognsvann i seneste laget men jeg fikk jogga ca 10min oppvarming. Da Jeanette rett før start spurte hvor mange runder jeg skulle løpe hadde jeg enda ikke bestemt meg for om jeg skulle løpe en eller to runder.... jeg hadde tenkt to men samtidig så ville jeg også gjerne sjekke hvor dårlig ”farts-form” jeg er i for tiden og da er jo en runde glimrende.

Det er sjelden noe sjakktrekk å gi seg i vei uten å vite hvor mange runder man skal løpe, men, nå ble det nå slik i dag da.

Det føltes som om det gikk sakte men 1km gikk unna på 4:29min. Tanken om å løpe to runder tok overhånd og jeg justerte ned farten så neste kilometer gikk på 4:41min. Det hadde da begynt å regne, og det virket ikke som regnet skulle slutte med det første. Tanken på mine to kjære som ventet (ingen hadde regntøy) og følelsen av å inneha noen særdeles sterke ben som fikk meg til å fly opp kneikene på siste kilometeren avgjorde saken: det ville ikke bli mer enn en runde på meg i dag! Siste kilometer gikk unna på 4:30min. Og sådan fartsfantom er jeg ikke for tiden at jeg hadde kunnet holdt 4:30-fart i to runder!!

Selv om jeg ikke er i samme form som i juni så var det likevel så tilfredsstillende å klare å gjennomføre denne runden i en fart som jeg før start ikke hadde trodd var mulig..... at jeg like godt booka hele september full med nye løp :-) Det skal altså ikke mer til enn en runde rundt Sognsvann før man er helt solgt altså ;-)

Her er listen min:
03.09: Halvtravern (15km)
06:09: Sørkedalsløpet (11km)
07:09: SRM (3,258km)
10:09: Lørenskogløpet (10km)
14:09: SRM (3,258km)
17:09: Birkebeinerløpet (21km)
21:09: SRM (??)
25.09: Oslo maraton (??)
28:09: SRM (3,258km)

?? betyr at jeg ikke har bestemt meg enda, men at deltagelse sterkt vurderes!

Hva skal DU delta på i september? Ses vi?? ;-)

Løpskonkurransene står i kø og roper på meg ;-)

2011-08-30T12:30:00.000-07:00
Så nå gjelder det bare å velge....

Tilbake fra ferie og jeg kjenner den velkjente, men langt fra kjære, følelsen av gryende forkjølelse. Æsj! Jeg hører den ene hese stemmen etter den andre, noen nyser, andre hoster og jeg kan ikke annet enn nikke bekreftende: jo da, høsten er i aller høyeste grad i anmarsj!

SÅ KA GJØR Æ???

Jo, først tyr æ te nån goe gamle nordnorske triks .... intet mindre enn trikset "et fesk så holder du dæ fresk"! Det ble torsk til middag og dagens torsk ble altså tilberedt, noe utilsiktet, med en liten touch av Bridget Jones....

For de som har sett og som husker så lagde altså Bridget BLÅ suppe og jeg har i dag, på mystisk vis, klart å forvande og lage GRØNN sjalottløk???? Er det noen som har studert mer kjemi enn meg og som kan forklare hvordan jeg klarte å trylle løken grønn?? Torsk med bacon på en seng av egenkomponert grønn sjalottløk, gulrotpurre og potetmos; smakte utrolig nok DIGG!! ;-)

Kondis og terminlista
Det neste jeg gjør er å slenge meg på sofaen med kondis; som inneholder mye bra lesestoff! Dernest ser jeg på kalenderen, terminlista... og jeg begynner likegodt å planlegge de neste løpskonkurransene, for pessimist, det er jeg helt klart fortsatt ALT for ung til å være blitt ;-)

Kan det finnes bedre medisin mot gryende sykdom enn å drømme seg bort i terminlista?? Neppe ;-)

Og første løp ut blir: SRM i morgen den dag!!

Det blir spennende for det er lenge siden jeg har løpt hardt.... spørs om jeg finner nok motivasjon til å løpe hardt i morgen da; tiden vil vise ;-)

Og etter SRM venter flere løp.... jeg må bare ta de endelige valgene og få kabalen til å gå opp før jeg anonnserer hele lista ;-)

It is still HOT!!

2011-08-28T04:42:00.000-07:00
Feriens tredje og siste løpeøkt er unnagjort. Det ble 12,1km på den nette tid 1t22min. Lett hoderegning og dette tilsvarer 6:50min/km. Ikke akkurat fort, men, jeg kan jo legge til historien at denne økta inkluderte to trappe/bakkedrag og dertil tilhørende lang pause mellom (pausen mellom var 3,4km jogg på ca 21min). Siden jeg ikke rekker bakkemandag i morgen med Siri og Treningscamp så måtte vi kjøre vår egen variant: BakkeSøndag alá Malaga ;-) Gibralfaro: utsikten fra toppen var upåklagelig!

Bakken (som besto av trapper i starten) strakk seg over 800m (115 høydemeter) og jeg brukte henholdsvis 8:13min og 8:29min opp til toppen, Gibralfaro. Tim løp tre turer opp; han er og blir en del sprekere enn meg gitt.... :-)

Det var over 30C i dag også så det var et slit.... men, pyttskitt: totalt har det blitt 29km denne uka og det får duge i denne varmen!! Nå venter høsten og litt mer overkommelig temperaturer, det blir bra :-)

It is HOT!

2011-08-25T03:00:00.000-07:00
Jeg takler som kjent varme EKSTREMT dårlig!!! Det er derfor meget overraskende at jeg har klart to turer på henholdsvis 8 og 9km i 30-35C... DET hadde jeg ikke trodd at var mulig!

Det er vinden som redder meg; ganske sterk bris midt i fjeset og jeg taklet å løpe noen kilometer. Første økta løp jeg 4km med vinden midt i mot (fart 5:30min/km). På retur var det som å møte en vegg (og da snakker vi ikke lettvegg!) og jeg begynte å røre i kjent Silja stil ;-) Jeg sa til Tim "du finner meg sikkert et sted langs stranda sånn passe kjølhalt under en av dusjene" og jeg fikk rett: jeg vet ikke hvor mange ganger jeg måtte stikke hode under en av dusjene på de siste 4km på vei tilbake ;-)

Jeg kjøpte en drikkeflaske som jeg hadde med på løpetur i dag tidlig. Den fungerte helt fint som dusj og jeg slapp alle avstikkerne ned til stranda... Jeg er veldig sær når det kommer til drikkeflasker og belter, men denne dugde bra; det vil altså si at jeg irriterte meg verken gul eller grå eller grønn da jeg løp med denne i hånda ;-)

Jeg trodde ikke jeg skulle greie å løpe en meter i denne varmen så jeg er derfor veldig fornøyd med 17km så langt; det er 17000m meter mer trening enn hva jeg trodde jeg skulle klare ;-)

Bryllupsuka :-)

2011-08-21T11:42:00.000-07:00
UKE 33
Mandag: hvile
Tirsdag: hvile
Onsdag: Langtur (17,32km, 1t43min)
Torsdag: hvile
Fredag: kort intervall (21x1min; pause=30sek; 8,5km totalt)
Lørdag: bryllup
Søndag: post-brud-koma
Trist at denne ikke varer evig....

Dette derimot ;-)

Sukk :-)

Neste uke blir det kanskje like lite trening for nå venter nemlig en velfortjent ferie. Siden yr.no påstår 30-35C så betyr det at jeg enten må trene om natten eller så må jeg bare droppe å ta med treningstøy! Sol fra skyfri himmel og temp. over 20C er helt klart ikke noe for meg; jeg takler det bare ikke ;-) Vel... jeg klarer nok ikke å la disse ny-skoene stå igjen hjemme så det ligger vel an til en eller to tidlig-økter til uka ;-)

Hverdagslykke!

2011-08-17T03:03:00.000-07:00
Birkebeinerløpet 2011 -can she do it?
Konklusjonen er: YES SHE CAN :-) Tusen takk for alle positive kommentarer på sist blogginnlegg; dere er så snille og flinke til å gi tilbakemeldinger!! Jeg blir helt matt: hvor henter dere all denne troen fra?

Sjekk denne lista; det jo nesten så jeg begynner å tro jeg også ;-)
Marie: KLAR DU KAN SILJA!! :-)
Astrid: Ja, klart du kan! Ingen tvil om det!
Kirsten: Klart du kan! Du trenger ikke noe lengre langturer enn 10-15 km for å løpe halvmaraton.
Marianne: Yes you can!
Nina: Klart du kan klare det! Du klarte jo Trihatolm! Du er jo jern Silja!
Lille søster: Når jeg har meldt meg på birkebeinerløpet, kan du også! Det klarer du helt sikkert flott!
Janicke: Can she do it? YES, she can!
Anna: At du klarer 21 km løp, derom hersker ingen tvil. Om du har tidsambisjoner bør de kanskje justeres etter treningsgrunnlaget og skrikete hofter, men der virker jo du som både en realistisk og fornuftig dame. Rett etter målgang, Halvbirken i 2010

Jeg er forøvrig hele enig med Kirsten og Anna; jeg trenger ikke så kjempelange langturer for halvmarra, og jeg vet å sette realistiske mål :-)

Hverdagslykke
Hverdagslykke er å våkne, helt i ørska å tenke "jeg er ikke i nærheten av å føle meg uthvilt" og Tim, uoppfordret og uten at jeg har sagt ett pip, står opp med lillegutt, lukker døra til soverommet og jeg kan ligge en hel time til før jeg må stå opp og få poden avlevert i barnehagen! Oh, lykke! Hverdagslykke er også når jeg etter levering i barnehagen får beskjed fra Tim om å spise godt for vi skal ut på langtur! Vi skal løpe 90min SAMMEN, NÅ, snart.... kan man få det mer lagt opp i hendene??? Jeg står i stor fare for å bli bortskjemt!! ;-)

Årets lengste løpetur: 17,32km på 01:43:32 (snittfart 6min/km).
Utgangspunktet i går var å løpe 90min, rolig (evt progressivt).
Fokus: lengde (IKKE fart!) og fokus på å holde igjen og løpe så sakte at jeg følte meg utålmodig og full av krefter hele veien.
Mål: prøve å holde pulsen litt lavere enn på de "korte langturene" min (10-13km) og ikke minst: løpe hele veien, ikke gå en meter!!
Gulrot: tillatt farsøkning på de siste 3-4km om jeg hadde krefter igjen :-)

Nordmarka er og blir berg og dalbane!

Pulsen var i snitt 164. Det er ganske vanlig for meg. Hadde jeg ikke kjørt fartsøkning på de siste 7km så hadde jeg nok kommet ut litt lavere (for på de første 10km var jeg ganske flink altså...). Pulsen er ikke det viktigste her altså, bare så det er understreket, men jeg forsøker altså å diskriminere på rolige, progressive og harde økter (som best jeg kan!). Denne langturen må vel puttes i den progressive sekken tenker jeg :-)

Og jeg gikk ikke en meter :-) Det var vel det jeg var mest fornøyd med!

Høstens hårete mål!?

2011-08-16T10:45:00.000-07:00
Etter sykkelvelten (med dertil fatalt utfall som nå er veldokumentert i diverse fora) så gav jeg min kjære tilnavnet "Tim crash boom Bennett". Etter Oslo Tri så har jeg følt meg litt crash boom selv ;-)

Siste ukene har nemlig hoftene mine begynt å skrike høylytt etter absolutt hver treningsøkt. Og de skrek ganske høyt etter Oslo Tri.... så høyt faktisk at jeg ikke var i stand til å trene verken søndag eller mandag. Og jeg følte jeg hadde foretatt en giga crash boom bang landing av de sjeldne! I dag var de derimot betraktlig bedre, men fortsatt langt fra bra.... jeg utsatte derfor like godt løpinga enda en dag jeg ;-)

Høstens terminliste
Høst er for meg synonymt med skog, mark og LØPSGLEDE av en helt annen dimensjon enn våren! Terminlista flommer over av løp jeg kunne tenke meg å delta på!! Ja, FLOMMER over folkens!!! ;-)

For en som IKKE elsker asfalt, som ikke løper lengre langturer enn 10-15km og som i tillegg nå har skrikende vonde hofter, ja så er det med håp jeg ser at terminlista har en del å by på som kanskje kan være overkommelig for en haltepink som meg.... ;-) Og noen løp jeg ikke er helt sikker på om er overkommelig.... Oslo bratteste

Siljas Ønskeliste
03.09: Nordmarkstravern (15 Halvtravern for min del)
06.09: Sørkedalsløpet (11km)
10.09: Lørenskogløpet (10km)
11.09: Skogbygda Rundt (7km)
14.09: SRM
17.09: Birkebeinerløpet (21km)
01.10: Eggemomila / 01:10: Oslo Bratteste (?)
08.10: Nøklevann Rundt (10km)
15.10: Furumomila
22.10: Hytteplanmila

Fra Hytteplantesten (på Eggemoen) 2008; perfekt underlag!!

Birkebeinerløpet -høstens hårete mål?
Ja, jeg innrømmer at jeg har tenkt tanken! Mye fordi jeg vet Tim mest sannsynlig kommer til å sille og det dermed er veldig enkelt "å bare bli med" liksom. Likevel, 21km er en distanse jeg kun har løpt en gang før (Birken i 2009) og en distanse som jeg ikke en gang løper opp mot på mine langturer. Jeg lar meg jo som kjent ikke skremme av slikt, men, det ville unektelig vært deilig å (for en gang skyld) øve litt i forkant! Sørkedalsløpet MÅ jeg bare få med meg i år også!

Det hadde vært deilig om jeg sto på start og følte at 21km var nesten like overkommelig som å løpe 10km. Det er først i senere tid jeg har begynt å gjøre det til en vane å tilbakelegge minst 10km pr løpeøkt. Det er først i senere tid at jeg mentalt har kommet dit at det å gå ut å løpe kortere enn 10km nesten føles "bortkastet". Nå mestrer jeg 10km fint, og jeg føler ikke lenger at jeg er uforberedt når jeg stiller til start på en 10km-konkurranse. 21km derimot, det blir som da jeg løp mine første 10km løp uten å ha tilbakelagt distansen på trening i forkant; det er unektelig mye tøffere enn om jeg har øvd litt i forkant ;-) Alt går som regel bedre om man har trent litt i forkant.

Motivasjon
Jeg må ha motivasjon for denne oppgaven kjenner jeg. Tim er min beste motivasjon når det kommer til løping. Kanskje jeg må inngå en avtale med han om å løpe langturer hver uke fremover nå? Jeg kjenner at jeg trenger noen til å holde meg i ørene om jeg skal klare å gjennomføre langtur hver uke.... skrekk og gru! Jeg har lyst til å løpe lengre turer, men jeg vet jeg må ha en allianse eller noen til å passe på meg ellers kommer jeg garantert til å skulke :-/

Nytt stæsj har også god effekt på motivasjonen.... Denne varianten må jeg jo bare prøve :-)

For ikke å snakke om denne: NAJS ;-)))) Fuelbelt

Kan jeg komme i form til Birkebeinerløpet tro?? Det er bare 4 uker igjen .... men "alt er jo mulig" ;-)

Racerapport -Oslo tri

2011-08-13T08:01:00.000-07:00
Svømming: 33:55min (2:15min/100m)
T1: 2:34min
Sykkel: 01:24:04 (28.5km/t)
T2: 2:11min
Løping: 55:31min (5:33min/km)
Målgang: 02:58:14

Jeg må bare takke for alle lykkeønskninger og til alle som heia underveis i dag; uten dere så hadde dagen på langt nær blitt like morsom og bra!!! Støtte underveis er viktig og blir helt klart satt enormt stor pris på! Veldig hyggelig at så mange tok turen til Sognsvann i dag for å se på oss, og meg! Så takk til alle dere som jeg så og hørte, takk til alle dere som jeg hørte men som jeg (av flere grunner) IKKE så, og takk til alle jeg ikke vet hvem er!!
Det hang den del interessante plakater på Sognsvann i dag ;-)

Svømminga
Gikk tidsmessig akkurat som forventet. I vinter svømte jeg like over 2:00min/100m (i 25m basseng) men da jeg gjenopptok svømminga i Juni (ute i Sognsvann) merket jeg at jeg var blitt mye dårligere. ”Testen” på Hundsund bad i sommer (hvor jeg svømte 1500m på 34min) bekreftet min kraftige tilbakegang.... Så 34min i dag stemmer bra med fasiten. Jeg var ikke sist opp av vannet.... det er jo bra ;-) FOTO: Randi Helen Gran

Utførelsesmessig derimot.... jeg svømte vel ikke akkurat som en grasiøs ballerina. Jeg ble liggende sammen med flere som svømte bryst og de irriterte seg sikkert like mye over meg som jeg over dem... de tok mye plass og jeg kom aldri forbi. Da ble jeg etter hvert ganske frustrert, og jeg merket at jeg ikke lenger hadde like elegante armbevegelser; jeg slo vel regelrett hendene i vannet for hvert svømmetak (i ren frustrasjon). Og de som sa at det var blikkstille vann.... jepp, det VAR det... helt til flere hundre tullinger (inkl. meg) inntok vannet! Da var det ikke mye blikkstille vann lenger, og jeg har vel aldri svelga mer vann enn i dag!

Frem til første bøye (ca ¼) fortonte seg som et langt vondt år! Og det var først etter vending at jeg kom meg litt løs fra disse brystsvømme-kompisene mine og fikk fred til å konsentrere meg om det jeg skulle: svømme! Smilet kom raskt tilbake etter målgang ;-)

Sykling
Først som sist: jeg har aldri syklet 40km på racer og jeg var ikke videre optimist i forhold til syklinga, jeg hadde sett for meg 1t30-40min.

Jeg startet ut i noe som for meg virket som rene 100m-tempo tatt i betraktning at jeg skulle tilbakelegge 40km, men, jeg tenkte at det sikkert stoppet seg raskt! Basert på erfaring så visste jeg at jeg trolig kunne klare 25km i dette tempo men utover det ante jeg ingenting! Det var derfor to valg følte jeg 1) slå av på farten i et forsøk på å holde hele distansen eller 2) klinke til, la det stå sin prøve og dermed risikere å gå på en stjernesmell!

Jeg følte meg pigg og bestemte meg derfor for å fortsatte med den forventning at jeg før eller senere ville møte veggen. La det bære eller brist liksom... kanskje kunne jeg holde dette tempo i 40km? Hva ante vel jeg om det som aldri har sykle 40km før...? Og i verste fall, hvis smellen kom, så ville det bli noen tunge siste mil, men det problemet fikk jeg heller bare ta som det kom. Først på siste innspurt fikk jeg opp pulsen til mer normale Silja-høyder ;-)

Og i grunn er dette valget litt interessant for dette er ganske a-typisk meg. I en slik situasjon hvor jeg ikke aner noe om min fysiske kapasitet og begrensning så ville jeg valgt det sikre alternativet. Kall meg gjerne feig, men sånn er jeg. Jeg tror dette handler mye om både fysisk og mentalt overskudd for min del. Har jeg dette overskuddet så tørr jeg satse og jeg tørr bevege meg i ukjent terreng, har jeg ikke tilstrekkelig på overskuddskontoen så velger jeg det sikre alternativet....

Etter vending (ca halvveis) måtte jeg ty til gelen jeg hadde i baklomma, da hadde jeg behov for litt energi påfyll. På vei tilbake til Sognsvann hadde jeg flere perioder hvor jeg bare mistet fokus, jeg glemte å tråkke liksom og farten gikk ned. Flere ganger var det som jeg bare våknet ”hei, du sykler, du må tråkke”, og jeg tenkte at jeg kanskje skulle hatt mer påfyll? Men noen kjempesmell kom heldigvis aldri og tiden 1:24:04 var overraskende og bedre enn hva jeg hadde sett for meg.

Løpinga
Da jeg tok valget om å sykle det jeg var kvinne for så tok jeg også et valg i forhold til løpinga. Jeg forsto at jeg kom til å få store problemer med å løpe etterpå. Da jeg ankom T2 sto Adelheid klar som velkomstkomité og jeg sa til henne at jeg hadde syklet over evne og at løping med disse bena kom til å bli en meget interessant opplevelse..... om det i det hele tatt var mulig å løpe da.

I T2 kastet jeg nedpå 4 stk ”godis” før jeg la i vei. Genial føde for en snop-gris som meg ;-) Jon hadde helt rett: disse digga jeg, nammers!!!

Fortsatt følte jeg at jeg manglet energi. Og jeg var skrekkelig tørst. Kroppen skrek VANN! Jeg stoppet derfor og drakk et beger med vann før jeg startet løpinga. Ut på løp (FOTO: Randi Helen Gran)

På hele første runde tenkte jeg om og om igjen ”jeg er ikke sliten, jeg er ikke sliten, jeg er ikke sliten”. Og jeg følte at dette skulle jeg klare selv om det gikk fryktelig sakte. Passering 5km og jeg tar et nytt beger med vann. Litt sliten og det gjenstår 5km. Adelheid roper "nå har du bare oppløpet igjen Silja, dette går så bra så" :-) FOTO: Randi Helen Gran

Hele siste runde er det bare ett ord som surrer i hodet mitt ”vann, vann, vann, VANN!!!!”. Da jeg fortalte dette til Tim etterpå så ser han bare rart på meg ”men hva skal du med vann?? Du har da ikke bruk for vann??”. Ikke vet jeg, men det var da det kroppen min ville ha da! ENDELIG fikk jeg vann og jeg lepja i meg som en kalv!! ;-)

På skiturer i vinter hvor vi også kun hadde med winforce drikke så fikk jeg også akutt vannbehov.... kanskje jeg bare må ta det til etteretning og ta med litt vann, også?

Jeg er ikke akkurat videre imponert over løpinga mi i dag. Det var skuffende dårlig. Forståelig, men jeg skulle selvsagt ønske jeg hadde energi til å gi på litt. Jeg gikk veldig mye underveis og jeg kom aldri opp i puls for farten kom aldri opp. Jeg lå 10 slag under der jeg burde ligget i puls. Jeg hadde bare ikke noe å gi. Slikt skjer!

Det hjalp med alle som heia, helt klart! Jeg er veldig takknemlig for alle heiarop! Charlotte møtte jeg to ganger; siste gangen gikk jeg og hun ”kjefta” litt på meg ”SILJA: dette er det siste du gjør før du skal gifte deg.... kom igjen nå”... merkelig nok så hjalp det! Så tusen takk for kjeften Charlotte! Etter det løp jeg hele veien inn til mål ;-)

Dagen før racedag.... uæhhh ;-)

2011-08-12T10:55:00.000-07:00
Kvelden før racedag.... Er jeg stresset? Nervøs? Rolig? Stappmett? Klar??? Eller regelrett blek men fattet?

På morgendagens program står følgende:
1500m svømming
40km sykling
10km løping

Estimert sluttid: +/- 3 timer (med forbehold om en god dag). Startnummeret er festet og klart ;-)

Og som Tim så fint sa: ”du må huske på at du aldri har vært i aktivitet så lenge før Silja som det du kommer til å være i morgen..... (fortsettelse følger) ”.

Og han har rett. Med unntak av HKS (5t) så har jeg verken trent eller konkurrert så lenge som dette noen gang. Og selv om han absolutt ikke mente å ta motet fra meg med denne setningen så merket jeg at destruktive tanker kom momentant: ”klarer jeg dette da?? Hvor ille blir det? Går jeg på en smell??? Eller tre smeller? Har jeg tatt meg vann over hodet????”. I såfall kan det være kjekt med badehette.... :-) Årets badehette.... rød?? Matcher mine briller og jeg er målløs! ;-)

Uansett: om jeg behersker oppgaven eller ikke, og uavhengig av om jeg innimellom kan stille meg tvilende til dette spørsmålet: det Tim mente å si var: (fortsettelsen kommer her) ”....så du MÅ få i deg mat underveis i morgen!!! Hvis du ikke gjør det så kommer du til å gå på en smell så det holder!!!”.

Jeg trengte ikke Tim til å fortelle meg dette; dette VET jeg! Det jeg derimot trenger Tim til er å veilede meg i HVA jeg skal spise, når osv. Tim har erfaring, jeg har IKKE! Årets t-skjorte

Så jeg ba han vurdere det jeg hadde tenkt å gjøre:
1. spise frokost (kanskje ca ved 8 tiden)
2. glefse nedpå to brødskiver rett før start (høres jo helt vilt ut for oss som vanligvis bare løper men jeg vet at magen min fint takler å svømme samt sykle rett etter matinntak)
3. drikke winforce underveis i syklinga (drikke ”etter boka”; dvs drikke før jeg føler at jeg er tørst samt da drikke flere og små slurker; ingen bælming riktig enda Silja! Jeg elsker å bælme!). Og denne drikken har jeg brukt flere ganger før så den vet jeg at jeg tåler fint.
4. spise ”NOE” mot slutten av syklinga og/eller i T2 før jeg starter på løp

Og det er her jeg trenger hjelp av Tim for jeg vet ikke helt hva jeg skal spise underveis.... man skal som kjent ikke teste nye ting i konkurranser, man skal jo ha testet ting på forhånd men.... siden jeg ikke har vært i aktivitet over lang tid tidligere så har jeg aldri hatt anledning til å teste ut feks gel eller energibarer.

Jeg stiller med helt blanke ark her og trenger et ekspertråd!

Eksperten sier: ”Silja, du skal spise en winforce gel på vei tilbake til Sognsvann” og ekspertrådet sluttet ikke her: ”og den skal du spise når du er i Carl Kjelsens vei før du kommer til rundkjøringa der vet du”....(skal si det ble spesifikt dette rådet haha) ”og du skal ta med en gel ut på løp!”.

Ai ai captein! Jeg lystrer ;-)

Argumentet er at winforce sin gel er MYE bedre for magen enn andre geler så jeg trenger ikke bekymre meg. Dette vet jeg som sagt ikke noe om for jeg har aldri spise gel før, men, det jeg VET er at mister UB bollebaker Rémi spiste 35 stk av disse i helgen som var, helt problemfritt!! DET må da være et eksperiment som kan sies å kvalifisere for å være signifikant sånn helt uten videre kritikk! ;-) Baksiden...... med triathlon ;-)

Så, ER JEG KLAR NÅ DA???
Jeg har hatt tidenes latmannsuke, sovet MYE (eller, sovet mer enn vanlig er vel rett å si, 7-8t hver natt), trent lite og trent fryktelig lett!! Jeg har vært små-sjuk men så lenge det ikke skjer noe dramatisk endring over natt nå så stiller jeg! Jeg har ikke rukket å skaffe nye briller og det er vel det som gnager meg mest. De jeg kjøpte slipper inn vann de også (og jeg har kontaktlinser..) så jeg er redd for at det kan bli litt mange stopp underveis på sømminga i morgen, og det synes jeg er litt trist... jeg drømmer jo om å kunne svømme en hel distanse uten å måtte stoppe pga vann i øynene.

Uansett om ikke alt er helt på stell så er jeg klar; jeg er så klar som jeg kan være! Forventningene og ambisjonene er lave og da kan det kun gå en vei: DET MÅ jo bare bli en bra dag!!!

Og jeg skal IKKE sove med badehette, løpesko og med sykkelen i senga; SÅ hekta har jeg ikke blitt ..... ennå ;-)

Norseman 2011 -et kort og hektisk eventyr :-)

2011-08-11T09:37:00.000-07:00

Jeg har enda ikke blogget om helgens store begivenhet, Norseman.... og det er flere grunner til det :-)

Et "problem" er at jeg ikke kan legge ut bilder på bloggen min før jeg vet hvilke bilder som skal brukes hvor. Noen bilder ligger allerede på www.kondis.no og de kan du se HER, mens andre bilder kanskje skal brukes andre steder..... som feks. bildet under (som allerede er å finne på flyers for Winforce som deltakerne på Oslo Triathlon får når de henter startnumrene sine).
Line fikk selskap av Pølsa på vei opp zombi-hills; Line's maratontid (4:33:26) var helt formidabel (5' beste tid av alle!). RESPEKT!

Mål i sikte
Tårnet i det fjerne, maraton avsluttes på Gaustadtoppen

Et annet "problem" er rett og slett HVA jeg skal skrive om; det er jo nemlig et hav av veivalg når tema er Norseman, verdens hardeste triathlon konkurranse.
Klokka 06:10 var det idyll og stille før stormen....

Tim har skrevet om hvordan eventyret hans (og dermed også mitt) endte i år HER. I gårdagens papirutgave av DN kunne man også lese om hans opplevelse, samt lese om hans bakgrunn. Og som om ikke det var nok; på DN aktiv på nett er hans historie også tilgjengelig. Dn aktiv har de siste dagene skrevet side opp og side ned om høye bølger, dramatikk og imponerende bragder etc etc etc.
Mye bra lesestoff! Nå ser jeg frem til og gleder meg stort til å se resultatet når filmrullene er klippet og limt sammen; ahhhhh, det blir kult altså!! :-)
Denne krabaten av et mini-helikopter hang nemlig over utøverne som en klegg under hele konkurransen for Norseman 2011 skulle virkelig dokumenteres etter alle kunstens regler!

Eidfjord Mini-duathlon

2011-08-07T07:06:00.000-07:00
Eidfjord Minitri ble brått mini-duathlon
Et plutselig kraftig temperaturfall, og en gradestokk som viste kun ~11C i fjorden på fredag, gjorde at svømming ikke lenger var en aktualitet: Minitri ble dermed til Miniduathlon.

Jeg har aldri prøvd duathlon.... løpe-sykle-løpe. Hvordan gjør man det da??

Det var helt klart mange faktorer som gjorde at jeg ikke var i modus for konkurranse på fredag; men jeg legger ikke skjul på at piffen gikk enda mer ut av ballongen da det ble duathlon..... jeg hadde jo gledet meg til å svømme! På den annen side, en faktor var litt sår hals så.... kanskje like greit at det ikke ble 400m "bading" i den kalde fjorden ;-) Oppvarming besto for det meste av kyssing og smiling i skiftesonen; siden jeg ikke var i konkurransemodus så ble det mest bare kos før start, like greit det! ;-)

Miniduathlon
1,5km løping
20,6km sykkel
4,0km løping

I farta inn for å skifte til sykkelsko etter 6:37min; klar for å sykle.

Første etappe
Da duathlon var nytt for meg så åpnet jeg kontrollert, men pent. Jeg var litt reservert siden jeg ikke ante hvor mye jeg kunne trøkke til i forhold til at jeg skulle sykle etterpå. Jeg turte helt klart ikke trøkke til slik jeg ville gjort om det kun sto 1,5km på programmet (for å si det slik!). I etterkant ser jeg at jeg nok ikke trenger å være så redd for å klinke til på første løpsetappen.... kjekt å vite ;-)

Syklinga
48:22min... inkl. både T1 og T2 skifting (tror jeg ganske sikkert) og det er kun en ting å si: det var IKKE bra :-) Det var litt vind, men utenom det så er det nok bare så enkelt som at jeg er ELENDIG til å sykle!! Inn mot mål; fasinerende hvor forskrudd høyre ankel er.... sånn går det når man sliter leddbånd og ikke gidder trene stabilitet etterpå!

Siste løpinga gikk helt greit (20:48min).... jeg må bare lære meg å knyte skolisser ordentlig i skiftesonen, for tre knyte-stopp på 4km blir fort ett minutt ekstra! Tulling sier jeg bare ;-) Jeg løp helt alene og så absolutt ingen forran meg og hørte heller ikke noen bak meg; det blir man demotivert av og jeg gadd helt klart ikke anstrenge meg. Etter den slække syklinga så var jeg heller ikke stiv i bena så jeg kunne fint økt farten litt.... jeg gadd bare ikke! Etter målgang. Sliten ble jeg selv om jeg både kunne og ikke minst sikkert burde anstrengt meg litt mer!

Totaltiden ble 1:15:49min og jeg kom på 9 plass av 16 kvinner (11:46min bak vinner); på begge løpsetappene hadde jeg 5' beste løpstid, sykkeltiden holdt til 11' plass.... så vi skjønner jo alle hvor det skorter mest ;-)))

Det morsomste med hele Mini-greia var å møte Cathrine; en veldig hyggelig og flott jente altså!!! Jeg må helt klart innrømme at hun var veldig hyggelig....selv om hun knuste meg rått på sykkel!! ;-) Hun kom på 3-plass og fikk premie: HURRA for Cathrine! Neste helg ses vi i Sognsvann til triathlon Cathrine! :-)

NXTRI og MINITRI :-)

2011-08-05T02:02:00.000-07:00

Da er vi i Eidfjord; "klar" for Norseman Xtreme Triathlon".... for de som ikke vet hva det er kan dere ta en titt HER.

Jeg skriver "klar"fordi det fortsatt er heller usikkert om det er noe poeng for min kjære å entrer vannet i morgen tidlig....
Mer om hans situasjon kan du lese HER.

Først av alt må han klare å komme seg ut av ferga uten å "slå opp" skaden; hoppe ut er ikke et alternativ, så her får vi bare se hva som lar seg ordne. Dernest skal han jo klare å svømme 3,8km.... han har en smerteterskel som vi alle kan misunne han, men, klarer han ikke armbevegelsen så er jo løpet kjørt allerede her.

Syklinga skal nok gå bra (rent smertemessig), men løpinga derimot blir ikke så lett. I går jogga han 50m fra bilen til butikken og det var ikke så veldig digg. Hvordan han har tenkt å gjennomføre maraton vet jeg sannelig ikke....

SÅ: alt er fortsatt veldig usikkert!

De fleste vil nok si at dette er en umulighet, men, en ting VET jeg: han kommer garantert til å stille til start bare for å få svar på OM det er mulig eller helt umulig. Og det tror jeg er like greit, da får han et svar og han slipper vi situasjonene hvor han i all ettertid lurer på om det kunne ha gått.... :-)

Eidfjord Minitri
I kveld er det mini-tri og jeg tenkte få meg en god treningsøkt. Nå har jeg en låsning i ribbenet som plager meg litt og historisk støle og råtne ben!!! Jeg kan fint gjennomføre men det kommer ikke til å bli den helt store opplevelsen sånn sett; som kjent er det sjeldent samsvar mellom prestasjon og "løps"følelse så det er ikke gitt at det går dårlig altså. Jeg bare vet at det kommer til å være litt vondt på svømminga (som ikke skal ta mer enn 8min) og så kommer det til å bli en smertefull løpetur på slutte .... but I can do that :-)

Betryggende å se så mange i skiftesonen; jeg kom helt klart ikke sist opp av vannet, og i år blir det ORBEA og ikke det dråget her :-) (FOTO: Kai O. Melau)

En bra trening blir det lell :-)

Det nærmer seg nå..... are you ready??

2011-08-02T05:57:00.000-07:00
Jeg innser nå at det ble et litt tøft program dette her: Norseman til helgen, Oslo Triathlon neste helg og bryllup helgen etterpå. En ting er selve arrangementene, en helt annen ting er alle forberedelsene i forkant.....:-)

Fin start på uka Silja....eller?
Lørdagens plan var en lett styrkeøkt etterfulgt av sykkel samt løpeøkt. Min kjære forlover ville det annerledes: Kirsten kidnappet meg nemlig like godt rett etter styrkeøkta og det ble bedrevet aktiviteter ut i de små nattetimer av en helt annen karakter enn det jeg hadde tenkt, aktiviteter som jeg helt klart ikke lenger er trent for..... Om noen skulle være i tvil: NEI jeg har IKKE valgt antrekk selv nei!!

På søndag skulle jeg ta igjen alt det tapte men..... slik ble det ikke! Før kirkeklokkene hadde kima jogga jeg opp til Sognsvann (5,5km), tok et bad, for deretter å dåne i sola sammen med min kjære. Og det ble ikke mer trening denne dagen.... Dagen etter kidnappinga.... det ser unektelig bedre ut enn det føltes ;-)

Mandag startet fint (ironi!!): jeg våknet og var kvalm, men tenkte ikke så mye over det.... ikke før lillegutt kastet opp kort tid etterpå. Utpå ettermiddagen var han fin i farta igjen og jeg følte at kvalmen hadde gitt seg nok til at jeg ble med på trappe-økta til Treningscampen. Veldig fornøyd med økta!

Oslo triathlon
Begivenheten nærmer seg med stormskritt og til tross for ”langt-fra-optimal-forberedelse-og-grunnlag” så gleder jeg meg, faktisk!! Trolig ganske naivt men.... jo, jeg gleder meg. Selv om jeg har en ganske god oversikt over treningsmengden, hvordan jeg ligger an i løypa og hvor det skorter som mest, ja så tok jeg (noe motvillig) likevel en kikk i treningsloggen.

Her er utgangspunktet:
Svømming: totalt 14 økter i år fordelt på to perioder; fra 1. mars svømte jeg en gang i uka i syv uker (1800-2000m pr økt). Så var det 8 uker tørke (19. April – 13. Juni). Fra 13. Juni til i dag har jeg svømt 6x ca16-1700m i Sognsvann:
13 Juni: 38:26min
15: Juni: 37:20min
17. Juli: 37:43min
20. Juli: 38:16min
24. Juli: 1500m (basseng) 34min
27. Juli: 37:15min (fine forhold!)
29. Juli: 39:10min (mye bølger)
Svømme-banen min viser seg å være nesten identisk med den som skal tilbakelegges den 13. August.

Sykling: Totalt har jeg syklet 9 turer i år etter at jeg kjøpte sykkel i slutten av April; en rolig langtur (35km) og resten er korte turer (1t/25km). Jeg har tre turer etter 4 uker sykkeltørke i Juni. Så langt har jeg altså dessverre ikke syklet distansen (40km) enda .....

Løping: løpinga har gått jevnt og trutt, litt mindre løping har det vært etter de to ukene hvor jeg var syk i sommer, men ingen løpetørke! Løpeformen har nok vært en tanke bedre enn hva den er i dag, men, noen drastisk forverring av form er det heldigvis ikke snakk om.

Konklusjon
Jeg burde helt klart vært bedre forberedt..... Opprinnelig målsetning var å gjennomføre på +/- 3t. Svømming + sykkel ca.2 t og løping 50-60min. Tim mener jeg er (var??) god for 2t50min. Jeg mener selv at jeg pr dags dato ikke kommer til å klare målsetningen om en tid rundt 3 timer.... likevel gleder jeg meg :-)

Planen for 13. August er derfor som følger:
Svømming: skal ikke koste krefter.
Sykling: 40km improvisasjon :-)))) Det er helt opplagt at det er syklinga som knekker meg!!!
Løping: jeg skal gjøre en innsats i håp om å klare ~55min.

En uforglemmelig treningsøkt blir det utvilsomt!!! :-)

Jeg er en typisk brannslukker!!

2011-07-29T12:49:00.000-07:00
Det har vært lite hard-trening siste uka, mye fordi jeg har vært tynget av 22.07.2011.... men også fordi jeg har vært litt plaget med setemuskulaturen (samt nå også smerte i kne); jeg var nemlig litt sent ute da vår herre delte ut ryggsøyler; jeg kom litt langt bak i køen og fikk dermed trolig utdelt en av prøvemodellene, for den ryggsøyla jeg har, den ser langt fra lik ut som fasiten..... den ser rett og slett ganske feil-konstruert ut ;-)

Trening siden sist blogginnlegg:
Lørdag: 11,1km løping (1t4min)
Søndag: 1500m svømming (34min) i basseng + 1t sykkel i sprutregn (25km)
Mandag: hvile
Tirsdag: hvile
Onsdag: ~16-1700m svømming i Sognsvann (37min) + 3,2km løping (SRM)
Torsdag: hviledag (grunnet ett akutt vondt kne)
Fredag: ~16-1700m svømming i et meget urolig Sognsvann (39min) etterfulgt av to runder rundt vannet (5:25min/km fart) Sognsvann i dag: ferdig svømt og klar for å løpe to runder rundt vannet ;-)

Problematikk
Jeg har en skjev ryggsøyle og denne skjevheten medfører en del muskelsmerter (fordi jeg belaster muskulaturen på en litt annen måte enn hva jeg ville gjort om jeg hadde hatt en rett ryggsøyle). I tillegg er bekkenet mitt skjevt. Jeg kan trene moderat uten så alt for mye trøbbel men konkurranser og hard-kjør setter meg nå ofte kraftig ut. Og det er setemuskulaturen som rammes, noen ganger er det ryggen som ryker (og jeg blir helt eller delvis invalid noen dager) men gjengangeren er altså setemuskulaturen.

I tillegg til muskelsmerter så mister jeg følelsen i hoft og seteregion, samt i tærne. Heldigvis er det kun høyre side som rammes... men det er en utfordring å løpe når høyre ben er numment og samtidig smertefullt; jeg mister mye kraft, og det er tungt å drasse rundt på et kraftløst ben som føles mer halvdødt ut enn levende.... Litt kyssing må vi ta oss tid til ;-)

Behandling
Behandlingen er enkel: kiropraktor og massasje. Kiropraktoren knekker opp låsninger i rygg og bekken, og noen ganger setter han også nåler i setemuskulaturen (for å løse opp i spenningene). Nålebehandlig er skrekkelig bra! Og skrekkelig vondt! Massasje er også ganske heftige saker, men det er ubeskrivelig deilig å kjenne at spenningene i muskulaturen slipper taket jo mer massøren henger over meg med albuen meget velplassert og godt planta ned i gluteus maximus og medius. Legg merke til rosene på treet, festet på sort bånd..... det er roser over alt i byen, også på Sognsvann!

Forebyggende tiltak
Det er alltid lønnsomt å oppsøke hjelp før ting har ”fått satt seg” skikkelig. Det gjorde jeg (heller) ikke denne gangen.... For jeg er helt klart en brannslukker! Og jeg oppsøker mine brannmenn først når følelsen i benet er kraftig redusert og smerten har irritert meg sanseløst i noen uker... Jeg er IKKE flink til forebygge! Denne ganga dro jeg KANSKJE strikken litt langt....? Det gjenstår å se...

Jeg er langt fra sikker eller overbevist, men jeg håper at smerten i kneet har sammenheng med overnevnt problematikk i setemuskulaturen. Det kan være noe helt annet som er årsaken til knesmerten, men inntil videre så velger jeg å tro at dette kun er et blaff og gjør som fysioterapeuten og jeg ble enig om i går: reduserer belastningen noen dager, iser ned (gjerne flere ganger om dagen) og forsøker å ikke provosere alt for mye. Så langt så bra; jeg la på is etter løpeturen så får vi bare vente og se om kneet er bøybart i morgen eller ikke ;-)

HER er video fra dagens løpetur :-)

Stille dager....

2011-07-26T00:54:00.000-07:00
Det har værte tunge og triste dager, det har vært stille dager....

Fortsatt ligger skyene sorgtunge over byen og vi bærer alle på vår egen sorg i sorgen....

Jeg hører min egen indre stemme hviske ”det verste er over nå” ..... men jeg vet at denne hviskende stemmen kun er et desperat forsøk på å berolige meg selv, et forsøk på å ta tilbake troen på landets uskyld.

Det verste er ikke over. Det verste er fortsatt, og det verste vil alltid være.... det verste er tapet og savnet! Det verste er tapet av uskyldige mennesker; tapet av uskyldige unge mennesker som ble drept fordi de delte en felles interesse og et engasjement for landet vårt!

Og det verste er savnet hos de etterlatte; savnet etter en far eller mor, en søster eller en bror, en fette eller kusine, ett barn..... savnet etter et uerstattelig tapt liv! Og mine tanker går til de pårørende, til de etterlatte, til de som overlevde tragedien, til de sårede, og de som fortsatt kjemper kampen om livet.... Mine tanker går til alle de berørte familiene som nå har begynt sin kamp med sorgen, de som nå skal kjempe seg videre mot et nytt og annerledes liv....

Landets uskyld er tapt og livet vil aldri bli som før, nasjonen Norge vil aldri bli som før... og det smerter meg, dypt og inderlig!!

Men, vi skal stå sammen, og vi skal ikke la oss skremme.

Livet må, og livet skal gå videre!

Hevnen er søt ;-)

2011-07-21T12:01:00.001-07:00
I dag var det Bogstad treningstriatlon igjen og jeg skulle reise kjærringa ;-)

For de som husker så gikk det jo litt for halv maskin sist så i dag håpet jeg at det skulle gå for full maskin! Det tar tid å få på våtdrakt :-)

Dagnes økt:
Opp av vannet: 15:15min
T1: 2:22min (ut på sykkel etter 17:37min)
Sykkel: 33:19min
T2: 1:21min
Løping: 23:54min
Sluttid: 01:16:11

Det betyr en forbedring på 4:20min fra sist gang. Jeg svømte og sykla ~identisk med sist og på sykkel så mangler jeg fortsatt trøkk og punch i bena ....

Tidsforbedringa var: 3min på løpinga, 45sek i skiftesonene, 26sek på svømminga, 10sek på sykkel.

I dag løp jeg opp mot det jeg er god for (jeg kunne helt klart ha pushet enda litt mer) mens sist vekslet jeg mellom å gå og jogge (siden jeg hadde vært syk og var i opptrening). Så denne forbedringen var helt klart som forventet. Av med sokker og på med sko; klar for løping. Og det var da skandaløst mye rot, det ligger jo strødd med effekter her Amundsen!!! Fy ;-)

Om jeg svømte som en full alke i går så svømte jeg i dag helt klart som en rusten skiftnøkkel! Jeg følte jeg hadde en pang-start med folk på alle kanter, men så, plutselig, så var alle folka søkk vekk. Og de hadde ikke drukna! De var bare fryktelig raske og jeg var ikke i nærheten av å klare å henge med ....

Som Tim så fint sa det: ”du må ha svømt MYE dårligere i dag for du kom jo LAAAANGT bak toget”. Og jeg måtte bare si som sant var: at jeg var oppe av vannet 30sek tidligere enn sist! ”Toget” besto forøvrig av skrekkelig mange gode utøvere.... jeg ”konkurrerte” ikke i helt samme vektklasse som dem liksom ;-)

Jeg fikk skryt av Tim for teknisk bra løping i dag.... og jeg sier ikke nei takk til skryt ;-)

Support
I dag var det Tim og lillegutt som var support og jeg nekter ikke for at det var veldig deilig å ha dem i nærheten... ;-) Tim var veldig synlig i dag og det hjalp unektelig å høre han rope til meg mens jeg løp. Det er alltid tøft å få igang bena på løp og det var derfor veldig tilfredstillende og ikke minst motiverende å få høre underveis at teknikken var bra. For det føles jo som det går i sneglefart og jeg synes det er vanskelig å selv vurdere hvordan jeg løper når jeg løper med sykkelben....

Om jeg kan forbedre tiden enda mer?
Vel, jeg vet det er mulig å gjøre unna skiftinga enda litt raskere (om jeg kjører med tridrakt, uten sokker etc) og jeg bør kunne løpe litt raskere, om jeg bare gidder å presse meg det lille ekstra! Så jeg bør kunne notere 1:15:xx; men svømminga og syklinga, der må det i såfall trenes en god del mer om jeg skal gjøre unna de etappene raskere ;-)

Og jeg kan bare igjen anbefale alle å bli med; det er en ypperlig mulighet for å få en skikkelig treningsøkt :-)

Svømming etterfulgt av SRM

2011-07-20T12:10:00.000-07:00
Jeg skulle egentlig svømme i går men tiden strakk ikke helt til..... derfor ble det svømming før SRM i dag.

Surmule-Silja ;-)
Jeg er ikke helt fornøyd med svømminga gitt; det går rett og slett for sakte!! Det positive med svømminga i dag var at jeg ikke kjente noen smerte i skuldra underveis (litt tirring nå i ettertide men det er helt vanlig). Og jeg følte jeg hadde en viss rytme første halvdel frem til vending. Distansen er altså ca 1600m (hvis man svømmer linjalrett da) ;-)

I følge Tim svømte jeg i dag som en full alke uten kompass og navigeringsevner; altså, han sa det ikke akkurat sånn da.... men budskapet var ikke til å ta feil av :-) Til mitt forsvar kan jeg si at jeg ikke så en DRITT! I tillegg til duggete briller så var det mye bølger fra midtveis uti vannet, og jeg var jaggu ikke sikker på om det var mot eller medstrøms! Da jeg så at klokka viste 16:57min ved vending var jeg ikke lenger i tvil ;-) Og det var først på retur at jeg virkelig fikk føle bølgene og jeg måtte jobbe for jeg ble hele tiden styrt inn mot land.... og jeg måtte også virkelig jobbe på retur for å rekke starten på SRM!

Så langt har jeg rukket å svømme denne distansen fire ganger:

13 Juni: 38:26min

15: Juni: 37:20min

17. Juli: 37:43min

20. Juli: 38:16min
Jeg hadde vel håpt å tilbakelegge distansen litt raskere men er jeg ikke bedre så er jeg ikke bedre; simple as that!!

SRM
Å løpe med sykkelben er en utfordring, men å løpe med svømmeføtter er heller ikke akkurat lett ;-) Jeg hadde sånn passe sjøgang da jeg 15min etter landgang inntok startstreken og det virket ikke som bena ville vekkes til liv i dag. De var nok sikkert litt tunge etter mandagens motbakkeøkt? Ikke vet jeg, men jeg var i alle fall nummen av kulde og det er vanskelig å løpe når jeg ikke helt føler at jeg har kontroll over bena.... jeg tok derfor sikte på tiden 15:30min og kom i mål på 15:27min; så det får duge ;-)

Jeg nådde dagens mål: å løpe SRM, og nå mangler jeg kun 8 løp for å nå målet om 100 registrerte SRM :-)

Bratt start på uka!

2011-07-18T13:32:00.000-07:00
Intervalløkt med OSI
Jeg startet likegodt også denne uka med motbakke trening. På dagens program sto følgende: 6-8x2min motbakke (pause=radig jogg ned). Sone 4. Hardt særlig siste halvdel av bakken.

Beviset på at jeg gjennomførte 8x2min motbakke:
Det går opp og ned her i livet :-)

Slow start
Jeg har tatt det veldig pent med treninga i etterkant av at jeg var syk. Sist uke løp jeg totalt 15km, svømte ca 1600m og sykla en rolig kveldstur (30km).

Denne uka skal jeg forsøke å trene litt mer og hardere igjen.
Så får vi se hvordan det går! Oslo tri nærmer seg med stormskritt og jeg må forsøke å forberede meg litt om jeg i det hele tatt stiller til start.... tvilen er stor akkurat nå ;-)
Count down
Akkurat nå er jeg ikke så veldig motivert for Oslo tri. Eller, det var vel en sterk underdrivelse, det er vel ikke et snev av motivasjon å spore..... faktisk! Oppe i hodet mitt har jeg en forestilling om at jeg skal delta på den overkommelige sprintdistansen, men det skal jeg jo ikke.... jeg har liksom bare ikke helt oppfattet at det er snakk om olympisk distanse; dobbelt så langt! Faktisk ;-)

Jeg vet at jeg fint klarer å gjennomføre denne distansen, det er ikke der problemet ligger. Problemet er at jeg gjerne vil yte underveis også, ikke bare gjennomføre.

Problemet er vel at jeg ikke føler at jeg er godt nok forberedt for å yte, og denne følelsen har sitt utspring i følgende:

Sykling: jeg hadde sykkeltørke i hele Juni og så langt i Juli har jeg syklet tre turer, men ingen kvalitetsøkter.
Svømming: jeg hadde også 8 uker svømmetørke (19. April – 13. Juni).
Overgangsøkter: det kan vel sies å være helt fraværende på menyen min.
Sykdom: det har nok tappet meg noe for krefter og samtidig frarøvet meg motivasjonen.
Fokus: jeg mangler fokus! I mitt liv så er det (tro det eller ei) ikke trening som er hovedfokus. Så, når hverdagen krever sitt så er det altså her jeg legger ned prioriteringene og ikke på treningsfronten. Siste tiden har det vært hektisk og de neste ukene kommer det til å bli et rotterace, på ALLE fronter..... og det kommer til å suge mye tid, krefter og energi!!

Så, vi får se hva jeg velger å gjøre.

Tim mener (ikke overraskende) at jeg helt fint kan ta Oslo tri på strak arm, uten å nøle. Han mener at disse tørkeperiodene ikke spiller noen stor rolle og at jeg uten problem overlever sykkeletappen. Grunnlaget, utholdenheten er på plass, i alle fall tilstrekkelig på plass, og det er det viktigste for i år. Jeg er i grunn enig med han, men jeg vil så absolutt gjerne yte litt også!

Frøken løsningsorientert
Vel, jeg har jo ikke tenkt å gi meg uten kamp ;-) Og jeg er jo ikke helt tapt bak en vogn.... så planen er klar og prosjekt "få tilbake motivasjonen for deltakelse olympisk distanse Oslo tri 13 August" iverksettes dermed umiddelbart! :-) Ønsk meg lykke til!!

Rekreasjonstur i kveldssol

2011-07-16T11:13:00.000-07:00
Solbrent + 30km rolig luftetur på sykkel i kveldssola i Maridalen = SOMMERLYKKE ;-)

Lukter godt av nyslått gress....

Det var helt klart mange fler enn meg som fant lykken i Maridalen i kveld; det var mange syklister, mange som gikk på rulleski, og noen sjeler hadde valgt en romantisk spasertur i kveldssola ;-)

Hvorfor bor ikke jeg her?? Altså, ikke i låven da men.... i Maridalen ;-)

Denne bakken ser fæl ut men det er faktisk mye værre å kjøre nedover på rulleski enn å sykle opp denne bakken .... :-) Klar, ferdig, angrip! ;-)

Nå er det pasta og chablis. Etterpå blir det sikkert en is og ..... den berømte nissen på lasset: marsipan på halv pris ;-)))))

Det kommer alltid nye muligheter ;-)

2011-07-13T23:32:00.000-07:00
Slappe feriedager.... eller hektiske feriedager?

Jeg tror det mest riktige er at hektiske feriedager med veldig lite søvn helt klart har slått knockout på meg og resultert i at jeg føler meg ganske slapp i strikken. Det skjer noe absolutt hele tiden og vi flyr fra sted til sted. Samtidig som at søvnmangel gjør meg svimmel, uvel, energiløs og slapp så er det altså helt klart kroppen min som er slapp, ikke feridagene! Jeg ser bare litt trøtt ut, men, Tim påstår likevel "du ser akkurat like klassisk pen ut som alltid" (og jeg tenker at noen løgner er mer opplagte enn andre løgner, eller, så må det være kjærlighet som gjør blind!) ;-)

I går jogga jeg 3km oppvarming før SRM og ti minutter før start sa jeg til Tim at han gjerne kunne løpe for jeg så ikke at jeg gadd å delta.... Jeg følte bare at jeg ville kaste opp og da så jeg ikke helt gleden ved å delta. Tim derimot (som også hadde ligget halvdød på sofaen i forkant og følt seg uggen) han klarer å mobilisere. Han sa opp oppgaven som barnevakt på flekken, hoppa i løpeskoene og satte like godt årsbeste på tre-rundern; han er helt klart lagd av armeringsjern og ikke porselen slik som jeg!
Og tro det eller ei men det er helt klart minstemann som har mest energi i familien ;-)

Og apropos armeringsjern...... (les videre!)

Ny mulighet: Hovedøya rundt
I dag gjorde jeg derfor et nytt forsøk: Hovedøya rundt. Lagbilde tatt av kondis.no fotografen L. Wilhelmsen; HER kan du nå lese rapport fra løpet!

Opptakten til dette løpet var som følger: først presterer jeg å låse nøkkelknippet inne i vaskekjelleren. Jeg får dermed ikke låst meg inn i boden for å hente terrengskoene mine. Jeg måtte pent løpe i ordinære joggesko. Ikke optimalt, men greit nok!

Vippetangen neste og vi skal akkurat parkere da det kommer et panikkhyl fra baksetet. Liten gutt 4år finner mye rart på sin vei, denne ganga har han funnet et jernbeslag av noe slag. Og nå, ti minutter før båten skal ta oss ut til øya så har han satt fingeren fast i ett av hullene i denne dingsen.... heldigvis var det et toalett rett rundt hjørnet så vann og såpe gjorde at vi slapp amputasjon ;-) Og, vi rakk båten! Denne ble regelrett kasta på havet etterpå ;-)

Hovedøya rundt
Det var veldig fin løype; mye sti og passe kupert. Tiltross for at løypa var godt nok merket så var det flere enn meg som løp feil i dag, og vi løp feil mer enn en gang.... det som var frustrerende var at jeg hadde full kontroll da jeg lå alene men da en kar smatt forbi meg inne i skogen så var blikket mitt med en gang på ryggen hans og ikke på løypebånda, og DA gikk det selvsagt galt. Pyttskitt: å følge med i timen er en del av gamet så jeg surmuler absolutt ikke! Og det er tross alt bare andre ganga i historien at jeg løper feil så .... :-)

Det var absolutt et morsomt løp og jeg anbefaler helt klart øykarusellen! Det var moro å møte campere samt også slå av en prat med flere kjente i dag! Ingen nevnt, ingen glemt ;-) Og gutta koste seg i dag mens mor løp ;-)

Nå skal jeg forsøke å sove litt mer, vel, da må jeg legge meg litt tidligere .... sliter litt med å finne veien til senga om kveldene altså :-) Kanskje på tide å lete frem kompasset.... ;-)

Trappetrening, makspuls og hodebry ;-)

2011-07-12T14:19:00.000-07:00
Trappetrening
I går var det høypulstrening med Treningscampen. Dette ville bli min første harde økt på flere uker og jeg gledet meg veldig! Siri hadde på forhånd ”lokket” med at denne trappeøkta kunne være ypperlig for å oppnå makspuls; det syntes jeg var et glimrende utgangspunkt: makspuls here I come :-)

Selve økta
Jeg løp ned og møtte gjengen (totalt 13 campere!) ved Smestadkrysset, vi løp sammen opp til dagaliveien/krags terrase, og der er det altså to tapper som til slutt førte oss opp til Besserud. Disse trappene skulle løpes 5-7 ganger. Trinnene er veldig ujevne i høyde og det er ingen sammenhengende trapp; korte strekk innimellom løpes dermed på deilig skogsunderlag. Helt klart en utfordring!! Og dermed også helt klart veldig morsomt! Cirka 180 trinn totalt og ca 45 høydemeter.

Jeg startet bakerst på første turen opp og på de fire neste turene tok jeg ryggen til Christopher; stor takk til deg Christopher for perfekt harejobb! Det ble en bra økt selv om jeg krabba mer enn jeg løp opp den siste turen!

Jeg hadde altså mer enn nok med fem turer opp til Besserud i går:
2:08min (puls 183) (pause 2:42min)
1:56 min (puls 189) (pause 3:33 min)
2:04 min (puls 187) (pause 3:02min)
2:03 min (puls 187) (pause 3:19min)
2:05min (puls 187)

Makspuls og pulssoner
Uten å ha kjørt en systematisk makspulstest så har jeg tidligere brukt 189 som utgangspunkt for å beregne treningssonene.

Om jeg bruker olympiatoppen sin 8-sone inndeling så får jeg dermed følgende:
Sone1: 60-72% (113-136) av max HR
Sone2: 72-82% (136-155)
Sone3: 82-87% (155-164)
Sone4: 87-92% (164-174)
Sone5: 92-97% (174-183)
Typisk pulskurve

Dette betyr at jeg (uten unntak!!) alltid ligger i sone 3, 4 og 5 når jeg løper. Jeg befinner meg altså ALDRI (uten unntak!!) i sone 1 (og heller ikke i sone to, men sone to er jo som kjent ”den forbudte sonen” så det er i og for seg greit).

Puls på langtur, intervalltrening vs konkurranser
Langturer: jeg løper kun 60-85min (11-15km). På disse turene (om jeg løper jevnt eller progressivt) så ligger pulsen som regel i snitt på 165, tilsvarende høy sone 3/lav sone 4. Jeg løper som regel i kupert løype og løper aldri saktere enn 6min/km i snitt.

På intervalltrening ligger snittpulsen helt klart i sone 5 (ofte snitt på 178/179).

I konkurranser ligger jeg i snitt på 180. Om jeg løper 5km i 4:30 fart eller om jeg løper 10km i 4:40-5:00min/km; pulsen ligger jevnt og snittet er det samme, 180.

Kan makspuls på 189 stemme???

Vel, jeg får ikke dette helt til å rime. Spørsmålet er om jeg noen gang har oppnådd makspuls???

Eneste måten å finne ut av dette på er å kjøre en skikkelig makspulstest..... jeg liker eksperimenter og jeg synes jo det er dødsmoro å finne et svar på ting, MEN, jeg gleder meg ikke akkurat til å gjennomgå dette slitet; det blir VONDT!

Bogstadrunden

2011-07-09T07:04:00.000-07:00
20C og lett regn=Perfekt løpsvær!!
Jeg hadde fått det for meg at dagen i dag var dagen da ønskelista til bryllupet skulle ferdigstilles så jeg regelrett dro Tim med i butikken for å ta rede på de siste detaljene. Dette resulterte i at vi kom litt sent i gang med dagens trim, men, akkurat tidsnok til å få med oss regnet :-) Jeg var selvsagt lykkelig over å løpe i regnet for spreng-varme er som kjent ikke min beste venn; men temp. på ca 20C og regn, det takler jeg bra.

I dag løp vi ”Bogstadrunden” (11.1km).
Bogstadrunden: vi løper hjemmefra til Bogstad (~3,5km), så løper vi gjennom trasèen som Oslofjord bruker til treningstriatlon (~4km) og hjem igjen (3,5km). Dagens puls og profil

Trasèen som løpes på treningstriatlon er 5km. Løypa som benyttes til Oslofjord sin treningstriatlon

I ”Team Bennett’s Bogstadrunde” inngår altså en hel runde av denne trasèen men vi starter og slutter ved bommen; ergo løper vi ikke den siste sløyfa på ca 1km som går fra ”skiftesone/mål” og opp til Bogstad gård (der som det på dette kartet står ”vending”) og tilbake igjen til ”skiftesone/mål”. Bommen er nederst på kartet akkurat der løypa lager en U-sving.

Snittpuls på 165 (max 177), snittfart på 5:46min/km og totalt 11,1km (64min) er godkjent!

Debut Bogstad Triatlon

2011-07-08T02:16:00.000-07:00
Bogstad treningstriatlon: jeg anbefaler selvsagt alle å delta; mer info. finner du HER.

God stemning blant oss i ”mellomtroppen”, heiagjengen (Anne og Jon), fin temperatur til vanns og til lands, og ikke minst sjokoladekake fra UB da jeg kom i mål gjorde definitivt sitt til at det ble en bra debut i går!

Og det var godt at Tim sørget for familieæren i går, for min innsats, den var ikke akkurat noe å skrive hjem om ;-) Neida: Siden jeg har vært syk to uker og dette var min andre trening så var målet mitt ikke annet enn "å spille kortene riktig" ;-)

Opp av vannet: 15:41
T1: 2:53min (ut på sykkel etter 18:34min)
Sykkel: 33:29min (akkumulert tid: 52:03)
T2: 1:37min
Løping: 26:52min (sluttid: 01:20:30)

Svømming (730m)
Det gikk helt greit, jeg svømte som en hjulvisp, men det får holde til karakter: godkjent. Hadde flere stopp underveis for å slippe ut vann fra brillene.... Ingen drukningsepisoder og i det hele tatt ganske så lite dramatikk. Jeg synes forøvrig ikke det var noen grunn til å frykte vannet, det var absolutt ikke så ille som jeg var blitt forespeilet; jeg var helt klart blitt forgjeves skremt av alle historiene og hadde gruet meg i forkant! Så jeg synes vannet var oppskrytt i så måte, veldig oppskrytt!! Absolutt ingen grunn til å frykte draugen :-)

Pass dæ førr draugen ;-)

Sykling (16km)
Jeg hadde overhode ingenting å gi på syklinga; bena responderte ikke og det var null kraft i tråkket (ikke akkurat overraskende det da). Jeg forsøkte å holde bena i gang etter beste evne og da Tim tok meg igjen (litt tidligere enn jeg hadde håpet) så forsto vel både han og jeg at tankene mine nå kun dreide seg om hvorvidt det var forsvarlig å løpe etterpå eller ikke......

Løping (5km)
Jeg bestemte meg for å starte på løp og jeg vet jo hvordan det går da: da fullfører jeg!! Jeg ville fullføre for å få en tid å jobbe ut fra. Ambisjonene før start var lave og de var helt klart ikke høyere nå; det eneste som var høyt hos meg var pulsen. Etter 3-400m begynte jeg derfor å gå i et forsøk på å få pulsen ned på et anstendig nivå. Fikk følge med en kar som hadde kramper i begge bena, og det var hyggelig og motiverende å slå av en prat. Vi løp noen hundre meter sammen men så måtte jeg takke for meg og gå litt igjen. Resten ble som antatt: jeg vekslet mellom å gå og jogge og det kunne virke som jeg hadde uforholdsmessig god tid denne dagen. Det var dette senariet jeg forsøkte å unngå; puls i toppskiktet (Oslo tri 2010) ;-)

Bak meg hadde jeg en jente (Kristine?) og den første tanken var å forsøke å holde henne bak meg. Jeg kjente et blaff av konkurranseinstinkt da jeg gikk i den verste oppbakken og hørte at hun taslet rett bak meg, men, jeg slo tanken brått og brutalt fra meg: jeg skulle ikke presse på en skral kropp men fortsette å holde lav fart og pulsen under noenlunde kontroll! Kan vel si at jeg følte meg ganske kjørt i alle fall ;-)

Så jeg fortsatte med henne hakke i hæl til det gjensto i underkant av 1km. Da jeg begynte å gå igjen helt på slutten hørte jeg en desperat stemme bak meg ”nei nei, du må ikke gå nå, fortsett, fortsett, jeg trenger deg fortsatt som hare! Dessuten er det ikke mer enn max en halv km igjen nå, kom igjen!” men hun måtte pent løpe forbi. Etterpå takket hun meg for at jeg hadde vært haren hennes i 95% av løypa. Hyggelig!

Det var i grunn den positive og avslappede holdningen blant de jeg møtte på min vei som gjorde at det til slutt ble en veldig fin økt, tross alt. Alle var så hyggelige, heia på hverandre og kom med positive tilrop som ”hey, come on, you can do it!!”. Tim gjorde også sitt til at jeg orket å dra meg rundt i løypa. Det er helt klart veldig deilig når han smiler til meg og kommer med oppmuntrende tilrop selv om jeg knapt orker å smile tilbake ;-)

Nettopp ;-)

Neste gang
Jeg tror ikke jeg kan svømme mye fortere pr dags dato så her er det neppe så mye tid å vinne. Og selv om Tim påstår at jeg ikke var i nærheten av å sykle opp mot det jeg er god for i går så er jeg usikker på om jeg kan sykle spesielt mye raskere på en god dag altså...... Tid i skiftesonen kan kanskje forbedres litt (jeg stresset ikke for å si det slik) men løpinga, den skal jeg selvsagt forbedre når kroppen er i slag igjen.

Så, tidsmessig tror jeg altså IKKE på noen stor revolusjon.

Derimot, det jeg vet sikkert er at forholdene langt fra var optimale i går og at følelsen underveis definitivt blir mye bedre om noen uker! Og det gleder jeg meg til! Jeg gleder meg til å kunne presse kroppen igjen, kjenne på den gode følelsen av ”å være på hugget”, det å ville yte og samtidig være i stand til å yte, kjenne at kroppen responderer og kjenne på følelsen av å være offensivt underveis: DET blir digg det! :-)

Og i dag er jeg støl absolutt over alt!!! :-)