torsdag 4. august 2016

Høst

Ferien er snart over og det er på tide å tenke fremover... høsten nærmer seg.
Meg i en haug med tidtakerbrikker
Restitusjon er alfa og omega - sover du ikke nok, spiser du ikke nok, stresser du for mye osv - ja da gir det som regel utslag i form av dårlige(re) prestasjoner. Man kan tåle noen netter med lite søvn, og man kan tåle noen dager med mer belastning - men står man i denne tilstanden lenge så vil man over tid som regel merke kjøret. Jeg sier som regel for det virker som at der finnes noen der ut som er fritatt fra denne regelen, noen som bare kan kjøre på og som virker som at de tåler det meste. Kanskje er de bare mer seigliva og møter veggen en dag de også, kanskje er de lagd av noe annet utenom-jordlig som gjør at de virkelig er udødelige, eller kanskje de er verdensmestre i å luret til seg akkurat så mye restitusjon som de trenger, eller kanskje de bare er jævlig gode til å fremstå som noen arbeidsjern men så er de egentlig sofagriser det meste av tiden - hva vet vel jeg! Samma det. Restitusjon er viktig - ferdig snakka.

I sommer har det blitt litt mye midnattssol og fjellturer mellom løpeøktene - noe som har resultert i at de få løpeøktene jeg har hatt har føltes strevsomme. Kroppen har vært dau og lite samarbeidsvillig. Beina har føltes tunge. Det har blitt for lite søvn og dermed for lite avslapning og restitusjon - rett og slett. "Kanskje du bare skal akseptere at kroppen trenger ferie" sa en venninne til meg. "Kanskje jeg rett og slett bare skal begynne å sove litt mer enn 4t om natta" svarte jeg.

Så det har jeg gjort - jeg har begynt å sove mer om natta og det ser ut som det har en god effekt. I går løp jeg nemlig to runder på Sognsvann Rundt Medsols (6516m) med verdens letteste ben og med snittfart på 4:42min/km - ikke verst med tanke på hvordan det har kjentes i hode og kropp siste ukene. Tiden, 30:41, er nesten minuttet dårligere en persen min (29:45) men HALLO - det var kjempegøy å løpe med lette bein og toppformen skal jeg jo ikke ha inne før enn i slutten av oktober. Så utgangspunktet før høstsesongen er dermed ikke så aller verst - det kunne vært verre! Det store spørsmålet er vel heller om jeg gidder å gå for toppform på Hytteplanmila i oktober - jeg vet ikke.

Høsten er som kjent hektisk og livet krever sin kvinne. Jeg tar derfor en dag av gangen og ser hvor det bærer hen. Jeg elsker høsten og kommer helt klart til å nyte hver dag av den. Så får vi se hvordan det påvirker formen. Jeg er i gang - det er viktigst!

Skuldrene mine er med andre ord lave i år også - og erfaringsmessig er det lave skuldre i kombinasjon med nok restitusjon som gir de beste resultatene.... amen!

Jeg elsker høsten!

2 kommentarer:

  1. Ah! Endeleg eit nytt innlegg! :) Blir SÅ motivert av å lese om planane dine, og innser at eg også gledar meg til hausten.
    Helsing ikkje anonym, men jannesmil... (fekk ikkje logga inn for kommentering)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk - så lenge jeg motiverer så kan jeg fortsette ;-))))

      Jeg kan ikke få sagt nok hvor høyt jeg elsker høsten. Pollen-free sone! Pollenallergien har ikke vært så plagsom i år (nye medisiner som jeg faktisk har greid å ta uten å bli zombie!!!) men høsten er alltid en frelse med sitt arsenal av farger og chrispy morgenluft - jeg elsker det!!! Det er så mye lettere å trene om høsten og kroppen pleier å respondere bra :-)

      Slett