lørdag 25. juni 2016

St. Hansgaloppen aka Vaffelgaloppen

St. Hansgaloppen ble fort omdøpt til Vaffelgaloppen - ikke så rart siden arrangøren Sørbråten IL serverer gratis(!) nystekte vafler og kaffe etter løpet.
På kondis.no kan du lese om løpet (artikkelen oppdateres fortløpende med bilder) HER

Galoppen er et løp som det for mange er viktigere å delta i enn å gå all in i (kanskje fordi det starte så sent?). For oss som har løpt noen år så er dette blitt et tradisjonsløp - ett av de (etterhvert ganske så mange) løpene man har på listen sin som man bare må delta på! Selv om mange tar turen for vaffel'n sin skyld, og ikke minst for det sosiale, så må jeg jo si meg enig med Christopher (her): "
Selv om man ikke tar løpet så høytidelig så skal det jo likevel løpes."

Ja det skal løpes. Og løypa er alt annet enn lettløpt som arrangøren påstår. Vi ler alle godt av arrangørens beskrivelse: "Alt i alt en relativt lettløpt løype med små høydeforskjeller" - jada - dette vitner helt klart om at man har ulike definisjoner på saker og ting. Løypa er alt annet enn lettløpt. Den er kupert. Vi snakker nordmarka og da vet alle at den riktig beskrivelsen er berg-og-dal.
Løypeprofil siste 8.5Km
Løypa går rundt Maridalsvannet og er ca 14,5Km. Det er også mulig å løpe en kortere løype på ca 8.5Km (8.7Km på min klokke). Da starter man på Brekke og løper siste halvdel av den lange løypa. 
Vi som løp halv distanse tok bussen til start
Jeg løp den korte løypa i år. Og slik gikk det:
Vi startet i en nedoverbakke og jeg var fast bestemt på å holde igjen - det klarte jeg! Etter 1.5Km begynner bakkene. Jeg var fortsatt fast bestemt på å holde igjen - og det klarte jeg - i alle fall en stund. Jeg har tross alt ikke løpt i kupert terreng etter jeg begynte å løpe igjen så lårene sa ganske klart fra i første bakke - de fikk kjørt seg - for å si det sånn. Løpsstyrken er ikke helt på plass enda...

Jeg løper alltid radig i utforbakker og det som sitter i ryggmargen det sitter i ryggmargen. Så i første utforbakke slipper jeg på ren rutine beina løs i fri galopp. Det var unektelig deilig å kjenne på den god frihetsfølelsen når beina bare flyter, farten er høy og det går uanstrengt. Ulempen med sånne ryggmargreflekser er jo at man glemmer at formen kanskje ikke er helt klar for slik vill galopp, i alle fall ikke i det uendelige, og man glemmer at man ikke må fortsette denne galoppen inn i neste motbakke.

Plutselig hadde jeg fått blod på tann - jeg var supermann - og jeg hadde utviklet alzheimer og i mitt alzheimerhode så gjensto det nå bare netto nedover og jeg kunne bare cruise inn til mål. Ehhhh - særlig liksom! For saken var jo at vi ikke hadde løp mer enn ca 1/20 del av alle bakkene... auda!

Jeg gikk fra å ha alzheimer til å bli en av de maste ungene du ser på reklame: "er vi fremme snart?? Når er vi fremme pappa? Pappa - når kommer mamma? Når er vi fremme? Pappa!!!??? ER VI FREMME SNAAAARRT???".
Ja dere skjønner - de neste 5Km var dette det eneste som snurret oppi hodet mitt: "Når kommer siste bakke? Dette må være siste bakke? Er det ikke siste bakke? Seriøst - flere bakker? NÅ må det da være siste bakke? Ikke? Herregud - når kommer siste bakke?????"

Opp siste kneik ved kirkeruinene og det gjenstod ca 1km og jeg var sliten. Over jordet og på grusveien retning mål gikk det ikke verken grasiøst, lett eller fort - det gikk trått og jeg følt meg like grå som været. Hele veien hadde jeg løpt på subjektiv følelse med intensjon om å holde meg på terskel. Målet var å holde igjen og få en fin terskeløkt for noe av det jeg trenger nå er å trene opp utholdenhet på terskel. I mål kunne jeg konstatere at til tross for hodeløs galopp i utforbakker, stive bein i motbakkene og en liten knekk på slutten så hadde jeg greid målet om en solid treningsøkt på terskel. Noe som ble feiret med vaffel og mer "juging" med kjente.

Neste år forventer jeg at DU blir med du også - for dette er GØY!! :-)

1 kommentar: