lørdag 7. mai 2016

Små utfordringer og bakkejogging!

Vi starter med 4x2-3min lunting i motbakke sa fysio'n.
Jeg bare: "Æhhh - 4 x 3min lunting i motbakke - det blir jo ikke noe trening ut av det".
Jeg bare: "Hallo, det er jo ikke snakk om trening - dette handler om å gradvis venne skulderen til å tåle belastning igjen".
Jeg bare: "Greit - rehab - men likevel.....seriøst??"

Et par lunteturer i motbakke senere:
Jeg bare: "FY f.... så elendig form!!!"
Jeg bare: "Ehhhh - var det jeg som sa at 4x3min lunting i motbakke ikke hadde effekt på formen??"

I take that back!!! :-)

Konklusjon: jeg kunne vært misfornøyd med å "bare" lunte 3-5min i motbakke - og det hadde jeg garantert også vært hvis formen var god, men, når formen er så ræva som nå, og jeg har puls i sone 3-5 på disse lunteturene - ja da er plutselig 2x5min eller 3x4min absolutt ikke noe å være misfornøyd med - det føles jo like utmattende som en lang langtur! Amen!
2x5min motbakkejogg og cirka 10 slag under makspuls

4x3min bakkejogg og cirka 10 slag under makspuls
I dag er det 7 uker siden jeg slo skuldra ut av ledd og jeg har fortsatt et godt stykke igjen til skulderen er 100% friskmeldt igjen. Og selv om jeg smiler bredt på Instagram så har ingenting kommet gratis disse ukene. Det har snarere kosta skjorta og jeg har mer enn en gang spurt meg selv om prisen jeg har måttet betale underveis har vært verd det - om det ikke hadde vært bedre å bare sitte i sofaen med en god bok og et glass vin heller enn å ivre etter å komme tilbake i løpeskoene igjen. Ofte har svaret vært nei - nei det var ikke verd smerten! "Problemet" er bare at når jeg våkner igjen neste dag så har jeg glemt alt dette... da er iveren, viljen, pågangsmotet og staheten tilbake og jeg gyver løs på atter en ny dag - like håpefull og optimistisk hver morgen for kanskje, kanskje er skulderen bittelitt bedre i dag og kanskje er jeg et museskritt nærmere friskmelding....
Det handler om å finne den riktige doseringen - riktig mengde belastning og riktig mengde hvile. Og det er ikke alltid så enkelt. For en ting er jo å kunne bestemme doseringen selv og si at nå er grensen nådd for i dag og nå må jeg bare ta time-out. En annen ting er når livet krever mer enn hva skulderen er klar for og jeg ikke kan ta time-out når jeg trenger det. I tillegg er det også slik at jeg ikke vet hvor grensen går - det følger liksom ingen fasit med når man først har pådratt seg en skade. Og dette er jo en prosess som stadig er i forandring - og i hovedsak: i forandring til det bedre! Jeg må derfor teste ut hvor mye jeg tåler og jeg må gjøre meg mine erfaringer for å kunne bestemme hva som er riktig dosering. Og jeg har nok vært i overkant ivrig etter å komme igang igjen og dermed trått litt over smertegrensen et par ganger på min vei.

Grensen går ved hvorvidt smerten ødelegger nattesøvnen eller ikke, og grensen går ved hvorvidt jeg våkner neste dag med smerte i skulderen eller ikke. Så lenge jeg greier å sove, og så lenge jeg greier å nullstille og våkner uten smerte, og så lenge jeg greier å komme gjennom neste dag uten kræsjlanding etter lunsj - ja da er jeg innafor. Med riktig dosering bør jeg altså greie å hente meg inn igjen i løpet av natten. Og hvis jeg bruker lengre tid enn det, hvis jeg trenger 48t på å hente meg inn igjen - ja da har jeg vært for ivrig og dosen har vært for høy. Det er i grunn ganske enkelt... i teorien! I praksis har det derimot vist seg å være langt fra enkelt for en som meg som er veldig ivrig i tjenesten! :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar