lørdag 2. april 2016

Ned på 4-3-2-1

DETTE var det som skjedde lørdag for nøyaktig to uker siden:
Jeg elsker variasjon og jeg gjør alltid endringer i treninga hvis jeg for eksempel kjenner at kroppen er sliten og vil noe annet enn det hjernen har satt seg fore, eller omvendt, hvis jeg er sliten i hodet og dermed føler at jeg trenger forandring og variasjon.

Lørdag 19. Mars skulle jeg løpe 6x1000m i 4:20-fart på Bislett. "Nei, det gidder jeg ikke" sa hodet! Er sliten, orker ikke løpe inne på banen, er ikke motivert. Det er jo vår ute - kan ikke løpe inne da!!

Greit sa jeg og kom med et kompromiss. Da blir det oppvarming på grusveien opp til Sognsvann og intervall ute på NIH banen. Deal? Deal!

Det var bare det at da jeg så NIH banene så var jeg virkelig ikke interessert i å løpe der heller. Igjen så sier hodet: "Nei, dette gidder jeg ikke" - eller vent litt - det var faktisk jeg som sa det høyt :-) Da kommer Tim og sier: "hva med å løpe intervaller rundt vannet - det er bart og fint rundt vannet nå!".

"MYE bedre plan" svarte hodet - "jeg blir med" svarte jeg! Etter en langdryg oppvarming var jeg klar, men hodet var slettes ikke klar for 6x1000m intervall. "Vi kan løpe 4-min drag?" sier Tim. Okay sier jeg. Og så setter vi i gang. Jeg konstaterte at farten var bra men at det fortsatt skurret litt i hodet. I pausen, etter første drag, er det tid for å gjøre enda en endring i programmet i tro om at det skal få hodet til å slutte å sutre. "Det blir 4-3-2-1min intervall, 3-4 serier" si jeg. Ferdig snakka.

Så er vi i gang med drag nummer to - 3min. Kroppen har begynt å våkne og jeg kjenner at nå trenger jeg ikke gjøre flere endringer - jeg har funnet flyten og dagens fasit - det funker. Jeg kjenner meg plutselig helt på topp. Hodet har slutta å sutre og farten er høy - dette lover bra! 

Det var bare det at da jeg endelig hadde funnet fasiten så griper skjebnen inn og gjør en siste endring i programmet. Det var nemlig ikke "bart og fint" rundt hele vannet (som noen hadde påstått!) - bare nesten - så midt i 2min-draget kom jeg i hundre (dvs. 3:50-fart) rundt en sving og inn på glattisen. Så kan dere jo tenke resten selv - jeg sklir på isen og faller (selvsagt!) og det eneste jeg rakk var å ta meg for med venstrearmen - noe som resulterer i at jeg slår skuldra ut av ledd. Game over!

Og jeg tror hele Sognsvann fikk med seg hva som skjedde for jeg skrek som en unge!!! Etter 2t smertehelvete var skuldra på plass, armen i fatle og jeg kunne forlate legevakten med litt riper i lakken her og der...
Leksa jeg lærte var følgende 1) stol aldri på noe en menn sier (bare jug alt sammen) 2) "noen" har definitivt ulik definisjon på "bart og fint". Neida - joda!

Så kan man alltid tenke at "hadde jeg ikke endret planene underveis så hadde ikke noe av dette skjedd" - og uansett hvor sant det er så kommer jeg ikke til å slutte å tilpasse treninga ut fra hode og kroppens behov. Men, jeg kommer aldri til å løpe intervall rundt Sognsvann om våren før jeg med sikkerhet vet at det er ordentlig bart og fint rundt hele vannet! Så det så - ferdig snakka igjen!

Uansett: jeg kan absolutt anbefale 4-3-2-1min x 3-4 serier - det er en krevende men genial intervalløkt hvis du løper med økende fart. Du kan selvsagt løpe alle dragene i samme tempo, men hvis du vil ha litt mer utfordring så anbefaler jeg deg å teste ut å løpe raskere på de korteste dragene. Da får du virkelig brynt deg, og du får øvd på hvordan det er "å avslutte hardere". Prøv - jeg lover at du ikke kommer til å angre.

Lykke til :-)

2 kommentarer:

  1. For en pingle som meg er dette rene skrekk/thrillereksemplet. Blankis er nesten det farligste som finnes i løpeverden. Verre enn skumle menn bak trær (men kun fordi det opptrer oftere enn psychos i skogen -) Du var heldig som bare fikk skuldra ut av ledd. Håper du er langt på bedringens vei!

    SvarSlett
  2. Uff og uff. Det der høres skikkelig vondt ut. God bedring og vær forsiktig!

    SvarSlett