lørdag 12. mars 2016

Vinterkarusellen på Romerike 5Km

Når Kondis avholdt årsmøte står alltid et løp på landsmøteprogrammet!!
Kondisgjengen! (FOTO: Østmoen PI, for Kondis)
Årets landsmøteløp var lagt til 5Km på Lørenskog, ett løp som inngår i vinterkarusellen på Romerike. På kondis.no kan du lese om løpet: HER!

For to uker siden av jeg fast bestemt på å perse i dette løpet... men så ble jeg forkjøla og drømmen om pers ble skrinlagt (inntil videre). For tidligere i uka så det ut som på bildet under. Kroppen føltes bare helt tom og jeg var sjanseløs i mitt forsøk på å dra pulsen opp i sone 3 på onsdags-intervallene. Hver muskelfiber strittet i mot og kroppen responderte med et hånlig "særlig liksom". Jeg fikk ikke opp pulsen og fart tilsvarende 4:40min/km var maks av hva jeg evnet på intervallene - og jeg følte meg bare TOM!
Kræsj - boom - bang!
Det er i grunn rart hvordan hjernen (eller hjertet?) tenderer til å sette en strek over det faktum at man har vært syk. Jeg har det i alle fall slik at jeg "tror" det bare er å hoppe i skoene igjen å ta opp tråden der jeg slapp før jeg ble syk - som om ingenting skulle ha skjedd liksom. Jeg forventer liksom at kroppen skal være like sprek og formen like god som før jeg ble syk. Slik er det jo dog sjelden og aldri. Og jeg har jo erfart dette flere ganger før. Feks. 10Km i Rotterdam 2013 hvor målet var pers og jeg hadde vært syk i forkant - det gikk slettes ikke veien sin det (for å si det pent). Og VM i halvmaraton i København i 2014 - det holdt til pers men jeg løp et par minutter svakere enn målsetninga. Og det finnes nok flere eksempler men poenget er: all erfaring og logikk tilsier at det er høyst urealistisk å forvente at kroppen skal være i form til pers rett etter sykdom. For tenk litt over det: de gangene du har satt pers så har du gjerne jobbet systematisk frem mot løpet, du har forsøkt å gjøre de riktige tingene i forkant, du har kanskje vært i ditt livs beste form, du har kanskje også toppet formen frem mot løpet, du er gira og klar, du er full av overmot, overskudd og selvtillit, og selv da, selv når de fleste forholdene har ligget til rette for pers så har det vært beintøft å nå målet om pers. SÅ all logikk tilsier at pers krever tilnærmet optimale forhold og forberedelser i forkant, og sykdom i forkant er derfor sjelden og aldri forenelig med pers!

Så intellektet mitt påsto at: "det beste du kan håpe på i dag er at kroppen har friskna såpass til siden onsdag at du orker å løpe litt raskere enn 4:40min/km på dagens 5Km". ....men noe annet inni meg, den lille stemmen som nektet å gi slipp sa: "du vet ikke før du har prøvd. Du må prøve!". Og jeg tror den lille stemmen, den delen som nekter å gi opp håpet, den handler mye om at man mentalt har vært så fokusert på målet at det er bortimot umulig å slippe tanken om pers (selv om man altså innerst inne vet at det er bortimot umulig). Man har jobbet så bra mot målet, man har sett at målet har vært innen rekkevidde, man har gledet seg så enormt til denne dagen og derfor greier man ikke helt å ta innover seg de harde fakta om at kroppen ikke er i toppslag. Det er bortimot umulig å innse at: DETTE KOMMER IKKE TIL Å GÅ!!!! Man vet det, men man greier likevel liksom bare ikke å forholde seg til det.... du skjønner problemstillingen jeg snakker om ikke sant?? :-)
Jeg jages av "gamlegutta" ca500m igjen før mål (FOTO: FInn Olsen for Kondis)
Så før start i dag var jeg altså i konflikt med meg selv:
Intellektet sa: det kommer ikke til å gå. Glem det!
Den lille stemmen sa: jeg må prøve! Det kan jo hende det går...

Så hvem tror du vant? Jo - det var selvsagt intellektet! haha. For jeg var selvsagt ikke i nærheten av pers (dvs. hvis man skal tro ryktene om at løypa var noen meter for lang så var jeg 5sek bak pers da jeg passerte 5Km på egen klokke - men det er som kjent tiden i mål som teller, og i følge tiden i mål så var jeg ikke i nærheten!). Men jeg måtte altså prøve! Og det ble en kjempefin gjennomkjøring, og forholdene tatt i betraktning så kan jeg ikke være annet enn veldig godt fornøyd med dagens løp! For meg handler det uansett om alltid å gjøre mitt beste, så så lenge jeg gjorde mitt beste så er det greit.

Dagens tall
Tid:
22:44

Distanse: 5.08Km (arrangøren bekrefter nå at ryktene rundt for lang løype trolig er sanne grunnet flytting av start/mål. HER).
Puls: 176
Snittfart: 4:28min/km
Detaljer
Og en tredjeplass i dameklassen var en fin bonus! :-)

Så, da lever drømmen om 5Km pers videre (men ikke lenge!!) :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar