søndag 13. desember 2015

Ulvehunger og marsipan!

Jeg (og mange med meg) opplever perioder med ulvehunger. For meg så oppleves disse periodene som frustrerende. Jeg spiser hele tiden og selv om jeg blir mett så varer ikke metthetsfølelsen særlig lenge. Nå skal det sies at det normalt ikke går mer enn 2,5-3t mellom hvert måltid for min del. Det er, etter min mening, litt i hyppigste laget, men jeg har bare måttet innfinne meg med at sånn fungerer min kropp og metabolisme.
Hjembakt er best!
Så når jeg kommer inn i ulvehunger-periodene så er det kanskje ikke så rart at jeg føler meg litt utilpass og føler at jeg spiser hele tiden. Frokost klokka åtte og jeg er suten igjen halv ti. I disse periodene varer altså ikke metthetsfølelsen som normalt 2,5-3t men snarere 1,5-2t. Sukk!

"Du må spise grovt brød for det metter mer" sier dem. Jeg nikker og forteller at jeg er flasket opp på mursteinsbrød så jeg kunne ikke vært mer enig i dette. Derfor kjøper jeg enten det groveste brødet hos bakeren eller så baker jeg bødet selv. Hjembakt er dessuten rikere på jern enn butikkbrød - atter en grunn til at jeg foretrekker hjembakt. Likevel så metter ikke to grove skiver til frokost mer enn et par timer.

"Du må eta mer" sier dem da. Ja - hvis jeg hadde greid å stappe i meg mer enn to tykker skiver i slengen så skulle jeg spist mer. Jeg spiser til magen er mett og de gangene jeg har forsøkt å stappe i meg mer, og klart det, så varer ikke metthetsfølelsen lengre. Jeg blir like fort sulten da også. Så å tvinge meg til å spise mer virker ikke som noen umiddelbar løsning det heller dessverre.

"Du må eta mer proteiner" sier dem da. Okay. Til frokost spiser jeg ofte havrelapper, og havrelapper står ofte på menyen før langturene. De består av 1/2 boks cottage cheece, 3 egg og havregryn. Hvis ikke det er proteinrikt så vet ikke jeg!! Likevel så gnager sulten mot slutten av langturen. Andre ganger spiser jeg to tykke grovbrødskiver og to egg - noen ganger metter det en god stund, andre ganger metter det ikke mer enn maks 2t.

Og nettopp fordi jeg blir så fort sulten så spiser jeg så tett opp mot start som jeg bare kan. Heldigvis har ikke jeg problemer med å spise rett før jeg skal løpe, så jeg spiser gjerne 1/2t før start. De fleste jeg kjenner må ha minst en time mellom måltid og løp for "å synke maten". Og noen må til og med vente 3-4t før de løper (det siste skjønner jeg ikke noe av - i løpet av den tiden har jo jeg rukket å spise minst en gang til). Og jeg mener å huske at jeg har lært at det beste er å vente minst en time fra man har spist for da gir man kroppen tid til å ta opp næringa og de arbeidende musklene får god effekt av matinntaket. Men for min del så er det altså ikke snakk om å vente lengst - det er snarere snakk om å komme seg så fort ut som over hodet mulig etter frokost!

Sist langtur så spiste jeg havrelapper klokka 8, starta økta kl.08:40 og løp 19Km (1t52min). Siste 20min av økta ulte det i magen min.... så det gikk altså ikke mer enn 2t etter frokost før jeg var sulten igjen. Og det er ikke første gang jeg oppelver dette. Og det er altså ikke slik at jeg føler at jeg har gått tom. Det er ikke følelsen av at glykogenlagrene er på minus (jeg mener: hvordan kan de være det når jeg kvelden i forveien har spist en pose julemarsipan??). Nei, det er bare det at jeg blir sulten og magen uler. Så det går jo på en måte greit nok å løpe selv om jeg blir sulten mot slutten... siden jeg ikke løper så skrekkelig langt så går det greit nok!

Vakre Sognsvann badet i morgensol
Spørsmålet er: har jeg prøvd alt? Er det noe mer jeg kan gjøre for å slippe å være så inn i hampen sulten på langturene og generelt??? Finnes det en kur mot ulvehunger? (utenom å spise to middager om dagen pluss en pose med 200g sjokolade og marsipan??? for så langt har ikke det løst problemet for min del - jeg er fortsatt like sulten selv med to middager og ekstra godteri!).

Å spise på en 2-timers treningstur skulle vel strengt tatt ikke være nødvendig, eller?? Jeg hadde egentlig håpt å slippe det selv om jeg innrømmer at jeg har hatt med matpakke på tur før (jeg tipper at jeg var den eneste under Zermatt halvmaraton som løp med matpakke i baklomma!!) :-)

Det er tre ting jeg skal prøve 1) jeg skal prøve å stappe i meg litt mer frokost før langturene 2) jeg skal se om fet fisk (røkelaks) og egg metter mer enn havrelappene alene 3) jeg må kanskje innse at jeg er en av de som må ty til medbrakt proviant på langtur?? Buhu! :-/ Nei, det er vel ikke akkurat verdens undergang å ha med mat.

Nei folkens - nå får dere øse ut med egne erfaringer, tips og råd i kommentarfeltet!! Ha en strålende 3. Søndag i advent! :-)

2 kommentarer:

  1. Eg kjenner meg veldig godt igjen i dette. Spesielt nå når eg driv med styrketrening 4x/veka, fraktar all maten eg handlar heim att med sykkelen (som inkluderar ein bratt bakke som varar i 10-12min i sone 3-4 spesielt nå med piggdekk), og løpar 2x i veka (men ikkje meir, det blir litt mykje nemleg).

    Eg har kjøpt meg proteinpulver som eg brukar rett etter treningsøktene, men sultfølelsen blir ikkje mindre av det - men musklane får i alle fall mat.

    I visse tider i syklusen så ja, då er det super søtsuget der, og då benyttar eg meg av dette og puttar i meg det kroppen vil ha - brødskive etter brødskive etter brødskive og potetgull og baconsvor (jepp :D), og tar det litt som 1-2 "overspisingsdagar" som forhåpentlegvis signaliserar til kroppen at den får nok mat om den berre skrik ut - i håp om at den ellers ikkje ropar så høgt.

    Det som eg har funne ut som dempar "ulvehunger" er at eg kombinerar visse mattypar - f.eks.køyrer ein boks tunfisk saman med majones og lauk med stavmiksar, har det på to grove brødskivar, som blir kjempegodt - med det mettar ikkje ordentleg før eg også lagar meg ein stor kaffelatte/latte macchiato dvs eit stort glas mjølk (gjerne STYRK) med litt kaffe - gjerne med vaniljedråpar eller noko i - det virkar som om kroppen min blir meir fornøydd når det får fleire typar mat samtidig - gjerne ganske forskjellig, dvs både søtt og salt, feitt og syrleg, osv.
    Slik at det ikkje er kaloriane i maten men samansetning som gjer susen.

    Kanhende det er verdt forsøket?
    Ellers er det jo også at når det går mot morkare tider (me er nå snart på det mørkaste, men likevel) så prøvar vel kroppen sånn frå gamalt av (=evolusjonsmessig sett)å samle ressursar, legge på seg for å kome gjennom seinvintaren som det fort kan bli knapp for ressursar. Eg meinar å ha lest det ein stad.
    Enn så lenge får du berre køyre på! Joletida er jo ei fin tid å slå seg litt laus med maten, så får ein heller løpe og trene det av seg igjen når det går mot lysare tider - tvilar på at det blir noko særleg ekstrakilo uansett, verken hos deg eller meg ;)

    God appetit! ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Guttungen har dager hvor han pirker i maten og dager hvor han eter og eter og eter og eter.... jeg er nok litt lik han: jeg justerer inntaket etter behov. Jo mer jeg trener, jo mer eter jeg - fordi jeg er mer sulten når jeg trener. Og har jeg en dag hvor jeg ikke føler at jeg er særlig sulten, ja så spiser jeg heller ikke kjempemye. Og hvorfor spise lørdagsgodt på lørdag hvis jeg føler for å spise lørdagsgodt på fredag? Hvis jeg skal løpe langtur på lørdag så tenker jeg at jeg like gjerne kan/bør spise godteriet på fredag så jeg har litt å gå på på langturen. Er det bare jeg som tenker slik??

      Vel, vel, det viktigste er jo å finne en løsning som fungerer. Nå skal jeg prøve med mer proteiner! Så får vi se ;-)

      Slett