tirsdag 22. desember 2015

Grunnform!

Vi lever i en tid hvor alt skal være effektivt og gå fort, og hvor man ved å investere minst mulig tid skal kunne høste de største gevinster - i alle fall om man skal tro alt man leser. Ikke helt realistisk spør du meg!

Hvor ofte har vi ikke lese artikler med overskrifter av typen: "Hvordan finne toppformen på tre uker", og hvor fokus ofte er korte, harde, intensive, effektive, høy-kalori-forbrennende, kardio-og-styrke i ett (slå to fluer i en smekk, effektivt og du forbrenner dessuten mer), tren til du henger over mølla og spyr-økter!?? Ja dere skjønner sikkert hva jeg mener - dere har garantert sett, hørt om eller lest slike treningsartikler.

Nå skal det sies (bare for orden skyld!) at det selvsagt er mye bedre å trene på høy intensitet (være seg å løpe 4x4min intervall eller gå på en saltime med hopp og sprett som kombinerer kardio&styrke) enn å ligge på sofaen å spise potetgull. Selvsagt er hvilken som helst aktivitet bedre enn motsatsen. Det er ikke det jeg sier. Det jeg sier er derimot at hvis du tror du kan komme i superform slik enkelte påstår - ved ene og alene å trene på høy intensitet og med minst mulig innsats - ja da blir du lurt!

For greia er bare at det ikke finnes noen snarveier til god form. Amen!

Det var derfor befriende å lese Heming's innlegg på Kondis.no som omhandler viktigheten av å ta seg bryet med å opparbeide en solid grunnform FØR man kaster seg på høyintensitetskjøret. For alle som ønsker å få mest mulig igjen av treningsarbeidet, og for alle som ønsker å tenke langsiktig, så lønner det seg nemlig å ta grunnformen på alvor. Anbefaler deg å lese artikkelen hans HER.

Jeg skal ikke påberope meg å være en av de som har tatt grunnformen på alvor. Ikke fordi jeg ikke vet viktigheten av det men fordi jeg med mine fysiske begrensninger ikke har hatt mulighet til å løpe mye og langt. For det er jo det grunnform handler om: å løpe mye og langt på lav belastning. Det er da man bygger grunnform!

For meg har det helt klart handlet om (og fortsatt handler det om): å få mest mulig ut av begrenset antall kilometer med løpesko. For jeg kan ikke løpe ubegrenset - det tåler ikke beina min. For meg har det derfor alltid handlet om å trene smartes mulig i forhold til mine mål og innenfor de gitte (begrensende) rammene. Likevel - uansett hvordan man snur og vender på det så vil jeg aldri få full uttelling av de hardere øktene om ikke grunnformen er på plass. Sånn er det bare. Og det har jeg unektelig vært klar over.

Jeg har vært veldig tålmodig siste 7 årene og bygget meg opp steg for steg. Nå har jeg kommet dit at jeg de siste par årene har kunnet løpe cirka 4 mil i uka (regelmessig) uten de helt store problemene. Så nå som beina mer eller mindre tåler å løpe 4 mil i uka - ja da kan jeg begynne å lukte på noe som heter å bygge grunnform. Så det har jeg selvsagt gjort. Jeg har begynt å lukte på tanken.... for selv om jeg er i gang med å bygge grunnform så tar det tid å bygge et solid reisverk. Og jeg er (fortsatt) ikke der at jeg kan løpe 2-mils langtur hver helg - og enn så lenge kan du telle antall 2-mils-økter jeg løper pr år på en hånd. Så for all del - jeg har LANG vei igjen, og jeg har ingen forhåpninger om at jeg noen gang kommer dit, men det er ikke det som er poenget. Poenget er at jeg gjør det jeg kan for å bygge mitt reisverk, og jeg investerer som best jeg kan i å bygge grunnform innenfor mine rammer. Mer enn det får jeg ikke gjort.

Det er som kjent lurt å periodisere treninga gjennom året. Og for min del er periodiseringen et direkte resultat av at jeg har måttet prioritere. Jeg har nemlig (så langt) ikke greid å løpe både lange økter og harde økter i en og samme periode. Jeg har måttet velge enten det ene eller det andre. Det betyr at når jeg i vintermånedene har prioritert langturer så har jeg måttet nedprioritere terskeløktene. I november og desember har jeg derfor i hovedsak kun løpt rolig, og jeg har hatt fokus på å løpe litt lengre langturer. Jeg har i denne perioden ikke lagt vekk klokka (som Heming sier kan være smart - og som jeg er helt enig i - særlig hvis man har vært syk). Jeg har derimot droppa pulsbeltet og har løpt uten pulsbelte siden oktober. Jeg har gitt fullstendig beng i fart og puls. Fokus har vært å løpe rolig og samle kilometer. I denne perioden har jeg nesten ikke løpt kvalitetsøkter i de høyere pulssonene (terskeløkter), og de få gangene jeg har løpt på høyere intensitet så har jeg latt den intensive treninga være relativt behagelig (akkurat som Heming sier). Et argument for ikke å droppe terskeløktene helt i denne perioden er at jeg ønsker å holde en viss form gjennom vinteren slik at jeg ikke må starte på null når jeg intensiverer treninga en gang utpå nyåret. Ved å løpe noen terskeløkter så forbereder jeg beina og kroppen til å tåle økter med høyere intensitet etter grunntreningsperioden. Forutsatt at disse øktene skal være korte, sporadiske, og de skal utelukkende oppleves som behagelige!

For det som er viktigst i denne perioden er å tenke grunnform og da må jeg prioritere de lengre og rolige øktene. For som sagt så kan jeg ikke få i pose og sekk... jeg må velge!

Statistikken så langt i grunntreningsperioden viser at jeg har løpt mest rolige økter på 7-10Km (40-60min) og den viser også at jeg ikke har greid å løpe langturer hver uke. Jeg er mer på annen hver uke med langtur og terskeløkt. Så de ukene hvor jeg (av ulike årsaker) ikke har løpt langtur så har jeg byttet ut en av de rolig øktene med en behagelig terskeløkt. Og statistikken viser også at jeg har løpt tre langturer på 20Km siste tre ukene - det er jeg veldig godt fornøyd med! Dagens selvskryt! ;-)

Så, jeg prøver å ta grunnformen på alvor om ikke annet! 

3 kommentarer:

  1. Takk for at du tar oss ned på jorda innimellom. Godt innlegg, som vanlig. God jul:)

    Cecilie

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig og GOD JUL til deg også ;-)

      Slett
    2. og takk for at du likte innlegget ;-))))

      Slett