torsdag 1. oktober 2015

Å konkurrere seg i form

De fleste har vel hørt utrykket "å konkurrere seg i form". Det jeg lurer på er hvor vanlig/ikke vanlig det er at man konkurrerer seg i form? Sånn bortsett fra meg selv og Northug da: hvor mange av dere andre pleier å konkurrer dere i form???
Det beste treningsløpet er SRM - HVER onsdag ;-)

Her er min 6-ukers konkurranseplan på veien mot Hytteplanmila 17. Oktober:
2. September: SRM - UTGIKK!
16. September: SRM - en runde (i den alternative løypa). Tid: 14:21
19. September: 10forGrete. Tid: 46:53
26. September: Oslos Bratteste ble erstattet med 5Km på Eggemoen. Tid: 22:15
30. September: SRM - en runde (i den alternative løypa). Tid: 14:15
Nå gjenstår følgende:
6. Oktober: Skjennungstua opp - 5Km motbakkeløp (påmeldt)
10. Oktober: ~5Km Nøklevann Rundt (nesten påmeldt)
17. Oktober: Hytteplanmila

Raske lår - nei jeg mener selvsagt: raske sko ;-)
Ulempen med å løpe hardt er at jeg lett blir syk. Og tro meg: jeg har milevis med erfaring med harde treningsøkter og sykdom. Derfor har jeg de senere årene også slækka bitte-litt på intensiteten på intervall/terskeløktene. Litt sånn etter "bedre føre var" prinsippet. Og det har faktisk hjulpte veldig mye! Jeg hadde feks. ingen uker hvor jeg ikke trente pga sykdom fra slutten av oktober i fjor til april i år - det er et halvt år det. Om det var fordi jeg forsøkte å holde stål-kontroll på intensiteten på øktene, eller ene og alene ren flaks, eller det faktum at jeg generelt har trent smart, eller det faktum at jeg spiste blåbær hver dag i den perioden, eller det faktum at jeg hadde gått over i en fast stilling med mindre arbeidsbelastning og arbeidsrelatert stress.... ja det skal være usakt - men personlig heller jeg mot å tro at det var en kombinasjon av aller overnevnte faktorer (og sikker flere unevnte faktorer også!). Uansett, å trene hardt gjør at kroppen min svekkes, det vet jeg som sagt etter mange års erfaring. Så jeg kan ikke overdrive de harde treningsøktene. Så at jeg nå har smelt til med to harde konkurranser med få dagers mellomrom føles litt vågalt. Og ytterligere to konkurranser står på programmet før Hytteplanmila. Så dette kan jo bli i overkant spennende... og i verste fall ligger jeg nede som ei dau sild når vi skriver 17 Oktober. Men skulle så skje så har jeg jo hatt det gøy på veie - og viktigst av alt er jo veien mot målet - ikke sant? Så den sjansen tar jeg faktisk!!! ;-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar