lørdag 26. september 2015

Eggemomila 5Km - ny pers! ;-)

Du vet det blir et bra løp når guttungen spyr i bilen på vei til arrangementet....
Man skal være svett og sliten etter å ha satt pers!
Verken jeg eller guttungen var i verdens beste form da det nærmet seg avreise i dag. Han hadde nok sovet for lite og hadde dårlig appetitt, og jeg hadde definitivt sovet ALT for mye! - 10t - det er jo helt sinnsykt!! Ikke rart jeg følte meg helt utafor! Så begge var litt daffe og utafor da vi dro, og for guttungen så endte det altså med oppkast på vei til Eggemoen i dag. Ja ja - #livetmedbarn sier jeg bare :-)

Vi hadde heldigvis god tid. Så til tross for noe kø, en stopp for å vaske spy og en ekstra stopp for å spørre om veien - ja så hadde vi fortsatt god tid da vi ankom Eggemoen. Men, så var det en aldri så liten (treg!) do-kø og vips så hadde jeg bare 10min til oppvarming. Nå må jeg bare legge til at det går fint an å tisse i buskene på Eggemoen altså. Så man ikke bruke opp viktige oppvarmingsminutter i do-kø.... men så skulle jeg ikke bare tisse i dag - så da skjønner dere hvorfor jeg altså prioriterte å tilbringe tid i do-kø heller enn på oppvarming.... hvis noen skulle lure på akkurat den saken!

Okay, nok om spy og bæsj! Poenget var følgende: det er viktig å evne å bevare roen selv om ting ikke går helt etter boka. Og der, der scorer jeg usedvanlig bra om jeg skal tillate meg å skryte litt. Så alt dette styret til tross: jeg stilte til start med knusende ro og full fokus på arbeidsoppgaven! Guttungen var fin i farta igjen og i de beste hender, og mor var KLAR!

5Km Løypa
Løypa er hva jeg vil kalle flat og fin. Underlaget er fine skogsstier i furuskogen. Og løypa er kontrollmålt. Det er dessuten satt opp permanente kilometermerkinger. Og for de som måtte lure: i dag stemte kilometermerkinga perfekt med GPS'n min (nemlig! SÅ det så! Ikke noe lurerier i dag altså) ;-)

Selve løpet
Jeg starta som planlagt: friskt! Første kilometer gikk unna på 4:15. Perfekt. Det er hva jeg kaller frisk åpning! Jeg hadde tatt ryggen til to guttunger og jeg jaktet på flere rygger, særlig damen i singlet "der fremme". Men, så ble jeg som forventa grepet av litt ærefrykt og neste kilometer gikk dermed litt tregere. Så da måtte jeg ta en liten alvorsprat med meg selv. Målet i dag var jo å satse og å være offensiv. Og en måte å være offensiv på er jo å jakte rygger. Så jeg bestemte meg for å fortsette jakta. Og jaggu greide jeg ikke å ta "hu dama i singlet der fremme". I den lille kneika ved 3Km så gutsa jeg forbi henne og da ble det litt sånn skrekkblanda fryd: "kan jeg virkelig greie å holde henne bak meg??".
Spurtduellen som jeg bare måtte vinne (FOTO: arrangør)

Joda, hun gav meg pes og pusta meg i nakken men jeg fikk etter hvert en liten luke og da vi nærmet oss oppløpet og fråden (min!) hang langt nedover halsen så var det unektelig uvant for meg å være den som ble jaga. Jeg er jo vant til å komme bakfra å ta folk i spurten men med dagens rollebytte så måtte jeg rett og slett tenke på en helt annen måte. Å ligge bak å kontrollere er en oppgave jeg kjenner godt men å ligge først og måtte presse - det har jeg ikke opplevd så mange ganger tidligere. Så jeg måtte presse maks hele veien inn og det var i grunn bare veldig bra - det var jo nettopp det som var målet med dagens løp. Og da vi nærmer oss mål og jeg hører en herremann rope til damen: "du tar hun foran" så tenkte jeg bare at "nei, det skal du f.... meg ikke !!". Og så dro jeg til med en satans sluttspurt for denne duellen skulle jeg vinne! Så da ble det slik. Jeg vant ikke løpet men jeg vant duellen, og jeg vant over egen feighet. Og etterpå var jeg som bildene viser: godt sliten!

Tiden i mål ble (trommevirvel): 22:15! Pers med 6 sekunder (LOL - pers er pers!).
Måtte bare ligge litt....

Selve arrangementet
Selve arrangementet var kjempebra! Et lite løp med god atmosfære, en do, mange doer i buskene, hyggelige arrangører, fantastisk fine løyper, massevis av uttrekkpremier, og verdens mest sjarmerende og bitte-liten "kiosk". Herlig!

5Km nøtta
Jeg har sagt det før: jeg er for feig når det kommer til 5Km så hvis jeg skal løpe raskere på 5Km så må jeg bare tørre å være litt tøffere. Så i dag skulle jeg øve på å være litt tøffere. Jeg skulle rett og slett bare kjøre litt hardere fra start og la det stå til. En oppgave jeg synes jeg løste ganske så bra i dag. Så dagens løp var en fin start i så måte og jeg skaffet meg viktig erfaring. Positiv læring som enkelte vil kalle det. Så det skal jeg selvsagt ta med meg videre. Fortsatt har jeg et stykke igjen før jeg er kvitt all feigheten men jeg føler virkelig at jeg knakk en liten nøtt i dag. Så jeg tror jeg skjønner litt mer hvordan jeg skal angripe oppgaven neste gang jeg skal løpe 5Km. Et skritt i riktig retning med andre ord. Hurra! :-)

4 kommentarer:

  1. Gratulerer!
    Skjønner godt du løp fort. Hu dama bak så ut som om hun godt kunne finne på å spenne bein på motstanderen i passeringsøyeblikket. Best å løpe for livet -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Vel - hun løp vel det hun hadde - og det gjorde jaggu jeg også ;-)))

      Slett
  2. U did great! Og så sterk og bra når du kom trampende inne i skogen. Rett og fin i kroppen med gode bevegelser og bra fart :) Du løp rett og slett perfekt teknisk og det var vakkert å se på :)
    Terningkast 6 fra dommer'n !!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja bildet lyver sånn sett ikke - jeg er oppreist, har definitivt ikke ramla sammen og fått knekken i hofta....men så er det jo også slik at når farten er høy så løper jeg alltid teknisk best. Det føltes likevel som at jeg løp oppreist gjennom hele løpet så jeg tror jeg holdt fin positur gjennom hele løypa og ikke bare i spurten (det føltes i alle fall slik!). Takk :-)

      Slett