søndag 13. september 2015

Bare kos!

Å dra meg atter en gang baklengs ut av komfortsona!
Greit, så var jeg sjuk så jeg får gi meg selv litt slækk for det, men seriøst, nå får det være nok dasseløping! Nå må jeg dra meg selv ut av komfortsona og stable formen på beina igjen. Og vanligvis så er det bare å ta grep, snøre på seg skoene og gå ut og "bare gjøre det". Vanligvis! Vanligvis er det slik. Vanligvis så er det hodet som bestemmer og kroppen pleier alltid å adlyde. Så, vanligvis, så pleier det å fungere helt fint. Vanligvis gleder jeg meg til å kjenne pulsen og melkesyra tyte ut ørene. For vanligvis gleder jeg meg alltid til å gi kropp og hode noe å jobbe for - utfordringer er nemlig alltid bra.

Nå derimot, nå er det såååååå komfortabelt å bare dasse rundt i kosetempo at jeg for første gang vurderer å bare drite i å ta meg sammen. Det kommer selvsagt ikke til å skje altså. Jeg kommer selvsagt ikke til å tillate meg å forbli i komfortsona (i alle fall ikke for all evighet). Jeg bare kommer med et lite hjertesukke. For svarte ta så vanskelig det var denne gangen å dra kroppen ut av komfortsona og sparke festen i gang igjen etter den lille syke-perioden jeg nettopp hadde. Ikke bare stritter hver muskelfiber i mot av vrangvilje men også hodet har tatt fullstendig ferie virker det som. Overraskende men sant: hodet mitt ble denne gangen veldig fort vant til å  ha det komfortabelt og virker som at har gått ut i streik på ubestemt tid. Og når hodet ikke vil så er det slettes ikke lett å overtale kroppen til å ville heller. Sukk!

Dette er jo ikke et ukjent fenomen blant løpere men jeg har ikke følt nevneverdig på denne problemstillingen tidligere. Før løp jeg veldig lite og dermed besto treninga mi av ukentlige terskeløkter. Da jeg løp 3x pr uke så var det mer enn nok hvile mellom øktene og da var det uproblematisk for meg at 2 av 3 økter var harde. Og da ble jeg nødvendigvis også vant til å løpe hardt. Hodet hadde ingen problemer med det. Jeg gledet meg til de harde øktene. Etter som jeg har økt mengden litt de siste årene så er det selvsagt blitt flere rolige økter. Slik må det nødvendigvis bli. Baksiden med dette er jo at jeg nå øver mest på de komfortable øktene enn de slitsomme øktene, og vips så er jeg over i komfortsone-sporet. Jeg har med andre ord spora helt av :-)

Har vært i syden et par dager - har klippa håret ;-)
Resultatet er at jeg nå også lettere velger de lette og rolige øktene fremfor de harde øktene. "Nei - skal vi ikke bare løpe en kort og rolig tur i dag (også) da?!" er det som faller ned i hodet mitt når jeg står der med løpeskoene på. Joda. Og for en periode så er det helt greit å dasseløpe, men har man ambisjoner om å løpe en gitt distansen på en gitt tid - ja da funker det ikke å bare koseløpe.

Så, konklusjonen er at jeg har blitt en dasseløper. Neida. Joda. Konkusjonen er at jeg må ta meg selv i nakken og sørge for å ha kontinuitet når det gjelder de harde øktene - for hodet sin del. For hvis jeg har kontinuitet så streiker nemlig ikke hodet. 

Og konklusjon nummer to er at jeg må ta grep NÅ om jeg skal ha noen som helst sjanse til å se 45-tallet under Hytteplanmila om 5 uker.... uæææhhhh jeg har skikkelig, skikkelig dårlig tid altså! Og konklusjon nummer tre: en trang timeplan (aka logistikkhelvete) tilsier også at jeg faktisk må bytte ut rolig transportløping med hardere transportløping. Sliter litt med den tanke kjenner jeg men samtidig så er det bare å la hodet bestemme. For hvis hodet sier "nå kjører vi terskel til jobb på tom mage" - ja så vet jeg jo at kroppen adlyder. Verre er det ikke. Det er bare å gjøre det! Så hvis transportløping er eneste alternativ - ja da må det bare bli slik. Silja har talt. Amen!

Ukas trim
Mandag: 5Km rolig morgenjogg
Tirsdag: 7Km rolig morgenjogg
Onsdag: -
Torsdag: 7Km terskel (35min)
Fredag: 7Km rolig til jobb og 5Km rolig hjem etter jobb
Lørdag: -
Søndag: -

Ikke mye å skryte av men så skryter jeg heller ikke! Neste helg er det 10forGrete. Hupplahei - det blir definitivt ut av komfortsona! :-)

8 kommentarer:

  1. "Berre gjer da!" som Yngvar sier :p
    Lykke til med oppkjøringa mot 45min i Hytteplanmila! Jeg tror du kommer der snart, jeg. Alle har vel litt behov for å "lapskaus-trene" litt av og til :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg tror kanskje hodet mitt hadde godt av litt rolig trening selv om det i følge kalenderen ikke passet så bra liksom.... men du vet: alt handler ikke om tid og prestasjoner. Noen ganger må man faktisk gi seg selv litt slækk ;-)

      Berre gjer da - ja det skal jeg huske på!!! ;-)

      Slett
  2. Jeg har selv vært i kosefort-sona selv i hele år.

    Ikke èn eneste tur med fart. Slik har jeg aldri gjort det i hele min lange løpekarriere.
    Merker jo at jeg har mistet farten og ikke leverer på samme måte i konkurranser.

    Men det rare er at denne treninga i kosefort-sona paradoksalt nok har gjort meg raskere i motbakkeløp. Akkurat den skjønner jeg ikke helt :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje det skyldes flaks? Eller at du er blitt sterkere i beina? Nei jeg har ikke peiling :-) Men det er jo alltid moro å bli bedre på noe - skulle ønske jeg også ble en bedre motbakkeløper.... men det skjer nok neppe!

      Slett
  3. Ah. Kjenner følelsen. Trudde først eg var i ferd med å springe rett på veggen. Men etter nokre dagar med kvile og oppsummering av trening osv, innser eg at eg rett og slett må ta meg litt i nakken. Ja. Eg har køyrt kroppen hardt i sommar, men eg ser også at eg har lagt meg på eit meir "behageleg" nivå enn før på treninga. No må eg komme igang igjen med intervalltreninga...

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg opplever at sofaen fanger veldig fort.... et par hviledager og jeg faller inn i komfortsona ;-) Jeg er jo veldig for å periodisere, både for kroppen men også for hodet sin del. Jeg tror ikke jeg hadde orka hard-kjøre gjennom hele året. Jeg hadde vel dessuten stått i fare for å bli skada... men å ha en terskeløkt (typ sone 3/2-3) i uka er nok ikke dumt for min del i forhold til å ikke føle seg helt logga av :-)

      Slett
  4. Framover skal eg prøve å ha tre veker trening og ei veke med mindre trening/fleire restitusjonsøkter, og sjå korleis det fungerer. Merkar at eg har blitt veldig treig dette året, så gledar meg til å springe meir no i vinter. Eg må jo komme meg under 50 på mila. Ein pers på 50:00 kan eg ikkje leve med... :p

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja - det høres ut som en god plan! Sub-50 på mila greier du lett som en plett ;-)

      Slett