lørdag 19. september 2015

10forGrete 2015: jeg ble grundig lurt!

Jeg gledet meg veldig til dette løpet og jeg var veldig gira da jeg sto opp i dag. Ulempen var bare at jeg sto opp klokka 7 og løpet starta ikke før 16:15 - og etter som timene gikk så gikk piffen litt ut meg. Jævlig lenge å vente.... Så da så jeg ingen annen utvei enn å pynte meg litt ekstra i håp om at skulle få frem gnisten igjen.

Nuvel - dagen gikk, jeg fikk gjort unna mye, men jeg fikk ikke sett ferdig fotballkampen til guttungen før jeg måtte sette kursen ned til byen (men de spilte uavgjort fikk jeg beskjed om via sms - så det var bra!) :-)

Til tross for kranglete bihuler og noen uker med dårlig trening så følte jeg at siste ukas treningsøkter utelukkende har gitt meg positive hint om at formen er i anmarsj. Jeg bestemte meg derfor for å estimere min egen sluttid utelukkende basert på siste ukas treningsresultater - særs risikabelt men pyttskitt - noen sjanser må man jo ta. Så jeg dro til med tiden 45:53 - noe jeg altså anså som en optimistisk estimering. Optimistisk - ja - men ikke helt urealistisk.... jeg hadde egentlig og i grunn ikke peiling ;-)

Det skulle vise seg at jeg bomma - GROVT! Jeg bomma med et helt minutt faktisk. Sluttiden i år ble nemlig 46:52. En tid jeg skal være fornøyd med men likevel så føler jeg meg litt skuffa akkurat nå. Og grunnen til at jeg føler meg litt skuffa er følgende: jeg ble nemlig lurt til å tro at jeg lå an til en sluttid rundt 45:53. Og når man tror man ligger an til en gitt tid for så å komme i mål å får servert en sluttid som er ett minutt tregere - ja da er i alle fall min umiddelbare reaksjon: skuffelse!


SÅ, hvordan kunne jeg bli lurt? Beregnet jeg helt feil og regnet meg helt vekk underveis?? Nei. Jeg regnet faktisk pinlig nøyaktig korrekt.
 
Årets løype er kontrollmålt og er nøyaktig 10Km (sies det!) MEN, jeg så ingen kilometermerkinger og jeg måtte derfor stole blindt på GPS'n min. Erfaringsmessig er GPS-målingene fra klokka mi rimelig nøyaktig så jeg hadde i grunn ikke noen betenkeligheter med å stole på klokka.... og selv om jeg kun har 5 vekttall matematikk fra universitetet så anser jeg meg selv til å beherske addisjon sånn passe godt. Så jeg greide fint å beregne hvordan jeg lå an i forhold til 45:53 basert på kilometertidene underveis. Så det var (HELDIGVIS!) ikke mine matematikk kunnskaper det skortet på i dag (det ville jeg nemlig tatt som et personlig nederlag).

SÅ, lang historie kort: gjennom hele løpet hadde jeg full kontroll på hvordan jeg lå an og da jeg passerte 9Km på 41:30 så trenger man ikke en ryggsekk full av vekttall i matematikk for å greie å regne seg frem til følgende 41:30 + 4:30 = 46:00. Og man må heller ikke være rakettforsker for å skjønne at hvis jeg gjorde som jeg pleier å gjøre, nemlig å spurte siste 2-300m - ja da burde jeg har sluttiden 45:53 innen rekkevidde. DET VAR BARE DET AT GPS'n IKKE VAR NØYAKTIG OG MÅLTE 10Km FØR JEG VAR I MÅL. En klassisk bommert med andre ord. Og i all støyen i målområdet så hørte jeg ikke en gang at klokka peip lenge før mål. Så da jeg kikka på klokka etter målgang forsto jeg rett og slett ikke en dritt - hvordan kunne jeg ha bomma med et helt minutt??? Etter en cola og en bolle så sjekket jeg klokka ordentlig og da skjønte jeg jo hva som hadde skjedd - klokka viste 10,2Km - faens teknologi altså ;-)

Konklusjon 1: jeg ble grundig lurt.
Konklusjon 2: formen er sånn passe.
Konklusjon 3: ny PB på Hytteplanmila om 4 uker er ikke usannsynlig, men jeg har fortsatt fryktelig dårlig tid!
Konklusjon 4: det kunne vært MYE verre ;-)
Konklusjon 5: nå er jeg ikke skuffa lengre ;-)

Hvordan gikk det med deg i dag da???? Fortell, fortell!! :-)

OG TUSEN, TUSEN TAKK til alle som heia på meg i dag - og særlig takk til deg som kommenterte "fint hår" ;-)

21 kommentarer:

  1. Bra jobbet Silja. Du skal se du setter pers på Hytteplan. Interessante betraktninger om matematikk og regning på km tider underveis. Jeg husker godt Fredrikstadløpet for noen år siden. De to første rundene gikk greit og jeg så på klokken at jeg lå bra an i forhold til ny pers. Hoden var fremdeles så pass klart at jeg klarte greit å regne meg frem til hva sluttiden ville om jeg holdt det eller det tempoet gjennom resten av løpet. Etterhvert begynte jeg å bli mer og mer sliten og hodet klarte heller ikke å henge med. Når jeg tok en sjekk på klokken etter 3. runden klarte jeg å regne meg frem til at jeg hadde tapt ganske mye og at det neppe ble rekord, spesielt tatt i betraktning hvor sliten jeg var. Jeg gav egentlig opp hele løpet og tenkte at jeg fikk nå bare prøve å komme meg til mål som best jeg kunne. Jeg gadd ikke engang å sjekke tidene før det var 200 meter igjen. Da oppdaget jeg plutselig at jeg lå an til ny pers med 2 minutter. Hva gikk "galt"? Joda, gamlefar med masse matematikkvekttall og et hovedfag i anvendt matematikk hadde klart å regne helt feil på km tidene på 3 runden. GPS'en viste helt korrekte målinger, det var bare mine regneferdigheter som sto til stryk denne dagen. Godt det gikk den veien med at tiden heldigvis var bedre enn jeg trodde.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja - det er jo dette som oftest skjer Peer: man mister oversikten etter en tid og man tvinges til å gi opp matten. Min erfaring er dog at man oppfatter at man har mistet kontrollen og man gir opp. Jeg har aldri opplevd å tro at jeg har kontroll for deretter å oppdage det motsatte. I dag hadde jeg FULL kontroll, men, siden jeg også har opplevd å miste kontrollen så var min umiddelbare første tanke etter målgang "hvordan skjedde dette? Hvordan har jeg greid å regne meg helt bort???". Og jeg var så fokusert på at jeg hadde hatt stålkontroll at jeg ikke kunne begripe hvordan det hele hang sammen.... men så kikka jeg altså gjennom lap-dataene og så så jeg at GPS'n hadde målt for lang distanse og da falt alle brikkene på plass ;-) Det forklarte jo saken.

      Slett
    2. Min GPS (Garmin 910) pleier å vise litt for mye. Det jeg gjør i løp er at jeg setter den til å lap'e på 1,01 km istedenfor 1,00 km. Da pleier det å stemme ganske bra når jeg kommer til mål. :) Ingenting er så frustrende som det du opplevde. Jeg har hatt noen Garmin klokker opp gjennom årene, og den første jeg hadde (Garmin 305) var den mest nøyaktige og stabile. Der var det minimale avvik fra kontrollmålte løyper samtidig som den viste stort samme distanse hver gang på de faste løypene mine. De senere klokken som Garmin 310 og 910 har vært mer unøyaktige (les: måler for langt) og distansen som den måler varierer litt fra gang til gang i samme løyper. Litt rart at de gamle klokkene er mer nøyaktige enn de nye.

      Slett
    3. ja jeg husker at du nevnte den vrien der ja - sikkert ikke dumt å justere fra 1 til 1,01 hvis det går an på min klokke - skal sjekke!

      Slett
    4. Jeg synes det er best å følge med på kilometer-skiltene :)

      Slett
    5. Ja det forutsetter 1) at de er der (jeg så ingen?) og 2) at de står riktig (hvilket de ikke alltid gjør). Man løper dermed i grunn en risiko ved både å bruke GPS og skilt - man kan i grunn ikke stole på noen av delene.... men det beste er å bruke skiltene gitt at de da står riktig samt at de faktisk har skilter. Det kan hende jeg ikke så dem fordi det var så mange folk ...

      Slett
    6. Det er (altfor) ofte at skiltene står feil underveis, så å stole på dem er som oftest større risiko for at det blir feil enn egen klokke. I noen løp som f. eks Hytteplan og Skiløpet er skiltene til å stole på. På Forneuløpet deriomot virket det som at de bare hadde tatt med seg ti skilt i bilen og plassert de på helt tilfeldige plasser rundt i løypen.

      Slett
    7. Nettopp - du har rett Peer i henhold til plassering av skilter. På Fornebu var skiltene helt på bærtur - skulle tro de var satt ut av en full mann ;-) Til deres forsvar så må det legges til at det vistnok var en "i siste lita" endring av løypa som resulterte i at skiltene sto feil. Men uansett årsak: skiltene stor feil og skapte mye surr for løperne som fokuserte på skiltinga (jeg derimot, jeg brukte klokka).

      Slett
    8. Jeg synes det har blitt et ØKENDE problem med feil skilt-plassering og feilmålte distanser.
      Litt merkelig når vi er kommet til GPS'ns tidsalder og alt er blitt superenkelt å måle.

      Jeg tror det har noe med latskap å gjøre, at forskjellige arrangører ikke tar bryet med KONTROLLEN. De gidder rett og slett ikke sjekke ting to ganger.

      Hadde jeg fått ansvaret for å sette ut kilometer-skiltene så hadde de blitt presise på millimeteren. Det er jo utrolig enkelt å få dette riktig.

      Det som skjedde på Fornebu var jo helt vilt. Skal nesten ikke være mulig, hvis man ikke går bevisst inn for å sette de ut feil.

      Slett
    9. Det som skjedde på Fornebu var ikke bra men som sagt: det var en årsaksforklaring! Skiltene var satt opp ut fra en løype og når løypen ble endret i siste liten så ble ikke skiltene endret der etter - og slik må det jo nødvendigvis bli krøll av. Det er i alle fall det jeg mener at arrangøren gikk ut med som forklaring i ettertid.

      Å arrangere løp er ikke så enkelt som man som løper kan tro. Det baserer seg mye på frivillige medarbeidere og jo større arrangement, jo flere FRIVILLIGE medhjelpere trenger man og jo større er risikoen for at noe(n) feier og så skjer det uønskede saker og ting. En hver løper burde vært med å arrangere før de kritiserte - det er min mening (som løper og medarrangør av flere mindre løp).

      Nuvel, når dette er sagt så er det for så vidt enkelt å kontrollmåle en løype så fremt man har en person og det riktige utstyret til å gjøre jobben. Og da skal løypa ikke måles med GPS men slik som beskrevet her: http://www.kondis.no/grimstad-maraton-kontrollmaalt.5488576-127676.html

      Fra hva jeg har fått av opplysninger så var alle distansene i OM i år kontrollmålt på den måten som vist på videoen. At det da kan skille noen meter når man måler med GPS er helt normalt; det er opplest og vedtatt! Så at jeg fikk feil måling i OM i går er ikke noe arrangøren kan klandres for! I fjor var det annerledes - da var det snakk om at løypa vi løp avvek fra den opprinnelige (som var kontrollmålt) og vi endte med å løpe ca 150m for langt (hvis jeg husker riktig).

      Det er for øvrig ikke et krav til arrangører at de skal ha kontrollmålte løyper. Så som jeg sa i fjor: som løper må man sjekke om løypene er kontrollmålte!

      Slett
    10. "feier" = feiler

      Og i forhold til å sette ut skiltene riktig - ja det burde være en smal sak om man ellers ikke er dritings ;-)))

      Slett
    11. Ja - og at der finnes pengegriske arrangører som gir faen i om distansen er 9,67 eller 10,48 m - ja selvsagt gjør det det. For noen er det profitt som gjelder og hensynet til løperne er det så som så med. Heldigvis så tror jeg at de fleste som løper en del er klar over hvilke arrangører som er seriøse og hvem som ikke er like nøye på det.... jeg håper i alle fall at folk har begynt å skjønne dette nå!

      Slett
  2. Jeg heia på deg og er enig i at du var fin på håret. Det er gøy når folk gjør litt ekstra ut av løpsantrekket. Jeg synes som vanlig at du løp fort. Og blir imponert når jeg hører at du greier å regne når du løper sånn. :-)

    Det var gøy å se deg løpe!

    Hilsen Laila

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja TUSEN millioner takk for heiing!!!! :-) Jeg sleit litt med å kjenne igjen ansikter da jeg løp i går, noe som skyldes at jeg for tiden ikke har kontaktlinser som er helt optimale for øynene, så jeg ser ikke så godt på avstand.... men jeg trodde det var deg jeg så altså :-)

      Vel, matten er enkel når man har enkle tall i hodet å forholde seg til. Eks. så er det lett å forholde seg til 45min og 4:30min/km. Løper du 4:20 så vet du at du ligger 10sek foran skjema til 45-blank osv osv. MEN; når det er sagt så har jeg veldig ofte gått helt i surr så jeg skal IKKE på noen måte påstå at jeg er et råskinn på matte når jeg løper - for det er jeg ikke. Det var bare veldig enkelt i går - noe som helt klart er litt tilfeldig også må sies for det er jo slettes ikke hver gang at man løper på kilometertider som er så lett å regne med som det jeg hadde i går ;-)

      Slett
  3. Jeg synes du er kjemperask, jeg - men forstår at du er skuffet ut fra målet du hadde og at det ble surr med gps. Du er uansett veldig flink å analysere, og ta det "ned" til realisme og ikke gå helt i kjelleren. Det hjelper oss andre som også ble skuffet og må gå litt i seg selv. Jeg løp mitt første - ever- løp. Og ble også skuffet. Mine ambisjoner var i forhold til dine beskjedne "under timen". Hårete mål var rundt 58, godt håp på noe med 59 og så endte det på 1,02. Hvorfor gikk det sånn? Vel. jeg ble for det første helt tatt på senga av antall mennesker når jeg skulle varme opp og inn i puljen. Trodde jeg skulle rekke å varme opp "på stedet" og hadde beregnet 20 minutter til startskuddet. Bom! Det var supervanskelig å komme seg inn, flere tusen stykker og helt kaos synes jeg samt veldig trangt. Så det ble litt "jogg på stedet". Ikke nok, selvsagt, når jeg vanligvis trenger 4 km på å komme opp i tempo...:( Det ødela veldig mye i starten, og lufta (og selvtilliten) gikk litt ut av ballongen/kroppen alt etter som. Og apropos ballonger: jeg ble fortalt av OM på mail i forkant at det skulle være fartsholdere på 10 km. Og min strategi var å legge meg mellom 55-60, evt bak 58 alt etter som hvilken fart de hadde. Bom 2: jeg var med andre ord helt lost på tid...Og som deg savnet jeg virkelig km-skilt. Jeg trodde virkelig det var en selvfølge (og i allefall at de står plassert ganske nøyaktig på km). Bom 3. Jeg ble løpt forbi, og jeg løp forbi men skjønte ut fra pace-indikasjon på øret at det gikk mot sprekk. Det endte altså med en tid jeg vanligvis løper mila på treningstur i "dagligtempo". Det hører med til historien (som du sikkert er lei av å lese om nå:) at jeg er fryktelig dårlig på å presse meg selv... Jeg har jo løpt intervaller i "konkurransetid" og visste i teorien hvordan jeg burde tenke og disponere underveis. Men det gikk ned en gardin av dårlig selvtillit og stress av alle folka, så jeg tror jeg gav opp litt og fokuserte på å gjennomføre. Måtte til og med gå et par ganger, og det har jeg jo slutta med - uff og uff :D Jeg hadde sånn håpt på en positiv opplevelse som gav mersmak, men sitter i grunn igjen med skuffelse over meg selv og en sånn "dette er ikke for meg" følelse. Tror jeg passer best til kose-jogging i 6:20-tempo for ever...:)) C.

    SvarSlett
    Svar
    1. Grattis med ditt første løp :-))))

      Jeg tror generelt at man ikke skal ha for høye ambisjoner når man løper sitt aller første løp. På sitt første løp bør man egentlig bare tenke at man skal skaffe seg erfaring - og bryte en barriere. For mange er det mentale rundt det å delta i sine første løp i grunn mer enn nok. SÅ jeg synes du skal være kjempe-fornøyd med at du har løpt ditt første løp - og så tar du under timen på et senere løp! :-)

      Løping handler mye om erfaringer, mye! Alle må liksom gjøre seg sine erfaringer og finne sin måte å angripe situasjonen på. Og tror det eller ei men det er mye å erfare og lære rundt deltakelse i løp ;-)

      Så, jeg bare gleder meg til å få en kommentar fra deg ved en senere anledning hvor du skriver at du har løpt under timen!! ;-)

      Slett
    2. Komment til første avsnittet jeg skrev: hvis man likevel har ambisjoner i sitt første løp så tenker jeg at man i alle fall da ikke må bli veldig skuffet hvis man ikke greier målet! Man må være litt raus med seg selv og gi seg selv litt slækk - det er tross alt ild-dåpen og det er (som sagt) MYE som skal læres!!!! Og man må ikke bli så skuffet at man ikke stiller opp igjen på andre løp! Vi som har løpt en del løp lærer stadig nye ting vi også - så det er bare å fortsette og ikke gi opp! :-)

      Slett
  4. Tusen takk for oppmuntrende, og ikke minst kloke tanker og betraktninger som jeg vil ta med meg videre. Var temmelig skuffet over meg selv i går, men er litt mer avslappet nå. Har jo også sett på resultatlista at det tross alt var mange bak meg ha ha. Er så fæl å sammenligne meg med andre, og har kanskje hatt urealistiske forhåpninger til at "alt skulle klaffe". Og det gjorde det jo dessverre ikke. Du har rett i alt du skriver (som vanlig:). Det at du svarer som du gjør inspirererer til å prøve igjen, og nå har jeg erfart hvordan det var. Kanskje jeg velger et litt mindre arrangement neste gang. Jeg skal i allefall ikke slutte å løpe, eller la dette ødelegge løpegleden:)) C.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det beste er om man ikke sammenligner seg med andre men kun sammenligner seg med seg selv ;-) Jeg pleier å tenke at jeg må se på presatsjon opp mot innsats, og at å sammenligne seg med de som løper 2x så mye som meg pr uke blir veldig urettferdig. Så jeg prøver å ikke ha høyere forventninger til egen innsats enn hva jeg selv mener er realistisk ut fra treningsarbeidet mitt. Og igjen så er det slik at jo mer erfaring man har jo lettere er det å vurdere hva som er realistisk å forvente i forhold til det treningsarbeidet man har gjort i forkant.

      Nuvel, jeg håper du finner deg et litt mindre løp og at du får en positiv opptur neste gang!!! Det er som sagt ingen grunn til å gi opp!

      Slett
  5. Gratulerer, til tross for gps-kluss, gikk det jo styggfort.
    Viktige ord du skriver i kommentarene over her. Ingen vits å sammenlikne med andre enn seg selv ,og selv om man kan bomme på dagsform og det er små snubletråder overalt, blir jo ting som regel slik man innerst inne vet og forventer. Selv om det selvfølgelig er lov å håpe og drømme. Håret var lekkert. Hvis bildet er tatt etter målgang er jeg enda mer imponert!?

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk takk :-)

      haha, nei bildet er nok tatt FØR målgang ja ;-) Jeg svetter jo som en gris så jeg så nok ikke like bra ut etter målgang gitt, haha

      Slett