lørdag 15. august 2015

Status å være rå??

Det er åpenbart veldig in å være rå for tiden men hvorfor er det så viktig å være rå hele tiden?

Hvorfor må alt være så forbanna rått???

Jeg føler at alt man gjør ukritisk pyntes med prefikset "RÅ". Ordet rå over-forbrukes rett og slett og det har etter min mening gått inflasjon i bruken av ordet. Resultatet er at ordet rå har mistet mening for meg. Når alt man foretar seg er rått så er resultatet at ingenting man foretar seg oppleves som rått i mitt hode. Og slik er det med alt annet i livet også: hvis man ikke har en skala å differensiere etter, hvis vi ikke har en skala og bevege seg på og alt kategorisk settes enten i den ene eller andre enden av skalaen - ja så mister det mening for meg. For eksempel: alle treningsøkter er ikke enten bare fantastiske eller bare dritt - de fleste av oss har en skala som gjør at våre treningsøkter kan katalogiseres i flere nyanserte kategorier enn fantastisk eller dritt. Skjønner hva jeg mener? Så gi litt rom for å bruke skalaen litt mer folkens så ordene beholder sin mening. På forhånd takk ;-)


Slik jeg ser det så er det to aspekter her. Det ene er det jeg nettopp beskrev: at noen setter ordet RÅ foran absolutt alt og over-forbruker ordet. Det andre er at noen kun setter ordet RÅ foran de ekstreme tingene. Begge deler bli like feil for meg. Begge deler bidrar til at ordet RÅ mister mening for meg.

For når er man egentlig rå? Er jeg rå når jeg sykler til jobb en morgen i sprutregn? Eller gjør jeg bare noe som en gang i tiden - før alle fikk bil og fikk så jævlig dårlig tid - bare var helt normalt og en dyd av nødvendighet? Jeg personlig føler meg svært lite rå når jeg sykler i sprutregn til jobb før klokka syv om morgenen. Jeg føler meg bare veldig vanlig. Hvis jeg forteller at absolutt korteste vei til jobb er pinlig nøyaktig 5Km - og det tar meg ca 15minutter å sykle - ja da er det vel ingen som vil påstå at det er rått? Eller? Eller er det likevel litt rått fordi det tross alt regnet katter og hunder? Ikke vet jeg. Det eneste jeg vet er at hvis jeg poster et bilde av meg selv som druknet katt på Instagram etter å ha sykla til jobb en morgen så står jeg i fare for at noen kommenterer: "rått".

Er jeg rå når jeg løper til jobb før 7 om morgenen, i strålende solskinn og attpå til frivillig velger å løpe en liten omvei for å kunne notere 8Km med løpesko før jobb? Er jeg rå da? Eller er jeg først rå når jeg står opp kl.04:30 for å rekke å løpe minimum 25Km (på tom mage selvsagt!) i 4:25-fart før jobb? Eller kvalifiserer det først å få prefikset rå hvis jeg i tillegg, etter 6t arbeidsdag (ja for du er vel ikke så naiv at du tror at de som er SÅ RÅ tilbringer mer tide på jobb en de absolutt må?), løper en gedigen omvei hjem igjen for å sluke høydemeter i kuperte Nordmarka? For høydemeter - det gir selvsagt en haug med ekstra råhets-poeng i sparegrisen må vite.

Hvem er det som bestemmer kriteriene for hva som er rått og ikke? Svar: det er selvsagt vi som gjør det. Det er selvsagt opp til oss og avgjøre hva vi opplever som rått og ikke. Så det vil nødvendigvis bli veldig subjektivt.


Selvfølgelig skal vi være stolte og fornøyde over egen innsats - det er ikke det jeg sier. Om man har løpt 5 eller 35Km - det spiller ingen rolle - man skal være fornøyd, stolt og man har lov til å spre nyheten på absolutt alle sosiale medier og høste "likes". Det er ikke det dette handler om. Spre det glade budskap så masse du bare orker - det er absolutt ikke noe feil med å være gla, stolt, euforisk eller å føle mestring! Det jeg snakker om er at det virker som at noen nærmest må blåse bragden ut av proporsjoner for å at det skal være verd oppmerksomhet og applaus. Og det er jeg ikke enig i at er nødvendig. Og saken er jo at når en løpetur (uavhengig av distanse) samt også den mentale opplevelsen til den som gjennomførte økta blir så svulstig og nedlesset i superlativer så mister ordene all mening for meg. Når det aldri er forskjeller og all trening er rå - ja da blir det meningsløst for meg.

Og det er slettes ikke nødvendig å måtte være rå for å høste applaus, eller inspirere eller imponere meg altså. Bare så det er sagt! 

Så hvor kommer denne hangen fra til å bruke ord som blant annet rå? Og kan noen forklare meg hvorfor det å stå opp midt i natten for å løpe 25Km før frokost er så forbanna rått?? Det betyr jo bare at du ikke trenger å tenke på å levere barn i barnehagen, at du har en kropp som tåler å løpe langt, at du sannsynligvis la deg tidlig kvelden før, at du ikke har en jobb hvor du må stemple inn ferdig dusja klokka 7, at du er frisk, godt trent og sprek, har overskudd, er målrettet, har prioriteringene i orden i forhold til målene du har satt deg, at du sannsynligvis foretrekker å løpe før jobb enn sent på kvelden osv osv. Ja så dytter du selvsagt på grensene på din vei - du løper gjerne litt lengre, litt raskere, du har fin progresjon, og du føler mestring. Så er det dette som gjør den store forskjellen her - at man pusher grenser hele tiden og føler mestring? Er det det som gjør at det blir så forbanna rått?? Ikke vet jeg, men for meg er ikke dette mer rått enn at jeg for eksempel, før jeg fikk barn, prioriterte å stå opp midt i natten for å gå på jobb og bli der i 14 timer fordi jeg ville, fordi jeg kunne, fordi jeg kun hadde meg selv å tenke på å sto helt fritt til å dyrke mitt eget ego 24/7, og fordi jobben gav meg den samme enorme gleden og enorme følelsen av mestring! Forskjellen ligger bare i at jeg ikke følte meg særlig rå. Så for meg er det ikke mer rått å for eksempel løpe 25Km enn alt annet man kan finne på å foreta seg her i livet. Det har bare ikke like stor status å for eksempel jobbe ræva av seg for egen mestrings skyld som det har å dyrke sin egen fysiske form...

 

19 kommentarer:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  3. Veldig bra innlegg, og viktig tema. Synst nå eg.
    Eg er også einig i det du skriv, og er med i undringen om "kor kjem det frå, at ein skal vera rå" altså eg meinar, koffor skal ein absolutt vera rå?

    Sjølv får eg ofte kommentaren "så tøff du er" når eg syklar på vinteren. Eg synst ikkje eg er tøff i det heile tatt, ofte er eg berre lat, eller utolmodig, og orkar ikkje å gå (eg har ikkje bil, og det er kort veg ned til sentrum), men det blir ikkje akseptert.
    Sykling i kuldegradar er "tøft" (eg argumenterar med at folk flest går på ski i kuldegradar og at det er like "tøft" og kan vera mykje kaldare, men nei, folk står på sitt, å sykle året rundt er tøft.
    (Men nå bur i eg på bygda og her køyrest det bil, det er nok annleis i byane).

    Eg lurar på om folk flest er blitt så bekveme, at dei lengter etter råskap, dei treng å tøye grensene, dei treng å bli rysta, det er ikkje godt nok å jogge ein liten tur, du skal springe opp eit fjell og ned att helst før soloppgang, ja, sjølvsagt (hmmm klart eg må innrømme at det hadde vore nydeleg å løpe opp ein av fjelltoppane her for å oppleve soloppgangen men nå er eg alt anna ein annan morgonfugl altså :D).

    Eg likar jo å filosofere eg da, og lurar på om livet til dagleg er blitt for enkel, dvs tenk tilbake på gamle dagar, berre 100år tilbake, då var folk flest "rå". Men klart, dei hadde ingen valg kanskje. Eller hadde dei?
    Når f.eks.Sondre Norheim gjekk på ski frå Morgedal til Oslo for å delta i renn, så hadde han kanskje ikkje valget, sidan Haukeliekspressen ikkje fantest eller ein Toyota Rav4, men han hadde jo valget om å la vera å gå?
    Er det like "rått" i dag, med fluorsmøring og tights og carbonskistøvlar og -stavar?

    For meg så er "råhet" eigentleg eit ord som er berre hadde brukt i spesielle tilfeller - rått er det når nokon ikkje gir seg, til tross for motgang.
    Eg syntest ofte at nokre at syklistane i Tour de France er "rå" når dei etter eit massevelt stablar seg på beina igjen og syklar vidare med skrubbsår og opprive trøyer, det er kanskje å vise mental styrke til tross for motgang som blir satt om i fysisk styrke eller uthaldenhet.

    Eg får sette ein strek her under filosoferinga mi, det er for tidleg på dagen. Det er berre det at eg har skrivekløe eg også, og har måtte lukke bloggen min (den er "privat" men eg har lagt den på is, igjen, sidan stalkaren min har dukka opp igjen, og han luskar rundt på alle sidene døgnet rundt, det gidd eg ikkje).
    Ha ein fin søndag!

    Imke

    SvarSlett
    Svar
    1. Fine betraktninger Imke!

      "For meg så er "råhet" eigentleg eit ord som er berre hadde brukt i spesielle tilfeller" - samme her! Og derfor blir det litt "dah" for meg når alle bruker ordet for absolutt alt.

      "Eg lurar på om folk flest er blitt så bekveme, at dei lengter etter råskap, dei treng å tøye grensene, dei treng å bli rysta...." - enig! Tror du er inne på noe vesentlig her. Vi trenger utfordringer BÅDE fysisk og psykisk! Og noen trenger kanskje mer utfordring på det ene planet enn det andre?

      Uansett er det morsomt tema å ta opp for alle har en følelse i forhold til dette :-)

      GOD søndag Imke!

      Slett
  4. Veldig enig med deg Silja, godt skrevet! :)

    SvarSlett
  5. Helt enig! Deilig at flere ser hoderistende på alt dette råhetstullpratet :) Det er lov å være litt mer reflektert og balansert i ordbruken.

    SvarSlett
  6. Må innrømme at jeg føler meg rå om dagen, Silja. 100 % rå. Overhodet ikke "imponere-andre-rå". Men det å stå opp fra de døde og komme inn i en daglig treningsrutine igjen så fort kan ikke beskrives annerledes. Nå skal det være sagt, jeg følte meg aldri rå før ulykken, ikke i nærheten. Så ja, det må noe helt spesielt til for å beskrive/oppleve denne råskapen (som dessverre? har blitt allemannseie) Line

    SvarSlett
    Svar
    1. NETTOPP :-) DU er rå Line - ingen tvil om det!!! Jeg hadde en bestefar som ble lam i en motorsykkelulykke - han nekta og han lærte seg å gå igjen - han var også rå. Så jeg tror nok vi to har samme oppfatning av ordet rå ja! Jeg fortsetter å heie på deg Line og håper du kommer deg tilbake i god gammel Line-form igjen! ha en fin dag! :-)

      Slett
    2. Eg må også tilføye Line at eg synst du er rå - på ordentleg. Fordi du har tatt opp "kampen" (som opptrening ofte kan bli) med dine skader ette ulykken, og du har jo stått på at det skal gå bra igjen heilt frå starten av - det er rått det, ja!
      Altså slik som ordet skal brukast.
      Eg heiar også på det, hev vel sagt det før, men det kan jo ikkje bli sagt ofte nok.

      Klem til deg Line!

      Imke

      Slett
  7. Tusen takk Silja og Imke! Det gjer meg så forbanna å høyre om alle dei som holder senga i fleire månader etter nakkebrudd. Eg vil vise at det er mykje ein kan gjere berre ein forhøyrer seg med legane først.Det provoserer meg og at fleire som ikkje har erfaring med skaden forteller meg om alle dei dårlige dagane som venter meg der livet er noke dritt. Eg vil gi disse eit spark i baken og vise at det motsatte og er mulig berre ein tar tak i sitt eige liv, altså givande dager fylt med aktivitet tross lang stiv krage i halsen og mange andre plagsomme skader. Men til sjuande og sist så gjerne eg såklart alt dette for meg sjølv og eiga helse... :)Line

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er noe som heter "å prelle av" vet du Line - noen kommentarer må man bare la prelle av! Finn din egen fasit og velg de positive tingene i livet - de tingene som drar i samme retning som du vil ;-)

      Slett
    2. Line, eg trur eg har også vore borti desse folka som trur dei kan "spå framtida", ja spesielt dei som ikkje har peiling på det eg har litt trøbbel med (om det nå er psykisk helse eller kronisk dårleg rygg eller plantar fascitt), anten så svartmalar dei noko ekstremt eller så blir det heile ufarleggjort ("tenk på alle som har det verre enn deg"-typar).
      Du får det nok til, gir desse folka eit symbolsk spark i rumpa. Eller - det er ikkje sikkert dei skjønner uansett kor mykje du visar dei kva som går an, men likevel, dette gjer du jo for deg sjølv, og du veit at det går an, og då får dessa andre svartmale og spå framtida så mykje dei vil.
      Nokon kommenterte meg som "unstoppable" (han er frå Australia), og eg trur eg kan gje komplimentet vidare til deg: du er unstoppable Line :)
      (Forresten så her eg stengt bloggen min foreløbig, stalkaren har funne den igjen (æsj) så nå ventar eg - blir kanskje meir instagram på meg også, eller ein blog som handlar utelukkande om trening, og litt helse, og då på engelsk, og litt mindre personleg.
      Me får sjå.
      God helg til deg Line, og deg Silja!
      (og takk for lånet av god plass i kommentarfeltene dine, Silje :) )

      Imke

      Slett
  8. Muligens befinner jeg meg et sted totalt uten 'rå' mennesker, og følger feil mennesker på sosiale media, for dette har gått meg hus forbi - og uansett hvor mye jeg vrir og vender på det klarer jeg ikke å se det som annet enn semantikk. Populært adjektiv. For ikke lenge siden var alt 'sinnsykt' - mulig det er det ennå, akkurat som alt tilnærmingsvis ok i mitt hushold en stund var 'nais'.

    Jeg kan være med på en diskusjon/drøfting om ekstremsport - og hvor problematisk/farefullt det kan være at grensene stadig flyttes - lengre, høyere, raskere - det er ikke nok med maraton lenger, man skal løpe ultra, 'alle' skal til topps - triple birken og suse ned fjellheng i puddersnø. Men om det kalles rått, imponerende, eller idiotisk - er vel det samme?
    Har en sterk føleles av at jeg har gått glipp av noe her -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja du har virkelig gått glipp av noe her ja ;-)

      Det er blitt slik at rå overgår alt for tiden - "imponerende" er ikke i nærheten av å ha like stor status som rått må vite - og det er ikke like stas å si at man har hatt en imponerende treningsøkt som det er å si at man har hatt en rå treningsøkt. Jeg mener: hør på det? Imponerende økt versus rå økt - du hører vel hva som svinger mest ;-) Og hva er vel imponerende i forhold til "den råeste råskapen"?

      Nei ordvalg og ordbruk er nå en ting men det folk reagerer på (slik jeg oppfatter det) er blant annet det du er inne på i forhold til å pushe grenser (maraton er ikke langt nok , nå må det være ultra etc) men folk reagerer også på dette med at man liksom må være så rå rent mentalt i alt man gjør....

      Pyttskitt - konklusjon: du har gått glipp av noe ;-)

      Nuvel - jeg

      Slett
    2. Tenkte det nok!
      , har det noe med været å gjøre -)?

      Slett
    3. Njaa - jeg tror mer det er et tegn i tiden jeg ;-)

      Slett