lørdag 8. august 2015

Oslo Triathlon stafett

Kort oppsummert: WE HAD SOOOOOO MUCH FUN!!! :-)
Words not needed ;-)

I år deltok jeg for første gang på Triathlon stafett i Oslo Triathlon. Laget besto av meg på svømming (750m), Adelheid på sykkel (25Km), og Tim på løp (5Km). Og jeg vet jo at Adelheid er rasende god på sykkel og at Tim ville komme til å rase forbi en hel haug med folk på løpinga... så jeg ville nødig ødelegge for laget. Så selv om ambisjonene og motivasjonen for å trene svømming var til stede så ble forberedelsene slettes ikke som jeg hadde planlagt....
Med to damer på laget må man(nen) naturlig nok stille i rosa ;-)

Forberedelser
Jeg har svømt en (1!) gang i år - en økt på 1600m i Sognsvann nå i sommer - så jeg var KJEMPEGODT forberedt med andre ord! NOT! :-)

Jeg kunne svømt litt mer hadde det ikke vært fordi jeg på denne økta pådro meg akutt "tennisalbu"-ich, senebetennelse-light... eller noe i den duren. Satans vondt var det i alle fall!

Jeg hadde nok jobba litt iherdig før ferien og økta i Sognsvann var nok dråpen som tippa lasset. Det var nemlig mye(!!) bølger den dagen og jeg kjente at jeg ikke fikk helt "dreis" (som det heter på godt nordnorsk triathlon-fagspråk) på venstre arm. Noe var feil og armen ville liksom ikke. Dagene etterpå var jeg helt invalid i albuleddet og den planlagte treninga frem mot Oslo Triathlon ble lagt på is og jeg måtte pent "hvile meg i god svømme-form".

Uansett: dette skulle bare være for gøy! Og som jeg skrev innledningsvis: dette var virkelig kjempegøy!!!

Svømminga (750m)
Jeg startet helt fremme og ute til høyre i feltet. Jeg lurte litt på hva jeg gjorde helt der fremme i første rekke men jeg valgte å ta sjansen. Og til tross for en såpass ambisiøs startposisjon så ble det en ganske fredelig og fin start der ute i periferien... selv om det første jeg gjorde var å svømme halvveis over en kar.... sorry! :-)

Etter denne lille affæren så hadde jeg fri bane hele veien ut til bøyene. Jeg forventet at det skulle tette seg til ved runding av bøyene så jeg roet litt ned da jeg begynte å nærme meg vending. Det ble dog ikke så hektisk som jeg hadde sett for meg så i etterpåklokskap så skjønner jeg at jeg ikke hadde trengt å roe ned. Jeg kunne bare kjørt full innsats hele veien. Etter vending fikk jeg (endelig?) litt mer nærkontakt med noen andre svømmere og jeg registrerte at jeg faktisk svømte forbi noen. Jeg følte at jeg svømte helt greit men jeg så jo at jeg hadde mange foran meg og jeg var naturlig nok veldig spent på hvor ille/bra jeg hadde svømt. Super-Tim hadde derfor fått i oppdrag å ta tiden. Han informerte om at jeg var oppe av vannet etter ca.15:50min - en tid som etter mine egne forventninger var innafor. På "oppløpet" på vei til T1 gassa jeg naturlig nok på og tok flere rygger på vei til skiftesonen - så ivrig var jeg på å avansere i feltet at jeg sklei på matta og dermed hold på å gå på ræv da jeg løp forbi en dame!! Stafett er stafett, og etappen er ikke over før pinnen er levert videre, så det var helt naturlig for meg å gi full gasse på vei til T1. Og når sant skal sies så var denne lille sprinten til T1 som opplevdes tøffest med hele etappen min i dag.... phu! :-) Jeg fikk 40. beste svømmetid (av 83 lag) så det får jeg si meg meget godt fornøyd med! 
Adelheid sykla kjempebra og hadde den 28. beste sykkeltiden. Tatt i betraktning at det er overvekt av menn på stafettlagene, både overall og på sykkeletappen, så står det stor respekt av sykkeltiden hennes! Jeg bøyer meg i hatten!!

Super-Tim leverte vare på løpinga han også (tiltross for at han skulle løpe 3000m konkurranse like etterpå...). Og Team Superkondis endte som lag nummer 22 av 83. Og viktigst av alt var at vi hadde det KJEMPEGØY! Det var rett og slett bare veldig-veldig moro så dette må definitivt gjentas! :-)

11 kommentarer:

  1. Dette lever jeg meg lett inn i , høres så gøy ut. Hadde jo startnummer her igår jeg og som oppkjøring til halv ironmandistanse i Dubai i nov, men sånn gikk det jo ikke. ... Hvilke andre skumle planer har du for høsten? Line

    SvarSlett
    Svar
    1. Vel - jeg planlegger livet mitt minst mulig jeg vet du Line - allerhelst vil jeg ikke planlegge mer enn maks to timer frem i tid ;-) Så jeg melder meg helst ikke på løp før dagen før - hvis mulig! Men, når det er sagt så er jeg påmeldt 16K Ultraks i Zermatt om to uker og Hytteplanmila i oktober. Utover det så kommer jeg KANSKJE til å delta på flere løp, eller ingen løp.... det får tiden vise. Det er mange løp jeg har lysst til å delta på men det avhenger av at kroppen spiller på lag og responsderer på treninga. Etter en lang vår med vondt i høyre siden og dårlig treningsgrunnlag kan det nå virke som at kroppen er på vei tilbake men jeg skynder meg fortsatt langsomt....

      Håper det går bra med deg Line - du har sikkert en lang vei igjen ?? Krysser i alle fall fingre og tær og heier på deg!!!!

      Slett
  2. Artig lesing! Elskar å lese om svømmedelen på triatlonkonkurransar (og for så vidt også alle dei andre delane). Lurte også på hoffor du skulle sakte ned foran bøya, sidan eg alltid synst det er best å gje litt ekstra da for å kome godt rundt den - men det kom du jo på sjølv også :)

    Bra svømmetid, og moro med stafett! Det kunne eg også faktisk tenkt meg.
    Stafettstartnummerane blir vel heller ikkje så fort solgd ut, så det må eg vurdere neste år.
    Hadde vore morsamt med eit gjensyn på Oslo Tri, ikkje minst for å sjå korleis det har forandra seg sidan 2008.... :)

    SvarSlett
  3. Vel - jeg lå nærmest, innerst mot bøya og hadde ALLE på utsiden av meg. Jeg svømte uforhindret hele strekket ut til bøya og så derfor for meg at alle ville skrå inn mot bøya å lage en typisk flaskehals, eller trakt om du vil, og at jeg dermed kom til å bli svømt fullstendig overende av 40 stykker. Denne "masse-senariet" hvor jeg ville bli dratt ned og druka oppsto derimot ikke og jeg greide å vende rundt begge bøyene juten å merke så veldig mye til de andre rundet meg. SÅ jeg tror nok at jeg hadde opplevelsen fra Tønsberg Tri friskt i minne for der, der var det et bikkjeslagsmål og en kamp om å holde seg flytende gjennom hele svømmeetappen og vers var det altså ved bøya... nuvel, det gikk veldig bra og det var greit med en positiv oppelvelse ;-)

    SvarSlett
  4. Hei igjen, Silja. Spennende med Zermatt , mener du har løpt der før og.... Her er det tålmodighet som råder, håper å få prøve å løpe igjen i november. Nakkebrudd er ikke noen spøk, så må ta restitusjon på alvor :) Line

    SvarSlett
    Svar
    1. Nettopp - det er kun tålmodighet som gjelder nå Line - skynde deg langsomt!!!

      Var i Zermatt tidligere i sommer og løp 21Km motbakkeløp, og så løp jeg 16Km i 2013 - så jeg har løpt 16Km løpet en gang tidligere.

      Slett
  5. Du har operert runners knee, hvor gjorde du dette?

    SvarSlett
  6. Hva innebærer inngrepet? Kostnad?

    SvarSlett
    Svar
    1. Kort sagt så går inngrepet ut på at de snitter et snitt i senen - i lengderetning - og evt løsner litt på senen. Dette gjør at senen ikke lenger skaper den samme friksjonen over kneleddet og dermed oppstår ikke den samme irritasjonen og betennelsen. Veldig enkelt inngrep som ikke tar særlig lang tid og det går relativt greit å komme i gang igjen etterpå. Husker ikke prisen men innbiller meg at det var 10-12.000Kr for 10år siden - så du kan sikkert påregne litt mer nå....

      Slett
  7. Kult å lese! Gratulerer:)
    Det er dritkult med stafett - var selv med på det i fjor - samme plass. Team Spirit, det er DET som teller, og at alle gjør så godt man kan.
    Tjørn Tri er neste stafett ut for meg - vi går for den gode opplevelsen selvsagt:)

    SvarSlett