lørdag 1. august 2015

Bortskjemt!

I hverdagen er jeg ikke videre bortskjemt. I hverdagen vokser nemlig ikke bestemødre, tanter, onkler, barnevakter eller andre omsorgspersoner på trær, og resultatet er at jeg dermed styrer skuta mye for egen maskin. Å be om hjelp er heller ikke min sterkeste side. Kombinasjonen av disse to - kombinasjonen av å ikke ha familie/ressurspersoner i nærheten samt ha en personlighet hvor det å be om hjelp sitter langt inne - er ikke alltid heldig. Noen mennesker ber om hjelp for den minste ting mens for andre mennesker er terskelen for å be om hjelp rimelig høy. Og for meg så handler det slettes ikke om at jeg forsøker å være en super-mamma som skal fikse alt selv. Slettes ikke! Det handler bare om at jeg ikke er på den kanalen hvor det er naturlig for meg å be om hjelp. Det faller meg liksom ikke inn å be om hjelp. Tanken slår meg liksom ikke for hvorfor skulle jeg be om hjelp hvis jeg absolutt ikke greier det selv?? Hvis jeg kan greie det til tross for at det innebærer at jeg må jobbe sene kvelder eller må stå opp midt i natten, ja så ber jeg ikke om hjelp. Da fikser jeg det selv. Slike mennesketyper har en lei tendens til å gå på en smell i livet og jeg har gått på to kraftige smeller i mitt liv. Det positive med å møte veggen er at jeg har lært. Så til tross for at jeg har rimelig høy arbeidskapasitet og evne til å tåle høy belastning over tid så har jeg måttet lære meg til å spørre om hjelp, og jeg har måttet lære meg til å gi fra meg noe av ansvaret. Jeg har måttet lære meg til å kjenne hvor grensen går og lære meg til å be om hjelp før jeg tangerer denne grensen. Så aldri så galt at det ikke er godt for noe!
Tid til trening i hverdagen har heller aldri vært en selvfølge for meg, snarere ren bonus! Å være hjemme på ferie på Andøya med guttungen en uke nå har derfor fortont seg som rene himmelriket for meg! Hele fire voksenpersoner og to ungdommer har stått parate til å se etter guttungen og jeg har bare kunnet snøre på meg løpeskoene vel vitende om at guttungen har hatt det som plommen i egget sammen med besteforeldre og øvrig familie. Mens jeg har kost meg i finværet med løpesko har guttungen skutt med luftgevær, malt fjøsveggen, sparka fotball, spilt FIFA og jeg vet ikke hva. Ren vinn-vinn situasjon for oss begge to! Helt herlig ;-)

Resultatet av slik luksus har vært at jeg har oversteget løpsbudsjettet mitt med hele 15Km i andre ferieuke. Halleluja!
Overgangen fra slik ferie-luksus til smalhans nå må jeg jo derfor bare små-le av: rett hjem til fire dager alene med guttungen og ingen umiddelbar trenings-luke å skue i nær fremtid. LOL! Utrolig hvor fort man blir godt vant og bortskjemt sier jeg bare ;-) Nå er vi virkelig tilbake til hverdagen igjen og snakk om følelse av at "reality kicks in" skal man lete lenge etter.

Trening ferieuke 30 og 31
Mandag: 15.7Km rolig løping (i1) i Nordmarka (med guttungen på sykkel)
Tirsdag: 56Km rolig på landeveissykkel
Onsdag: 8.5Km rolig (i1) morgenjogg
Torsdag: -
Fredag: 13Km løping (hvorav 8Km på terskel)
Lørdag: 8Km rolig (i1) løping + 4 stigningsløp
Søndag: 11Km løping inkl. 7x1000m intervall (~4:30min/km)
Mandag: 5Km rolig (i1) restitusjonsjogg
Tirsdag: -
Onsdag: 12K moderat (i1-3) på små-kupert grusvei
Torsdag: -
Fredag: -
Lørdag: -
Søndag: ???

Juli oppsummert
Løping: 178Km
Sykkel (transport): 12Km (mot 100Km i Juni....)
Sykkel (trening): 134Km
Svømming: 1600m
Styrke: noen sit-ups og et par armhevinger :-)
Fjellturer: 1

4 kommentarer:

  1. Hei på deg! Fant deg på insta. ;)

    Åh, så deilig det hørtes ut og ser ut ikke minst. Hvor er du på bildene? :P

    SvarSlett
    Svar
    1. Halla på deg :-) Bildene er fra Andøya. Sola over fjellet er utsikten fra stuevinduet hjemme i Middagsfjell og fjellbildene er fra en liten tur på Middagsfjellet. Andøya er i hovedsak bare fjell og myr - kontrastfyllt med andre ord!

      Slett
  2. Heisann! Skal endelig kommentere, men har nå vært innom bloggen din innimellom i flere år. Til stor inspirasjon! Kjenner meg utrolig godt igjen i den terskelen du beskriver, og ikke minst den luksusen det da er å komme "hjem" til mange ivrige barnevakter! Det ble mange fine og unormalt lange løpeturer til fjells på meg også i ferien takket være besteforeldre. I stor kontrast til 30-45 minutters hasteturer i hverdagen. Ellers er jeg for øvrig imponert over treninga du legger ned i en hverdag som jeg forstår er travel. Veldig artig å følge bloggen din, og særlig løpsrapportene!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og takk for skryt :-) Hyggelig at du legger igjen en kommentar!

      Ja det blir fort hesblesende hasteturer som du sier innimellom slagene.... man må liksom gripe de mulighetene som byr seg. Kvaliteten blir kanskje ikke alltid like god men hey: hvem bryr seg? Det viktigste er jo at man får trent når livet er hektisk! :-) Stå på videre!

      Slett