fredag 3. juli 2015

Om å leve i nuet...

Når ting ikke går som planlagt er det viktig å unne seg å leve i nuet (gammelt jungelord)! :-)
Stafelalp 2200moh
Ja så kom vi oss ikke til Zermatt før enn godt og vel et døgn senere enn planlagt - lang historie kort: vi fikk ikke plass på flyet! Resultatet ble at ukas løpeplan ble forskjøvet. Tirsdag skulle være hvile/reisedag. Onsdag og torsdag skulle det løpes kort og rolig i Zermatt, og fredag skulle det hviles - skikkelig! Men, siden det altså ikke ble avreise tirsdag som planlagt så ble uka seende ut slik:
Mandag: -
Tirsdag: 13Km løping hvorav 7Km på terskel
Onsdag: hviledag
Torsdag: 14.5Km løping (600høydemeter)
Fredag: gikk siste 3Km (400 høydemeter) av halvmaratonløypa
Lørdag: RACEDAY!
Fra dagens gåtur - Riffelberg 2585moh - passe narsissistisk bilde ;-)

Jeg hadde altså en plan for oppladningen siste uka før morgendagens motbakkeløp. Det var bare det at denne planen røyk da vi ikke kom med flyet som planlagt. Vips så var alt snudd på hode og planen om å løpe kort og rolig forsvant som dugg for solen. Så plutselig ble det løping på tirsdag og så hadde jeg så spreke bein at det var helt umulig å holde igjen da superTim satte opp farten etter noen kilometer.... så da levde jeg i nuet og kjørte like godt en 7Km sammenhengende terskelbit i midten av økta. Grei skuring - dog slettes ikke planlagt! Siden onsdag ble reisedag så ble onsdag også hviledag. Torsdag morgen måtte jeg derfor bare ut å lufte bena litt på en liten morgenøkt - en liten økt som ikke ble så veldig liten men faktisk ganske så lang til å være meg. For som kjent så pleier ikke jeg å løpe så langt... men så var det så deilig og jeg skulle ikke rekke noe - så da levde jeg litt i nuet, igjen, og bare koste meg ute i morgensola akkompagnert av kubjeller og rauting. Så da ble det plutselig 7Km i motbakke (600 høydemeter) før jeg tok til fornuft og lusket meg ned til Zermatt igjen. Og i et forsøk på å ikke bli super-støl (for nedoverbakkeløping kan føre til at jeg blir støl - i alle fall hvis jeg ikke løper slike økter regelmessig - hvilket jeg jo ikke har gjort siste tiden) så tok jeg det veldig pent nedover - gikk innimellom i de bratteste partiene og syntes selv at jeg var rimelig flink til å stå på bremsen. LIKEVEL og irriterende nok så ble jeg støl.... sukker! Sånn går det når man "glemmer" at man har ligget brakk noen uker - LOL :-)
My cup of coffee ;-)
Så, resultatet er at jeg denne uka har løpt to (til meg å være) lange økter - det var slettes ikke planen - OG jeg er sånn passe støl i lårene - som heller ikke var særlig planlagt! Og alt dette fordi jeg valgte å leve i nuet!! I morgen er det racedag og det som venter er 21Km i motbakke med støle ben. Og uansett hvordan morgendagen blir så angrer jeg ikke et sekund på at jeg valgte å leve i nuet! Jeg fikk to solide økter denne uka som garantert er verd støle lår. Og jeg fikk to kjempefine opplevelser som jeg kan tenke på når jeg sliter meg opp siste kneika i morgen! Man lever bare en gang - så det er viktig å "unne seg" å leve i nuet! Amen! :-)

2 kommentarer:

  1. Så deileg. Det er godt å leve i nuet! Og så trur eg at når me gjer det på riktig måte, så kan det bli så mykje bedre enn når alt er gjennomorganisert til punkt og prikke.
    Føler du får ei aldri så lite motbakkeøkt med påfølgande nedoverbakke - go for it!
    Kanskje kroppen din trengte akkurat det kven veit?

    Skjønner godt at du ikkje greidde å la vera, i så nydelege omgivelsar.
    Sjølv så svømte eg ute på torsdag saman med ei venninne, blei veldig støl dagen etterpå, men samtidig var "vatnet og vêret så deileg" at eg måtte berre svømme ein gong til til tross for stølhet i armar og skuldrene, og når eg først var i så godt humør klemte eg inn ein halv time med styrketrening mens eg sykla både ned til stranda og til treningssenteret osv - lufteturen med Lukas gjekk sånn greitt på kvelden, men ja laurdagen var eg nok ganske køyrt - men det var verdt det.

    Fredag var ein dag eg absolutt levde i nuet, og det var verdt grønsaksfølelsen etterpå :D

    Det må me berre unne oss innimellom ja. Livet skal levas! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. haha så bra Imke ;-) Jeg er helt enig med deg! Det er verd følelsen etterpå selv om det kan være irriterende å være invalid støl! jeg har vel aldri angret på å leve i nuet når det gjelder trening.... :-)

      Slett