torsdag 9. juli 2015

Hvem er det du prøver å imponere?

Ja - hvem er det du egentlig prøver å imponere?

Ja visst er det en bragd om du løper 4 eller 30Km før frokost. Og visst er det en bragd om du løper 5Km gateløp eller ultramaraton. Spørsmålet er snarere bare: hvem er det du prøver å imponere??

De fleste av oss trener og løper for vår egen del - for å imponere oss selv. Noen sliter derimot med dårlig selvbilde, selvfølelse, selvtillit, og lener seg mye på "skryten" de får av omgivelsene for på den måten å holde seg oppe. "Skryt" er et ord som i vårt langstrakte land dessverre fortsatt har et lite minustegn foran seg - det er fortsatt et litt belastet ord i følge janteloven. Så la oss kanskje ikke kalle det "å få skryt" - la oss heller kalle det å få oppmerksomhet og å få positive tilbakemeldinger. For det er jo det dette i hovedsak handler om - tilbakemeldinger. For det er ikke bare det at vi trener og deltar på ulike arrangementer. Neida - vi deler nemlig også våre eskapader med resten av verden via diverse sosiale medier. Konsekvensen av at vi deler "skryte"bilder både før, under og etter en treningsøkt er jo at vi skaper en positiv respons fra våre venner og øvrige følgere. Vi skaper "likes". Og ved å dele opplevelsene våre så bidrar vi til å spre inspirasjon, motivasjon og forhåpentligvis også treningsglede. Og dette skaper en positiv feedback-loop (som det så fint heter på fagspråket mitt). For det er unektelig inspirerende for den som deler et bilde fra en treningsøkt når han/hun får 120 likes på Facebook eller Instagram, eller på Endomondo eller Strava. Så ved å spre inspirasjon ved å dele får vi altså tilbakemeldinger som har positiv innvirkning på vår egen motivasjon. Vi skaper altså en positiv feedback-loop og lever i en ren vinn-vinn situasjon. Og denne loopen er jo en veldig positiv greie ved det å dele!

Så er ikke dette utelukkende bra da at vi deler "skryte"bilder i hytt og pine?

Vel, det kommer altså etter min mening helt an på bakgrunnen for at vi trener og motivasjonen for å eksponere oss selv. Hvis motivasjonen for å eksponere oss i all hovedsak er fordi vi ønsker å spre inspirasjon og motivasjon til andre (samt også få tilbake inspirasjon gjennom denne loopen jeg beskrev) - ja så er det absolutt ikke noe feil eller negativt forbundet med dette. Hvis motivasjonen for å trene derimot er (bevisst eller ubevisst!) for å ha noe å skryte av, og dermed høste applaus og tilbakemeldinger fordi man har dårlig selvbilde, og fordi man trenger dette ytre stimuli for å holde seg oppe - ja da er det ikke nødvendigvis utelukkende positivt lengre. Å belage sin egen lykke på tilbakemeldinger fra omgivelsene blir som å være avhenig av dop: det krever påfyll hele tiden. Og dette er i grunn like optimistisk, dristig og usikkert som å forsøke å stå oppreist i en hengekøye. Å gjøre seg selv avhengig av å høste applaus fra omgivelsene gjør deg bare enda mer sårbar om du ikke har verdens beste selvtillit eller selvfølelse fra før. For hva skjer når sceneteppet går ned og kveldens ro og mørke senker seg? Jo da sitter du der like tom, ensom og formørket. Lykke, selvtillit og selvfølelse må komme innenfra om det skal ha varig effekt. Når selvfølelsen blir avhengig av ytre stimuli så blir følelsen veldig flyktig og du tvinges hele tiden ut på nye eventyr for å kunne høste applaus og for å holde deg selv flytende. Og da er det etter min mening ikke utelukkende bare positivt forbundet med selv-eksponering.

Så hvem er det du prøver å imponere når du deler treningsbilder, treningsdata og når legger ut på de mest spektakulære treningsøktene de færreste av normalbefolkningen ville greid å henge med på? Hvem er det du prøver å imponere når du stadig flytter grenser og presser kroppen gjennom den ene økta etter den andre??

Mitt personlige inntrykk er at de fleste av oss befinner oss i loopen der vår motivasjon for å poste bilder og treningsdata utelukkende er for å spre inspirasjon og dermed også å få inspirasjon i retur i form av likes og positive kommentarer. Mitt inntrykk er at de fleste av oss stundom poster et bilde (eller tre) for å vise at vi er skikkelig stolt over egen innsats - kall det gjerne å skryte. Innimellom er det altså selvskryt som motiverer oss til å legge ut et bilde. Og selv om skryt ikke er et utelukkende positivt ladet ord så er mitt inntrykk at majoriteten av det norske folk er kommet dit at det i 2015 er blitt ganske så stuerent å skryte litt. Litt skryt bidrar nemlig også til at vi skaper treningsmotivasjon hos de som følger oss i vår treningshverdag. Personlig synes i alle fall jeg at det er veldig inspirerende når noen stolt viser frem at de har løpt mila på under 50min, har løpt halvmaraton for aller første gang eller har vunnet NM-medalje, osv osv. Så for de fleste av oss tror jeg at det utelukkende bare er positivt å være en del av denne inspirasjons-loopen.....

Jeg vil sitere Pølsa Pettersen som under ett av sine bilder på Instagram for en tid siden skrev følgende: "Den viktigste å imponere er deg selv. Har du imponert deg selv i dag?".
Så kanskje du skal stoppe opp litt og tenke på nettopp dette: har du imponert deg selv i dag???

10 kommentarer:

  1. Godt sagt, Silja! Jeg har imponert meg selv idag. Hadde ikke engang med meg telefon på treningsøkta. God sommer!

    SvarSlett
    Svar
    1. Telefon har jeg aldri med meg når jeg løper.... kun når jeg løper til/fra jobb (men da ligger den langt nedi sekken så da tar jeg den aldri opp underveis) og evt når jeg løper i utlandet (i tilfelle rottefelle liksom) - ellers trenger jeg ikke mobil når jeg løper!

      God sommer Gøril!

      Slett
  2. Ja, jeg har imponert meg selv idag. Jeg testet løypetraseen til Oslos Bratteste for første gang i år og kom meg til topps innenfor målet jeg satt. Følte meg sterk på toppen gitt :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bra! Da har du imponert den viktigste personen ;-D

      Slett
  3. Heldigvis trenger jeg ikke imponere meg sjøl hver dag. Det høres slitsomt ut. Men en gang i blant kan det være godt å kjenne på at en betyr noe for ett eller flere mennesker.

    SvarSlett
    Svar
    1. Vel - det behøver ikke være slitsomt å imponere seg selv hver dag Heming - det kommer jo helt an på hvor man legger lista.... man må jo ikke løpe 17 maraton på 4 dager liksom .... eller JEG må i alle fall ikke gjøre det for å imponere meg selv ;-))))

      Nei, greia er vel at man må trene og prestere for sin egen del og ikke for å imponere andre. Og greia er vel å legge lista på et fornuftig sted slik at man ikke krever alt for mye av seg selv til en hver tid.... det er i alle fall det jeg tenker (og du vet jo at jeg har rett Heming, hehehehe) ;-)

      Slett
  4. FLINKE SILJA- appalus du får, for velskrevne ord, og jeg er imponert over deg!!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk - takk - ikke glem å imponer deg selv (også!) ;-) Fine løpevideoer du la ut på instagram i går!!! Fortsatt god (løpe)sommer!

      Slett
  5. Veldig bra skrive. Sjølv får eg av og til dårleg samvit for å dele for mykje av treninga mi og "bragdene". Samtidig prøver eg å fokusere på opplevingane, og inspirere andre. Syne folk kor kjekt trening er, og kor mykje ein får igjen for ei ganske lita investering. Men føler også eg balanserer på ein knivsegg med tanke på kva som blir "for mykje", provoserande for andre, og kanskje til og med demotiverande. Samtidig kan ein ikkje tenke så mykje på kva andre meinar heller. Eg blir i alle fall veldig inspirert av deg og andre. Plukkar stadig opp nye tips, og finner meg nye mål undervegs. Plutseleg sit eg her, og har gjort ting som berre for nokre år sidan verka fullstendig uoppnåeleg. Og kan eg, kan alle.

    SvarSlett
  6. Dette innlegget ditt har eg fundert rundt heilt sidan du publiserte det, og har fortsatt ikkje kome på noko godt svar.
    Når imponerte eg meg sjølv sist?
    Det gjer eg faktisk ganske ofte, og det er ikkje skryt, men for tida så overgår eg meg sjølv ganske ofte ("Huff eg er så trøtt eg trur eg går syklar ned til treningssenter for å trene styrke"), men nå har eg slite mykje med helsa over fleire år, og då er alle små mål som blir nådd noko som imponerar meg.
    Innimellom så prøvar eg å ta skrytebilde, og då blir dei heilt horrible :D :D
    Ingenting å legge ut på sosiale mediar, med andre ord, og det er kanskje bra, for då er min indre følelse bedre enn mitt kritiske auga som ser meg utanfrå.

    Det er godt at det har blitt lov å skryte litt nå, at jantelova er på retrett. Veldig bra.

    Når det gjeld bloggen min så ønsker eg å inspirere andre først og fremst.
    Det eg gjer av fysiske bragder treningsmessig er ikkje akkurat noko å imponere andre, tvert imot så har eg nok større glede av mine treningspåfunn enn at dei er til å skryte av sånn prestasjonsmessig ;)
    Men eg vil jo heller imponere og glede meg sjølv enn at eg kan vise fram ein ny PB på 5km (som forøvrig sit laaangt innne).

    Spennande innlegg, bra skrive, og eg er fortsatt ikkje heilt ferdig med temaet, kjenner at eg funderar fortsett på det ;)

    SvarSlett