søndag 7. juni 2015

Endelig smertefri!

Endelig ser det ut som at jeg er kvitt problemene i høyre side som jeg har slitt med i hele vår. Smerten i lysken og låret er endelig borte, smerten i setemuskulaturen har vært borte en god stund nå og det eneste som gjenstår nå er å venne høyre kne til å tåle belastning igjen.... jeg satser på at kneet "går seg til" de neste ukene!
Det blir mye transport-trim og lite kvalitet for tiden men det er egentlig greit å ikke mase for mye med de harde øktene i bjørkepollensesongen. Og etter en lang periode med korte løpeøkter så trenger jeg både å øke mengden og jeg trenger å øke lengden på øktene (for å pleie grunnformen). Og idiot som jeg er så har jeg også meldt meg på 14.5Km i St.HansGaloppen 19.Juni. Så jeg trenger definitivt å løpe litt lengre økter før galoppen - gru-gleder meg allerede :-)

Denne uka overskred jeg løpe-budsjettet mitt (som er på 40Km i uka) med hele 15Km. Og det var nesten utelukkede bare rolige økter i sone 1. Så neste uke må jeg prøve å få til noen litt kortere og hardere økter igjen. Mest for hodet sin del. For la oss fjese fakta: jeg er ikke skapt for å bare løpe rolig, jeg blir helt tussete av all denne gampinga i sone 1. Jeg skjønner med intellektet mitt at det er nødvendig for å få maks effekt av treninga og alt det der, og av og til er det også deilig å løpe rolig, men, helt dønn seriøst ærlig: jeg er ikke skapt for å løpe langt og rolig! Verken hodet eller kroppen min er skapt for det. Så neste uke må jeg smake litt på adrenalin, syre og fart igjen ellers tror jeg at jeg blir litt sprø! Så jeg satser på at jeg finner noen små luker i timeplanen til fart og moro neste uke - amen!
Hyttetur - vi feira Svenska flaggans dag ;-)
Mandag: 7.3Km transportløping til og fra jobb (14.5Km totalt)
Tirsdag: -
Onsdag: to runder på SRM (30:36min)
Torsdag: -
Fredag: 15Km rolig (i1) langtur (1t27min)
Lørdag: 6.7Km über-rolig restitusjonsjogg (i0-i1) på sti
Søndag: 9.7Km rolig morgenjogg
Totalt: 55Km med løpesko (og ca.20Km transport-sykling) 

God treningsuke til deg!
 

 

7 kommentarer:

  1. Så deileg da at smertane endeleg er borte! For ein lettelse, så herleg!
    Kroniske plagar tærer jo virkeleg på, eg hugsar jo plantar fascitten, så slitsamt det var.
    Nå er det forresten enno ikkje heilt bra, det er fortsatt kribling o.l. i hælen (hælene), men ingen smerter, og då går det framover, ja da kan ein virkeleg begynne med opptreninga igjen!

    Du får vera snill med kneet også da, og ikkje løpe deg heilt bort da.
    Eg skjønner jo at adrenalinet kallar, men så får du prøve å "nyte" det (haha) til det fulle, og satse på kvalitet framfor kvantitet.

    Hm eg må innrømme at eg aldri har greidd å løpe i sone 1, då er det mest turar det går på.
    Men eg hugsar den tida eg trena mykje mengde og lange rolege turar, fytti så deileg det er å ta ei skikkeleg tempo- eller intervalløkt med fart og spenning og utmattelse innimellom.

    Så kos deg med mjølkesyra! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Skjønner hva du mener med kribling etter PF - jeg hadde slik kribling i hælen i et år cirka i etterkant av den akutte fasen med PF. Men det gikk bra. Jeg løp litt og var forsiktig, pusha aldri, og en dag var kriblinga borte... men jeg løper fortsatt med den grønne hælkappa nedi skoen - jeg tørr ikke ta den ut ;-) Dessuten kompenserer hælkappa for at jeg er 1,2cm kortere i benet så jeg tenker at det sikkert bare er bra at jeg løper med den.

      Ja det har vært en lettelse å ikke kjenne på smerten i lår siste ukene og enda mer lettelse når lyskesmerten også virker som at har gitt seg. Jeg kommer ikke til å ta helt av med løping riktig ennå altså - jeg kommer til å være forsiktig gjennom sommeren for jeg vil ikke ha tilbake problemet i hoft, rumpe og lår. Og siden kneet nå er litt kranglete så må jeg bare passe på.

      God treningsuke Imke!

      Slett
    2. Takk for det Silja!

      Godt å høyre at du også kjente på den der kriblinga. Eg tippar på at det er ei GOD kribling, det skjer kollagenremodellering f.eks. og den skal jo ta tid.
      Eg har vel heller ikkje starta med løping på "ordentleg", men legg inn nokre minutt med løp/jogg på skogsturen med Lukas - alt etter dagsform og lyst og følelse, og det har gått bra så langt.
      Så er eg blitt ganske flink med tåhev og eittbeina knebøy, såpass at det ikkje lenger kjennest som ein ting eg burde gjera, men ein ting som faktisk har god effekt, for det begynner eg å kjenne.
      Så hælkappa har eg ikkje tatt fram att, men brukar den i støvlar viss vêret blir slik.

      Godt at du tek det forsiktig, eg skjønner jo at motivasjonen er topp nå når smertane er borte, men passar du på kneet framover, så vil det jo gå bra.

      Ha ei riktig god treningsveke du også Silja!

      Slett
  2. Det er en befrielse når sånne smerter forsvinner!
    Det gir en boost og treningsgleden øker betydelig :)

    Kjenner godt til det der. Men er det ikke rart hvordan langvarig smerte plutselig "over natta" bare forsvinner? Selv tenker jeg på "Hva var det som skjedde - hvordan ble det plutselig bedre - gjorde jeg noe spesielt som var bra for kroppen". Har aldri funnet noe svar på det. Smerter kommer like brått på som det forsvinner - selvom de kan være langvarige og PLAGSOMME!

    Når det gjelder det å løpe rolig, så skjønner jeg hva du mener. Selv har jeg i årets sesong nesten bare løpt rolig. Til en forandring! Enhver trengingsøkt har ligget på 5:00-5:30 min/km, mot 4:30 foregående år. Faktisk er det behagelig, og jeg har ingen problemer med det. Liker å holde jevn og uanstrengt fart. Nyte omgivelsene og at kroppen jobber uten å slite seg ut.
    Kondisen opplever fremskritt, men jeg har nok ikke den samme farten inne på kortere distanser.
    Får nok legge inn noen økter utover sommeren hvor jeg jekker opp tempoet litt :)

    SvarSlett
  3. Smerten har jo gått sakte men sikkert tilbake og det er jo fordi jeg har jobbet for å kvitte meg med smerten. Jeg hadde jo en lang liste over tiltak som jeg iverksatte (inkl. å ikke løpe langturer) og den siste uka har jeg kjent at smerten i lysken bare smuldret bort. Ofte føler jeg at det som skal til for å bli kvitt langvarige smerter/skader/vondter er en uke med sjukdom - da tvinges vi til å holde oss i ro og da får kroppen den siste lille boosten med hvile og ro som den trenger til å komme over kneika. Det er i alle fall min erfaring ;-)

    De som kan trene ubegrenset greier nok å legge inn mange nok raske og mange nok rolige økter til at de greier å løpe bra på samtlige distanser mer eller mindre hele tiden. Men selv de aller beste må jo periodisere og de har jo ikke alltid toppformen inne på alle distanser.... For meg som ikke kan løpe ubegrenset så må jeg prioritere og det er litt vanskelig kjenner jeg å få til både langturer og de kortere øktene med fart samtidig. Jeg trenger såpass mye restitusjon mellom øktene at jeg ikke greier å øve på alt hele tiden. Det blir derfor slik at jeg må prioritere og periodisere mer... men men: det er greit - jeg er jo tross alt godt voksen og ikke på topp lenger ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Har nå siste nummer av Aktiv Trening i hus som skriver i en større reportasje at man kan bli raskere av å løpe langsomt :) Pussig at den artikkelen dukket opp akkurat nå som jeg har litt fokus på det. Blir sengelektyre i kveld :)

      Slett
  4. Så bra at du endelig er smertefri Silja! Tipp topp tommel opp! :)

    SvarSlett