mandag 22. juni 2015

Å spise når man er syk

Mange har en tendens til å kutte ned på matinntaket når de er syke og ikke får trent - fordi de er redde for å legge på seg!

Fra oppveksten har jeg fått prentet inn at nok og riktig mat er viktig når man er syk - det er viktig for at kroppen lettere/raskere skal friskne til igjen. "Finnes det vitenskapelig bevis for at mat er ekstra viktig når man er syk?" spør de verste kritikerne.

Alle er vel enig i at en aktiv kropp trenger mer og oftere mat/energi enn en inaktiv kropp? Og kanskje er det derfor mange tenker at mat ikke er så viktig når man ligger nede med sykdom - for da er man jo helt inaktiv? Og kanskje er det nettopp derfor folk er redde for å legge på seg om de fortsetter å spise like masse når de er syk som de spiser når de er frisk? Ikke vet jeg. Det jeg derimot vet er følgende:

Det er noe som heter indre aktivitet og noe som heter fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet vet vi hva er. Indre aktivitet handler derimot om energien som kreves for å ivareta indre aktiviteter som hjertefunksjon, lever og nyrefunksjon, temperaturregulering, respirasjon, immunforsvaret etc.  Vårt daglige energiinntak går altså med til å dekke vårt indre aktivitetsbehov samt våre fysiske sprell.

Så er det slik at feber og infeksjoner øker kroppenes indre aktivitet. Det medfører at det daglige kaloriinntaket øker med X% når man er syk fordi den indre aktiviteten øker.

Så, la oss si at jeg som frisk, aktiv person på ~60Kg, BMI på 22, 169cm høy og 39år trenger et daglig inntak på ~2000kcal. Hvis jeg derimot ligger nede med feber, ja så øker altså energibehovet  med ~500kcal. Men, dette er når vi kun ser på økt indre aktivitet. Vi må også ta høyde for at jeg ved feber og sengeleie ikke lenger er fysisk aktiv - jeg ligger jo stille i senga og forbruker ikke like mye som når jeg er frisk og trener. Det totale regnskapet blir dermed som følger: den indre aktiviteten har økt (--> økt energibehov) mens det  fysiske aktivitetsnivået har gått ned (--> redusert energibehov). La oss si at jeg normalt forbrenner ~500kcal ved daglige fysiske aktivitet. Da vil altså regnstykket gå i null. Økt energibehov (grunnet økt indre aktivitet) utlignes av det reduserte energibehovet (grunnet at jeg ikke lenger er fysisk aktiv). Det betyr at hvis jeg fortsetter å spise like mye som før jeg ble syk (~2000kcal) så vil vekten sannsynligvis holde seg stabil til jeg er frisk igjen. Spiser jeg derimot mindre enn jeg pleier å spise når jeg er frisk og er fysisk aktiv, ja så vil vekten gå ned.

Rømmegrøt
SÅ, jeg håper jeg med dette greide å belyse følgende:
1. energibehovet går opp når den indre aktiviteten øker ved sykdom (som ved feber)
2. samtidig går energibehovet ned grunnet inaktivitet
3. summen av punkt 1 og 2 tilsier at du kan spise like mye som når du er frisk uten å gå opp i vekt
4. du trenger altså ikke være redd for å gå opp i vekt om du ligger en uke i senga med feber og spiser som normalt
5. De lærde påstår fortsatt at mat er viktig for en raskere rehabilitering
(husk at der alltid vil være individuelle forskjeller og unntak fra reglene!!!)

Riktig og sunn mat er aldri feil!

Så, det jeg derimot ville bekymret meg for er proteinbalansen og muskeltap - for har du tenkt på hva 10 dager sengeleie gjør med musklene dine?? Og da særlig musklene i beina? DET er etter min mening noe du heller burde bekymre deg for enn vekta!!

1 kommentar: