fredag 1. mai 2015

Skadestatus

For fire uker siden lagde jeg en liste over tiltak som forhåpentligvis skulle gjøre at jeg ble kvitt smerten i rumpe, lår og hofteleddbøyere. Spørsmålet er: har det funka?
Morning run in Leiden

Av de ti tiltakene jeg skisserte opp så har jeg kun overholdt ett tiltak 100%: å droppe langturene. De andre tiltakene har jeg til en viss grad overholdt men jeg kunne helt klart vært enda mer fokusert på å overholde disse også.

Punktene jeg har overholdt:
1) skrinlegge #prosjekt langtur for en periode – kun løpe korte økter (maks 10-12km). Status: har ikke løpt en eneste langtur og øktene har vært i området 7-11Km. Krakter: bestått med glans!
2) ha minst en hviledag mellom hver løpeøkt – eller i alle fall ikke løpe 3-5dg på rad. Status: har ikke løpt 5dg på rad men har løpt 3 dager på rad. Har ellers vært flink til å ha fokus på hvile mellom øktene. Karakter: bestått.
5) minimalisere asfaltløpinga og heller dra ræva ut i skogen. Karater: bestått under tvil - kan fortsatt bli bedre.
6) gå ned fra 40Km i uka til 30-35Km/uke. Karakter: bestått!
7) fortsette å tilbringe kveldene på skumrulla. Karakter: bestått men kan bli bedre.
9) bruke sålene (som jeg fikk lagd i fjor) litt oftere. Karakter: bestått!
Og så var det ett punkt jeg glemte å ta med som jeg selv mener har vært svært avgjørende: tøye! Jeg har tøyd MASSE!

Har det funka? Ja - det har funka men jeg er ikke i mål....

Jeg har kommet et godt stykke på vei med tiltakene. Jeg har ikke lenger vondt i lysken når jeg løper. Jeg greier å sitte å jobbe uten å miste følelsen i rumpe og lår, og uten å ha intens tannverk i rumpa. Jeg har fått tilbake funksjonen (dvs jeg har bevegelse nok i benet til at jeg kan gjøre enkle bevegelser som feks å ta knebøy på et ben). Jeg har ikke lenger vondt på innsiden av låret. Og jeg mister ikke lenger følelsen i setemuskulatur og nedre del av ryggen når jeg løper. Så det har virkelig blitt mye bedre.... men.... det er alltid et men.... fortsatt er jeg langt unna fullstendig friskmeldelse. For fortsatt kan jeg ikke løpe uten smerte på forsiden av låret. Fortsatt har jeg redusert utslag i benet når jeg løper - og jo lengre jeg løper jo stuttere i skjæret blir jeg! Og fortsatt tørr jeg ikke løpe lengre enn 10-12Km pr økt (den ene gangen jeg løp 13Km murra og stakk det i kneet etterpå). Høres neppe så bra ut dette her men jeg er veldig optimistisk! Det går riktig vei - sakte men sikkert - så det er håp.
Smaakt lekker :-)
Så jeg har gitt meg selv tre uker til. Er plagene ikke så godt som borte innen tre uker så skal jeg revurdere. Jeg tror jo for øvrig at tiden nesten utelukkende er den faktoren som alltid og ufortjent får minst oppmerksomhet i saker som dette. Tiden leger alle sår heter det og jeg tror bestemt at tiden leger de fleste skader også. Bare det å gi seg selv tid til å gi en skade tid til å leges er etter min mening en sterkt undervurdert faktor... Det er derfor ikke tvil om at de 4 dagene sist uke hvor jeg ikke orka å trene grunnet omgangssyka var gull for strukturene. Slike mer eller mindre ufrivillige avbrekk har jeg også stor tro på når det kommer til leging av skader!

Så, nå er det en uke til HK stafetten og jeg har akkurat kommet i gang igjen med trening etter omgangssyka og har ingen tid å miste. Selv om formen fortsatt er litt uggen så må jeg bare dra kroppen ut og håpe på det beste! Ugg ugg ;-)

5 kommentarer:

  1. Jeg har jo lest om denne skadesituasjonen din før, men for første gang slo det meg hvor alarmerende kjent dette høres ut. Vondt i lårene - check. Tannverk i rompa - dobbelcheck (for en presis beskrivelse), nummen i lår og bak når jeg sitter, evig gikt - etc etc. De eneste forskjellen her er at jeg ikke har plagsomt vondt i knærne - men desto mer i korsrygg. Hmmm. Og til tross for at jeg - aldri - løper 2 dager på rad. (aldri har styrketrening og kun har brukt rulla 2 ganger de siste 6mnd-ene.).

    Godt og høre at du er på bedringen vei - skal følge med ekstra nøye her framover.

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe - ja det er vel ikke uvanlig med vondt i setemuskulatur hos løpere og det er vel heller ikke så uvanlig at "det sprer seg". Det pleier å være veldig "lokalt" for min del og sjelden sånn som det har vært i år hvor samtlige strukturer har "kollapset" en etter en. Noe av forklaringen på at det har bred om seg så veldig i år for min del er vel bare det faktum at jeg har vært frisk og dermed hatt kontinuitet i treninga. Det har medført at jeg har tøyd strikken litt mer enn vanlig. Jeg har nok tidligere hatt stor fordel av små sykdomsavbrekk som har gitt strukturene litt hvile gjennom vinteren. Så tommel opp for at jeg har vært frisk gjennom vinteren men samtidig tommel ned for prisen jeg har måttet betale ;-)

      Nuvel - for min del er det jo en vedvarende problemstilling så for meg handler det mest om bare å regulerer belastningen. Å løpe mye og langt har jeg for lenge siden innsett at jeg aldri kommer til å kunne gjøre - og det er helt greit ;-)

      Håper du får sving på gikta ;-)))

      Slett
    2. hehe - detter er jammen en prat gammeldamene imellom
      , sving på gikta - og skjøre strukturer.....

      Slett
  2. Haha, tannverk i rumpen - kjenner meg GODT igjen i den! Huff, det er gale når man har oftere tannverk i rumpen enn i tennene, eller hva? For min del kommer ikke skumrullen "dypt nok" inn i setemuskulaturen til å treffe smertene (kanskje jeg har for tjukk rumpe!) men liten ball har gjort underverker for meg. Blir alltid svimmel av smertene, men godt etterpå da.
    Synes du har vært flink med punktene dine altså! Jeg har for lengst innsett at asfalt og beina mine er uforenelige, så nå jobber jeg med å legge min paranoide frykt for å løpe i fjellet alene vekk og fokusere på det jeg kan fremfor det jeg ikke kan.
    Tror absolutt tiden er vår beste venn når det gjelder skader, men massasje, tøying og tilpasset trening kan også hjelpe godt på vei!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har hørt flere si at de ikke føler at skumrulla ikke tar dypt nok i muskulaturen og det kan godt tenkes at det er helt riktig! Jeg har hatt så vondt i ett punkt i rumpa at jeg har ligget å rista på rulla (ja jeg overdriver ikke!). Så om rulla kanskje ikke tar så dypt så har den i alle fall gjort mer enn vondt nok til at jeg har følt at den må ha hatt effekt. Å sitte å ruge på en tennisball er et godt tips - jeg vet flere som har brukt det trikset. Jeg ble også anbefalt dette men jeg innbiller meg liksom at jeg har truffet punktet i rumpa med rulla (og det har altså vært grusomt vondt nok) så jeg har ikke tatt i bruk ball ennå.

      Jeg har også innsett (for et halvt liv siden) at asfalt ikke funker så bra for meg men jeg har likevel forsøkt å venne beina mine til å tåle det - og det kan virke som at jeg tåler litt mer nå enn før. Så kanskje forsiktig tilvenning over MANGE har funka for meg? Kan nesten virke slik. MEN, jeg kan aldri løpe mye på asfalt altså.... men det gjør ikke noe så lenge jeg har marka rett rundt hjørnet ;-)

      Slett