tirsdag 31. mars 2015

Wake up call

Mandag var jeg hos kiroprak-Tor – ja han heter altså Tor og han er altså kiropraktor – derav navnet kiroprak-Tor. Jeg går ikke til andre en Tor – han er min brannmann! Det er kun han som får lov til å tukle med kroppen min – sånn er det bare! Ja – og så Margrethe da – men hun er i permisjon så hun telles ikke for øyeblikket :-)
Tøye tøye tøye dagen lang!
Tor konstaterer: ”ja – det er et halvt år siden sist du var her....”.

Jeg bare: ”jada – jeg vet jeg skulle kommet før men du veit.....”
Tor: ”hvor lenge har du hatt vondt nå da?”
Jeg bare: ”æh – et par måneder kanskje....???!!!”
Tor: ”Kan du ta en ett-bens knebøy?”

Og så står jeg der da sånn cirka splitter naken – ja altså, ikke bokstavlig talt men du vet foran øynene til en kyndig så blir man avkledd og naken – alle skavanker, skjevheter og feil spottes med bare et lite sideblikk – og jeg klarer F...* meg ikke å ta en ett-bens knebøy på høyre benet – det var rett og slett for vondt, for stivt og for uvillig!

Og Tor bare: ”du har god balanse da – det er ikke noe feil med den!”. 
Joda - god balansen - også på venstre ben :-)
Takk Tor – takk for at du ser det positive og gir meg ros der jeg står fjellstøtt på ett ben, men verdens beste balanse, avkledd og naken mens jeg griner av smerte mens jeg forsøker etter beste evne å utføre en ett-bens knebøy, en knebøy som bare ikke under noen omstendigheter lar seg utføre..... takk Tor for denne genistreken av et spørsmål som fikk meg til å våkne: dette går bare ikke! Jeg må ta grep! Nuh!
Rumpa og høyre ben er altså så råttent nå at jeg etter mandagens forsøk på knebøy har bestemt meg for å gjøre noe med det. Og her er tiltakslisten:

Plan A:
1) skrinlegge #prosjekt langtur for en periode – kun løpe korte økter (maks 10-12km)
2) ha minst en hviledag mellom hver løpeøkt – eller i alle fall ikke løpe 3-5dg på rad
3) begynne å trene styrke igjen – inkl. ett-bens knebøy på Bosu!
4) trene mer alternativt (svømme og sykle)
5) minimalisere asfaltløpinga og heller dra ræva ut i skogen
6) gå ned fra 40Km i uka til 30-35Km/uke
7) fortsette å tilbringe kveldene på skumrulla
8) kjøpe nye mengdesko (allerede i mårra den dag!)
9) bruke sålene (som jeg fikk lagd i fjor) litt oftere
10) begynne å løpe noen av øktene med Hooka one-one skoene som jeg kjøpte i fjor sommer

Hvis ikke dette funker så går jeg til
Plan B:
JEG LEGGER OPP!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Eller så kan jeg jo bare sitte på Bosu'n å furte!!!
Tor gav meg skikkelig juling og smadra rumpa mi så mandag kveld var jeg så mørbanka etter behandlinga at det holdt med 30min core trening sammen med Adelheid på Domus Athletica. Så da fikk jeg altså et bønnhørlig spark bak (rett og slett!) til å dra meg selv i nakkskinnet og begynne å prioritere stryketrening igjen! Aldri så galt at det ikke er godt for noe – amen! Og GOD PÅSKE!!! ;-)

Eller så kan jeg jo alltids begynne med sjakk da…..
Bursdagskaka jeg bakte til guttungen i år

11 kommentarer:

  1. Hei Silja. Har lest bloggen din noen uker nå etter at jeg tilfeldigvis googlet meg rundt etter folk som blogger om løping :) Ser at du i perioder sliter med skadeavbrekk -just like me :( Selv elsker jeg å løpe men ikke alltid kroppen syns det er like kult. Uansett kroppen min får bare lære seg at det ER kult å løpe. I forbindelse med skader så har jeg noe jeg lurer på som du kanskje kan hjelpe meg med. Har de siste 2 ukene måttet avstå fra løping på grunn av en hofte som har slått seg vrang. jeg har smerter som kjennes ut som di sitter oppå selve hoftebeinet også litt på baksiden av hoftebeinet. Har gjort alternativ trening nå i 2 uker (roing, sykling, styrke som ikke gjør vondt) men det løsner ikke. Smerten har også de siste par dagene liksom satt seg til litt oppe i midja også. Har vært hos en kiropraktor på Nimi blitt knukket opp litt og fått nåler og masasje. Hun jeg ar vært hos mener at dette er muskulært. Skjønner jeg ikke noe av?? Er dette samme type problem du har hatt? Aner du i såfall da hva det kan være og hva jeg bør gjøre? Klikker av å ikke få løpt, og det er så forbanna typisk at når jeg endelig begynte å kjenne at formen var på vei tilbake etter forrige skadeavbrekk på 6 mnd uten løping fra jan -juni 2014, så kommer det noe annen drit. (Beinhinnebetennelse som førte til stressreaskjon og endte på krykker) Jadda så neida så, skulle trene det bort den gangen - det funket dårlig. Kjenner meg igjen i så mye av det du skriver om skader og trening, og tilpassninger, prosjekter osv. Veldig fin blogg!!!! :) Selv har jeg et hårete mål om løpe mila på SUB 40. PB på 41.04 hytteplanmila 2013. I fjor fikk jeg ikke løpt et eneste løp grunnet skade, og nå har jeg startnummer for en 5km den 14 april, som skulle være en siste formtest før sentrumsløpet 25 april. Men nå ser det ut som de planene ryker gitt.
    Hilsen Cecilie

    SvarSlett
    Svar
    1. Er det hofteleddbøyerene du sliter med??

      Slett
  2. Nei, ikke hofteleddsbøyere, kiropraktor har i hvertfall ikke nevnt det, og er heller ikke der jeg har vondt. Har kjent noen mnd at det har murret rundt hoftebeinet, spesielt da etter langturer, men dette har forsvunnet igjen så jeg har tenkt at jeg sikkert bare har vært sliten der. men så etter intervall økt for 14 dager siden så smalt det. kjente ikke noe under økten, men det var når jeg skulle gå ut av bilen etter en 40 minutters kjøretid at jeg kjente at det virkelig gjorde vondt. Måtte halte meg ut av bilen. Det gjør som jeg skrev vondt oppå hoftebeinet og på baksiden av selve hoftebeinet, samt at det nå har begynt å verke i midjen på samme side. Har kun vondt på venstre side. Merkelig greier....

    SvarSlett
    Svar
    1. Kort svar (jeg får komme tilbake med et lengre svar senere i dag): hos meg er det setemuskulatur og samlige av disse strukturne som er vonde: http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_flexors_of_the_human_body

      Slett
    2. Først må jeg si at ”å trene bort smerte” er noe vi løpere er gode på. Det vil si: vi er gode til å velge denne løsningen men vi har sjelden suksess med dette valget.... å forsøke å løpe av seg saker og ting ender som regel med at vi gjør vondt verre. JA – jeg vet der finnes de som hevder at de har løpt av seg senebetennelse på en laaaaaaang langtur men jeg tror nå uansett at disse suksesshistoriene er i mindretall.

      Så, å forholde seg til de generelle kjørereglene om 1) nok hvile 2) avlaste 3) tøye og 4) gjøre strykeøvelser er det smarteste!

      Om det jeg sliter med er det samme som du sliter med er helt umulig for meg å mene noe om. Jeg synes det er litt rart at du ikke fikk vite mer om hva eksakt problemet ditt er da du var hos kiropraktor og det virker litt rart at du ikke fikk råd om hva du skulle gjøre videre?? Ble du ikke rådet til massasje eller fysioterapeut eller noe?? For meg høres det veldig ut som at du bør følges opp og ikke minst bør du få definert hva problemet ditt er. Og når du vet nøyaktig hva som er feil så må du få en plan for hvordan du skal komme videre. Min erfaring er at smerter som ”bare er muskulære” er grusomt vonde – så vonde at man fort kan tenke at ”nei det kan umulig stemme, det må være noe annet alvorlig galt”. Så det jeg mener å si er at selv om du opplever dette som invalidiserende og grusomt vondt så er det fullt mulig at det er muskulært. Og ikke noe verre. Når det er sagt så er det mulig å få tatt røntgen (MR) for å få visshet om at det ikke er noe mer alvorlig som ligger bak.... men dette føler jeg at kiropraktoren kanskje burde drøftet med deg når du var der hvis han/hun anså det som aktuelt.

      Nuvel, dette ble neppe svar på spørsmålet ditt men selv om jeg gjerne vil hjelpe til så kan jeg uansett ikke verken stille noen diagnose og/eller si noe om problemet ditt – men det forstår du sikker. Det eneste jeg kan gjøre er å si hva jeg mener og min mening, mitt råd, er at du finner noen som kan hjelpe deg slik at du får mer klarhet i hva problemet er og hvordan du skal forholde deg til det videre så du blir kvitt det. Håper det ordner seg for deg! Og masse lykke til med sub40 – jeg ligger i nesegrus beundring for alle dere som løper så fort!!!! :-) Legg gjerne igjen en kommentar når du vet mer om hva som er feil - jeg innrømmer at jeg er veldig nysgjerrig og at jeg generelt har interesse av å hør om og lære om skader! :-)

      Slett
  3. Ja det må jo vera wake-up call. Desse kiropraktikarane og fysioterapeutane ja, der står dei med øvd blikk - det har hendt at fysio'n min har bedd meg om å stoppe og FØR eg kom inn i behandlingsrommet "Vent litt eg skal berre sjå korleis du går." Bokstaveleg talt. Måten eg gjekk på. "Ja nemleg." sa han. Ein kan føle seg litt avkledd da :D

    Eittbeinsknebøy er tingen. Eg snubla over eit av mine første blogginnlegg frå 2009, og der står at eg ikkje greidde eittbeina knebøy pga for dårleg balanse (reine motsetning av din situasjon altså - eg har bevegeligheten, er smertefri men dårleg balanse) - og nå, seks år driv eg fortsett med same problemstillinga. Hallo?

    Men - om det er ei trøst for deg, eg veit jo at styrketrening ikkje akkurat er yndlingsfritidssysselen din akkurat, når de gjeld eittbeina knebøy, så kjem framgangen raskt. Det gjorde det i alle fall for meg. Utgangspunktet var dårleg. Eg trengte heller ingen tilleggsvekt, kroppen aleine var tung nok å bære for mine stakkars bein :P
    Eg er veldig nøye med å observere meg sjølv i speilet under øvelsen. Når eg først gjer dette, skal det i alle fall gjerast riktig, tenker eg.
    Og eg gjer fleire versjoner: med det ikkje-belasta beine bøyd bakover, eller kvilande på ein låg benk, med eller utan balansepute, med eller utan treningsmatte, med eller utan sko, med eller utan fivefingers osv. Og få repetisjonar. Det svir! Fytti eg var støl i fleire dagar etter første gongen (då på balansepute og barbeint).
    Men - nå går det mykje bedre. Eg gjer også vanleg knebøy, men det kan eigtl ikkje heilt samanliknast, synst eg.
    Riktig drivne folk kan jo ha det frie beine strakt foran seg ved eittbeina knebøy, den versjonen gløymte eg å nevne, men den er jo knallhard!
    Eg måtte passe godt på at eg ikkje overstrekte dei tynne musklane på innsida av låret når eg tok eittbeina knebøy på balansepute. Så mitt råd er å ta det forsiktig, men det tippar eg på at du gjer.
    Når du har så vondt, så begrensar det seg vel sjølv.
    Huff setemuskulaturen treng oppmerksamhet, den set nok veldig pris på å bli brukt, der har eg også ein svakhet. Men, der også - det nyttar!
    Eg kjenner framgang sidan februar, og spesielt etter at eg reduserte omfanget av styrkeøktene mine ned frå ein time til 40min (reduserte antall set til 2-3) og dermed greidde i alle fall to gonger i veka - i motsetning til éin gong i veka der det nesten kjendest bortkasta altså.

    Lykke til med tiltaksliste da! (for plan B er vel eigentleg ingen plan...?)
    Ha riktig god påske Silja!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror jeg er heldigere enn mange andre løpere for jeg har faktisk ikke så mye imot styrketrening - det er bare det at man skal ha tid til alt... og det er ikke alltid så lett å prioritere styrke i en hektisk hverdag - i alle fall ikke når jeg må velge mellom løpe eller styrke - da er styrke dømt til å tape! Og hvem skulle vel tro at jeg trente 3x styrke i uka i min ungdom?? ;-)

      Og om plan B virkelig er en plan? Jo, faktisk så har det vært og er det såpass strevsomt med dette rumpe/bein greiene at jeg seriøst vurderer å drite i alt som heter konkurranser i alle fall. Og hvis jeg ikke skal løpe konkurranser så ser jeg ikke det store poenget med å blogge heller.... det blir liksom for kjedelig å bare blogge om egentrening.

      Men, nå skal vi ikek svartmale her. Det er bedre allerede så selv om det er milevis igjen før det er tipp topp igjen så kan det se ut som det går rett vei - sakte men sikkert ;-)

      Slett
    2. Ja me får håpe det! Noko med belastningsskadar/plagar er jo at dei har oppstått over tid, så då må ein gjerne bruke litt tid til å fikse det også.
      Sjølv om det ikkje er enkelt.
      Eg er jo så utolmodig.
      Eg innrømmer gjerne at eg løp i dag.
      Ok, berre 400m.
      Faktisk.
      Eg fekk berre heilt nok av PF'en.
      Jaja.
      God opptrening!
      Håpar du held deg til plan A ;)

      Slett
  4. Høres ut som noen gode punkter å ha på den listen. Styrketrening er nok ikke heller så dumt å innprente litt i hverdagen (sier de), om det så er "lette" kroppsøvelser bare :)
    For vi vil ikke ha noe av at du legger opp!!

    Og du? Jeg syns altså ikke at 10-12km er korte turer, ikke for meg ihvertfall. Da er det regnet som (litt) lange turer, hehe... ;)

    (Mmmmmm, den kaka så god ut! Din flinkis!)

    SvarSlett
  5. Hei Silja. Tusen takk for langt og utfyllende svar. Jeg forstår selvsagt at du ikke kan stille meg en diagnose, men er uansett takknemmelig for råd. Jeg vet jo at det dummeste man gjør er å tro at man kan trene bort noe som er vondt, det er jo kroppens måte å signalisere til oss at HALLO jeg prøver å fortelle deg noe her. Siden sist jeg skrev er tilstand den samme, det verker i hofta og etter en styrke økt med kun egen kroppsvekt i går hvor fokus var kjerne, mage, rygg, og bitte litt bein så ble det verre igjen. I natt fikk jeg nesten ikke sove fordi det brenner sånn rundt ved hoftebeina og midja. Tenker at dette kan ha noe med ryggen å gjøre. Skal prøve å få meg en time hos en naprapat som jeg har hatt god erfaring med ved tidligere beinhinneproblematikk og se hva hun sier. Uansett det er dumt at det er så få løper som skriver om skader de har opplevd og også hvordan å bli kvitt dem. Ofte så trenger man noen referanser å samenligne seg med. Når jeg sleit med min behinne så vurderte jeg seriøst å skrive et langt innlegg om hvordan min case var og hva jeg måtte gjøre for å komme meg tilbake i joggeskoene. Opplevde i lang tid å være en kasteball i virvarret av behandlere og ingen kunne liksom gi meg noe smarte råd som funket. Jeg fikk dengang påvist en stressreaksjon på 16cm i leggen etter MR så det var ikke bare i hodet mitt det satt som noen faktisk prøvde å fortelle meg..... Jeg skal holde deg oppdatert om hvordan dette går, og tar gjerne i mot videre tips om behandlere osv. Neste uke skal/skulle jeg egentlig løpe min første 5km, men ser ut som denne og sentrumsløpet kommer til å gå uten meg på startstreken. Men det er lenge igjen av sesongen så ingen panikk enda - men det er så forbanna ugreit å ikke kunne løpe når du har en tolmodighet lik null - tolmodighet er fremmedord for meg :) Ha en strålende dag.
    /Cecilie

    SvarSlett
  6. Ja du er inne på flere vesentlige ting her! At flere burde skrive om skader er jeg enig med deg i. Det jeg opplever er at folk (inkl. meg selv!) ikke er like flinke til å skrive spesifikt hva som er feil, hvor smerten sitter etc. Å si "hofta" (slik jeg har skrevet) og "benet" er alt for upresist. Så hvis man skulle skrevet noe vettugt om skader så forutsetter det at man evner å skrive mye mer spesifikt om hvilken muskel, hvilken sene, hvilket senefeste etc som er vondt/skadet. Og her er vi som løpere ikke alltid flinke nok til å presisere. Så hvis jeg skulle skrevet mer inngående om min problematikk så ville jeg ikke gjort det før jeg hadde 110% klarhet i nøyaktig alle detaljene rundt problemet - og pr dags dato så føler jeg ikke at jeg har denne detaljkunnskapen - i alle fall ikke 110%. Noen ganger er det veldig enkelt - hvis du feks har et brudd i en tå så ser man det på røntgen og så vet man nøyaktig hva som er feil. Har man vondt i et område så kan det skyldes ett spesifikt problem i en spesifikk struktur, men det kan også være mye mer komplekst enn som så. For min del har det helt klart startet med ett problem og så har jeg ikke tatt hensyn til det og over tid så har jeg altså dratt på meg flere vondter. Så pr i dag så er det mange strukturer som er overbelastet og vonde for min del. Og slikt blir litt vanskelig å skrive om føler jeg..... men vanskelig er ikke det samme som umulig - det betyr jo bare at det krever litt mer av meg hvis jeg skulle skrevet om det....

    Det eneste jeg ikke liker når folk skriver om skader eller treningsprogrammer er at de fort generaliserer - atlså av typen "dette funket for meg så da funker det garantert for deg også". Dette er jeg sterkt uenig i. Mange ting finnes det generelle råd for men man må aldri undervurdere det individuelle i tillegg. Vi er alle konstruert unikt og det må man alltid ta høyde for. For eksempel så er tøying og styrkeøvelser generelle råd man får men så må man alltid tilpasse dette til den enkelte.

    Og jeg kjenner at jeg blir provosert over å lese at du ikke har fått ordentlig hjelp på din vei..... å føle seg som en kasteball er ikke bra! Det er så utrolig viktig at man finner noen som kan bistå på en konstruktiv måte når man er skadet og har vondt.

    Oj oj jeg kjenner at jeg kunne skrevet i timesvis om dette her men det skal jeg ikke! Jeg skal heller skrive et innlegg om en greie jeg har brukt i forhold til beinhinnebetennelse :-) Det kan være mitt biddrag til innlegg rundt skader!!

    Igjen: hold meg oppdatert da ;-)

    SvarSlett