tirsdag 3. februar 2015

Siste ukas trim

Det ble en helt grei treningsuke. Særlig tatt i betraktning at jeg gikk ned for telling torsdag ettermiddag med magetrøbbel... men det hindret meg ikke i å smile ;-)
Mandag: -
Tirsdag: 8.3Km rolig (sone 1) løping
Onsdag: 7.3Km rolig (sone 1) løping
Torsdag: 8.2Km løping (5.5Km i sone 3)
Fredag: -
Lørdag: -
Søndag: 15Km progressiv løping (terskel)

Og treninga siste 10 ukene kan vel bare beskrives med ett ord: stabilt!
Siste 10 ukene har vært bra
Fire mil i uka er et absolutt minimum for meg i forhold til de målene jeg har, men samtidig så er 4 mil i uka også helt på grensa av hva beina vil være med på – dessverre! Jeg balanserer hele tiden på en knivsegg og jeg må virkelig passe meg for ikke å ryke på en smell. Eller, det vil si: jeg ryker jo på en smell i ny og ne men (bank i bordet!!) så langt i vinter så har det vært snakk om at jeg bare har måttet chille et par dager og så har det roet seg igjen. I hovedsak er det senene på utsiden av leggen som ikke er særlig begeistret og som blir irriterte. Og de gangene det smeller så blir irritasjonen så kraftig at jeg blir rød, varm, hovner opp og det kan være invalidiserende vondt et par dager. Så signalene er sånn sett ikke til å ta feil av. Og det er tydelig at løping inne på Bislett er det som i hovedsak trigger irritasjonen..... kanskje også i kombinasjon med at jeg også løper på hardt underlag som is og asfalt om vinteren? Au au.
Pyttskitt. Jeg tar det med knusende ro. For at jeg ikke kan løpe ubegrenset har jeg innfunnet meg med for leeeenge siden og jeg sier derfor som jeg pleier: litt løping er alltid mye bedre enn ingenting! Amen og god treningsuke! :-)

17 kommentarer:

  1. Ikke no' skigåing?
    Det e jo Holmenkollmarsjen til helga :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Siden magen slo seg vrang så ble det bare en rusletur på ski lørdag (med guttungen) - og det teller jeg ikke som trening ;-) Og HK marsjen blir uten meg i år. Hadde vært moro men jeg har deltatt nok mange ganger uten grunnlag og jeg kjenner at det gidder jeg ikke i år..... dessuten må noen passe barn og i år blir det jeg som gjør det! ;-)

      Slett
  2. Hei Silja. Jeg kom over bloggen din da jeg søkte på løpers kne og operasjon. Jeg har slitt med løpers kne siden vår 2014 og beynner og bli ganske frustrert, og prøvd alt av behandling og aktiv hvilke. Og legge om treningen. :) Men ingenting fungerer. Så synes jeg det så ut til at du hadde kommentert at du hadde tatt operasjon for løperskne? stemmer det og hvordan har det fungert for deg? Og hva innebærte det?Takknemlig for svar. Og om jeg tok feil at du ikke har tatt operasjon så beklager:) men hører med deg:) Mvh Anne som akkurat som deg er like glad i aktiv hverdag:):)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jo det stemmer - jeg har operert begge knærne grunnet løpekne. Jeg fikk betennelse først i det ene kneet. Jeg gikk på NIMI, fikk hjelp men ble aldri kvitt det. Så da opererte jeg til slutt kneet på NIMI hos Odd Arne Dahljord. Han sa at prognosene var veldig gode og han hadde rett - jeg ble 100% frisk i kneet etter operasjonen og jeg kunne igjen være i bevegelse. Etter en tid fikk jeg trøbbel i det andre kneet og jeg ble ikke kvitt det heller. Så i 2005 opererte jeg det andre kneet også. Kjipt å måtte ty til kirurgi men definitivt det beste valget for etter operasjonene så kan jeg igjen være i fysisk aktivitet!

      Operasjonen koster noen tusenlapper, den er enkel, rask og jeg opplevde ikke rehabiliteringen som særlig plagsom. Opptreningen gikk også veldig greit. Jeg ble fortalt at nesten alle blir kvitt plagene etter en slik operasjon så risikoen for fiasko er minimal - og det er jo betryggende. Det kirurgen gjør er at han lager et snitt, i lengderetning, i senen som går på utsiden av kneet slik at når du bøyer kneet så vil dette snittet gjøre at senen "glipper" over på en annen måte enn normalt - litt vanskelig å forklare men grunnen til at man får løpekne er jo at senen som går på utsiden av kneet bli så stram at man får en betennelsesreaksjon. Når senene er blitt snittet i så vil den ikke lenger være like stram og man kan da bevege kneleddet uten at det oppstår en slik betennelsesreaksjon.

      Det eneste jeg angrer på i forbindelse med operasjonene er at jeg ventet for lenge - jeg skulle bare gjort det med en gang jeg innså at jeg ikke kom til å bli kvitt dritten...... :-)

      Slett
    2. Jeg glemte å si at man ikke må gjøre slike operasjoner på privatklinikk slik jeg gjorde. Du kan snakke med fastlegen din og få hjelp av offetlig helsevesen - da er det sikkert bare snakk om å betale en egenandel eller noe - eller kanskje ikke det en gang.... Du må i alle fall ikke betale i dyre dommer om du går via fastlegen. Jeg valgte NIMI fordi jeg hadde rå til det (jeg fikk penger igjen på skatten :-) ) fordi det ikke var noen venteliste, det var praktisk, fordi jeg ville opereres av ekspertisen etc etc. Basert på egen erfaring så vil jeg selvsagt anbefale NIMI (eller en annen tisvarende idrettsmedisinsk klinikk) men sjekk ut med fastlegen din hvis du ikke føler at du har rå til å gjøre det privat - det finnes helt klart muligheter i det offentlige! Lykke til og legg gjerne igjen en kommentar etterhvert om hvordan det går!!! ;-)

      Slett
    3. Ja, og så glemte jeg å si at kirurgen også løsna litt på sena samt også fjerna betennelses-smuss.... det er vel det jeg husker men bare sprø igjen om det er noe mer du lurer på!

      Slett
  3. heiiiiii Silja!!:):) Og tusen takk for utfyllende svar!!! Gikk du like lenge som meg eller lenger med løpers kne? Jeg har jo gått nå ca 10 mnd.....jeg har siden oktober nesten ikke trent bortsett fra å svømme med kun armer (crawler og med flytepute på beina) og styrke for løpers kne og overkropp. Jeg har hatt 4 behandlinger med trykkbølger og prøvd kortsion, tøyd som bare det og brukt foam rulle......men ingenting hjelper......! så føler meg veldig klar for å ta steget til en operasjon, ihvertfall når du sier det er mulig å bli 100% frisk!:) Og har god erfarng med det. Men jeg vet jo ikke hvordan statistikken på å bli frisk er etter operasjon.......forstår at det ofte er siste utvei for slik jeg har lest om det på nettet. Jeg har helseforsikring igjennom jobb så håper den dekker det :) tenker jeg kontakter NIMI med en gang og spør etter samme person du var hos:):) hvor lang tid var gikk det før du var i aktivitet etter operasjonen?:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg husker ikke hvor lenge jeg gikk men jeg gikk i alle fall ett år..... Årene mellom (1999?)2000-2005 gikk med til løpeknær og som sagt to operasjoner. Og i de verste periodene før operasjon så kunne jeg ikke gå ned trapper eller løpe etter bussen - da var skaden og smerten ekstremt begrensende! Så jeg ventet nok ikke like lenge med kne nummer to - for å si det slik ;-) Da var jeg nok litt raskere på avtrekker'n med å ty til kniven!

      Jeg fikk også kortison, tøyde, la løpeskoene på hylla LENGE, prøvde gradvis tilvenning til løping igjen, fikk strømbehandling, strente styrkeøvelser etc etc. Prøvde alt men nei.... jeg ble ikke kvitt det. Greia med løpekne for min del var at det ikke murra litt, sånn som man kan oppleve med andre betennelser - jeg fikk ikke noe forvarsel, det bare hugget til og da var det invalidiserende vondt. Og dette henger nok sammen med at betennelsen sitter i et ledd. Jeg fikk det begge gangene på intervalltrening og da var det på samme måte som med strekk: smerten kom som lyn fra klar himmel, den var fullstendig invalidiserende og jeg måtte avbryte treninga umiddelbart og greide nesten ikke å gå. Og jeg haltet rundt i flere dager. Og det var heller ikke noe "som gikk seg til" med tiden med redusert belastning over en tidsperiode - slik man vanligvis kan oppleve med andre løpevondter. Og etter som tiden gikk og jeg gjorde forsøk på å komme tilbake i trening igjen så var det helt umulig å trene når smerten kom snikende.....

      Jeg husker ikke eksakt hvor lang opptreningstid det var men uansett så snakker vi MYE kortere tid enn du allerede har hatt som skadet..... og alle disse tallene, hva du kan forvente, hvor lenge du må gå på krykker etc etc får du vite på NIMI. De har god statistikk på dette.

      Mitt inntrykk fra da jeg opererte knærne var noe slikt som at 99% blir 100% friske etterpå, men at de aldri kan garantere noe - men sånn er det jo med det meste!! Finnes få garantier i livet bortsett fra at vi alle skal dø en dag ;-)))

      Slett
    2. takk igjen for svar Silja:) Jeg har jo nå holdt meg i ro siden sept. (dvs sikke løpt noen ting) og sluttet i løpet av oktober å sykle til og fra jobb også dvs gradvis gjort mindre og mindre aktivtet i hverdagen til at jeg nå ikke belaster beina i det hele tatt, bortsett fra styrke øvelser jeg har fått for å løpers kne.......og noe overkroppstrening. (jeg har også stillesittende jobb) Så jeg har ikke intense smerter nå naturligvis, og jeg har hatt 4 trykkbehandlinger i januar. Men det var bare en sykkeltur frem og tilbake til jobb for en uke siden (når jeg ikke kjente noe smerter i hverdagen lenger) så var det rett tilbake. Sykkelturen er kun på 6 km en vei. Og på vei til jobb renner jeg ned bakker. På vei hjem er det oppoverbakker men da går jeg av sykkelen. Men det var bare det som skulle til så var det vondt igjen, men bare slik at det murrer og er irritterende det er først når jeg sykler i oppoverbakker at det hogger til i kneet igjen. så jeg lurer jo på når du sier du hadde så intense smerter om jeg bør avvente operasjonen enda. .....for så vondt som du har jeg ikke hatt jeg har typisk gitt meg når smertene kommer, og mine smerter har ikke vært så intense som dine tror jeg .....hmmm vanskelig å vite hvor vondt man skal ha og ikke synes jeg:):)og opptreningen er alltid det vanskeligste synes jeg...... hvor lenge holder man på med 2 min på og 2 min gå? over hvor lang periode etc......håper fysio kan gi råd om det......:) takk igjen for alle dine svar:) Jeg får vurdere om jeg ikke bare skal få det gjort eller om jeg skal fortsette å kjempe med tolmodigheten min:) Noen ganger lurer jeg på om jeg skal gå på krykker for å få nok hvile på beinet. Jeg har jo to barn og er turntrener og håndball trener så helt ro er jo ikke mulig:) men det sier jo fysio også at jeg ikke skal være .....aktiv hvile sier de jo:)

      Slett
    3. Hvis du ikke hadde gått av sykkelen og hvis du nå hadde tatt på deg joggeskoene og løpt en tur - hvor vondt ville du fått da? Hvis du tenker deg at du løp X-antall Km pr uke før skade og nå skulle løpe like mange økter og like mange Km neste uke - hvor mange Km hadde du da kunnet løpe før smerten ikke var til å holde ut og du hadde måttet gi deg???

      Før du fikk skaden gjorde du mange aktiviteter som du nå ikke kan gjøre. Hvis du tenker deg at du skal gjøre alt det som før var helt normal belastning - hva skjer da? Jo du får vondt. Jeg hadde heller ikke kjempevondt hvis jeg bare satt i kontorstolen og ikke løp, sykla eller gikk en tur i fjellet. Jeg fungerte fin i hverdagen hvis jeg ikke prøvde å sykle, løpe etc. Spørsmålet jeg stilte meg var derfor: vil jeg ha det slik eller vil jeg ta tilbake det fysiske livet jeg hadde før skaden?? Jeg tenkt nok likt som deg og dvelte derfor lenge før jeg bare bestemte meg og som sagt: jeg angrer kun på at jeg venta så lenge ;-)

      Slett
  4. PS måtte du har narkose eller var det lokalbedøvelse?:) Hvor lang opptreningstid var det og hvor lang tid gikk det etter operasjon før du kunne løpe? Og måtte du da ta det gradvis.......:)
    tusen takk igjen for svar!!:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kun lokalbedøvelse og operasjonen gikk veldig raskt - det er relativt sett en veldig enkel operasjon!!

      Hvor langt tid før jeg kunne løpe igjen husker jeg ikke men jeg husker at jeg begynte med å veksle mellom å gå og jogge et par minutter på mølle. Så man må ta det gradvis ja. Men jeg husker at jeg opplevde denne opptreningstiden som uproblematisk. Noen ganger kan det være vanskelig å finne riktig belastning, vanskelig å vite hvor mye man kan øke belastningen etc men jeg syntes dette gikk veldig bra. Et rå-tips her er at du investerer tid med en fysioterapeut når du starter opp igjen og tar med deg alle råd og veiledning på veien! Jeg fikk starthjelp på NIMI og så kjente jeg fort at jeg følte meg trygg til å ta saken i egne hender videre. Det er utrolig smart å ta med seg hjelp i starten fra ekspertisen!

      Slett
    2. Ja det er akkurat her jeg synes det vanskeligste er. Jeg må nesten få en helt konkret aktivtetsliste som beskriver varighet av økta og intensitet, det være seg sykling eller løping.....akkurat det synes jeg det har vært litt overlatt til meg selv om å bare prøve meg frem......og da går det jo galt.....jeg må vite om jeg i 6 uker kun skal få lov til å løpe eller sykle i 10 min annehver dag.....og så øke med 5 min hver uke f.eks......håper å høre med min fysio om det-.......eller om de på Nimi kan tilby det:) Ha en fin søndag og god morsdag:):);)

      Slett
    3. Vet du: det høres ut som at hvis du velger operasjon så vil tett oppfølging etterpå absolutt være å anbefale! jeg skrev treningsdagbok og noterte absolutt alt fra antall minutter løping, hvordan det føltes underveis og etterpå, osv. På den måten kunne jeg lett justere hvis jeg var usikker på om jeg hadde belastet for mye.

      Hvis jeg skulle gi deg et råd så ville rådet mitt være å bestille en time på NIMI, ta en prat og høre hva de har å si. Så får du mer eksakt informajson i forhold til tid og hva du kan forvente i etterkant - for jeg husker som sagt ikke lenger hvor lang tid ting tok. Så kan du vurdere alle fakta og finne ut hva du skal gjøre ;-)

      Slett
    4. Takk for alle råd Silja!! Det skal jeg kontakte NIMI, bor i Kr.sand da så litt mer tiltak. Men de kan sikkert tilby konsuletasjon på tlf før eventuell operasjon:) gir lyd fra meg hvordan det går:)

      Slett
  5. Au au. Senebetennelse i ankelen? Ikkje morsamt :/
    Men fin blåfarge på ankelen din må eg sei ;)

    (Sorry eg skal gå på idrettsskadekurs med Røde Kors til våren, og synst jo alt nå at alt av rødt, gult og blått er spennande - dessutan har eg lært å sminke skade også, så nå tek eg og studerar bilder av skadar meir nøye enn det som er normalt *kremt*).

    Du får ise litt og ta det med ro, som du gjer - og så er det jo gull verdt å sei at litt løping er bedre enn ingenting - det mentale er jo viktig her for at slikt ikkje skal ta overhand.
    Tja løping på einsidig og hardt underlag er vel noko av den største belastninga på alle strukturane ein brukar på løpinga, sidan dei får same belastning om igjen og om igjen og om igjen?

    Men med ekstra restitusjon og tøying (du har jo den der triggerpointmassjerulla ikkje sant?) så går det vel bra.
    God bedring til både mage og ankel! :)

    SvarSlett
  6. Ja jeg sliter med at senene på utsiden av leggene blir irriterte - og nå er senene skikkelig forbanna på meg, hehe, så den siste uka har jeg løpt i påvente av en skikkelig smell..... meeeennn enn så lenge så ballanserer jeg det greit men jeg er ikke fornøyd før smerten har roa seg helt. Og ja, jeg ruller på skummrulla - det er faktisk veldig bra!

    SvarSlett