søndag 18. januar 2015

Det kommer helt an på hvordan du definerer det!

Egentlig skulle jeg skrive at jeg er udugelig, at #prosjektlangtur suger og at jeg vurderer å drite en lang propell i alt som heter langturer.... for jeg satt med følelsen av at jeg ikke har greid å løpe langturer hver uke slik planen var da prosjektet oppsto for 12 uker siden. Etter en liten kikk i treningsdagboka for å sjekke fakta – for man må som kjent ha belegg for sine påstander – ja så skiftet jeg mening.

Bare se her:
Uke 43: 14.1Km (1t27min)
Uke 44: 21Km (3sjøersløpet i Stavanger; 1t53min)
Uke 45: 13Km (1t20min)
Uke 46: 14.4Km (1t33min)
Uke 47: 18.8Km (2t10min – 10Km motbakke)
Uke 48: 17.5Km (1t51min)
Uke 49: 12.5Km (1t18min)
Uke 50: 14Km (1t30min)
Uke 51: 12.7Km (1t23min)
Uke 52:
Uke 1: 16Km (1t45min)
Uke 2:
Uke 3: 18.2Km (1t52min)
(Is)klar for langtur første uka i januar
Tallene tilsier jo at jeg ikke har noen grunn til å ha denne følelsen av misnøye i kroppen. Oppsummeringa tilsier rett og slett at jeg faktisk har vært kjempeflink til å løpe langturer etter at jeg starta #prosjektlangtur for 12uker siden! Det er jo tross alt meg vi snakker om her... ;-)

Det kommer nemlig bare an på hvordan man definerer det....

Lengden på økter som defineres som langtur i min treningsdagbok definerer jeg ut fra form og grunnlag. Noen ganger er 40min nok til å kalles langtur – andre ganger tilsier form og treningsmengde at lengden på økta må være betydelig lengre for å kunne kvalifisere som langtur. Denne gangen definerte jeg mine langturer til å skulle være minimum 13Km (som tilsvarer ca 75min). Grunnen til dette er at jeg ofte løper rolige økter på 7-10Km (som tilsier ~40-65min litt avhengig av løypa, vær og føre) og jeg hadde derfor et ønske om at langturene skulle være lengre enn disse rolige øktene som nå nesten går på ren autopilot. Jeg var samtidig også veldig klar over at hvis jeg satte kravet til langtur til 90min så kjenner jeg meg selv såpass godt at jeg vet det potensielt kunne bremset motivasjonen min. Jeg fant det derfor fornuftig å sette meg et realistisk mål og landet da på minimum13Km (~75min). Det måtte altså ikke være for langt, for da ville jeg kanskje ikke greie å gjennomføre, men samtidig måtte det være langt nok til at jeg fikk utfordret kroppen. For hele poenget med langturene for min del er jo nettopp å gi kroppen noe å bryne seg på. Det som går på autopilot er vel og bra det altså – det kalles vedlikeholdstrening. Skal man derimot komme et lite hakk videre så må man gi kroppen noe å bryne seg på.
Dagens sko med pigger - Icebug DTS BUGrip - herlig langtursko på holkeføre!
Så, i dag lærte jeg at det kan lønne seg å gjøre vareopptelling i treningsdagboka når mismotet er i ferd med å ta overhånd! For etter å ha sett denne statistikken så kan jeg ikke lenger sitte med følelsen av at jeg ikke greier å gjennomføre de ukentlige langturene for fakta tilsier jo at jeg har greid det – jeg har bare mista oversikten ;-)

2 kommentarer:

  1. Jeg synes dette så superbra ut jeg Silja. Turer over mila er flotte langturer. Her er det bare å gi full honnør til seg selv og en ekstra klapp på skuldra :-) Flotte sko forresten :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg må jo si at jeg overrasket meg selv Marit, hehe ;-) Jeg husker fortsatt at jeg syntes alt over 30min var langt og at 1t løping fast en gang i uka var en milepæl - og det er ikke lengre tilbake enn til 2009..... Og jeg husker de første øktene på 13Km og ikke minst husker jeg hvor utrolig sliten jeg var etterpå!!! Jeg var helt utkjørt! langturer i dag er noe helt annet enn for noen år siden og takk og lov for det! Det viser bare at det nytter å øve og at man ikke må løpe kjempelangt hver gang, hver uke osv for å være i ok fysisk form! ;-)

      Slett