søndag 7. desember 2014

Uke49: Tålmodighet!

Tålmodighet er en dyd heter det – en dyd av nødvendighet!
Siste ukene har kroppen gitt klare signaler om at den ikke har vært helt i slag. Symptomene har vært ”diffuse”: tett i hue, gruff i halsen, kvalm, rennende nese, tett nese, høy puls på trening, slapp, sliten, vondt i hue, trøtt, nysing, frysing, nedsatt appetitt.... har jeg glemt noe nå?? Kort sagt: ikke helt i toppform!

Jeg har derfor vurdert formen fra dag til dag, trent de dagene jeg har følt meg ”sånn passe”, og jeg har holdt intensiteten på treninga nede – som best det har latt seg gjøre, for selv om farten har vært lav på løpeturene så har altså pulsen vært høyere enn normalt. Så selv om jeg ikke har kunnet kontrollere pulsen som normalt så har jeg om ikke annet kunnet kontrollere farta. Og med unntak av lørdagsøkta (som var tung), ja så tror jeg at jeg har truffet ganske bra med både hvile og trening.

I dag tok jeg endelig sjansen og dro til med en økt med litt høyere intensitet – og det var bare så ubeskrivelig digg! Jeg satte meg et beskjedent mål om å løpe 4Km sammenhengende i sone 3 – bare for å kjenne litt på AS kroppen liksom. Saken var at kroppen føltes veldig bra og det gikk veldig lett. Så da så jeg ingen grunn til å fortsette å være beskjeden og fasiten ble dermed 8Km sammenhengende på terskel (40:35min og altså en snittfart på 5:04min/km). Helt greit og psykisk veldig godt og betryggende.

For som jeg skrev i det forrige innlegget så både blir jeg og føler jeg meg fryktelig treg og daff når jeg kun løper rolige økter. Jeg er derfor helt avhengig av å ha minimum en sub-terskel/terskeløkt i uka i vinterhalvåret når hovedfokus er mengde. Hvis ikke så blir jeg helt tussete....! Greia med meg er nemlig at jeg føler at alle de lange rolige øktene er usannsynlig tunge mens alle terskeløktene går lett som en plett! Rart? Ja, jeg vet ikke om det bare er jeg som er konstruert slik eller om dette er et generelt fenomen? Samma kan det uansett være for jeg aksepterer at jeg er slik og så forholder jeg meg til det. Jeg biter altså i meg de sure rolige øktene og så nyter jeg hvert sekund av terskeløktene. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at de rolig øktene er bra for meg men jeg innrømmer altså glatt at økter over en time oppleves tungt.....! Jeg er heller ikke i tvil om at terskeløktene også er bra for meg – bra rent fysisk men ikke minst også mentalt – og jeg nyter hvert sekund av dem! Så det er ikke alltid bare halleluja og tommel opp for tiden mens #prosjektlangtur pågår – men det er greit. Og det er kanskje ikke egentlig så rart at jeg sliter med langturene når jeg egentlig foretrekker fort og kort. Så jeg får derfor bare ta det for det det er: god grunntrening! Amen :-) 

Og så sper jeg på med litt ekstra grovt brød, leverpostei, vitaminer og jern  noe sier meg at det slettes ikke er det dummeste jeg kan finne på for tiden....
Mandag: -
Tirsdag: 1t spinning intervall 
Onsdag: 10Km rolig løping (sone 1)
Torsdag: 4Km rolig løping (oppvarming) + 40min core
Fredag: -
Lørdag: 12,5Km rolig langtur (1t19min)
Søndag: 14Km med løpesko hvorav 8Km på terskel (1t20min)

1 kommentar:

  1. Eg har faktisk opplevd litt av det same: dei rolege turane virkar så tunge, det går liksom tregt, kroppen bevegar seg sakte...mens tempoøkter virkar "lettare".
    Paradoksalt kanskje.
    Eller har det noko med forventning å gjera?

    Altså for meg har ei roleg økt riktignok ein lågare gjennomsnittspuls, men dei kjennest ikkje lette av den grunn - og når det gjeld varighet på øktene, så hugsar eg godt at dei lange rolege øktene først blei ok når eg var ute i minst éin time - kanskje helst ein time eit kvarter - for då var det som om kroppen min endeleg gav etter og skjønte at her kan me slappe av, me treng ikkje halde igjen, dette går sakte men sikkert, jogg jogg jogg.
    Mens på kortare tempoøkter er kroppen i gang mykje raskare - og i fokus.
    Men men prosjekt langtur går jo på uthaldenhet, så det er berre å halde ut ;)

    Kan jo også at det er nokre kjemiske godsaker i hjernen som blir utskilt raskare eller i større mengder ved høgare puls, som gjer at harde økter allikevel kjennest lettare enn lange "rolege"?

    Åå leverpostei kan eg nesten ikkje ha i huset, først så blir dei brødskive, men etter nokre tider så må eg berre maule resten - hehe jaja slik er det - av og til er kroppen tydeleg på kva den vil ha :D

    SvarSlett