fredag 5. september 2014

Testløp Oslos Bratteste

Mandag deltok jeg på testløp i Oslos Bratteste. Det var knallgøy og så verd hver svettedråpe!
Kald, svett og rød i fjeset etter testløpet
Jeg har deltatt to ganger i Oslos Bratteste. Begge gangene var jeg syk. Skikkelig syk!
Ikke akkurat klar for løp nei....
....but the show must go on!
Er det noe jeg har lært så er det å se sammenhenger. Det er nemlig neppe tilfeldig at når jeg får bihulebetennelse så får jeg det sånn cirka andre uka i Juni, og det er neppe tilfeldig at jeg blir rammet av en kraftig forkjølelse i slutten av september, år etter år. Vi mennesker er nemlig vanedyr. Vi gjør ting stort sett på samme måte år etter år. Forkjølelsesepidemier kommer som regel til samme tid, år etter år, og det samme gjør pollensesongen.... så det som tilsynelatende kan virke urettferdig og tilfeldig er sjelden det. ”Tilfeldigheter” er nemlig ofte bare summen av ulike faktorer som har en tendens til å sammenfalle – år etter år. Og siden jeg har forkjølelsesrelatert astma så fortoner noen forkjølelser seg mer gjenstridige enn andre – særlig de som kommer om høsten og om vinteren. Så det var ganske nærliggende at jeg i år tenkte tanken: hva om jeg blir syk i år også – orker jeg å delta en gang til på Oslos Bratteste med forkjølelse i kroppen??? 

Svar: det er som kjente heftet mye status til lua man får etter målgang – så mye status at jeg, på tross av å ha vært skikkelig syk, altså har stilt opp og kreket meg opp kneika mot all fornuft og bedre viten. Og selv om det ”bare” er snakk om ei helvetes kneik så er varianten ”rett fra sykesenga til Oslos Bratteste” ikke en variant jeg vil anbefale noen.... så for å være helt ærlig så er svaret å spørsmålet over: ja-nei-vet ikke!

I år valgte jeg derfor å helgardere meg og slang meg derfor impulsivt (i kjent Silja stil) med på et av testløpene som arrangeres i forkant av selve løpet. For en ting er jo lua man får men en annen ting er jo selv opplevelsen. Jeg har jo ikke egentlig fått opplevd hvordan det er å løpe Oslos Bratteste – jeg har jo kun opplevd hvor fælt det er å delta når kroppen ikke er frisk. Og jeg vil jo gjerne erfare hvordan det er å løpe opp denne kneika – hvor fort er jeg egentlig i stand til å forsere denne bakken?? Så da sjansen bød seg nå på mandag så grep jeg den begjærlig med begge nevene! Og jeg angrer ikke for dette var virkelig hardt men GØY!!!!
Jeg elsker dette skiltet ;-)
Og når man ser på statistikken under så hersker det altså liten tvil om at det er noe helt annet å klyve opp kneika når kroppen er frisk – det er jo ikke i nærheten så tungt som når luftveiene er full av gørr og det går (utrolig nok) faktisk en hel del raskere! Og kombinasjonen med å gå 15Km (en time) på rulleski rett før jeg legger i vei opp Wyller har helt tydelig også en effekt på sluttiden. Amen!

01.10.2011: Oslos Bratteste: 27:15
29.09.2012: Oslos Bratteste: 29:30
30.07.2014: Gikk opp i sommer da jeg hadde løpeforbud: 29:39
10.08.2014: Løp opp etter å ha gått 15km på rulleski: 26:27
01.09.2014: Oslos Bratteste Testløp: 24:37
Lakris og Buff fikk vi som premie etter testløpet
Neste testløp er mandag 15. September. Det koster 70Kr å delta og premien som venter på toppen i form av utsikt, hyggelige folk, effekter som buff, saft og lakris, og ikke minst: den gode følelsen av mestring(!!!) gjør det verd hvert eneste øre! Helt sant! Anbefaler deg å ta turen hvis du har mulighet. Les mer om Oslos Bratteste HER.

Og så gjelder det altså bare for meg å holder meg frisk til 27. September da….

4 kommentarer:

  1. Fanken meg bra tid - jeg er misunnelig :)

    Jeg vil vite mer :) Hvordan opplevdes det å bevege seg såpass raskt?
    Hvordan var pusten - hvordan gikk det med låra og leggene? Ingen stivheter?

    Åpnet du rolig for så å øke på? Greide du å løpe raskt etter det første bratthenget der det flater ut i 500-600 meter? Fortsatt du å jogge oppover i neste stigning, den som starter i den svingen etter flata? Sorry for mange spørsmål :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha - den som spør får som regel svar - så bare fortsett å spør du ;-)

      Det opplevdes helt greit å bevege meg såpass raskt - pusen var helt fin. Jeg har en fysisk sperregrense på 181 pulsslag - kommer jeg opp i 181 så kjenner jeg det såpass kraftig i luftveiene at jeg må roe ned - så så lenge jeg ligger under denne magiske grensa så går det helt fint uten at det knyter seg i bringa. Så det var ikke pusten som var den begrensende faktoren.... snittpulsen på 175 er også litt lavt til å være meg så på en god dag skulle jeg derfor (teoretisk sett) kunne pushe litt mer uten å omkomme!

      Låra var helt fine - kjente litt stivhet i ene leggen men det hemmet meg ikke og jeg er usikker på om det var melkesyre - det føltes nemlig mer ut som at det kun var muskelen som bare bråka litt.

      Ja jeg åpna relativt rolig ja. Det ble kø med en gang i bakken og da er det såååå lett å bare ligge i rumpa på de forran heller enn å gå ut av stien og snike seg forbi. SÅ jeg kjørte ikke full pupp hele veien i bratthenget men tok noen rygger der jeg følte at det ikke kosta så alt for mye. Om jeg økte på: nei det vil jeg vel ikke egentlig si at jeg gjorde.... det er mer snakk om å kjøre på der jeg greier og å komme gjennom på best mulig måte i de verste/bratteste partiene.

      Det føltes ikke som at jeg greide å løpe fort på de 500-600m hvor det flater ut men GPS-fila sier at det gikk radig unna.... på dette partiet var jeg nemlig litt frustrert for jeg følte ikke at beina responderte slik jeg ville ;-) Det jeg ser av pulsfila er at pulsen faller litt, noe den på en god dag hvor jeg greiser å holde trøkket opp i dette partiet ikke vil gjøre, så svaret er vel: jeg løp fort i dette partiet men jeg greide ikke gi maks slik jeg kan på en god dag!

      Jeg går ALLTID i den bratte bakken i svingen etter dette flate partiet. Etter denne "bakken i svingen" veksler jeg derimot mellom å gå og løpe resten til jeg er i mål.

      SÅ: sånn er det ;-) Hvor fort løper du og hva er målsetninga??

      Slett
    2. Bra det er mulig å få såpass god tid som du fikk ved å åpne relativt rolig!

      Det ble kø i bakken ja, men tenk på selve løpsdagen når det er langt flere som skal opp samtidig. Det blir tett selvom det er puljevis. Frykter det blir tungt å komme forbi - koster mye å finne "lommer" og "linjer" man kan komme seg gjennom.

      Min målsetting er å komme rundt 25 minutter, og kanskje under det :)
      Ser det er mulig, men holder ofte igjen på kreftene fordi jeg er redd for å stivne, få kramper osv.
      Jeg er ikke av de som ligger langflat på toppen i målområdet :)
      Har m.a.o mer på lager og må overvinne frykten for kramper.

      Slett
    3. JA - og det er jo nettopp det disse tesløpene i forkant kan brukes til - til å teste egne grenser slik at man i selve løpet kan posjonere kreftene best mulig ut fra egne forutsetninger! Og selv om du da i konkurransen skulle være så uheldig at du blir forhindret fra å "løpe fritt" i starten (pga kø) ja så kan du altså få igjen for det på siste delen. For det er fullt mulig å løpe en del på slutten (etter "svingen i bakken") så fremt du ikke har svidd av alt kruttet i helveteskneika.... så tanken min er i alle fall å gi jernet til melkesyra tyter ut ørene i det siste partiet hvis jeg ikke har fått mulighet til å gi full gass fra start - ikke være så feig som du sier, men kline til og tåle smerten - for det er jo uansett ikke snakk om veldig mange minutter med melkesyre på slutte og det tror jeg vi tåler fint! ;-)

      Slett