onsdag 27. august 2014

Pulsen lyver ikke!

Vi er i uke 35 og i følge min tentative løpsplan så skulle jeg i dag løpe to eller tre runder på Sognsvann Rundt Medsols – og det skulle løpes kontrollert på terskel. Og det skulle vise seg å bli lettere sagt enn gjort gitt.....
Dette var det eneste bildet jeg fant på denne pc'n.... ;-)
Når man løper med pulsbelte blir man fort veldig bevisst på hva som er normal puls og man legger derfor umiddelbart merke til om noe er i gjæret. De siste syv dagene har jeg registrert at pulsen har vært merkbart høyere enn normalt på trening. På rolig joggetur hvor jeg normalt løper med puls i sone 1 så har jeg plutselig hatt puls helt oppe i sone 2 og 3 – og da VET jeg at noe ikke er som det skal være! Det finnes to mulige forklaringer 1) det er noe feil med pulsbeltet eller 2) noe er feil med kroppen. Noen ganger kan nemlig pulsbeltene gå litt amok og vise helt feile målinger. Min erfaring er at de gangene pulsbeltet går amok så skjønner jeg det. Den siste uka har det helt klart ikke vært noe feil med pulsbeltet – så da er det altså kroppen det er noe feil med!

Siden jeg hadde magetrøbbel sist uke så tenkte jeg at magetrøbbelet sikkert var forklaringen på pulsproblematikken. I tillegg har jeg kjent litt kribling i halsen – som om jeg har brygget på en liten forkjølelse. Og som om ikke det var nok: jeg gikk tom for allergipiller.... og burotsesongen er jaggu fader meg ikke over enda..... så kanskje forklaringen er: totalen??

Før start i dag jogga jeg 1km og konstaterte at kroppen var noe uvillig og at pulsen fortsatt var høyere enn normalt. Jeg var skeptisk men jeg gav det en sjanse.... men, dagens terskeløkt ble ikke overraskende ikke så lett og uanstrengt som den skulle vært – og slettes ikke ble det sone 3 puls heller..... nei, vi snakker høy sone 4 og ”herregud så grusomt vondt dette var” –økt i dag. Og ”håper ikke jeg blir dausjuk nå” og ”det er sikkert bra for moralen” – økt. Så, etter å ha slitt i to runder med en kropp som slettes ikke virka så bestemte jeg meg for at nok fikk være nok. Tiden ble 31:08 og ut fra planen om å løpe kontrollert på terskel så var det en helt ok tid – det var bare dette med pulsen som var alt annet enn sone 3 og den subjektive følelsen som var langt unna behagelig. Så det gikk dermed slettes ikke etter boka i dag! Etterpå spiste jeg is mens jeg seriøst vurderte å legge opp og pensjonere meg.... neida, seriøst: jeg vurderer å ta noen dager hvile – det kan jo tenkes at det er løsningen! Amen og over og ut for denne gang! :-)

8 kommentarer:

  1. Kjipt når ting ikke er som det skal med kroppen - men tiden din ble ganske OK som du skriver.
    Nede på 30-tallet skal jo litt til :)

    Selv hadde jeg overraskende nok årets hittil beste løpeopplevelse.
    På forhånd var det ingen signaler som varslet hvor klar kroppen var idag. Følte meg i grunn litt halvslapp. Men kroppen var usedvanlig medgjørlig og responderte positivt slik jeg ville.
    Allerede fra første 10 løpeskritt følte jeg en kraft og en fart det er lenge siden jeg har opplevd.
    Den muligheten grep jeg begjærlig! 1. km passeres på 3:55 mot normalt 4:30. Neste km blir også raskere enn vanlig. En deilig følelse av å bare kunne gi på flere ganger underveis og samtidig føle en letthet som gir herlig tempo.

    Slike løpedager vil jeg ha flere av :) Ble så inspirert av opplevelsen at jeg måtte ta en joggetur til etterpå :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Med pers på 29:45 på to runder i år (#allin) så skal det nødvendigvis gå atskillig tregerer når målet er å løpe i sone 3 - og med tanke på at jeg slettes ikke løp kontrollert på terskel i sone 3/4 (med løp med puls tilsvarende høy sone 4) så løp jeg mao for fort i forhold til målsetninga i går. Så, 31:08 var sånn sett alt for fort i går samtidig med at jeg normalt sett fint skulle kunne løpe på 31-tallet på trening.... vel, vel, økta er notert som en hard-økt og jeg lever fortsatt - så da er det neppe så feil ;-)

      Det er deilig med slike dager hvor ting føles veldig enkelt og lett som du beskriver. Jeg har hatt mange slike dager så jeg skal ikke klage over en dag (og en periode) hvor ting føles tungt! ;-) Grattis med god følelse og godt løp!

      Slett
  2. Høres veldig fornuftig ut. Hør etter på hva kroppen sier, Silja, og dét vet jeg at du er flink til :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp - jeg er flinkt til det men noen ganger er det vanskelig... særlig den siste uka har vært vanskelig siden jeg bare har hatt milde symptomer på "noe!". Hadde jeg vært syk så hadde jeg ikke trent men jeg er liksom bare sånn halvveis ikke helt i form... og da er det forsåvidt bra at pulskurvene og følelsen på trening forteller meg at jeg ikke er helt i vater - da får jeg liksom bekreftet det med tall og tall kan man ikke ignorere! Sånn er det med den saken :-)

      Slett
  3. Du kommer aldri, og jeg gjentar aldri til å pensjonere deg! :) sånn er det med den saken.
    Anyway, kjipt når kroppen er litt på "hell" - og dette med å gå tom for allergitabletter er IKKE bra. Jeg bruker dette året rundt..og uten hadde det blitt snufs av både det ene og det andre. Zyrtec på blå resept er greia. Fyll opp skapet - og yes, hviledager er aldri feil. Ha en fin kveld :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe du har rett ;-) Jeg vurderer faktisk to (2!) hviledager..... da er det ille ass!!

      Slett
  4. Pulsen lyg ikkje, men samtidig er den ikkje akkurat rett fram med "budskapen" sin heller!

    Eg gidd ikkje bruke min for tida lite samarbeidsvillige pulsklokke, og når eg treng å vite pulsen, tek eg den for hand (jepp, det går an :D).

    Måler du også hjartefrekvensvariabilitet innimellom? F.eks nå du ikkje trenar, slik at du skjønner kva kroppen jobbar med autonomt/er utsett for stressmessig?
    Da får du også konkrete tall som seier ein god del for stressnivået i kroppen, uavhengig av hjartefrekvensen i seg sjølv.

    Ellers - så må ein aldri gå tom for allergimedisin.
    Eg har vel to forskjellige preparat på lageret, og diverse pillebrett i ryggsekk, tursekk, førstehjelpsutstyr osv, for ein kan aldri vite når denne herskens burota slår til :P
    (eller kryssreaksjonar i mat).

    Du er nå så gjennomtrent at eit par kviledagar gjer nok susen for deg utan at du mistar mykje av formen.

    God bedring/forebygging! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. I sommer hadde jeg et pulsbelte som var helt på bærtur - da trente jeg alternativt og da brydde jeg meg ikke om pulsen, eller jo, jeg brydde meg om pulsen men jeg baserte øktene på subjektiv følelse siden pulsmålingene var helt på bærtur. I denne perioden følte jeg at det var godt å ikke tenke på pulsen/klokka. Så noen perioder er det deilig å drite i klokka og pulsen!

      Jeg har ikke brukt pulsbelte på jobb feks. Jeg vet jeg har hatt et høyt stressnivå i kroppen og jeg vet at dette har påvirka pulsmålingene på trening. Jeg har feks kommet rett fra jobbstress samt at jeg har stressa med å rekke trening og da har jeg høy puls på trening. Det er derfor jeg har brukt subjektiv følelse mye - fordi jeg ofte har hatt unormalt høy puls og det har vært stort gap mellom puls og subjektiv følelse. Jeg har derfor blitt god på å avsøre hva den høye pulsen betyr. Siden jeg nå befinner meg i rolig periode uten mye stress samt også sliter på trening - ja så er det plutselig samsvar mellom subjektiv følelse (=tungt) og puls (=høy). Og da vet jeg at det er noe med kroppen - jeg vet bare ikke eksakt hva det er (men jeg har altså en liste over potensielle forklaringer....som du så i innlegget). Så, nei, jeg pleier generelt ikke å måle puls annet enn på trening....

      Slett