mandag 28. juli 2014

ADVARSEL: Alternativ trening pågår!

De gode nyhetene er at MR ikke påviste tretthetsbrudd – hurra! Den andre gode nyheten er at smerten i leggbenet er borte – smerten var forøvrig borte etter få dager uten løping men nå, etter fire uker med løpeforbud, så er leggbenet altså smertefritt også ved belastning! De litt mindre gode nyhetene er at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal forholde meg til disse gode nyhetene.... er en smertefri legg ensbetydende med at leggen er frisk igjen?? Kan jeg stole 110% på MR bildene og kan jeg, basert på MR bildene, trene som normalt igjen nå?? Er krisen liksom avblås nå eller?
En ting er jo at leggbeinet er smertefritt, men hva med ”sekundær tilstandene”? Den primære smerten satt jo i leggbeinet men da det toppet seg i slutten av Juni (og jeg innførte totalt løpeforbud) så var det flere strukturer i leggen som begynte å jamre. Det er slettes ikke uvanlig at man opplever en slik dominoeffekt (eller smerteeksplosjon). Det er altså ikke uvanlig at det, over tid, oppstår irritasjoner i de omkringliggende strukturene når man først har pådratt seg en skade. Så hvordan skal jeg forholde meg til dette? Bør jeg trene opp leggen og hvordan skal jeg best trene den opp når jeg ikke 100% vet hva som var feil og hva som eventuelt fortsatt er feil? Og hva var egentlig roten til problemet i utgangspunktet??
Hoka - skal brukes som avlastningssko
Så spørsmålene er altså mange og svarene er foreløpig få..... så min foreløpige tilnærming til disse problemstillingene er at jeg tar et skritt av gangen. I påvente av svar fra noen som forhåpentligvis har litt mer peiling enn meg så fortsetter jeg altså å trene alternativt. Jeg tar samtidig også et par museskritt med løpesko. Og når jeg sier museskritt så mener jeg museskritt. Jeg starter ikke med en miltur – nei, jeg starter med å veksle mellom å gå og jogge – og på denne ”gå-jogg-turen” så snakker vi kun et par hundre meter løping av gangen. Og så kjenner jeg godt etter før jeg eventuelt tillater meg å øke lengden på løpesekvensene noen dager senere. Ved gradvis økning av belastning, ved en strukturert, systematisk og svært tidkrevende tilnærming, så håper jeg at jeg om noen uker kan være tilbake i tilnærmet normal trening igjen. Håper! Jeg er nemlig veldig klar over fallgruven og er derfor forberedt på at jeg i verste fall rykker tilbake til start – men den sjansen må jeg ta uansett, før eller senere.
These shoes are made for running ;-)
Og så sier de at det er en tålmodighetsprøve å være skada og ikke kunne løpe?? Å nei du: den virkelige tålmodighetsprøven starter når opptreninga starter – det er da du virkelig får kjørt tålmodigheta!! :-)

Har du innspill – egne erfaringer – tips – bring it on! :-)

3 kommentarer:

  1. Jepp, den "verste" delen med å være skada, er faktisk det å skulle vite når, hvor og hvor mye en kan gjøre når du skal trene deg opp igjen. I redsel for om det kan bli for mye for føttene i begynnelsen...
    Høres jo ut som du har en veldig god opptreningsplan da. Og du har helt sikkert mange (eller noen få, gode) som har peiling og kan hjelpe deg med opptreningsperioden. Flaks at du allerede er så flink som du er til å kunne trene alternativt, for da er det nok også mindre fare for å gå for fort frem med løpingen ;)

    Lykke til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja - du har veldig rett i det du skriver Guro!! Så jeg kommer til å fortsette å kose meg med rulleski og sykling, og på den måten så faller jeg ikke så lett for fristelsen til å løpe mer enn hva jeg kjenner og føler at er "innafor". Det er alltid litt prøving og feiling når man skal trene seg opp igjen - for man vet jo ikke hvor grensene går. Det eneste man kan gjøre er å øke gradvis og ikke ta sjumilssteg..... gyver man løs på langturer første uka så er sjansene større for at man tryner! Det er tross alt ikke snakk om at jeg har hatt en ukes avbrekk pga en forkjølelse liksom.... så jeg må ta høyde for at alle strukturene kan trenge gradvis tilvenning. Vel, vel: om jeg tar det gradvis så er det slettes ingen garanti det heller; så jeg må vel bare prøve å se hvordan det går ;-)

      Slett
  2. Høres bra ut at leggen begynner å bli bra igjen og at løpepausen går mot slutten. Ingenting er bedre enn det. :) Det gjelder som du sier å ta det forsiktig i starten for å unngå noe tilbakefall. Jeg er også inne i en selvpålagt løpepause av samme grunn. Jeg har fått fått litt vondt i høyre legg i forbindelse med løping. Prøvde meg først med en pause på 4 dager, men det var ikke noe suksess. Etter to løpeturer var det akkurat som før pausen. Mistenker at det kan være starten på noe beinhinnebetennelse men jeg er ikke sikker. Det er heldigvis ikke så veldig plagsomt, men all erfaring tilsier at slikt aldri blir bedre (tvert i mot) om en fortsetter å løpe som før. Nå tar jeg en litt lenger pause så får vi se hvordan det går. Tenker vel at jeg tar en par uker uten løping, eventuelt bare med litt motbakke gåing/løping. Nå blir det sykling fremover. Er allerede gått i gang. Fint å sykle også, men det går litt mer tid på det enn på løpingen. Hilsen Peer

    SvarSlett