søndag 22. juni 2014

Myllavannet Rundt - 12Km skogsløp

Deltakelse i Myllavannet Rundt i dag var en meget spontan affære: jeg hadde ikke akkurat prikket inn dette løpet.... og når sant skal sies så bestemte jeg meg først på fredag kveld for å løpe en siste hardøkt før Chamonix neste helg. En kikk i terminlista og valget falt på Sentrumsgateløpet i Kongsvinger. Det var bare det at da jeg kom hjem fra ”kveldsskiftet” på jobb lørdag kveld så sier Tim: ”du vet – sentrumsgateløpet – det var i dag det.....!”. Skuldrene sank langt ned – langt under geipen som hang enda lengre nede. Jeg hadde bomma på dagen – hvordan var det mulig?? Jo da, alt er mulig! Selvfølgelig gikk løpet på en lørdag og ikke søndag – sentrumsgateløpet – det sier seg jo selv at det er et lørdagsløp – hvor dum går det an å bli liksom?! I neste åndedrag sier Tim: ”MEN: vi kan løpe Myllavannet Rundt i morgen – 12Km i marka!!”.
Myllavannet - mye vind, småkjølig og skyer som truet før start
Selv sekretæriatet måtte søke tilflukt for vinden i dag....
Så slik gikk det altså til at jeg løp Myllavannet Rundt i dag. Og jeg kan på det sterkeste anbefale dette løpet! Bilder og mer om løpet kan du lese på Kondis – HER
Klar til start!
Løpet
Jeg hadde fått med meg at det skulle være en bakke etter 4Km og jeg trodde bakken var ~1Km lang – men den var nok en del lengre gitt. Så i påvente av denne bakken så åpna jeg med en god porsjon ærefrykt – i den grad 4:40-fart fra start kan kalles ærefrykt når man skal løpe 12Km på grusvei..... ;-)
Når du ser flere sauser enn løpere...
Anyway – med 14 startende så gikk det ikke lang tid etter starten før jeg var helt alene og etter 3Km så jeg kun en rygg noen hundre meter lengre fremme. Jeg hadde en veldig god følelse men var fortsatt litt redd for å svi av for mye krutt i starten. Så kom den sagnomsuste bakken –  endelig! Jeg løp rett forbi drikkestasjonen i bunnen av bakken og bare måkte på oppover. Nå var ryggen plutselig veldig mye nærmere og jeg hadde fortsatt veldig raske ben. Mot slutten av bakken var jeg forbi jenta og jeg var så fokusert på oppgaven ”å bestige denne helvetes bakken” at jeg nærmest løp i transe. Så da løypa plutselig svingte brått til høyre og nedover kvakk jeg til. Hva? Nedover? Nå som jeg var i så godt driv? Ja vel da ;-)

Og det skal de ha – arrangørene – de hadde merka løype kjempegodt! Det var røde piler på bakken samt røde sperrestreker, røde løypebånd og det sto i tillegg folk ute i løypa på sentrale steder der en løper potensielt kunne komme til å stusse på retninga. Ved passering 8Km var det enda en drikkestasjon. Her skulle vi krysse en vei og videre inn i skogen, og vaktene informerte ”rett frem”. Jeg var derfor aldri engstelig for veivalgene eller i tvil om hvor jeg skulle.
Etter stipartiet rullet det bokstavlig talt videre: opp og ned! Jeg kikke på klokka i starten for å få en følelse av hvor fort/sakte jeg løp men resten av løpet fokuserte jeg bare på den gode følelsen og løp på ren følelse. De beste løpsopplevelsen mine har jeg når jeg løper på subjektiv følelse og driter i klokka. Og i dag hadde jeg kun gode følelser, fokuserte på den subjektive følelsen og storkoste meg gjennom hele løpet. Deilig. Og tiden i mål tilsier at jeg løp bra – snitt på 4:52min/km er bra til å være meg i en såpass tøff løype. Og så ble det klassepremie også gitt – når man er alene i klassen så blir det gjerne slik (LOL)!
Og i ettertid er jeg veldig godt fornøyd med at det ble Myllavannet Rundt (og ikke Sentrumsgateløpet). Alt i alt så er jeg ikke et sekund i tvil om at Myllavannet Rundt var et mye bedre alternativ for min del!  Og alle som liker å løpe i marka på grusveier bør få med seg dette løpet til neste år! Knallmoro! Amen :-)

Fakta:
Løypa var 11.7Km og jeg løp på 57:11

8 kommentarer:

  1. Førsteplass er førsteplass, og premie ER premie! Gratulerer! Så sprek du er :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk :-) Det var veldig-veldig moro å kjenne at kroppen var i slag og løypa var variert og fin - så da ble det naturlig nok en kjempefin opplevelse! Jeg løper jo mye i Nordmarka så dette er jo kjent terreng for meg - mye opp og ned på grusvei. Og tidsmessig så er det jo helt andre regler som gjelder i en slik løype enn på asfalt (man kan fint plusse på 4-5min på en 10Km i en slik løype versus gateløp) - så det er krevende på en annen måte enn gateløp. Og det liker jeg ;-) Neste år håper jeg det blir flere deltakere! Jeg løp i ensom figur og i et så flott løp som dette så skulle det ikke behøve å være slik....

      Slett
  2. Hei Silja,

    Her er en fersk og fin artikkel om joggere og løping :)

    http://www.aftenposten.no/amagasinet/Han-fikk-ideen-til-sin-bestselger-mens-han-lop-7615709.html#.U6x-Q504XX4

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig fin artikkel ja!!! Og veldig flott youtube video....!

      Slett
    2. Mye bra ja.

      Likte blant annet denne kommentaren fra forskeren:
      "Fysisk flyt stimulerer mental flyt"

      Hun sier at løper man for sakte så tar hjernen inn for mange stimulanser.
      Løper man for fort så kobler hjernen ut.
      Det beste er å finne den fysiske flyten for da får man også mental flyt.

      Akkurat DET kan jeg skrive under på.
      Noen av de beste joggeturene er når jeg åpner den rette flyten fysisk og mentalt :)

      Slett
    3. "Oppnår" skulle jeg skrive - ikke "åpner"... :)
      Hjernen var litt frakoblet et lite øyeblikk ;D

      Slett
    4. Hvis jeg bare ser på seg selv så kan jeg si meg helt enig i dette. Løper jeg for fort har jeg plass til mange tanker i hodet mitt - og det er vel sikkert derfor jeg aldri kan redegjøre, side opp og side ned, etter et løp.... jeg husker liksom ikke noe ;-) Løper jeg veldig sakte så tar jeg inn alt rundt meg og da gir det ikke rom for andre mer dypere refleksjoner. SÅ, jeg kan vel kjenne meg igjen litt i denne fysiske og mentale flyten som det snakkes om her ja! :-)

      Slett
    5. "har jeg IKKE plass til" skulle det stå - hjernen min sover enda ;-)

      Slett