søndag 18. mai 2014

Ukesoppsummering: hektisk men bra!

Det ble en bra uke....
Mandag: 5x1000m intervall; totalt 11,3Km
Tirsdag: hviledag
Onsdag: en runde #allout på SRM og nye PB (totalt 8,8Km)
Torsdag: hviledag
Fredag: 8,5Km rolig/moderat løpeøkt
Lørdag: 19,6km rolig/moderat langtur
Søndag: 49,5Km rolig langtur på sykkel

Det ble en bra uke men dog med litt (mye!!) bismak kanskje....? For det er ikke til å stikke under en stol at stundom er det i overkant hektisk og i disse hyper-hektiske periodene må man ikke bare prioritere – man må faktisk prioritere bort ting! Og ”før i tiden” ville trening være det første jeg strøk fra kalenderen når hverdagen ble for hektisk: det var det eneste rette – i min verden! Resultatet ble at jeg fikk mange null-uker uten trening, lite kontinuitet og følelsen av ”å alltid starte på nytt igjen”. Dette forsøker jeg nå å unngå – for det er så slitsom! Kan jeg greie å holde hjulene i gang så er det definitivt bedre enn følelsen av ”av-og-på” trening og ”berg-og-dal” form. Baksiden med dette valget er at det koster i form at jeg må prioritere bort andre ting! Og her må vi alle finne ballansen: hvor mye trening, og til hvilken pris, er vi villige til å skvise inn i en allerede overfylt kalender?? Jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar – men magefølelsen er ofte den beste fasiten!

Så, da passer det jo bra å avsløre noe av det jeg måtte prioritere bort denne uka (fordi jeg har prioritert jobb og trening): jeg var ikke på dugnad i borettslaget – det var det Tim som måtte ta seg av (jeg satt nemlig i redaksjonsmøte i KONDIS). Jeg var heller ikke på skolen for å se guttungen gå i tog fredag formiddag og vasket heller ikke bunadskjorta før enn lørdag morgen. Mens skjorta hang i tørkeskapet løp jeg langtur. Jeg rakk likevel aldri å stryke bunadskjorta fordi jeg og guttungen valgte å avlegge bestemor et lite besøk før vi dro rett til barnelekene på skolen – så da ble det ikke bunad i år. Jeg var heller ikke på fotballturnering med guttungen i dag (kl.12-16:30) – det var det pappa’n som gjorde slik at jeg blant annet fikk sykla 5mil....

Så jo da – jeg er veldig godt fornøyd med alt treningsarbeidet jeg fikk gjort denne uka men jeg er også veldig glad for at ikke alle uker er like fullpakka. At (forsker)livet er hektisk, leiligheten ser bomba ut og hybelkaninene vokser til dinosaurstørrelse kan jeg helt fint leve med. Så hva skal jeg si? Nobody is perfect? Eller noe i den duren? Neida. Dette handler ikke for meg om å være verken superwoman eller perfekt på noen måte (for jeg higer på ingen måte etter å stille til konkurranse for å kjempe om tittelen ”superwoman”). Nei, dette handler om å føle at jeg har kontroll – om følelsen av at jeg beherske det hektiske – det handler om å akseptere at noen ting av og til glipper – og det handler om å føle at jeg tross alt, når regnestykket er summert opp, føler at prisen jeg betaler i form av det jeg må prioritere bort ikke er for høy!

Etter å ha gjort opp dagens regnestykke konstaterer jeg at magefølelsen er god og så fremt unntakstilstand ikke blir en permanent tilstand så kan jeg også fint leve med følelsen av at det noen uker går fullstendig over stokk og stein – og hvor jeg blant annet må innfinne meg med det faktum at jeg finner en ukes gammel pizza i stekeovnen....
som var grønn og som helt klart hadde gått av med pensjon! Så som dere skjønner: det blir definitivt ikke superwoman trofé på meg i år heller (men derimot fant jeg altså forklaringen på den rare stanken i leiligheta.... og det er da no) ;-)

Over og ut! ;-)


11 kommentarer:

  1. Ler høyt til den pizza'n.
    Riktignok lukter det ofte ganske rart her pga gjenglemte matpakker - (og alt det katta drar inn), men det pizzastuntet har jeg aldri gjort. (fnis), men så trener jeg ikke like mye som deg heller da.
    Fin uke. Jeg er imponert over innsatsviljen, selv om løping slår stryking - any day.

    SvarSlett
    Svar
    1. Treninga utgjør jo bare en liten del av totalen så det er helt klart ALT det andre som får ta størsteparten av skylda for den gjenglemte pizzaen ;-)

      Slett
  2. Haha, så bra! Tenk, en grønn pizza...! Flaks at det ikke begynte å brenne da ;)
    Syns det høres ut som du prioriterer helt korrekt. Det er faktisk ikke så farlig om du ikke fikk strøket den skjorta, eller vasket det gulvet. Det er viktigere å prioritere sin egen kropp og helse, såfremt den derre pizzaen din ikke gjør ting (helsa) verre da, hihi... ;)

    SvarSlett
  3. Pizzaen var en liten "wake-up call" - den illustrerte godt situasjonen.... ;-) For mye gjør at jeg begynner å glemme og over tid så er ikke det bra. Så det var i grunn greit å få påminnelse om at det er lov å dra i bremsen ;-)

    SvarSlett
  4. Ja dette må du være godt fornøyd med. Prioritering og BORTprioritering er jaggu viktig i hverdagskabalen. Er selv midt i en oppkjøringsperiode, og yes, bortprioriterte dugnaden her på feltet, og prioriterte bort et av foreldremøtene til fordel for trening (barna har da en far også..!) reaksjonen fra enkelte naboer på at jeg ikke valgte dugnaden er yyyberpatetisk....men! PRIORITERINGER...så får folk mene hva de vil. Nøff said. Digger forresten løpeskjørtet ditt! :) he he!....

    SvarSlett
    Svar
    1. Når det kommer til å kritisere kvinner for ikke å være superwomen så er jo vi kvinner vår egen verste fiende.... og jeg skal ikke utdype dette men jeg tror du skjønner hva jeg mener: hvis en kvinne tillater seg noe slik som feks å ikke komme på lucia feiring, nissefest, barnetog, foreldremøte etc etc så er det kvinnene som er de første til å kritisere en annen mammas fravær.... og der er jeg bare så enig med deg: barna har jo også en far!!! Og en mamma som ikke kommer på luciafeiring bryr seg like mye om barna sine som en pappa som ikke kommer; det er bare ikke like sosialt akseptert at en mamma ikke dukker opp. Her i gården har vi tradisjon med at pappa stiller til diverse mens jeg er hjemme med guttungen - så for folk bare tenke og mene hva de vil om den saken - jeg kunne ikke bry meg mindre! Og de gangene vi kan stille begge to så gjør vi selvsagt det. Fells barn = felles ansvar = fordeling av oppgaver! Amen ;-)

      Slett
  5. Hihihi, den grøne pizzaen seier vel heller at steikeovnen har stått ubrukt like lenge. hehe...du er no skjønn. Og grattis med PB på Sognsvann Rundt. Eg skulle gjerne hatt startnummer på brystet att, men med ein voksande mage kan eg iallfall konstatere at Skiløpet er totalt uaktuelt i år. hehe:) Stor klem frå Springerinne, og stå SPREKA!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Huff jeg følte meg slettes ikke på høyden da jeg fant den pizzaen ;-) Voksene mage ? ;-) Skal jeg si gratulerer nå eller? ;-)

      Slett
  6. Først, gøy med pers på 5 km her forleden (jeg leser alt du skriver, men som regel på jobb, så det går fort i svingene...) Vi skjønner nok mere av sammenhengen fysisk form og prioriteringer dess eldre vi blir. Det hender jeg må holde tale til ungdommen (er idrettslærer) om alt som ikke kommer gratis her i livet. Du satser iallefall på at en må betale "dyrt" for god form iht bortprioriteringer. Om det er verdt det er det bare en selv og de nærmeste som har rett til å avgjøre, mener nå jeg. Har selv valgt HELT bort tv-en for ikke å tøyse bort verdifull tid. Vi har alle fått utdelt like mange timer i døgnet, og må selv få avgjøre hva som gir oss mest glede her i verden.

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig: man må selv avgjøre om prioriteringen er verd det! :-)

      Slett