lørdag 26. april 2014

Syntax error – midlertidig ute av drift!


Symptom: kraftig svimmelhetsanfall (av typen karusell) med oppkast og fullstendig ute a stand til å ta vare på meg selv
Subjektiv opplevelse: dritings i n’t potens!!
Diagnose: trolig virus på balansenerven
Behandling: tålmodighet... !
Bare LITT under pari...

Anfallet kom tidlig mandag ettermiddag – og jeg kan ikke få understreket nok ordet heldigvis: for heldigvis var jeg ikke alene da det skjedde! For jeg var fullstendig hjelpesløs og ute av stand til å ta vare på meg selv... de som har opplevd dette vet hva jeg snakker om – dere andre får bare tro meg når jeg sier det. Turen hjem fra Sognsvann, i bil, ble en svært minneverdig opplevelse med stort negativ fortegn. Vel hjemme lå jeg urørlig og halvveis i koma i 3-4t før jeg greide å åpne øynene og kunne konstatere at verden igjen sto stille. Jeg kunne dog ikke bevege hode eller kropp så mye som en cm før helvete på jord brøt ut igjen: da ble jeg nemlig akutt svimmel og begynte å kaste opp igjen. Jeg ble derfor liggende musestille i senga i ytterligere 4t før jeg kunne bevege hodet uten å kjøre karusell og uten å måtte spy. Kort oppsummert: det var mildt sagt en svært ubehagelig opplevelse!

Første 1-3 døgn er verst sies det, og ganske nøyaktig to døgn senere begynte tåka å lette. Gradvis blir det bedre men jeg er fortsatt under pari.... Og egentlig er det utrolig fascinerende hvordan noe slikt som dette suger all energi ut av kroppen. Jeg forstår det til dels ikke men jeg har ikke annet valg enn å akseptere at det er slik det er. Nå vet jeg samtidig også at så fort jeg føler meg bra/bedre igjen så kommer kraften og energien fort tilbake; så det er ingen grunn til panikk – men lell: det er rart og samtidig veldig fascinerende hvordan en slik episode i så stor grad kan påvirker energinivået i kroppen negativt!!!

Og det er også ganske fascinerende, for ikke å si skremmende, hvor brått tilstander kan snus på hode: den ene dagen løper jeg uanstrengt 18Km i solskinn – den neste dagen ligger jeg nede fullstendig ute av stand til å ta vare på meg selv..... snakk om kontraster! At ting skifter fort kan altså være både på godt og vondt: for det betyr jo at plutselig kan det snu og jeg føler meg plutselig helt bra igjen! :-)
Før start i dag hadde Else løpt 35 runder - målet er 50 runder
Snart er det sommer!
Jeg er i gang igjen – det koster! I dag løp jeg en runde rundt Sognsvann sammen med Else; det var mer enn nok og jeg trivdes nok aller best i sola etterpå!
 

Så, jeg kommer selvsagt (som alltid!) mye sterkere tilbake :-)

23 kommentarer:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  2. (Sorry - eg rota litt med googlekontoar - kunne du slette den der ovanfor, for den fører til feil plass...?)

    Jaaa Silja du kjem mykje sterkare tilbake!
    For det er ikkje første gong det blir ein knock-out, og så løfter du deg sjølv opp igjen. Som bare det!

    Virus på balansenerven er ingen spøk, men godt at du er bedre alt nå.
    Du får nyte sola når den tittar fram, det er ikkje det verste heller, og beina synst vel at det er ok med ein liten pause, for så blir dei berre enda sterkare etterpå.

    Ha fortsatt god bedring og god helg!

    SvarSlett

    SvarSlett
    Svar
    1. Nettopp - ikke første gang og neppe site ---- er jeg redd ;-) Når man er invalid så er det lite som skal til før man føler seg bedre - det er som med fysisk form det: man har stor progresjon i starten og så går det litt saktere etterhvert ;-) Vel, vel, jeg er godt fornøyd med fremgangen selv om jeg føler meg små-full og kvalm fortsatt. Å være tufs er også greit det er bare det at sbsolutt alt koster så mye mye mer når man er redusert - og det er litt kjipt! Nuvel, alt som går over får man tåle ;-)

      Slett
  3. Uff, så skremmende egentlig. Og helt sikkert veeeldig ubehagelig ut fra beskrivelsen. Ta det litt med ro nå da, ikke press kroppen for tidlig. Kanskje kroppen prøver å gi et signal om noe? Masse god bedring i allefall!! Cecilie

    SvarSlett
    Svar
    1. Å presse kroppen nå er helt uaktuelt - og det funker forsåvidt heller ikke - så det er ingen fare for at jeg kommer til å press med det første..... rolig jogg er mer enn nok i starten og jeg ville ikke presse lengden på øktene før jeg kjenner at kroppen samtykker! For som du sier: kanskje kroppen forsøker å fortelle meg noe og i såfall avventer jeg til jeg er sikker på hvilken vei dette kommer til å gå. Ai, ai, det er slettes ikke lett å forstå seg på kroppens signaler alltid!! ;-)

      Slett
  4. Ja, det høres grusomt ut :-( Men bra at det verste er over i løpet av kort tid! Håper det går bedre i dag :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp - det var grusomt! Nå er det mest bare plagsomt ;-) Det funker mye bedre å være konstant "småfull" enn dritings men akk så slitsomt det er.... orker jo bare en brøkdel av hva jeg ellers orker, MEN, det retter seg med tiden så det er bare å være tålmodig, samt ikke legge lista for høyt.... jeg har jo en tendens til å overvurdere kapasiteten min når jeg er under pari, har jeg erfart, så jeg kan jo øve meg på å ikke gape over så mye som jeg ellers ville gjort.

      Slett
  5. Så skummelt. God bedring og takk for fin blogg:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk ;-) JA det er skummelt selv om jeg ikke ble redd da det skjedde. Etterpå så har jeg derimot tenkt mye på "hva hvis dette hadde skjedd på en løpetur, alene, langt inni marka..." og DET er en skremmende tanke det.... for jeg var ikke i stand til å betjene en mobil de første timene så jeg hadde i så fall vært avhengig av at noen tastet 113 for meg. MEN, nå skal man ikke tenke for mye på "hvis om at dersom at" men heller fokusere på at det gikk bra og så kan man heller tenke litt pro-aktivt fremover ;-)

      Slett
    2. Jeg hadde fått helt panikk! Du tar ting så fint og er så positiv. Lykke til med å komme tilbake i form og hverdagsrytme, jeg heier��

      Slett
  6. Skummelt at det kommer så fort! Bra du er på bedringens veg. Fortsatt god bedring og skynd deg langsomt tilbake til god form

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg fikk ikke så veldig mye forvarsel - men, nå går det bedre og jeg fokuserer fremover ;-)

      Slett
  7. God bedring, Silja, det høres helt GRUSOMT ut!

    Krysser fingre og håper du snart er tilbake i din beundringsverdige, gode form:-)

    Ønsker deg en allikevel en fin dag!

    Hilsen
    .janickeløken

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk ;-) Som jeg sa til mannen i går (sånn passe kjepphøy): "det er kroppen som er syk - ikke formen - formen har bare fått seg en liten ripe i lakken den ;-)". Vel, vel, ripe eller ei: det er tøft å stable kroppen på beina igjen etter sånne nedturer men jeg har vært ute en vinterdag før.... så at det oppleves som tungt å trene fremover kan jeg leve med - alt koster så jeg må bare juster etter forholdene! Satser på at vi ses på løp en dag snart!

      Slett
  8. Huff, dette var jo skumle greier...! Tenk at sånt kan skje (eller, det er vel egentlig sånt man ikke kommer på at kan skje!) sånn helt uten forvarsel. Dét er jo det mest skumle med det, at du ikke får noe som helst tegn på hva som kommer.
    Men det positive er jo at du ikke var alene da det skjedde. Flaks i uflaks kan man jo si :)

    Håper du kommer deg mer for hver dag som går, og jeg regner med at du har noen gode hjelpere rundt deg som passe på deg nå som du er litt "småfull" :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg er veldig glad for at jeg ikke var alene!!!! Det koster masse energi å være konstant småfull men det er greit; jeg må bare sørge for å hvile masse og ikke minst innse at jeg ikke orker alt akkurat nå! ;-)

      Slett
  9. uffda, det hørtes forferdelig ekkelt ut. God bedring til deg Silja. Et lass med sympatiklemmer sendes over herfra.

    SvarSlett
  10. Forskrekkelig!, så godt å se at du har kommet deg til skogs igjen!

    SvarSlett