søndag 30. mars 2014

VM halvmaraton København 2014

Uke 11 hadde jeg mageinfluensa. Uke 12 slo det seg i luftveiene og jeg fikk ikke løpt en eneste meter. Uke 13 starta jeg å løpe tiltross for at jeg hosta tuberkuløst og stakkarslig. Siste ukas trening var derfor heller skral men hosten slapp heldigvis taket fredag og jeg erklærte meg selv løpedyktig og klar til start i VM halvmaraton i København lørdag formiddag – vel vitende om at jeg fem dager tidligere hadde hatt store problemer med å greie å løpe 3km og vel vitende om at jeg tre dager tidligere følte at 8.5km i sone 1 var slitsomt – fryktelig slitsom – så slitsomt at jeg måtte ha hviledag dagen etter. Vel, så hadde det sett skrekkelig mørkt ut siste uka men skulle jeg la meg stoppe av det???
Det var Tim som meldte meg på - han har stor tro på meg! ;-)
Hvordan man velger å forholde seg til slike nedturer i forkant av en konkurranse kan være både og, men, jeg er en fighter så for meg finnes det kun et riktig valg: ”erase from memory”!
NAM! Godt jeg ikke spiser burger hver dag...
Jeg valgte altså å sette sterk over de siste tre ukenes manglende formtopping og finpuss. Rett og slett late som at tre uker med sykdom aldri hadde funnet sted! Jeg valgte å fokusere på de fine treningsøktene jeg gjennomførte i februar og overså galant det faktum at jeg kun hadde løpt en langtur på 14km (i sone 1) i Mars. Og jeg valgte altså å stille til start som om ingenting hadde skjedd – fullstendig klar over risikoen dette innebar. Hvorfor? Fordi: hvor mye form man taper og hvor mye et løp blir preget i negativ retning at sykdom er umulig å si 100% før start – og om man ikke våger så vinner man i alle fall ikke! Så jeg valgte å satse og jeg valgte å gå for tiden jeg trodde ville vært innen rekkevidde før jeg ble syk: 1:45:xx.
Løypekart og kriseplan A og B
Risikabelt som fy men likevel helt riktig strategi for meg! Basert på erfaring visste jeg også følende: hvis formen og kroppen var veldig preget av sykdomsperioden så ville hammeren komme et sted mellom 7-10Km, og hvis kroppen var mindre preget ville hammeren trolig komme etter cirka 14-15km. Så i tilfelle hammernedslag hadde jeg prikka inn DNF ved enten 11 eller 14km – der var det nemlig kort vei tilbake til start/mål – og helt perfekt sted å stå av om nødvendig. Så med hele to kriseplaner var jeg altså klar til start.
Jeg testa ut Salomon drikkesystem - funka greit for meg!
Med 27000 startende var det naturlig nok folksomt og jeg løp i kø hele veien. Gatene var brede så det gikk i hovedsak greit – det var kun et sted (tror det må ha vært på kilometer nr 17-ich) at det var en liten flaskehals hvor farten gikk ned en kort stund og folk tråkka hverandre litt for nære. Tiltross for at det var mye armer og bein å ta hensyn til, folk som løp på kryss og tvers, folk som gikk midt på den blå linja, folk som utilsiktet knuffa og folk som bare stoppa opp rett foran meg så jeg holdt på å løpe rett i ryggen på dem – ja så unngikk jeg de verste fellene og kom meg greit gjennom.

Følelsen var god fra start selv om pulsen fort ble høy. Tiltross for litt høyere puls enn normalt så gikk pusten overraskende lett (uanstrengt) og beina var fine – så jeg valgte derfor å forholde meg til den subjektiv følelsen og fokuserte kun på den gode følelsen. Og ved passering 15Km var jeg liksom ”innafor”: nå kunne hammeren bare komme for nå følte jeg meg trygg – trygg på at jeg skulle greie å ta meg til mål! Herfra og inn skulle jeg alltids klare meg – om jeg så måtte krabbe baklengs over målstreken!
Det var derimot ETTER løpet at jeg krabba - i seng!
Det gode følelsen varte lenge men etter 18km begynte det å gå litt tråere, men det var først på siste 2,5km at jeg virkelig måtte jobbe – jeg holdt altså i ca 1t35min før jeg måtte skjerpe meg. Nå sa beina klart i fra og nå begynte jeg å kjenne pusten – nå pustet jeg anstrengt og det var ubehagelig! Og i den grad jeg skal snakke om skuffelse så er det her jeg skuffet meg selv. For jeg hadde lovet meg selv å jobbe når det gjensto 2-3km – når det begynte å gjøre vondt – ”selv om det gjør vondt så har du tross alt løpt 18km uten ubehag, så et par kilometer med smerte får du bare tåle” var mine ord til meg selv FØR rullegardina gikk ned. Likevel, jeg greide det bare ikke – bare sånn delvis – og delvis er ikke godt nok! Hva skjedde med vinnerskallen?? Inne til service? Glemt å bytte batteri??
NAM - smaken av VM medalje smakter bedre enn burger!! :-)
Nuvel, bortsett fra denne lille detaljen så er jeg veldig godt fornøyd med løpet. Jeg satsa – jeg besto ikke helt – men jeg løp tross alt inn til PB med 2:11min (i mitt andre halvmaratonløp) og synes selv at jeg fortjener mange poeng for et hederlig forsøk! Så misforstå meg rett: jeg er knallfornøyd med løpet og tiden 1:47:08 er absolutt godkjent! Så jeg surmuler ikke over at jeg ikke greide å skjerpe meg på siste innspurt – det får jeg ta revansj på en annen gang – for jeg vet jeg kan – og det er som kjent viktigst! :-)

43 kommentarer:

  1. Bra jobbet! Synes det er virkelig imponerende med den tiden når du ikke var i form (tror jeg kommer til å ha problem med å komme rundt 1:47 når jeg er frisk!). Og det psykiske spiller en stor rolle i så lange løp, så det var nok ikke så dumt å glemme oppkjøringsukene :-) Er du meldt på noen andre halvmaraton i år?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror du har god sjans på både 1:47 og 1:45 !!! ;-) Det psykiske er viktig - og noen ganger er man mentalt sterkere enn andre ganger! Jeg greide å mobilisere litt og løp siste km raskere enn nest sist - så kanskje det ikke var det mentale men kanskje jeg bare mangla det siste giret (fordi jeg hadde vært syk) som jeg pleier å ha?? Samma kan det være ;-) Jeg har ikke planer om flere halvmaraton i år (bortsett fra i fjellene i Chamonix da).

      Slett
    2. Åh, jeg har så lyst til å løpe Chamonix! Drømmen er om jeg kunne få mannen i huset til å plutselig elske løping og få han med - fat chance!!

      Ja, de siste kilometrene er nok en prøve - jeg har bare løpt over 20km en gang før og etter ca 17km var beina sure og stive. Men det var ikke så lenge siden jeg slet med 15km og hadde samme følelse da - det hjelper virkelig å venne seg til de lange distansene (noe jeg ikke har vært flink til...). Det optimale er kanskje å ha noen turer på rundt 25km å herde beina litt?

      Slett
    3. Det er to ting som er viktig 1) herde bena i forkant så du ikke går på en muskulær smell underveis og 2) åpne fornuftig så du ikke blir kvelt av melkesyre (for tidlig). Hvor lange og hvor ofte langturer du skal/bør ha kan man jo diskutere og det avhenger vel i hovedsak av hva du har tid til. Så hvis du ikke har tid til så mye trening så kan du jo ta sikte på feks. en langtur hver 10-14 dag på ca 15-17km? Og hvis du har tid til en langtur i uka siste fire ukene så kan du jo da bygge opp lengden på langturene gradvis disse siste fire ukene frem mot konkurranse....? Bare et forslag ;-) Jeg er jo i samme bås som deg med at jeg ikke får prioritert disse langturene - i alle fall ikke hver uke!!

      Slett
  2. Gratulerer med ny pers! 1:47 er en veldig god tid. Det var hyggelig å lese at du sitter igjen med en positiv opplevelse. På tross av nedturen rett etter løpet. Det sier ganske mye om din mentale kapasitet. Jeg sier om jeg pleier; jeg er imponert! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk ;-) Da jeg bare skulle ta en kjapp dusj for å få varmen i kroppen - og endte med å spy i dusjen (beklager de ulekre detaljer!!) så innrømmer jeg at tvilen kom sneikende: "er det virkelig verd dette?". Men så, når kvalmen endelig gav seg (etter to timer) og jeg omsider fikk varmen tilbake i kroppen - ja så ser så jeg litt lysere på saken ;-) Jeg tar gjerne i mot tips for å unngå disse kropslige reaksjonene i etterkant så hvis du har noen triks og tips: send dem over! Så skal jeg vurdere å løpe flere halvmaraton ;-)

      Nei - det jo så masse positivt å ta med seg så jeg kan ikke la slutten overskygge alt det andre som var bra! ;-)

      Slett
    2. Jeg skulle gjerne hatt et godt råd, men det har jeg ikke. Jeg løper aldri like hardt som du gjør. Jeg er nok litt mer defensiv og presser lite. Jeg holder meg i komfortsona. Jeg har aldri tatt meg helt ut med løpesko på beina. Litt kjedelig kanskje, men jeg tror at det er derfor jeg aldri fått en slik reaksjon i etterkant. :-)

      Slett
    3. hehe - nei det er vel trolig så enkelt som du sier; at jeg kjører for hardt.... så jeg må bare bli i bedre form så jeg kan cruise litt lettere gjennom ;-)

      Slett
  3. Pers er pers og de fleste erfaringer er gode å ta med videre punktum. Grattis!

    SvarSlett
  4. Heftig beretning :-)
    Hvordan hodet fungerer har alt å si. Og du har jo tross alt et grunnlag å løpe på selv om du var syk, så kjempe gøy at du klarte PB, selv om den var over pari.
    Man merker jo når formen bedres, da går man fra at kroppen bedaler til at den adlyder igjen :-) synes din adlød
    rett så bra i København.

    Å løpe på din tid ville vært fantastisk for min del :-) realistisk der er mer 2:10-ish, ville vært fornøyd med det!

    Ha en fin uke! Håper du og kroppen blir gode venner igjen denne uken :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja - jeg hadde jo opparbeidet et godt grunnlag så det var bare et spørsmål om hvordan kroppen ville reagere på hardkjør så tett etter sykdom. Og jeg kan ikke si annet enn at kroppen fungerte veldig bra med tanke på at jeg hadde vært syk!!! Overraskende bra! Jeg hadde ikke forventet det.... jeg var ratt ikke sikker på at den skulle respondere så bra - derav hadde jeg sett meg ut de to kriseløsningene hvor jeg visste jeg kunne stå av på 11km eller 14km om det ble helt krise. Nei - jeg har ingen grunn til å klage!!! og jeg er derfor veldig glad for at jeg valgte å prøve....

      Tid er ikke viktig - og jeg mener jo at man skal være fornøyd og glede seg over egen innsats uansett tid. Det er alltid moro når man lykkes og når man løper på en bra tid; men hva er en bra tid? For meg er 1:47 en bra tid, for deg er kanskje 2:10 en bra tid mens for tim så er alt under 1:30 en bra tid. Alt er relativt og det vil alltid være de som løper raskere og de som løper tregere enn oss - men vi må uansett glede oss over egne prestasjoner ;-) Så hvis 2:10 er realistisk for deg så er jeg enig med deg i at da har du all grunn til å være fornøyd med det!

      Slett
  5. PB er PB, så GRATULERER FLINKA! Du jobba virkelig for det, så nyt seieren.
    Å du, jeg tror ikke du noen gang kommer til å cruise de siste 3 km på en halvmaraton, uansett hvor godt trente du er. Vi (konkurransemennesker) er mest sannsynlig skapt slik at man gir alt og spesielt på slutten. Man kan jo spise inn både to og tre sekunder;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Og du har nok rett i at de tre siste på en halvmaraton aldri blir annet enn en kamp.... selv med et perfekt disponert løp!

      Slett
  6. Bra innsats og super tid, Silja!

    Jeg kom også i mål, litt under forventet/ønsket tid men fikk det tungt på slutten (ref muskulær smell underveis). Spydde bare nesten i dusjen, var kvalm i 2 timer jeg også (fikk ikke i meg mat kjapt nok, tror jeg. Bare et halvt eple og litt vann). Neste gang det blir halvmaraton må jeg stille bedre rustet til start, blir for tøft å holde på i godt over 2 timer:-/
    Isolert sett: bra prestasjon i det hele tatt å løpe 21 km:-)
    Relativt sett: utrolig langt nede på resultatlista:-(

    Hadde håpet treffe deg/dere (via Stian & co), men kanskje neste gang:-)

    Hilsen
    .janickeløken

    SvarSlett
    Svar
    1. Vet du - jeg har lært at hvis jeg skal møte folk så må det bli FØR løpet - for etter løpet er tydeligvis formen min ikke helt til å stole på ;-) Vi hadde kontakt med Christian og Stian men jeg evnet bare ikke å bevege meg lengre enn til nærmeste restaurant og tilbake i senga igjen ;-)

      Jeg prøvde å spise rett etter målgang men jeg prøvde å spise minimalt rett etter løpet fordi jeg trodde at masse mat ville lede til oppkast og kvalme - jeg spøy nemlig etter Drammen halv og da spiste jeg godt og drakk mye etter målgang. Men, så feil kunne jeg altså ta - lite mat var vist like ille som masse mat gitt ;-) huff og huff - nei, jeg må nok bare bli i bedre form og håpe at det er redninga.... og kanskje spise og drikk "sånn akkurat passe masse" rett etterpå!

      Og du må ikke tenke på tid og plassering!!! Det er din seier som du ikke skal sammenligne mot andre! Du løp et halvmaraton ut fra dine forutsetniger og står det respekt av uansett sluttid! Noen ganger får vi forberedt oss godt og andre ganger ikke; og så blir det der etter. Jeg må si at jeg er like imponert over de som gjennomfører med lite grunnlag som de som gjennomfører etter å ha forberedt seg masse. Så du skal være stolt av deg selv ;-)

      Slett
  7. Gratulerer med imponerende løp, Silja!

    SvarSlett
  8. Gratulerer med fullført løp, og bra tid etter min mening! Du er jammen tøff, klare å komme seg gjennom med det grunnlaget er en stayer verdig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Tiden er bra - jeg klager ikke ;-)

      Slett
  9. Gratulerer!
    Tror jeg er mest imponert av at du klarer å ta deg slik ut så tett på sykdom. Nå er jeg imponert over alle som evner - å ta seg ut - , er nok mer som løpemammen over her, komfort hele veien, men etter sykdom sliter jo de fleste. Jernviljasilja!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Dette med "alltid yte sitt beste" er nok noe som sitter i ryggmargen min - og er nok også noe som følger med visse mennesketyper.... Og "å yte sitt beste" kan noen ganger også være å JOGGE - for alt er jo relativt! Så, så lenge jeg kommer til mål og vet at "mer enn dette var jeg ikke i stand til i dag" så er jeg fornøyd. Og der er nok også derfor at jeg smakte litt på skuffelsen over at jeg ikke greide å mobilisere mer på slutten enn det jeg gjorde - for jeg trodde jo underveis at jeg skulle kinne presse LITT mer.... men pyttsann ;-)

      Slett
  10. Den som intet våger, intet vinner. Digger innstillingen din!
    Gratulerer nok en gang. Pokker den kroppen din er seig altså!
    Håper du passer på å alltid feire dine gjennomføringer.
    Herlig!:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp - jeg feirer alltid - trenger ikke en gang alkohol for å feire for jeg spyr jo uansett ;-)

      Slett
  11. Grattis!! Strategien 'vår' virka jo, så utrolig bra:)) Imponerende og inspirerende!!
    Cecilie

    SvarSlett
    Svar
    1. YEAH ;-) Funka som bare fyttirakker'n, hehe. Tror det er viktig å ikke grave seg ned i detaljene men heller fokusere på de store linjene når uforutsette problemer dukker opp. Jeg var klar over at det var et sjansespill men heldigvis viste det seg å være riktig taktikk denne gangen!! Hadde jeg ikke blitt kvitt hosten fredag så hadde jeg nok vært litt mer forsiktig - så litt flaks med timinga skal man også ha, haha ;-)

      Vel - nå er det over for denne gang så får vi bare holde oss friske til neste gang!

      Slett
  12. Kjempebra jobba!! Halvmaraton er utrolig tøft, men du gjennomførte med glans og ny personlig rekord selv etter å ha vært syk. Gratulerer masse!!

    Den flaska du har, er veldig fin! Slik hadde jeg også og var veldig fornøyd med den inntil jeg gav den bort på en drikkestasjon under en konkurranse i fjor da jeg ikke orket bære den lenger. Hehe... Skal kjøpe meg ny, for den er veldig enkel og grei å ha med på konkurranser og treninger der man ikke trenger veldig mye væske :))

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Ja, de som påstår at 21km er så mye lettere enn 10km får snakke for seg selv - jeg synes det er like vondt. Så jo kortere distanse, det bedre for min del - kortere distanse = kortere tid med smerte ;-)

      Flaske var veldig bra. Jeg likte at munnstykket var slik at man bare kunne suge til seg væske og samtidig slik at det ikke ble noe søl og gris! Så tommel opp for den patenten.

      Slett
  13. Du altså, du er gæren! :p
    Men kjempebra prestasjon da, å slå PB i tillegg til å fullføre med så god tid, selv om du vel egentlig ikke er noe "langdistanse-løper" (?)

    Gratulerer såå mye din flinking! :D

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe - litt gal er jeg nok ja ;-) Og takk! Jeg er godt fornøyd selv om 21km er langt for meg!!!!

      Slett
  14. Gratulerer Silja. Du gir meg håp. Jeg ligger nemlig i senga med feber og streptokokker i halsen og skal løpe halvmaraton i Holmestrand på lørdag. Jeg krøp ut av senga i går for å løpe intervaller på mølle og i dag løp jeg ute bare for å sjekke, men det blir ikke flere løpeturer før lørdag. Tiden din absolutt fantastisk og det gikk uten vonder helt i 18 km ....utrulig. Gratulerer

    SvarSlett
  15. Streptokokker og feber og sengeliggende: og så har du løpt!!!???? Nei, nei, du må ikke finne på å stille til start om du ikke er frisk og slettes ikke trene nå hvis du har FEBER!!! Og jeg hadde ikke løpt om ikke hosten var vekk! JUST SAYING! Så hvis du har streptokokk og feber så stiller det i en helt annen liga sammenlignet med mitt sykeforløp, og det er etter min mening på grensa til galskap å stille på lørdag!! Og alt dette vet jeg at du vet - så vær så snill: bruk fornuften Ania!!! Og god bedring! ;-)

    SvarSlett
  16. Hurrraaa! Gratulerar Silja! Det var kjempebra gjort!

    Kroppen er jo eit underverk, og din har jo virkeleg ikkje tatt skade av diverse sjukdomstilstander.
    Det var nok veldig godt at du nullstilte deg for løpet, og sletta dei siste vekene.
    Det er mykje styrke å henta av mental forberedelse og innstilling, og det gjorde du i alle fall!

    Den flaska likte eg, den har eg lyst til å prøve!
    Hugsar at eg i alle fall alltid har tatt med flaske på lange løp dvs halvmaraton og maraton (spes på siste). Det er slike små sup undervegs mellom drikkestasjonene som eg ofte merkar at eg set veldig pris på - spesielt i varmen.

    Og så kult med VM-medalje!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk ;-) Jeg kjøpte drikkeflasken på supersport.no i GOD tid før løpet men jaggu rakk jeg likevel ikke å teste den før på løpsdagen. Pga varmen så var jeg ikke i tvil om at det var smart å ha med drikke, og jeg har også erfart at drikke har vært fordelaktig på lengre økter. Og små flasker skvulper (denne er helt skvulpefri) og er ikke like lette å drikke av som denne. Denne kan man bare suge i seg væske mens de andre drikkeflaskene jeg har hatt - der må man åpne tuten med tenna og klemme på flaska når man drikker for så å lukke tuten igjen etterpå. Så denne er definitivt i en helt annen liga!

      Jeg var nok veldig heldig denne gangen med sykdomsforløpet.... site uka før løpet var det mye hoste og kroppen trengte tid til å venne seg til aktivitet igjen men jeg hadde ikke feber og jeg tok opptreninga såpass forsiktig og gradvis at kroppen takla det bra. Det er lett å bli stresset og rushe igang igjen med trening, men jeg tror at siden jeg ikke egentlig trodde at jeg skulle bli frisk i tide så tok jeg det hele med knusende ro - og stressa dermed ikke. Og det tror jeg var redninga ;-)

      Slett
  17. Hei. Gratulerer med flott tid! Jeg ble løpende bak ryggen din de første 2 km, du sprang så jevnt og fint :-) Idet jeg sprang forbi (i Norway-singlet) hadde jeg tenkt å rope "heng deg på". Tenkte jeg kunne dra litt. Men så var du plutselig borte... Kom i mål på 1.45, så du var nok i nærheten :-) Jeg brekker meg nesten alltid etter målgang, tar det som et tegn på at jeg har gitt alt ;-) opplever selv at å tilføre salt mat, eller chips, evt salttablett hjelper etter løp. Om du har lyst til å løpe et kjekt halvmaraton i Norge kan jeg anbefale 3-sjøersløpet i Stavanger. Uansett : Masse lykke til med løpinga!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, takk, og så hyggelig ;-) Bortsett fra Kim, som gjorde seg til kjenne da han løp forbi meg ved ca 4km så var du den eneste norske jeg la merke til - og du løp så lett og fint!! - men jeg tok ikke sjansen på å forsøke å henge på! Jeg hadde åpna i fart tilsvarende under 5min/km og hadde på forhånd tenkt at 5:00 ville være veldig optimistisk! Så det var definitivt smartest å bare la deg seila av sted - og med så mange folk så skulle det ikke mange meterne forsprang til før jeg ikke lenger så deg ;-)

      For meg, de to gangene jeg har løpt halv, så har det gått i alle fall en time etter målgang før det bryter løs med oppkast. Så takk for tips: jeg skal prøve å få i meg salt først etter målgang og se om det kan hjelpe. Jeg vet jo at jeg svetter mye og huden var som sandpapir (stort salt-tap) etter løpet; så det kan absolutt ligge noe der.... ellers er jeg altså litt usikker på om det er smart å vente kortest eller lengst mulig med å spise etterpå? Etter halv i drammen spiste jeg mye, etter køben spiste jeg minimalt og i veldig små doser - og det gikk galt begge gangene. Så jeg får bare prøve igjen og se om jeg finner en løsning. Skal sjekke ut tre-sjøsløpet ;-) Lykke til med sesongen! Nå braker det virkelig løs!!!

      Slett
  18. Magen er ofte en utfordring, spesielt på lange løp synes jeg. Må alltid ty til Imodium for å nå startstreken.. Tror ikke på noe fasit-svar, men prøv deg fram. I Kjøben, ble det ikke noe skikkelig måltid før kl 20 på kvelden. En energibar, ett eple , chips og Champagne! gjorde susen ;-) tror ikke en kostholdsekspert ville bifalt det :-D Jeg syntes løpet gikk relativt lett til ca 15 km, derfra og inn måtte jeg jobbe mye mentalt. Mantraet "dette har du jobba for" ble repetert til det kjedsommelige, og et lite brosteinsparti tok nesten knekken på meg. Neste gang håper jeg å komme under 1.45. Kanskje i Oslo?? Skal i hvertfall hoie om jeg ser deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei det er vel som du sier - ikke noe fasitsvar! Jeg har heldigvis ikke fått problemer med magen sånn at jeg har måttet gå på do underveis i løp - kun oppkast etterpå. Så kanskje jeg derfor faktisk ikke skal klage! For det er jo tross alt bedre å få problemer etter enn underveis i et løp.... ;-)

      Du fikser nok sub 1:45 i Oslo skal du se! ;-)

      Slett
  19. Dette var skikkelig imponerende Silja. Jeg er imponert over at du klarte så god tid med så mye sykdom i forkant. Tenk hva du hadde fått til uten sykdom i mars! Det er alltid gøy å lese bloggen din. Du beskriver så godt og gir meg motivasjon. Nå gleder jeg meg bare til å kunne begynne å løpe litt igjen:) Takk for at du deler.

    SvarSlett
  20. Så flott; du gir meg håp! Jeg har løpt fra tidlig barneskole, men har først nå i en alder av 39 og tre små barn meldt meg på 3Sjøersløpet. Har løpt korte og lengre distanser den siste tiden, lengste 1,9 uten problem. Ble likevel for to uker side sengeliggende med omgangssyke som ble avløst av kraftig forkjølelse. Hoster fortsatt, men allmenntilstanden er bra. Har ikke fått trent i denne perioden, men har virkelig lyst til å delta. Forsvarlig???

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Ja - hvis du er i god nok form til å stille til start vitende om at du skal tilbakelegge 21Km så er det mest sannsynlig forsvarlig JA. MEN, da må du være ærlig med deg selv i forhold til om kroppen er frisk nok... Det jeg gjorde var at jeg helgen før København starta å jogge (3km) bare for å se om det gikk. Det var vondt, jeg hosta masse og jeg pusha derfor ikke og sto av etter 3km. Så jogga jeg 5km dagen etter, og så testa jeg kroppen på intervall torsdagen før avreise. På den måten fikk jeg kroppen igang igjen og jeg fikk testa om jeg i det hele tatt var i stand til å løpe. Og da jeg ble kvitt hosten fredagen før løpet så følte jeg meg trygg på at det var forsvarlig. Nå vet jeg ikke om du har trent siste uka? men om du ikke har fått testa om kroppen er i stand til å trene så bør du i alle fall åpne fornuftig så du får litt tid på å kjenne på kroppen og så kan du stå av om du kjenner at det absolutt ikke funker.

      Jeg skal forøvrig også løp 3sjøers i morgen - ikke akkurat forberedt men pyttskitt - jeg tar det som en langtur ;-)

      Slett
    2. Glemte å si lykke til ;-) tvi tvi! jeg håper kroppen din blir med på leken og at du får en fin opplevelse!!!

      Slett
  21. Tusen takk for at du svarte! Er supergira, så nå får det bare stå til. Og nei, løpingen har uteblitt med unntak av en rolig runde på en mil. Da var jeg nok midt oppi alt og utrolig nok gikk også den runden fint. Fikk nok som fortjent etterpå for det var da hosten satte inn. Er relativt bra nå i kveld, om enn med noe hjertebank og sommerfugler for morgendagen :) Lykke til selv; jeg skal nyte roen og tiden for meg selv, samt legge presset om tid på hylle og tenke på å gjennomføre!

    SvarSlett