tirsdag 25. mars 2014

Uke 12: årets første nulluke!

Uke 12: når du har vært nede for telling men skjønner at det bare var første runde og ny runde så vidt har begynt #DEN følelsen!
Uke 11 starta med oppkast og diaré hos minstemann – og jævelskapen (unnskyld språkbruken mutter’n!!) spredde seg som ild i tørt gress. Til tross for urolig mage så fikk jeg gjennomført et par økter før også jeg ble tatt av influensasymptomer og oppkast mot slutten av uke 11. Full av optimisme tok jeg likevel en lite test-jogg søndag – men som kjent var ikke Adam så lenge i paradis. For påfølgende natt begynte både guttungen og jeg å hoste. Uke 12 starta derfor med hoste! Jeg hadde kjent surkling i brystet på de siste løpeøktene men jeg hadde over hodet ikke tatt det på alvor. Uansett: historien stopper selvsagt ikke her. Det skulle nemlig ikke gå mer enn et døgn før jeg lå nede med ny runde oppkast.... og influensasymptomer, og hovne lymfeknuter i halsen, og snørr, og tette bihuler og you name it! En skikkelig sjau ble det vist!

Trening uke 12 er derfor lett å oppsummere: nada!

Så om vi snakker ”kraftig tilbakefall” eller om uke 11 bare var et lite forvarsel om hva vi hadde i vente vet jeg ikke – men jeg heller mot å tro det siste....
This is how I feel right now....
...but it ain't over 'til it's over! Sitat: optimisten!
Så det ble ikke akkurat noen perfekt oppladning til halvmaraton i København til lørdag..... det kan vi vel være enig om. Jeg hoster og det surkler fortsatt i bringa men nå kjente jeg ikke lenger noe til de hovne lymfeknutene i svelget; så jeg er derfor veldig optimistisk og føler at jeg er på rett vei. Så jeg tar ingen endelig avgjørelse på om det blir DNS før lørdag morgen. Er jeg frisk (nok) så starter jeg – for kan Northug delta i OL med form under pari, ja så kan f...* meg jeg delta i VM halvmaraton! Amen!

21 kommentarer:

  1. Æsj, det var uflaks. Håper at du får startet på lørdag. Du pleier jo å være flink til å justere målene dine, det kan vel fortsatt ende riktig så bra? Og VM er sikkert gøy uansett. :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Joda - du har rett i det ;-) Det største hodebryet er vel egentlig en tidsfrist på tirsdag som innebærer en del jobbing..... og det er ikke akkurat forenelig med helgetur til Køben - så vi får se hva det blir til slutt.... it ain't over 'till it's over ;-)

      Slett
  2. Må flire litt av deg, du gir jo aldri opp. Samtidig, du har blitt vant med en del motgang og greier helt sikkert å ro deg i land på ett eller anna vis. Tur til København og løpeinspirasjon blir det vel uansett deltagelse eller ikke nå. Og om det blir DNS lørdag så er du sikkert bare enda mere gira på å få vist kapasiteten din ved en senere anledning. Go Silja!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er ikke bekymret for at jeg ikke skal få vist kapasiteten min - for som du sier så kan jeg gjøre det ved en senere anledning ;-) Jeg er derimot ikke interessert i å ødelegge hele sesongen med å løpe fletta av meg men en halvsjuk kropp; derfor holder jeg muligheten åpen for DNS på lørdag.

      Man må aldri gi opp!!!! Som bildet illustrerer så blir man noen ganger innhentet av naturen men man må aldri gi seg før det skjer ;-)

      Slett
  3. Jøss, det var maksimal uflaks - men nå kan det vel bare gå oppover?? Meld deg på Holmestrand maraton helgen etter, vel! Tror de har noen restplasser igjen :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja - det er slikt som skjer og derfor er det viktig å kose seg underveis i forberedelsene - ikke se seg blind på målet ;-)

      Slett
  4. Huff da, så kjedelig! Men du klatrer uansett oppover og formen kan bare bli bedre framover! Lykke til og god bedring!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp - det går sakte men sikkert i riktig retning; bedre og bedre dag for dag ;-)

      Slett
  5. For en uflaks! Uke 11 og 12 hørtes ut som fandens verk. Hvis du er frisk nok til å løpe på lørdag, kan du jo se på det som en (litt vel hurtig) langtur med påfølgende storbyferie for å ta bort litt av presset? Håper du får anledning til å løpe :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. haha - hvilket press? ;-) Jeg hadde ambisjoner om å løpe mitt aller-aller beste men jeg følte ikke at det skapte noe press...... jeg har jo alltid de samme ambisjonene: yte mitt beste. Så jeg er nok rimelig mye mer avslappet til tider enn hva folk kanskje tror! ;-) Uansett: etter disse to ukene (snart tre) så har jeg fortsatt de samme ambisjonene om å løpe mitt aller-aller beste - forskjellen ligger kun i premissene - for det er klart at mitt aller-aller beste etter sykdom på langt nær blir det samme som hvis jeg hadde hatt en perfekt oppladning. Skjønner hva jeg mener? Det kommer til å koste mye mer å løpe mitt aller beste nå enn om jeg ikke hadde blitt syk, og tiden kommer til å bli dårligere, men for meg er "presset" alltid det samme: jeg yter alltid maks! MEN, som sagt: alt forutsetter at jeg blir frisk nok til å løpe og frisk nok til å tørre å presse - aaaaahhhhhhh jeg er så spent!!!! Gleder meg som en unge - så jeg MÅ bare bli frisk!! ;-)

      Slett
    2. Jeg skjønner veldig godt hva du mener, og jeg vet jo egentlig (etter å ha lest bloggen din en stund) at du ikke føler noe press når du løper konkurranser. Jeg mente vel bare at du ikke trenger å se på det som en konkurranse der oppladningen ble dårligere enn du hadde håpet (og dermed endte med en svakere tid enn du kunne hatt med 12 friske uker på forhånd), men som en nyttig og forhåpentligvis morsom løpetur etter et kjipt sykdomsavbrekk. Men det er vel uansett slik du ser på det :)

      Håper du får løpe, og at det blir skikkelig gøy. God bedring så lenge!

      Slett
    3. Da er vi enig ;-) Jeg har innsett at innsatsen ikke kommer til å gi samme resultat som med perfekt oppladning - og jeg kommer helt klart til å se på det som en fin løpetur etter en kjip sykdomsuke fullstendig uten å bry meg om sluttiden ;-) Men, neste gang, da går jeg for full fres og ny PB såklart! ;-)

      Slett
  6. Herk, herk, herk.
    , men vår i Køben er jo ikke å kimse av
    , i verste fall får du latteslappe-av på kafe, mens sola skinner og andre løper.
    , i beste fall går det over all forventning
    Lykke til i hvertfall, slik sjonglering er det du kan best!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg begynner å bli veteran i sjonglering ;-)

      Slett
  7. Kort innpå...
    Sykdom er noe dritt - håper du kommer deg til køben og at opplevelsen blir bra med og uten løpesko.
    Klem fra meg:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Janne - stor klem i retur!!! Jeg blir stadig bedre men skulle gjerne blitt LITT friskere før lørdag.... ikke så lett å bli frisk når jeg jobber til midnatt hver dag denne uka i håp om å få ferdig en artikkel før avreise.... skal holde hardt men håper-håper-håper jeg får sendt artikkelen inn i morgen så jeg kan reise! Phu - hardt forskerliv hehehe

      Slett
  8. Svar
    1. Takk takk ;-) Jeg er superspent på hvordan dette skal gå.... blir det start? Blir det vondt eller går det greit??? Og sist men ikke minst: blir det så moro som jeg har sett for meg? :-)

      Slett
  9. Uffda, så trasig!! Hvis du drar og bestemmer deg for å løpe foreslår jeg at du prøver å late som oppladningen har vært som den skulle, og at du "bestemmer deg" (evt later som;) du er i støtet og dermed løper som vanlig. Det pleier å funke for meg om jeg har hatt et avbrekk og skal løpe langtur igjen, løper rett og slett på rutinen!! Lykke til:))
    Cecilie

    SvarSlett
    Svar
    1. Nettopp!!!!! Det er nettopp det jeg gjør - uten at jeg har tenkt på det som "taktisk" tankegang - men det er jo faktisk akkurat det det er! Jeg bare tenker fremover mot løpet som om jeg ikke har vært syk og innbiller meg (later som!) at jeg er i super slag og helt uberørt. Og selv om intellektet mitt forteller meg at slik er det ikke og at det er farlig, farlig i den forstand at jeg villeder meg selv til å tro at jeg er uberørt av avbrekket og dermed mest sannsynlig komme til å gå på et nederlag - ja så fortsett jeg bare å desillusjonerer jeg meg selv til å tro at alt er bare velstand ;-) Uansett om det blir tungt, tøft og vondt fordi jeg løper for tøft i forhold til formen så er det i alle fall unektelig deilig å sitte her i forkant å føle meg rolig, fryktløs og proppfull av selvtillit! Amen ;-)

      Slett
  10. Såååå nærme, og fortsatt frisk! Lite trening siste uka pga alene med barna, men ellers klar og motivert!
    Vi reiser ned med tankegang reise på tur uten barn – kose seg – spise måltider med ro – løpe langtur lørdag (kanskje i fint vær) – og sa jeg kose oss?

    Leser at etter målgang geleides man gjennom følgende poster: Medalje, vann, varmeteppe, energibar, frukt, energidrikk, ØL (!) og t-shirt! Heia Danmark

    Håper vi sees!

    .janickeløken

    SvarSlett