lørdag 22. mars 2014

Om å løpe om morgenen

For meg var morgenløping ikke noe jeg bedrev da formen var som dårligst. Jeg hadde mer enn nok med å løpe om jeg ikke i tillegg skulle være nødt til å løpe med et maskineri som var mer i dvale enn våken. Det var derfor kun snakk om å gjøre oppgaven ”å løpe” så enkel som mulig; rett og slett legge forholdene til rette slik at dørstokken ble så lav som mulig. For det er ikke til å stikke under en stol at dårlig form har påvirkning på dørstokken – i alle fall for min del! Dårlig form --> høy(ere) dørstokk. God form --> lav(ere) dørstokk. Og siden kroppen min slettes ikke var våken og klar for å yte tidlig om morgenen så var altså morgenløping forbundet med svært høy dørstokk for min del. Så jeg unngikk det!
Ingen morgen uten!!!
Så kan man alltid argumentere med at ”man venner seg til det meste” og det er jeg tildels helt enig i – for man kan definitivt venne seg til mye selv om jeg aldri kommer til å venne meg til smaken av makrell i tomat.... Likevel så er det nå en gang slik at man har preferanser og ingen kropper er like – derav opererer vi blant annet med begrepene A og B mennesker. Så selv om jeg (og sikkert mange med meg) kan/må(?) venne seg til å løpe på tider som oppleves som ugunstig så betyr ikke det at man noen sinne kommer til verken å foretrekke det eller elske det. Derimot kan mange fint greie å få et helt greit forhold til det.

For meg er morgenløping noe jeg gjør når der ikke finnes andre alternativer. Altså løper jeg kun om morgenen av praktiske årsaker – og jeg elsker det ikke. Jeg hater det heller ikke – for hadde jeg hata det så hadde jeg definitivt valgt å bli i senga! Så det faktum at jeg stundom nå velger å stå opp og snøre på meg skoa i gryninga må nødvendigvis bety at jeg føler at morgenløping tross alt er innafor. Jeg har med andre ord greid å utvikle et greit forhold til det.
Alene en vintermorgen...
Spise eller ikke spise?
Matinntak kan være en utfordring: noen spise først og noen er da i tillegg avhengig av tilstrekkelig med tid mellom mat og løping – og her kommer også dette med behov for dobesøk inn i bildet. Andre igjen er avhengig av å løpe på tom mage nettopp for at de ikke skal ende i busken x-antall ganger med dopapiret kveilet rundt anklene i metervis. Andre sliter kanskje med sulten og følelsen av å være helt tom for energi og ser dermed på morgenløping som et eneste stort slit. Og er det da verd det? Jeg har heldigvis ikke problemer med noe av dette.

Og vi kan jo ikke snakke om morgenløping uten å nevne det faktum at mange motiveres til å løpe på tom mage om morgenen fordi de skal forbrenne flest mulig fettkalorier! Og hvordan var det nå igjen: skulle man eller skulle man ikke bryte fasten først for å få maks effekt av fettforbrenninga?? Jeg er ikke mindre opplyst enn at jeg vet svaret på dette men for min del så handler ikke morgenløping om å forbrenne kalorier. For meg handler morgenløping om å gripe de mulighetene som byr seg i hverdagen og derfor handler det i neste ledd kun om å finne rutiner som fungerer for kroppen min når jeg legger på sprang i morgentimene. Så på spørsmålet ”spise eller ikke spise” så er mitt svar: velg det som passer for deg og din kropp og drit for all del i hva som gir mest fettforbrenning!

Og dette er de rutinene som fungerer for meg: jeg står opp, drikker en dobbel kaffe latte, kler på meg, går på do og så er jeg klar! Maks 15min og jeg er ute av døra. Og da løper jeg 5-10Km i rolig tempo (sone 1). Er jeg mot formodning sulten så tar jeg meg selvsagt tid til å spise før avgang; men som regel er jeg ikke sulten.
Slettes ikke avskrekkende tidlig
Å skulle løpe på tom mage virket i starten fryktinngytende og det var med blandede følelser at jeg la ut på min første morgenøkt uten mat i magen. Mat og trening går nemlig hånd i hånd i min verden, så å skulle løpe uten mat i magen var noe jeg i starten var svært skeptisk til. Siden jeg alltid drikker en dobbel kaffe latte før jeg løper så løper jeg pr egen definisjon aldri på helt tom mage. Og jeg tror at den doble kaffe latten medvirker til at jeg kan greie å løpe en times tid uten å bli fanget av sultfølelsen. Og siden fordøyelsessystemet mitt pleier å være svært samarbeidsvillig så får jeg alltid gått på do i rekordfart etter at jeg har stått opp – dopapiret får dermed lov til å bli hjemme på rullen og jeg slipper altså å måtte vente i timevis for å få gått på do før avgang. Veldig greit. Og kaffen gir heller aldri problemer i magen underveis. Jeg er sånn sett veldig heldig og morgenløping er dermed veldig enkelt for meg hvis jeg ellers bare vil.

Å løpe om morgenen på tom mage er uansett ikke noe jeg gjør ofte, det er foreløpig noe jeg kun gjør når jeg må; dvs. når tiden en knapp og når familien blir slukt i en hektisk hverdag med alt for mange aktiviteter og alt for få timer til rådighet. Og der noen altså foretrekker å stå opp kl.05, spise en lang og god frokost før de løper en time fra 7-8 så foretrekker altså jeg å sove til kl.06:45 for så å gå rett i løpeskoene kl.7. Dette er smak og behag, og som jeg skrev over så handler det altså om å finne det som passer for deg og din kropp!

Å løpe lengre enn en time på tom mage gjør jeg aldri. Så før langturer i helgene spiser jeg alltid godt med frokost og drøyer en times tid før jeg går ut. Så det betyr altså at jeg sjeldent starter langturene mine før ved ni-ti tiden i helgene.
Typisk tidlig morgen feriejogg!
Morgenløping kan definitivt være svært avstressende og deilig – da snakker jeg feks om morgenløping i folketomme gater i helgene eller om morgenløping i marka en sommermorgen kun iført shorts og bh. Morgenløping kan andre ganger oppleves som stressende i hverdagen – fordi det noen ganger blir hektisk i forbindelse med jobb og levering på skole etc. Derfor trives jeg best med å løpe rolige morgenøkter i helgene og tro meg: også helgedagene er tidsmessig trange i vår verden så i år har det faktisk blitt et knippe morgenøkter i ensom majestet for min del i helgene.... og jeg har faktisk nytt hver eneste en av disse morgenøktene! ;-)

Hva er ditt forhold til morgenløping? Elsk eller hat, eller helt greit?? Og er det en del av din ukentlige trening??

31 kommentarer:

  1. Det varierer om jeg løper før jobb eller etter, i høst løp jeg en del før jobb og da ble det også før frokost og det fungerte helt greit. Jeg løper ikke så langt som deg da. :o) Trener gjerne 30-40 min styrke før frokost også, men de beste øktene er utpå dagen når kroppen har våknet og jeg har bedre tid, uten tvil.

    SvarSlett
    Svar
    1. Høres bra ut ;-) I sommerferien løp jeg noen halvtimes økter om morgenen og trente 30min styrke rett etterpå - det var helt perfekt! I vinter har tiden vært så knapp at jeg har følt at jeg har måttet prioritere å løpe mest mulig når jeg først har hatt mulighet til å løpe - så da har jeg løpt en time og droppa styrken. For etter en time løping på tom mage så må i alle fall jeg rett i matfatet; da er det ikke piff igjen til mer trening! ;-)

      Slett
  2. Elsker morgenløping! Driver aktivt/satser mot mellom/langdistanse, og løper derfor mye(som regel to økter om dagen). Flere av øktene mine er dermed morgenturer. Er heldigvis heldig med en medgjørlig mage, som godt kan få en liten lett frokost kun 15min før jeg løper. Spiser bestandig "noe" for turen, og ikke minst etter. Superviktig om jeg skal være/bli klar til ettermiddagsøkta! Får som regel også gjort den nødvendige dorunden med en gang jeg våkner. Er et A-menneske, så morgenløping er noe som fungerer supert for meg :-) Løper både rolige og litt mer intensive økter på morgenen(kort langtur, middels langtur, fartslek, progressivt), men de aller hardeste øktene og øktene på over en time, de må jeg ha en skikkelig ordentlig frokost før jeg tar fatt på. Løper også alltid en kort morgentur på dager jeg har konkurranser(20-35min + stgigningsdrag), så fremt ikke konkurransen er før kl.10. Opplever fakisk at jeg som oftest presterer bedre da. Får vekket kroppen, luftet hodet litt, roer nervene og litt "spenning" i muskultaren!
    Er en helt egen stemning og godfølelse over morgenøktene synes jeg. I hverdagen som i helgene, hjemme som på ferie. Jeg liker det! :-)
    Som du sier; alle må finne ut hva som passer for dem. Vi er alle forskjellige og det som funker for noen, fungerer kanskje ikke for andre. Men slikt vet man ikke før man har prøvd, og gitt det en sjanse! ;-)
    Ønsker deg ei god helg, Silja! Håper du få noen fine treningsøkter, og litt kvalitetstid med dem du er glad i :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Marte! Så gøy å lese om hvordan en satsende utøver trener og løper morgenøktene sine! Takk for at du deler! :-)

      Jeg har kun forsøkt meg på rolige morgenøkter på tom mage, og føler at jeg fortsatt er på ”prøvestadiet” når det kommer til morgenøkter generelt. Og man må jo bare prøve seg litt frem, som du sier, men jeg kommer nok ikke til å prøve verken lengre eller hardere morgenøkter uten mat i magen! For jeg tror ganske sikkert at jeg vil ha fordel av å spise frokost først; i alle fall hvis jeg skal løpe hardere morgenøkter enn rolig sone 1 økter.

      Og det er klart at det blir stor forskjell på en mosjonist som meg som løper en av fire økter i uka om morgenen på tom mage versus en som løper to økter om dagen – jeg vil tror at behovet for noe næring før en morgenøkt blir viktigere om man løper så mye!? Du har jo få timer mellom øktene til å restituere og da må man i alle fall spise godt etter morgenøkta om man skal orke å yte igjen på ettermiddagen. Tim løper jo ofte til og fra jobb, og han har blant annet kommentert dette med viktigheten av å få i seg nok mat de dagene han løper både morgen og ettermiddag...

      God helg til deg også ;-) Og tvi tvi med årets sesong!!

      Slett
  3. Jeg liker morgenøkter best. Da er jeg frisk og uthvilt (vanligvis) og kroppen spiller ofte på lag. En lett frokost har jeg gjerne også innabords hvis jeg ikke skal på langtur, for da må jeg ha mer mat. Vanligvis etter jobb, er jeg sliten og jeg bruker lenger tid på å komme over dørstokken. Hvis jeg spiser middag først, kan den ha en tendens til å bli litt tung i magen og da kan jeg bli uvel når jeg løper. Derfor hvis jeg skal løpe etter jobb, har jeg funnet ut at det beste for meg er å vente med middag til etter løpeturen.

    SvarSlett
  4. Før jeg fikk barn var jeg utpreget A menneske og var gjerne på jobb i femtiden om morgenen. Vi fikk verdens mest fantastiske guttunge men å sove gjennom natta viste seg å være noe han ikke skulle lære seg de første 5 leveårene.... så min kropp har ikke vært uthvilt og klar for å yte på morgenen før enn det siste året. Og så lenge jeg nå får flere netter med sammenhengende søvn (eller bare blir vekket en gang i løpet av natta) så må jeg innrømme at det er deilig å bare gå ut om morgenen "å bli ferdig med det" - for jeg er enig med deg i at å løpe etter en hektisk dag på jobb er utfordrende! Sitter jeg derimot stille på kontoret mesteparten av dagen og skriver så er situasjonen annerledes; da kan jeg ha overskudd til å legge i vei rett etter jobb. Som regel velger jeg å spise et lett måltid etter jobb og så går jeg ut og løper ved sekstiden. Og så blir det sen middag ;-)

    SvarSlett
  5. Ingenting er som å løpe morgenøkter. Jeg liker godt å løpe på morningen men jeg gjør det altfor sjelden. I hverdagen med to unger som skal klargjøres for skole, så er det ikke aktuelt å stikke ut å løpe og la kona være igjen med alt som skal ordnes. Da blir det heller kveldsjogg. Men byr det seg en mulighet for morgenjogg, så løper jeg gjerne om morningen. Matinntak i forkant av morgenøkter er alltid interessant. Hvis jeg bare skal en kort tur på f. eks 5 km. (Typisk hvis bilen skal på verksted) så har jeg ikke behov for noe mat i forkant. Skal jeg på en litt lenger tur, f. eks 10 km spiser jeg alltid litt før jeg løper ut. Jeg har ingen problemer med å spise en skive og så dra rett ut for å løpe. Spiser jeg mer enn det er det greit å vente litt før en begynner med løpingen.

    SvarSlett
    Svar
    1. En hver mann burde lese dette "I hverdagen med to unger som skal klargjøres for skole, så er det ikke aktuelt å stikke ut å løpe og la kona være igjen med alt som skal ordnes" :-) Du er en symatisk ung herremann du Peer! ;-)

      Nei - jeg er nok også heldig i den forstand at jeg kan spise rett før jeg går ut og løper - for ikke å snakke om at jeg kan drikke en dobbel kaffe latte rett før; jeg tør ikke tenke meg en dag uten kaffe om morgenen - mareritt! I en hektisk hverdag er en snill mage derfor veldig kjærkomment!

      Slett
  6. Morgenløping gjør jeg aldri - føler at det blir en annen belastning på kroppen som ikke virker helt sunt. Dessuten presterer jeg bedre jo lenger ut på dagen man kommer. Raskest løper jeg faktisk ved kveldstider.

    Men det virker fristende med folketomme veier om morgen. Ha hele gata for seg selv.
    Og fuglekvitter selvsagt :)

    Idag skal jeg forresten prøve å løpe etter å ha helt i meg rødbetejuice - er spent på effekten :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er også spent på effekten - hvordan måle effekten av ett glass rødbetjuice? Du må vel helle i deg mer enn ett glass over flere dager om du skal merke noen effekt...

      Slett
    2. Det var 1 glass de prøvde på i Scrödingers katt :)

      Slett
    3. Seriøst? Gjorde de en test med ett glass??? sendig....

      Slett
  7. Morgenløping er deilig! En rolig tur på tom mage er ikke noe problem dersom jeg har spist godt kvelden før. I går jogget jeg 20 km med en venninne fra 8.30 til 10.30 uten å spise først. Det gikk utmerket! På sydenferier er det perfekt med morgenøkter. Man våkner tidlig fordi det er lyst og varmt og fint, og så har man som regel spist meget godt før man la seg. Men for min del er det komplett umulig å få til noe god hardtrening tidlig på dagen. Kroppen min bruker mange timer på å våkne skikkelig, og i 8 av 10 tilfeller føles beina som tømmerstokker og hodet som en bomullsdispenser før 12. På mandag prøvde jeg å løpe intervaller i Frognerparken i 9-10-tiden, men det falt på steingrunn. Jeg kom ikke ordentlig i gang før på 4. draget, og da var økten nesten over. Første drag gikk i sneglefart med 180 i puls, mens det 4. gikk langt raskere, men med 174 i puls. Meningsløst. Hvordan er det med deg og harde økter tidlig på dagen?

    SvarSlett
    Svar
    1. Wow - 20km på tom mage - det hørtes brutalt ut - det må være for viderekommende ;-) Før langturer i helgene må jeg spise så tett opp mot avgang som mulig (ca 30min før) for ikke å bli sulten underveis - og jeg løper sjeldent så langt som 20km.... men på tom mage nå så greier jeg altså 10Km uten at magen uler - men da må jeg ha mat umiddelbart etter økta altså!

      Nei - harde økter tidlig på morgenen har jeg aldri vært særlig begeistret for! Så det bedriver jeg ikke frivillig, men så er det jo disse konkurransene som av og til starter tidlig da - da har jeg jo ikke så mye valg...

      Slett
    2. Å jogge 20 km på tom mage dersom man har spist en halv langpannepizza før leggetid går veldig bra. Jeg er ganske storspist og ekstra glad i middag, så hvis jeg spiser sent nok er det en god oppladning til morgenturen. Er du derimot av den småspiste typen som spiser veldig små og hyppige måltider, trenger du nok en frokost først, ja :-)

      Tidlige konkurranser er brutale greier. Da gjelder det å stå opp desto tidligere og varme opp ekstra lenge. Når starter Køben-løpet?

      Slett
    3. Vi spiser som regel sein middag - men selv om jeg spiser bra med middagsmat så har jeg ikke utfordra times-grensa på morgenløping - ikke enda! Og før langtur så spiser jeg gjerne frokost + en ekstra frokost 30min før start - da går det som regel bra - har kun opplevd en gang at jeg ble sulten på slutten. Og å bli sulten er bare irriterende. Det som er krise er jo hvis man går tom...

      Jeg tror Køben starter relativt sent - 13-ich.

      Slett
    4. Å gå tom har jeg bare opplevd et par ganger, det er ikke noe behagelig. Og da har jeg spist på forhånd - det er matinntaket dagen i forveien som har sviktet. På 20 km-morgenturen for et par uker siden spiste jeg frokost 2 timer før + et lite ekstramåltid rett før avgang, og jeg gikk fullstendig tom etter 13 km. Det var sannsynligvis fordi jeg ikke hadde spist ordentlig middag eller kveldsmat dagen før. Så enig med deg: Sultfølelse er irriterende, men til å leve med. Å gå tom er svært lite hyggelig.

      Kl 13 er perfekt starttidspunkt :)

      Slett
    5. Nettopp! Og det er helt riktig det du sier med matinntaket dagen før! Så derfor skal man aldri slurve med matinntaket ;-)

      Slett
  8. Oj, her fikk jeg svar på mange ting jeg har tenkt på, og mange ting jeg ikke har tenkt på :D Er i utgangspunktet b-menneske og liker helst å trene midt på dagen eller i tidlig kveldinga. Men når ukene er vdldig hektiske kan morgenløping være eneste måten å få kabalen og antalløkter til å gå opp. Kroppen min bruker mange timer på å våkne skikkelig, kjenner meg igjen i Gunnhilds beskrivelse, så det er max 5-7 km sone 1. Helst med en kaffe og en neve nøtter/halv banan. Lengre økter krever skikkelig frokost!
    Cecilie

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg leste en publikasjon for en del år tilbake om dette med "når på døgnet man presterte best" og jeg tror ingen av oss er usedvanlige i vår preferanse for å trene på senere tidspunkt på dagen. Mange trenger tid på å våkne og jeg mener å huske at tidsrommet ettermiddag (kl.14-18 sånn cirka) var da man foretrakk å trene og da kroppen var mest i modus for å prestere (men ta dette med en liten klype salt for det er mange år siden jeg leste dette så jeg husker ikke alle detaljer!). Uansett: hvis man ikke må trene på tider som føles ugunstige så er det jo ikke noe problem, men har man kun morgentimene til rådighet så kan det være verd å prøve - for selv jeg har altså lært meg til å like rolige løpeturer om morgenen (så sant jeg har sovet nok da, hehe) ;-)

      Slett
  9. Veldig interessant å lese det du skriver! Takk for at du deler :)

    Synes morgenøkter er en deilig start på dagen, men merker jeg klarer å yte mer på ettermiddag/kveld (er bare uhyre dårlig på å komme meg opp av sofaen etter middag). Har en fleksibel hverdag så en del løpeturer kan jeg ta alt fra mellom 9 og 15 også. Deilig å slippe å stå opp kl 5-6 for å spise frokost - er nemlig avhengig av en liten frokost før løpetur om morgenen. Mulig det er like mye psykisk som fysisk og har minimalt (om i det hele tatt noen) erfaring med å løpe på tom mage om morgenen. Burde kanskje gi det en sjanse, gjør jo at jeg kommer meg tidligere ut uten å måtte stå opp tidligere - for trenger rundt en time fra jeg har spist før jeg kan begynne å løpe (føler kroppen fungerer bedre da, og får dessuten så fort hold/sting om jeg ikke venter en stund etter måltid med trening).

    Takk for inspirerende blogg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for ros ;-)

      Jeg trodde aldri jeg skulle like å løpe tidlig - jeg hatet det som pesten før - men jeg har altså lært meg til å like det og jeg har funnet måter som fungerer for meg! Tror det er viktig at man finner løsninger som fungerer - ellers blir det jo slettes ikke lystbetont.... Og man må bare prøve seg litt frem for å finne ut hva som funker og hva som ikke funker. Jeg trodde heller aldri at jeg skulle løpe med kun kaffe latte i magen - men en dag jeg skulle transportløpe til jobb og rekke et møte så hadde jeg ikke tid til å spise, og da erfarte jeg at jeg faktisk overlevde ute mat! Så for meg var dette med mat før løping om morgenen helt klart mer psykisk enn noe annet. MEN, jeg vil jo som alltid si at det viktigste er å tilpasse: våkner jeg å kjenner sulten gnage så spiser jeg alltid før jeg løper! Det er lov å bruke hue - ikke sant? ;-) Og siden jeg ikke trenger tid mellom mat og løping så gjør det jo situasjonen veldig enkel for meg. De harde øktene venter jeg uansett alltid med til senere på dagen men hvem vet: kanskje jeg også tester ut hardere økter på morgenkvisten også? Tiden vil vise ;-)

      Slett
  10. Morgenløping om sommeren er topp. Men nå som jeg stiller på jobb mellom kl 7 og halv 8 om morgenen er det ikke rom for morgenløping. Kampen om nok søvn veier tyngre....

    SvarSlett
    Svar
    1. Kampen om nok søvn vinner alltid for meg også ;-)

      Slett
  11. Eg kan ikkje fordra morgonløping!
    Har i alle fall aldri gjort det. Eg prøvde det ein gong, kl.8, løp roleg 3-4km og det var heilt forderdeleg, dårleg pust, negative tankar, svetta i bøtter og spann og pulsen var skyhøg.
    Ein kunne jo argumentere med at dette er da ein svært effektiv måte å trene på - eg treng berre 3-4km og er heilt utslitt etterpå, som å ha løpt 10km i konkurransefart eller intervall.
    Så morgonløping bedriv eg ikkje frivillig.

    Men når du beskriv slike fine rolege morgonturar, om sommaren, i ferien osv så høyrest det utruleg deileg og avslappande ut. Så eg skulle ønske at kroppen min spela meir på lag.
    Det kan hende det er ein kode eg må knekke først.
    Sykling går forresten greitt.
    Da går det også fint å drikke ein rask kaffe og ete litt og sette seg på sykkelen med det same.
    Kaffe latte har eg eit godt forhold til som "mat" før trening.
    Det gir ørlitegrann energi og koffeinkikk, og den luktar og smakar godt.

    Eg har faktisk for mange år sida prøvd å gå roleg morgontur akkurat for å få i gang fettforbrenninga. Då meiner eg at ein godt kunne innta litt proteinrikt, men helst ikkje karbohydratar, men uansett så ville vel kroppen ha litt større forbrenning resten av dagen.

    Men til og med rolege rusleturar med bikkja drenerar meg fullstendig.
    Lågt blodsukker, lågt blodtrykk, og svetten renner, uansett intensitet.
    Hugsar også frå gamle dagar frå tidleg fjøsarbeid, at kroppen berre ikkje er med, den bli berre varm og slapp :P

    Men - eg har likevel tru på at det går an å endre på vaner - eg har nemleg nå begynt å løpe midt på dagen når eg har best tid - altså rundt kl 12, og det virkar som ei fin tid å løpe på - mens eg tidlegare aldri var klar før kl.13-14.

    Så løpeturar på morgonen: aldri frivillig :D men viss eg var nødd - så hadde eg kanskje greidd å finne ut om dette etterkvart.
    Er ein motivert nok, så trur eg at det går.
    F.eks for å slippe steikevarmen midt på dagen på sydenferie.
    Det bildet såg forresten deileg ut *sukk*

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra at du deler din opplevelse Imke - det gir også litt balanse i debatten! ;-) Det du beskriver er akkurat sånn jeg opplevde det også. Derfor var det utenkelig for meg at jeg skulle greie å endre oppfatning.... men det har jeg altså greid (så får vi jo bare se om det varer da....)! Det er litt samme opplevelse som å løpe i varme - kroppen stritter i mot og nekter! Så jeg vet ikke hva som skjedde med meg men jeg tror det er kombinasjonen av flere faktorer; faktorer som blant annet generelt bedre form, at jeg har forskjøvet tidspunkt for frokost i hverdagen (jeg spiser sjeldent før 08:30), og at jeg drikker kaffe latte før start (slik at jeg ikke er helt tom innabords) - og kanskje også at kroppen når synes å ha vent seg til oppgaven? Jeg har forøvrig også høyere puls om morgenen. Så hvis pulsen flyr opp i sone 3 i en kneik så pleier jeg ikke å bry meg så mye om det med mindre jeg opplever det som slitsomt - da går jeg bare!

      Nei - det er et puslespill og hvis det bare føles fælt så ser jeg ingen grunn til å presse seg til å løpe om morgenen!! Det er nå min mening ;-) Men du: hvordan er det med tri-konkurranser som starter tidlig? Er det bedre siden du starter med svømming og sykling?

      Slett
    2. Jaha, ironman som begynner med 3,8km svømming kl.7 kan jo vera ei utfordring da :D
      --> men pussig nok så er det ikkje så ille å svømme tidleg, sjølv om eg ikkje har prøvd det utannom konkurransar.
      Sykling går også greitt tidlegare, men tidlegaste sykkeltur har vore kl.10, men det var saman med ei venninne som var litt "halvproff" landeveissyklist, og me tok det roleg den første timen og prata masse saman - det hjelpte, for eg trur som du gjer, at det verste er den psykiske biten.
      Så har eg også løpt maraton på Beitostølen som starta kl.8.00 eller 9. Og deg gjekk også fint. Men på konkurransar står ein jo stort sett opp ganske tidleg, et litt frukost, forbereder seg mentalt osv, dessutan trur eg at adrenalinet som kickar inn gjer at kroppen bråvaknar og er klar til kamp/konkurranse.
      Uansett klokkeslett.

      Hehe, ja eg skumleste berre rask gjennom dei andre kommentarane, men du verden, her var det mange morgonfuglar som elskar løpeturar om morgonen!
      Men men, smak og behag, eg hadde heller løpt om natta enn tidleg om morgonen, men me er forskjellige.

      Det kunne vera morsomt for meg å prøve om eg hadde likt kombiøkter tidleg på morgonen, f.eks. svømme 7.30 ein halv time og så 30min løp.
      Kan hende det hadde gått an?
      Både på svømming og sykling så ber ikkje kroppen heile vekta, så då blir det ein mjukare start og sikkert mindre forskjell i pulsen.

      Men som sagt, så lenge eg ikkje treng å trene tidleg, så gjer eg ikkje det.
      Akkurat nå er midt på dagen favoritten - og det er jo ein fin luksus eg kan unne meg - å trene når kroppen er mest klar ;)

      Slett
  12. Her var det mye interessant å lese. Du fikk meg faktisk til å tenke litt...
    Jeg fungerer ikke like bra ved å skulle gjøre ting "på tom mage", så hvis jeg skal løpe (effektivt) så bør jeg helst ha både spist litt først óg vært våken i noen timer. Dvs. jeg føler jeg trener best på ettermiddagene, eller til nøds på formiddagene. Tror jeg trenger litt tid på å få "maskineriet" ordentlig oppe å gå først, hehe...
    Men jeg kan gå tur før frokost, for det er ikke så "avansert" å skulle fullføre liksom. Men alltid kaffe først! ;)

    Hihi, når du sier det med kaffe og dobesøk før tur, så kom jeg på at jeg også alltid fint klarer å få gjennomført et lite dobesøk før turene. Det blir liksom så mye lettere (å få gått på do) når jeg har noen desiliter med koffein i magen. Det er rart det der ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja - jeg tror kaffe er "fordrende for magen". Jeg har sjeldent problemer med å gå på do men skulle det mot normalt drøye litt så er det bare å helle i seg en kaffekopp :-)

      Slett
  13. Dette har jeg jo vært usikker på sjøl. Nå har jeg landet på at det går fint å løpe opp mot 15 km på tom mage om morgenen, men da er kostholdet dagen før optimalt. Laneg sykkelturer ville jeg ikke begitt meg ut på uten frokost; ikke så farlig med litt i magen, sitter jo bare stille på sykkelen ;-)
    Og magen min fungerer også som en klokke.
    Tror det der med mat /ikke mat er litt tilvennning og ganske individuelt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Som om jeg skulle skrevet det selv - veldig enig! Ski og sykkel er nesten verre enn løping; jeg må jo som regel spise underveis på en 2t sykkeltur og en 3t skitur - og det må jeg uten å ha slurvet med matinntaket i forkant..... men som du sier: dette er høyst individuelt! Noen spiser kun ett måltid om dagen - sikkert en vanesak det også selv om jeg aldri vil forsøke å venne meg til noe slikt!!! ;-)

      Slett