søndag 10. november 2013

Uke 45: da alt gikk på dunken!

Dette var uka da vaskemaskinen og bilen streika, mobilen måtte leveres på service, og uka da guttungen gikk ned for telling med høy feber og magesmerter.
Selvforklarende!!
Mandag: -
Tirsdag: 10.46km løping (9km på terskel, sone3)
Onsdag: -
Torsdag: 10km løping (progressiv terskeløkt, sone 2-3)
Fredag: -
Lørdag: 15.32km løping inkl. 2x(6x2min) intervall
Søndag: Aktiv hvile (5km gange i motbakk + 5km jogg ned igjen)

Til tross for litt hinder på veien så fikk jeg altså sneket meg til litt trimmings denne uka også. Så jeg er i grunn godt fornøyd.
Ikke lett å unngå smitte...
Gårdagens økt var likevel et lite varsku om at kroppen kanskje ikke er helt per kasse – pulsen lå nemlig 10 slag høyere enn det som er normalt for meg. I dag har jeg ikke følt meg i særlig god form så derfor stapper jeg nå i meg alt av anti-virin remedier jeg kan finne. Jeg slipper kanskje ikke unna – men kanskje jeg kan slippe litt billigere unna! Og det er det i såfall absolutt verd! Håper du har hatt en bra treningsuke!!? ;-)

16 kommentarer:

  1. Uff, da...! Det var da ikke måte på! Håper det materielle ordner seg raskt og at kroppen holder seg frisk og fin :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Føles som jeg har kuppelhue, bommulhue og yo-yo temperatur - så jeg er nok ikke helt frisk nei - grrrr - ;-)

      Slett
  2. Kanskje ikkje så rart at du hadde høgare puls på søndagens løpetur - eg ville jo trur at du hadde i gjennomsnitt høgare puls heile den veka, med så mange stressfaktor som du opplevde??
    Hjelpe meg!

    Håpar virkeleg at du får ei mykje bedre veke denne veka.
    Det treng du altså.
    Set forresten så pris på dine "likes" på endomondo, koseleg det, og motiverande også.

    Ha ei god veke og god bedring til gutten din (og god "forbygging" til deg) !

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe - du sier noe der ja! Jeg vet hva stresspuls er - men jeg følte ikke at jeg kunne forklare 10 slag høyere puls enn normalt med stress denne gangen selv om det var første tanken som slo meg! For saken er nok at jeg ikke er helt frisk - jeg kjenner det virkelig nå så jeg kan ikke sno meg unna det, hehe! :-/ Så takk for god bedring ønskene!

      Øktene dine på Endomondo er virkelig verd å like altså! Så det er uproblematisk for meg å klikke liker på dem!! Bare så du vet det ;-) Så ta det til deg. Flott at det gir motivasjon!

      Slett
  3. Huff - shit happens! :(
    Nå skal jeg spørre deg om noe: du som er hakket mer tålmodig enn meg.....HVOR går tankene dine under løpeturene dine..du har en del økter som er lenger enn 10 km - tenker du mye teknikk underveis, eller lar du bare tankene fly? ..når jeg legger ut på mine 10 km økter, så er dette ofte noe jeg ser på som et lite "ork"..ref det faktum at jeg liker raske og effektive økter. tar meg selv i å ha fokus på å komme raskt tilbake igjen....sukk:) tips til styring av fokus? he he...

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette er et veldig godt spørsmål Janne!! Og jeg har ingen gode svar! Det eneste jeg tenker på er at jeg skal løpe det sakteste jeg får til og at pulsen skal være i sone 1. Jeg har fokus på følelsen underveis, ikke stresse, og jeg sjekker klokka konstant for å se samsvaret mellom følelse og puls. Og da er jeg i grunn sysselsatt gjennom hele turen.

      Når dette er sagt så lurer jeg på følgende: hvorfor opplever du de lange turene som er ork? Hva er det med de lange turene som gjør at du assosierer dem med et ork? For det er her utfordringen din ligger – utfordringen som du skal/må løse for at du skal begynne å se frem til de lange turene med glede og ikke assosiere dem med et ork.

      For det er dit du vil ikke sant? Du vil endre tilstanden du er i per i dag hvor du opplever de lange turene som et ork til en tilstand hvor du gleder deg til å løpe de lange turene; ikke sant? For å komme dit må du først avdekke hva det er som gjør at du opplever de lange turene som et ork. Og så må du jobbe ut fra det....

      Husk at jeg også har vært der du er nå; jeg opplevde det å løpe langt og rolig som et ork! Og jeg så ingen glede ved å skulle gjøre det. Jeg måtte derfor ta meg litt i nakken og analysere problemet litt. Og jeg kom da frem til at den størst bøygen faktisk var at det var fysisk tungt å løpe langt! Jeg ble veldig fort sliten fordi min utholdende form var dårlig. Og jeg ble fort sliten for det er tungt å løpe sakte når man ikke er vant til det. Så hvis dette er noe du kjenner deg igjen i så kan jeg prøve å gi deg noe konkrete tips til på hvordan du kan få det litt lettere på veien.

      Jeg fant også ut følgende: grunnen til at jeg vegret meg for å løpe langturer og grunnen til at jeg ble ”rastløs og lengtet hjem” på mine løpeturer var mye fordi jeg ikke ville være borte fra heimen – jeg hadde ikke behov for mer alenetid! – mitt behov var samvær, ikke fravær! Og selv om dette kanskje ikke er din utfordring Janne så velger jeg å skrive om det fordi det er et veldig godt eksempel på hvordan konkrete mentale behov og tilstander påvirker oss og skaper negativt stress! Rolig langturer ble stressende for meg fordi jeg ikke ville være lenge borte fra familien; jeg ville bare fortest mulig hjem jeg. Og tar man slikt negativt stress med seg inn i langturene – ja så løper man der etter.

      Vet ikke om dette var til hjelp - men jeg fikk i alle fall skravla litt jeg da hehe ;-)

      Slett
    2. Morsomt at det ikke bare er meg som holder meg selv sysselsatt med klokka. Selv om jeg ikke sliter med å finne motivasjon til å være ute lenge, har jeg slitt med å løpe rolig nok. Hvis jeg følger med på klokka "hele tiden", forsvinner både minutter og kilometer uten at jeg merker det samtidig som jeg løper sakte nok. Jeg kjenner etter på hvordan kroppen føles, sjekker klokka, korrigerer, kjenner etter på klokka og så videre. Av en eller annen grunn finner jeg akkurat det veldig tilfredsstillende.

      Slett
    3. Så bra Laila - da er det altså ikke bare jeg som bruker denne strategien - den funker altså for fler enn bare meg; kult!! ;-)

      Slett
  4. ai ai, men imponerende god trening allikevel. Håper det bare er et blaff eller at remediene i det minste demper det værste. GOD bedring!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Tone! Lillegutt fikk høy feber og magesmerter, jeg fikk en mild forkjølelse og litt urolig mage.... og jeg tror det skal gå greit bare jeg har vett til å ta det litt rolig; ikke så lett, hehe

      Slett
  5. Tålmodighet Janne:) Tenk på ALT det du faktisk kan tenke på når du løper langt!!!! Og fantasien kan hoppe alle mulige veier da altså . Tenk på langturene som en fantastisk mulighet til litt kjernetid på egenhånd, nyte omgivelsene, se deg omkring og la tankene flyte:)

    SvarSlett
    Svar
    1. hilsen mannen som har null problem med å løpe på lavt turtall ;-)

      Slett
  6. *Stakkar! Har ikke den beste uka heller. og ang ting som streiker, det skkjer alltid i par eller enda mer... Selv har jeg brukt 20000 på reparasjon i bilen og motte kjøpe ny oppvaskmaskin forrige måned (tenker nå at kunne heller syklet til jobben og brukt 20000 på å løpe NY maraton sente år HA Ha..)

    SvarSlett
    Svar
    1. ja - det er typisk at alt skjer på en gang! Og når man tenker på hva man kunne brukt pengene på - alt som er mye morsommere enn å reparere bil og vaskemaskin - ja så blir man litt matt!! :-)

      Slett
  7. Svar
    1. hva er det som er fremmedord - tålmodighet? ;-) Det var lenge et fremmedord for meg også hehe

      Slett