onsdag 2. oktober 2013

Skjennungstua opp – og buksa ned?


I 2008 arrangerte Heming, Kirsten og jeg første utgave av Fagervann opp – det aller første motbakkeløpet i det som nå har blitt motbakkekarusellen i Maridalen – også kjent som MIM.
Jeg sitter å skuer utover Fagervann
I MIM inngår det nå fem løp:
Rett til værs (4km)
Fagervann opp (2.65km)

Sellanrå opp (3km)

Gaupekollen opp (2,7km)
Skjennungstua opp (5,7km / 300hm)

Mer om denne motbakke karusellen kan du lese om HER
Rapport og bilder fra Skjennungstua opp i går finner du lese på kondis.no HER

Det siste løpet i MIM karusellen er det lengste men kanskje også det mest sosiale? For etter løpet er det full oppvartning inne på hytta med hjemmebakte rundstykker, skoleboller, kanelsnurrer, suppe og vaffel. Helt utrolig deilig mat!! Matserveringa var ubestridt verd alt strevet, snørret og slevet som jeg produserte på vei opp i går.... var det noen som sa Bjørndalen? ;-)
De berømte emit brikkene
Jeg skulle også i år dele ut brikker før start og starte showet. I motsetning til tidligere år hadde jeg i år ikke poden på slep så da bare måtte jeg benytte meg av anledningen til å delta selv – etter å ha starta hurven kastet jeg meg derfor inn blant horden og tok turen opp for å nyte deilig suppe og boller!

Jeg kom rett fra jobb, hadde pakka sånn cirka alt jeg trengte men oppdaga at jeg ikke lenger hadde snor i livet på tightsen..... og når tightsen allerede er ganske så romslig i livet så snakker vi passe pinlig.... jeg stappa trøya nedi i håp om at det skulle hjelpe på situasjonen men jeg anså dette prosjektet for å være rimelig håpløst og dømt til å mislykkes! Så da måtte jeg bare løpe da.... ikke akkurat noen god følelse og kanskje like greit at der ikke finnes noen bilder av meg fra løpet (i alle fall ikke ennå!). PINLIG!
Motbakkeløpene går på skogsbilveier og/eller sti

På treningsturene mine løper jeg regelmessig ulike runder hvor jeg starter med å løpe 5km sammenhengende i motbakke på skogsbilvei. Mer om det kan du lese HER.

Så da burde vel Skjennungstua Opp med sine 5,7km og 300 høydemeter (løypa følger skogsbilvei hele veien opp) være lett som en plett da, eller?? Vel, både ja og nei. Den største forskjellen er at jeg ikke konkurrerer på mine treningsøkter. Jeg bare løper lett og ledig opp bakken og fokuserer på å spare mest mulig krefter (holder meg i sone 1-2). Og, i motsetning til Skjennungstua Opp, så avsluttes jo ikke turen på toppen av bakken: treningsøkta mi starter jo mer eller mindre når jeg har nådd toppen. For etter toppen så fortsetter jeg jo videre innover i marka.

Så for meg var dette en ny opgave: jeg skulle altså beinfly opp en flere km lang bakke med puls i øvre sjikt. Hvordan løser man en slik oppgave?? Jeg måtte bare prøve å finne en slags rytme og la det stå til. Og det gikk helt greit og jeg er nå en erfaring rikere! Jeg er altså veldig godt fornøyd med debuten i MIM! Og neste år løper jeg selvsagt enda raskere!


Så jeg sier bare "neste år" .... :-)



15 kommentarer:

  1. For et arrangement dette er. Digger Skjennungstua opp.

    SvarSlett
    Svar
    1. Digger skjennungstua opp jeg også :-) "Neste år" - da må jeg få med meg flere av disse MIM løpene

      Slett
  2. Jeg ble faktisk spurt om dette i går; "Bli med Skjennungstua Opp!"...eh..har aldri hørt om det. Men skjønner jo at jeg burde ha slengt meg med. Og på en rar måte "misunner" jeg deg dette med at hver løpetur startes med motbakke....DET er bra trening altså! Der fikk jeg inspirasjon for å bedre resultatet til OB neste år. Rett og slett. Tightsen er fikset med ny snor eller? ha ha!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja - man blir sterk av å løpe i motbakke; gratis styrketrening!! Neste år - da er du med Janne!

      Slett
  3. Det er alltids et neste år... Godt er det! Jeg begynner allerede å lengte etter løpesesongen 2014. :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg håper i alle fall at jeg kommer gjennom denne vinteren litt bedre enn sist vinter slik at jeg ikke får ruinert sesongen på samme måte som i år - en elendig sesong er greit men to på rad det skjer ikke ;-)

      Slett
  4. Og eg synst du er så flink som liksom "arrangerar eit motbakeløp"!
    Her er det jo fullt av motbakkar, og eg har gode idear om både motbakkeløp og ritt, men er då av typen "reinspikka idéskapar" som helst vil at andre skal organisere mine idear :P
    Dette skjønte eg ikkje før eg fekk påpeika dette på eit jobbintervju ein gong (og det var like verdsatt å vera idéskapar eller gjennomførar eller avsluttar som dei kalla det, men eg var nok mest det første).

    Når det gjeld motbakkar og stigning så har jo alle forskjellige utfordringar, om ein bakke er mindre bratt, så er den jo ikkje nødvendigvis lettare?

    Hehe, ja eg har ein tights som eg faktisk dro ut snora bevisst (den trengte eg ikkje det første året) så nå går det fint så lenge eg ikkje har noko i glidelåslomma bak. Viss eg puttar så mykje som ein husnøkkel eller energigel oppi, då er det -ehem- sikkert like greitt å springe i folketome skogar sånn i tilfelle :D

    Høyrest DEILEG ut med suppe og boller og vaflar når ein kjem i mål! Då hadde eg gjerne slept meg opp dit, for ei belønning!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja vi er ulike og det er i grunn bra! Noen liker best å skape ideene mens andre trives mest med å iverksette. Og når vi ser på suksessen med disse motbakkeløpene - ja så var det def. verd å dra i gang karusellen! Dog var det ikke mange (39stk) som løp det første Fagervann Opp i 2008 men vi fikk gode tilbakemeldinger og da var det lett å satse videre.

      Jeg har kun deltatt i brattere bbakker hvor det har vært så bratt at jeg har måttet gå. Å gå med høy puls og svetten silende er noe jeg vet hvordan jeg skal gjøre - å løpe kontinuerlig med høy puls i en bakke som er bratt men løpbar er derimot noe jeg ikke har øvd på. Og som du sier så behøver ikke det være lettere; tvert om! :-)

      Slett
  5. Ah, jeg holder med Adelheid. 2014, baby. 2014!

    SvarSlett
  6. *Sukk* Enda en løpekarusell som dere har på østlandet.. Jeg tror jeg må lete meg litt opp på dét her i Rogaland til neste år, sånn at jeg (kanskje) kan klare å komme meg med på flere (eh, begynne på ett) løp neste sessong.. :)

    Hihi, tipper det ble litt av et syn å se deg løpe med t-skjorta oppi buksa, uten noen form for strikk til å holde det oppe med! ;D

    SvarSlett
    Svar
    1. Huff jeg følt meg sånn passe mistilpass med den tightsen ja.... huff og huff ;-)

      Ja vi er bortskjemte som har så mange løp og karuseller vi kan delta på men så er det jo også slik at NOEN bare må dra det i gang..... vi dro i gang motbakke-cupen og øy-karusellen og det er klart at det krever at man er flere som tar i et tak. Det er helt klart mye enklere å skape en løpegruppe enn å arrangere karuselløp men et sted må man jo bare starte tenker jeg.... nei - vi er rett og slett veldig heldige som har så mange som gidder å stille opp som frivillige medarbeidere slik at vi får arrangert så mange flotte løp!!

      Slett
    2. Ja, du har jo helt rett i det du skriver, at "noen" må ta det ansvaret (og jobben det tar) å arrangerer slike ting.
      Jeg har faktisk vurdert det opptil flere ganger, om jeg kanskje skulle prøvd å starte opp en slags løpegruppe, som da ville vært tilpasset meg og min "løpstilstand". Men så er det jo det da, som ofte gjentar sg hos de fleste av oss, jeg TØRR ikke. Hehe... Kanskje kommer den gruppa en gang, men mest sannsynlig(dessverre) ikke. Men det er nok mest pga. jeg ikke er en type person som "tørr å begi seg ut på usikkert farvann" ;)

      Så jeg er veldig takknemlig for de som faktisk tørr, og gidder! :)

      Slett
    3. Jeg forstår og kjenner den følelsen Guro!! Og jeg tror også at det går litt på at man vet at man må legge ned en del energi og arbeid for å få det til - og jeg kjenner da på følelsen "orker jeg det? orker jeg å yte så masse som må til?". Er man derimot flere som drar i gang sammen og deler litt på det så går det ditto lettere. Det er min erfaring.

      Slett
  7. Du er ikke sann, først logistikk, deretter løpe selv. Tilogmed uten strikk i buksa. Føler på meg at jeg lett hadde brukt det som en unnskyldning for å "slippe å løpe likevel". Travelt å løpe og irritere seg samtidig, her visste du jo og på forhånd at løpeturen fort kunne bli ganske så irriterende.

    Hørte om løpet første gang i år, for etpar uker siden. Har mye å oppdatere meg på/Kondis.no, skal lese der idag.

    Har du løpt Furumomila og Hytteplanmila, stemmer det at begge går på asfalt?

    SvarSlett
    Svar
    1. Furumomila går på skogsbilvei og sti (mye fin og deilig bark underlag) - Hytteplamila er rent asfaltløp i en veldig rask løype. Så Furumo er veldig idyllisk og ikke rask mens Hytteplan er rask og ikke så veldig spennende naturmessig. Begge har sin sjarm - definitivt! Og Hytteplan er kjent for masse fine premier, veldig sosialt og hyggelig med boller, saft og kaffe etter mål!

      Slett