lørdag 12. oktober 2013

Nøklevann Rundt anno 2013: løypepers!


Nøklevann Rundt har to distanser: 5km som er kontrollmålt til 4.9km og 10Km som er kontrollmålt til 9.7km. På Nøklevann er det ikke distanse-pers man jakter – til det er løypeprofilen ALT for krevende – men helt klart løype-pers som er fokus. Det blir litt som på Sognsvann Rundt Medsols hvor distansen er 3258m – det er ingen som bryr seg om at distansen ikke er 3000m – alt dreier seg utelukkende om å forbedre egen løyperekord!
Innspurten i fjor - bare litt sliten ;-) (FOTO: P.I.Østmoen / kondis)
Jeg har løpt Nøklevann Rundt fire ganger tidligere:
2007: 25:38min (4.9km)
2008: 53:19min (9.7km)
2010: 49:40min (9.7km) -løypepers
2012: 22:45min (4.9km)
Radarparet anno 2013 (FOTO: M. Rohme, kondis)
I fjor var jeg i vesentlig bedre form enn hva jeg har vært denne sesongen. I fjor hadde jeg dog vært syk i forkant av Nøklevann Rundt og løp kanskje derfor litt svakere enn hva den generelle formen skulle tilsi. Derfor tenkte jeg at hvis jeg greide å tangere fjorårets bestenotering i den korte løypa så skulle jeg være veldig godt fornøyd.

Så da jeg løp inn til tiden 22.17min (28sek raskere enn i 2012) følte jeg at jeg fikk litt forklaringsproblemer – hvordan kunne dette være mulig? At formen er i anmarsj vet jeg men at jeg skulle overgå fjorårets resultat og dermed sette ny løypepers var aldri i mine tanker. Hem....?
 Kanskje det var skovalget? Jeg valgte nemlig å løpe med Salomon skoene i år!
Eller kanskje det var håret? Jeg prøvde nemlig å pynte meg litt - sånn som Matilde alltid gjør!
Litt om dagens løp
Vi ble stående i bilkø og ankom derfor veldig sent. Jeg hadde tenkt å varme opp lengre enn vanlig i dag fordi jeg følte at jeg trengte det; fordi hode og kropp var alt annet enn PÅ – jeg følte meg nemlig doven, dorsk, uggen, uinspirert, slapp, daff, umotivert, viljeløs, giddalaus, moralsk upålitelig og dermed alt annet enn overbegeistret for oppgaven som lå foran meg: nemlig å ha det vondt i en 4.9km middels hard løype!  

Oppvarminga ble 5min rolig jogg etterfulgt av 5min med stigningsløp. Ikke akkurat 5km som var det jeg opprinnelig hadde i tankene men pytt skitt: noe av greia er å evne å omstille seg når ting ikke går helt som planlagt – å evne ikke la slikt ytre stress påvirke prestasjonen negativt – og der tror jeg at jeg er ganske god (bare spør Tim) – nesten så jeg tror jeg kanskje presterer best når ting går litt på tverka.... men samma det! Det var det jeg rakk av oppvarming før starten plutselig gikk!

Og jeg åpna friskt. Så fra å ha følt meg helt AV før start var jeg nå helt PÅ – jeg hadde ingen negative tanker underveis – jeg bare følte meg sterk og fin. Full kontroll. Barneskirenn!! Og selv litt stive bein på vei ut på andre og siste runde greide ikke sette noen stopper for dagens fest. Jeg holdt følge med Wenche (Treningscamp) mer eller mindre hele veien og lot meg fascinere av hvordan hun bare satte fart og sprang opp bakkene – der har jeg virkelig mye å lære og mye å hente altså! Og selv om skiltet med 200m igjen til mål og skiltet med 100m igjen til mål var kjærkomne å se så følte jeg meg helt uberørt igjen tre minutter etter målgang. Og da er det bare SÅ verdt det!
Tim (48år) - og akkurat lært å kle på seg selv ;-) (FOTO: M. Rohme, kondis)
Noe av sjarmen med Nøklevann Rundt er jo det sosiale (og alle de gode kakene etterpå, NAM). Selv om det ble litt stress så fikk jeg sagt hei og snakket med flere – ingen nevnt ingen glemt! Hyggelig å se dere - og jeg håper vi snart ses igjen!! ;-)

40 kommentarer:

  1. Grattis med løypepers! 22.17 er jo en knallbra tid på 4,9 kilometer - jeg har troen på at det er frisyren sin fortjeneste;)

    SvarSlett
    Svar
    1. takk - PB er PB - og alltid like moro ;-)

      Slett
  2. Jeg har som Mia tro på frisyre. Og sko. Og formen din. Grattis!

    SvarSlett
    Svar
    1. Støtter deg helt i dette Matilde ;-) Dog ligger jeg lysår bak i å få til slike frisyrer som det du steller til (nesten så jeg mistenker deg for å ha dater med Jan Thomas før start....) ;-)

      Slett
  3. Gratulerer med løypepers!! Kjempebra tid! Det er ikke alltid kroppen er slik den føles før start og godt er det når den viser slik styrke når man trodde noe annet :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nettopp - derfor vet man aldri før man har prøvd!! Jeg har opplevd så mange ganger å føle meg dorsk og uopplagt før start men så har kroppen likevel fungert helt utmerket underveis i løpet. Og jeg har også opplevd det motsatte: kroppen har virket helt ok på oppvarming når farten er lav men så har den likevel klappet helt sammen med en gang den skal løpe fort. Så oppvarming er bra men det er ikke like lett å bruke følelsen på oppvarming til å spå hvordan selv løpet kommer til å fortone seg ;-)

      Slett
  4. Og de tidene dine har jo forbedret seg med flere minutter for hvert år! Kjempebra! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe - vel jeg parkerte jo løpeskoene på hylla etter hovedfag ---> jeg løp svært lite (og slettes ikke systematisk!) i perioden jan. 2003-juli 2008 fordi jeg prioriterte å være arbeidsnarkoman (og innimellom her prioriterte jeg også å operere knær samt være gravid)! Jeg løp ikke en eneste meter fra okt 2006-juni 2007 pga "svangerskapet fra helvete", jeg var også avhengig av å opererte knærne for å kunne løpe igjen (siste operasjon var vel i 2005) - så forklaringen ligger i at jeg har skiftet fokus til å trene kontinuerlig minimum 3x pr uke fra 2009 fram til i dag. Så kontinuitet er en nøkkel. Frem til høsten 2008 løp jeg heller aldri lengre økter enn 7-8km på trening (pgs knesmerter). Og den gang føltes en økt på 40-45min som kjempelangt! Jeg brukte lang tid på å venne knærne til å løpe lengre enn 8km men nå løper jeg nesten aldri så korte økter.... så økt mengde er en annen nøkkel. Og jeg løp ALDRI mer enn tre ganger pr uke og jeg trente ikke noe annet i tillegg - nå er tre løpeøkter pr uke et minimum! En tredje og siste nøkkel er kvaliteten på øktene. For etter at jeg fikk etablert kontinuitet fra 2009 så ble det også etterhvert et krav til kvalitet: lengre og rolig på de rolige øktene, og riktig intensitet og tilpasset lengde på de harde øktene.

      Så nå ble det mye skravlings her men alt kan altså forklares med fokus på å trene, fokus på å trene riktig, fokus på mer mengde ---> forbedring av løpstider! :-)

      Slett
    2. Kjempebra skrevet og fine tips. Jeg skal fokusere mye mer på riktig trening og mengde når jeg er ferdig med skoleåret og har mere tid. Det du skriver er veldig motiverende. Tusen takk for det :-)

      Slett
    3. Bare hyggelig om jeg kan være til inspirasjon!! Og takk for hyggelig tilbakemelding ;-)

      Slett
  5. Høres ut som en fin opplevelse! Det er en kunst å greie en slik omstilling. Fra AV til PÅ! Knallbra.
    GRATULERER!:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Selv om jeg følte meg helt AV før start (og mest bare ville hjem under dyna) så hadde jeg sterke, fine bein og kroppen føltes helt fin! Det gjorde nok sitt til at jeg gikk fra AV til PÅ. Hvis kroppen hadde føltes like tung og daff underveis i løpet som den føltes i forkant av løpet - ja da hadde jeg fått en veldig tung opplevelse ;-) Jeg vet jo at en slik følelse som jeg hadde før løpet i går er rotet i den hormonelle syklusen - og jeg vet også at det da kan slå ut i alle retninger - i hovedsak påvirker syklusen løpsfølelsen og resultatet negativt for min del men noen ganger (som i går!) så går det greit! Så: "du vet ikke før du har prøvd" er en god regel!

      Slett
  6. Du hadde vel husket lipgloss og mascara? Det er mine beste triks for å gjøre det bra.

    Jeg måtte jo sjekke hjemmesida til løpet igår ikveld, og såg hvor bra du hadde gjort det, masse grattis! Hadde tenkt å melde på den kommende løpespiren av en Lillesøster jeg har, men så skulle hun plutselig bort denne helga. Dette er favorittområdet hennes å løpe i, ikke langt fra mitt heller. Liker alle mulighetene til løping i kupert terreng. Løpte dere mest langs vannet eller inne i skogen? (har ikke sjekka ut løypeprofilen ennå)

    Ser du har løpt med Salomon-skoa, løpte dere bare på grusveier? Har vurdert å bruke de på en rolig langkjøring i skogen nå, 15-16 kilometer, kupert, men tror kanskje at det blir litt langt på så lite demping, prøvt lange økter på de du? Da ble det mye mas fra meg her...

    SvarSlett
    Svar
    1. 5km løypa går i området rundt Haraløkka; mao i skogen men vi løp på grusvei hele veien og kun et kort parti på gress. 10Km løypa går rundt vannet med unntak av siste biten - men du løper på grusvei hele veien altså, ikke på sti!

      Jeg har kun løpt en lang tur med Salomonskoa og det var 16Km i Zermatt - og det var en såpass hard fjelløkt (1100hmeter) at jeg gikk sidelengs i trappene de første dagene etterpå.... så det er nok ikke helt representativt i forhold til en 16km treningstur i Nordmarka. Men jeg løper ikke langt med disse utenom i konkurranser eventuelt - jeg tørr ikke! Men vi er jo veldig ulike på dette punktet; Tim løp jo i 8t i Zermatt med samme skoen - hans ben tåler alt! SÅ her må du nesten bare "kjennen dine ben" og vise klokskap ;-)

      Slett
  7. Gratulerer, Silja. Og veldig fine sko ((:

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja VELDIG fine sko ja ;-) Fikk tips om et par andre Salomon sko i dag som jeg bare MÅ ha!

      Slett
  8. Så gøy! Gratulerer med pers. Det er så deilig å prestere da man egentlig ikke forventer det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja ikke sant! Det er når man minst venter det at det skjer ;-) Jeg vet jo at formen er på vei men at jeg skulle løpe så bra i går kom som julekvelden hehe

      Slett
  9. Ja, de skoene var fine. Hot pink, fletter og lipgloss? Jeg legger det på minne.
    Grattis, det må være en deilig følelse å perse så solid og vise så stødig fremgang etter alle problemene du beskriver (prob.svangerskap, operasjoner osv).

    SvarSlett
    Svar
    1. TÅLMODIGHET er greia - nytter ikke å surne over kneproblemer og annet tullball - noen år forsvinner som dugg for sola med skader, jobb, småbarn, sykdom etc etc (det er jo det som er selve livet jo - for pokker ;-) !!!) men så lenge man aldri mister motet og håpet så er det utrolig hva man kan få til! Gjennom alle de periodene i livet hvor trening har kommet i aller siste rekke så tenkte jeg alltid "treninga står bare på vent - en dag skal jeg tilbake!" og på den måten bevarte jeg roen og troa på at en dag skulle det bli min tur igjen til å fokusere på formen, være skadefri, løpe fort igjen osv. For inni meg VET jeg at jeg kan hvis jeg bare ellers har de andre forutsetningene på plass. Og all motgangen (om man vil velge å kalle det for motgang) gjør bare at jeg takler dårlige sesonger og avbrekk med knusende ro: for jeg VET jo at jeg kommer tilbake når tider er moden for det ;-) Amen - nok filosofi, hehe. Håper du har hatt en flott helg!!

      Slett
  10. Kanskje det var både skoene óg pyntingen som gjorde utslaget? Uansett, så var du veldig fint pyntet (ja, på håret altså) :)
    Og jeg skjønner jo godt at du, som er litt sånn "flink på løpinga", er interessert i å vite hvorfor du gjorde det så bra. Men av og til har det kanskje ikke så mye å si HVORFOR det ble akkurat sånn? Bare det å kunne være fornøyd med innsatsen, og så ikke tenke så nøye på hvorfor. "Det bare ble sånn" :) (sånn hadde nok jeg tenkt ihvertfall, selv om det nok hadde vært et mysterium for meg også)

    Men uansett, gratulerer med godformen, og persen ikke minst!

    SvarSlett
  11. Takk takk, og jeg er helt enig med deg! Og jeg grublet ikke så veldig mye over det heller altså - det var bare litt sånn "jøss - det kom uventet" liksom - og svaret er nok så enkelt som at jeg må ha løpt en hel del dårligere i fjor enn hva jeg trodde i forhold til formen (siden jeg hadde vært syk i forkant) OG at jeg hadde en bra dag i går hvor jeg derfor greide å levere et godt løp ;-)

    SvarSlett
  12. Å, så deilig!

    Og veldig oppløftende å lese det du skriver om å sette treninga litt på vent i kommentarfeltet her. :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja - for meg har det vært slik at jeg aldri har gitt opp troa og håpet om å skulle kunne trene igjen. Selv da jeg ikke kunne løpe 200m til bussen en gang pga kneproblemer så anså jeg situasjonen som en midlertidig mellomstasjon - og jeg var fast bestemt på at jeg skulle tilbake. Og da jeg ikke kunne trene under svangerskapet så visste jeg jo at svangerskapet ikke skulle vare evig - treninga sto bare på vent inntil kroppen igjen tillot meg å trene. osv osv. Å gi opp har aldri vært et alternativ - å gi ting tid derimot har alltid vært et alternativ.

      Hvem har vel ikke måttet sette treninga på vent i kortere eller lengre perioder pga skader, operasjoner, opptrening, eksamen, graviditet etc etc?? De fleste har vel opplevd noe som har gjort det vanskelig å opprettholde den treningsmengden som vi så gjerne vil.... vi gir jo ikke opp av den grunn gjør vi vel? NEI ;-) Noen takler dog avbrekk bedre enn andre - sånn er det bare og det må man bare akseptere. Jeg personlig har valgt å ikke stresse med det :-)

      Lurer på om du løp Fredrikstadmarka i dag? det må jeg sjekke ;-)

      Slett
  13. Svar
    1. Takk og selv grattis med bra løping i tøffe Fredrikstadmarka; neste år må jeg klone meg selv så jeg kan løpe alle løp som går på samme dag ;-) Amen!

      Slett
  14. Pass deg, nå er du faretruende nær sånn rosablogging igjen ;-)
    Fytti, kan bare tenke meg den løypa, så stort grattis og tommel opp for svært god tid og fin opplevelse. kanskje det der med å forvente lite av seg selv gjør at man senker skulderene, blir mindre opptatt av å prestere og mer opptatt av å lytte til kroppen og 'bare løpe'? Akk ja, men kan analysere så mye man vil, men svarene får vi nok aldri.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hurra for rosa og rosablogging ;-)

      Jeg skal ikke påberope meg å være noen ekspert på hva som funker og hva som ikke funker i forhold til dette med tider, prestasjoner, høye eller lave skuldre. Jeg kunne sikkert skrevet en del om det likevel - men jeg synes det er mer interressant å spørre hva du legger i "å forvente lite av seg selv"? Å ikke sette seg et tidsmål er feks. ikke nødvendigvis det samme som å forvente lite av seg selv eller det samme som å ikke sette press på seg selv.... tygg litt på den du - ses på Hytteplanmila! ;-)

      Slett
    2. Tror jeg mener å ikke sette press på seg selv, og differansiere mellom sitt eget positive press og et negativt press. Med det mener jeg det presset som man påfører seg utifra hva man tror andre forventer. men det handler om en selv uansett. Vanskelig å skjønne...? Tenker at det sitter en engel og en djevel på hver sin skulder, og den ene sier at bare gjør så godt du kan, men den andre er jante. Og utifra det får man også to forksjellige 'press'.

      Og Hyttaplan ryker for min del. Ikke forenlig med 10 dagers antibiotika sier legen min. Dust.

      Slett
    3. Slik jeg ser det så kan man dele dette med forventninger (og stress/press) i to 1) egenskapte forventinger og 2) forventninger som andre stiller til oss. 1) er forventninger som vi selv skaper og stiller til oss selv (og disse forventningene er selvsagt slettes ikke alltid uavhengig av de ytre omgivelsene) og 2) er forventnigner/krav som enten stilles konkret/direkte til oss men dekker også forventninger som vi selv føler at andre har til oss. De siste, de forventningene som vi føler, behøver ikke å eksistere en gang men så lenge vi føler disse forventningene så er de sanne for oss!

      Som barn tar vi inn andres forventninger til oss selv og gjør dem til våre forventninger - først når vi er voksen greier vi kanskje å se og skille på hva som er egenskapte forventninger og hvilke forventninger og krav vi stiller til oss selv (og som vi dermed har gjort til våre egne forventninger) som egentlig stammer fra forventninger som feks. våre foreldre har hatt til oss.... og som voksne kan vi også skille på og bestemme oss for hvilke forventninger og hvilket ytre press vi vil forholde oss til. Jeg kan, som voksen, feks. si at jeg ikke gidder å bry meg med ytre negativt press som går på dette med utseende, vekt og kropp. Og som voksen kan jeg velge å ikke la meg påvirke av det - jeg sier ikke at dette er en enkel jobb - jeg sier bare at jeg som voksen er dette valget bevisst og som voksen har jeg mulighet til å ta et valg. På den måten kan jeg som voksen ha (les: ta!) mer kontroll på forventningspresset - både når det gjelder de egenskapte forventningene samt forventingene som jeg føler at samfunnet generelt har til meg som mor, forsker, kvinne, kone, mosjonist osv osv - og på den måten kan jeg i større grad velge å sortere vekk mye som potensielt kunne ført til å skape negativt press som du sier....

      Nå ble det mye jabbel-babbel fra meg men saken er at jeg tror jeg skjønner hva du snakker om og jeg vet at mange sliter med disse to-hoda trollene som sitter på hver skulder - saken er at du kan ta kontroll over dem! Do it ;-)

      Og nå ble jeg deppa - ikke Hytteplan på deg i år er trist! Jeg hadde gledet meg til du skulle sette ny PB på mila og avslutte sesongen med et DIGERT smil..... vel vel helsa først Anna og fortsatt god bedring! Kommer flere muligheter og vi ses plutselig!!

      Slett
  15. Barneskirenn! Gratulerer! :-)

    SvarSlett
  16. Kanskje det var løpeskjørtet, eller for ikke å snakke om de kule sokkene, som gjorde susen ;-) Grattis med løypepers! :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Var nok en mix av flere ting ja jeanette ;-) Støtter forslaget om at skjørt gjør susen altså - du løp jo også inn til løypepers med skjørt så da har vi sikkert statistisk signifikans for å påstå at skjørt er tingen! ;-)

      Slett
  17. Så bra løp da, gratulerer! Og Salomon er kjempe bra sko. Har løpt med slike tre somre på rad og er veldig godt fornøyd

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er godt fornøyd med skoene og tenker jeg skal teste ut flere Salomonsko.

      Slett
  18. Hei igjen, Silja.

    Har du noe erfaring med vintersko/asfalt. f.eks Icebug evt andre merker. Det er Lillesøster som spør meg, men jeg har jo vært på Nike-Free kjøret altfor lenge....

    Line

    SvarSlett
  19. Jeg har Sarva Xtiro; sjekk linken: http://siljaifarta.blogspot.no/2012/11/no-more-freezing-tits.html

    Kjøpte de fordi de satt best på min fot. Jeg følte vel at jeg hadde bedre grep i de gamle Sarva'ne men de var så store, tunge og klumpete at de orket jeg bare ikke å løpe med (dvs. jeg kan bruke dem til feks. 5km oppvarming men orker ikke løpe lengre med dem). Så jeg er fornøyd med Xtiro men jeg følte ikke at jeg hadde 110% superlim-spiker-feste - men det er det ikke sikkert at du får om du velger et annet merke heller altså. Mange sverger til Icebug så det er også et godt alternativ. For meg ble de litt for romslige men det er jo litt smak og behag. De er lette og har dermed ikke så god demping men dette med demping er jo også noe man må vurdere ut fra preferanse og hva beina tåler. Utover dette så må du nesten spørre noe som er mer sakkyndig enn meg.... for mer enn dette vet jeg ikke ;-)

    SvarSlett
  20. Takk for raskt svar. Du har uansett SÅ mye mere greie på dette enn meg. Nå har vi iallefall noe å ta utgangspunkt i, utstyrsjungelen er for stor til at jeg orker å starte på null :)

    SvarSlett
  21. Gratulerer med løypepers! Så fin bilde av deg og Tim. Man ser at folk blir glad av å løpe.

    SvarSlett