søndag 15. september 2013

Motbakke, topptur, bonusøkter og ukesoppsummering


Mandag: hvile
Tirsdag: 7.21km ”Topptur”
Onsdag: 11.17km rolig langtur (1t6min, i1)
Torsdag: Wyllerløypa; totalt 12.58km
Fredag: hvile
Lørdag: 13.12km Langtur (1t19min) + 15min Bosu core
Søndag: 6.52km terskeløkt (32:19min, i3) +15min Bosu core
Totalt: 5mil (hvilket er nesten all time high; just saying!)
 Testa Asics Fuji (terrengskoene som jeg kjøpte i Zermatt) opp Wyller - veldig godt fornøyd!

Tirsdag og i dag snek jeg meg til en liten bonusøkt – jeg opplever ordet tidsklemmeøkt som negativt ladet og velger derfor heller å kalle det for bonusøkt; bonus kan nemlig aldri bli oppfattet som negativt!

Bonusøkter blir som de blir – jeg tar det jeg får og jeg prøver alltid å gjøre det beste ut av de dyrebare minuttene. Det er ikke alltid det er like vellykket, og noen ganger blir det lapskaus, men hallo liksom: noe er ALLTID bedre enn ingenting!! Ikke sant? Denne uke føler jeg derimot at jeg greide å anvende bonusminuttene mine på en bra måte.
Siden vi nå snakker om bakker i dag....
Jeg bor tilfeldigvis ”i bunnen av bakken” og har dermed mulighet til å løpe 5km (maksimalt 8,5km) tilnærmet sammenhengende i motbakke. Noen ganger hater jeg tanken. Noen ganger er det tungt å komme seg i tøyet når jeg vet at foran meg venter flere km med sammenhengende motbakke – jeg vet at jeg ikke får noe som ligner hvile første 35min i alle fall. Men det tyngste for meg, rent mentalt, er ikke det faktum at jeg minimum må tilbakelegge 5km med motbakke før jeg får bitte-litt hvile. Nei, det tyngste, rent mentalt, er ”å starte” en økt i motbakke. Finnes det noe mer brutalt enn det liksom?

Andre ganger digger jeg tanken – for det er jo egentlig ren luksus å ha en bortimot endeløs lang motbakke rett utenfor husdøra. Så noen ganger starter jeg like godt langturene mine med å løpe denne 5km sammenhengende motbakken før jeg fortsetter innover i marka – og det går faktisk helt fint – jeg reflekterer ikke over at jeg løper motbakke; what’s the fuzz liksom?
Klassisk toppturkurve
Andre ganger løper jeg kanskje bare 4km i motbakke før jeg snur og løper ned igjen. Og det er altså disse ”opp&ned” øktene jeg kaller topptur. Andre kaller det helt sikkert bare motbakkeøkt.... det funker det også! Jeg får meg bare ikke til å kalle det motbakkeøkt når jeg løper like langt opp som ned – hvorfor da ikke kalle det nedoverbakkeøkt? Jeg hadde forstått det om jeg løp hardt opp og rolig ned; feks motbakkeintervall – men det er jo ikke det jeg gjør.... nei la oss ikke gjøre det mer komplisert enn høyst nødvendig. Jeg kaller det topptur inntil noen overbeviser meg om at et annet ord er mer passende.

Så har du noen bedre forslag – bring it on!! I am open for it ;-)

10 kommentarer:

  1. Skulle virkelig ønske jeg hadde en slik motbakke i nærheten. Elsker motbakker! Men ja, det verste er tanken og det å starte nederst. Lucky you! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja ikke sant - det er ren luksus!!! ;-) Jeg synes jo egentlig at motbakke er pes men så lenge jeg bare jogger opp så går det jo faktisk veldig greit. Og snart må jeg vel ta meg litt i nakken før snøen kommer og utnytte muligheten til det fulle ved å løpe litt bakkeintervall igjen - feks. 6x6min bakkedrag er gull for formen. Amen ;-)

      Slett
  2. Stilige sko - nye kompresjonsstrømper også?
    Deilig med en slik bakke i nærheten da! jeg liker Wyller/Tryvann opp - kort, men superintensivt! Er snart klar for konkurransen. Hadde glemt at jeg har den lua..ha ha:) Men du; tenkte meg en tur opp i kveld - er bakken lyst opp..? under mørkets frembrudd altså.....nå i disse dager..?

    SvarSlett
    Svar
    1. Strømpene kjøpte jeg i Barcelona i sommer - billige - men så spreke farger at jeg bare måtte ha dem ;-)
      Jeg aner ikke noe om lysforholdene i Wyller dessverre - men skal du være med på treningsløpet i dag?? Jeg har hatt forkjølelses symptomer siste uka så jeg er litt usikker på om jeg skal delta.... lyst vs fornuft - jeg får kjenne på saken utover dagen!! Kos deg på oppturen i dag da!!

      Slett
  3. Du må fortelle litt om skoene etterkvart, eg har nemleg stort behov for eit nytt par terrengsko, og er glad i ASICS, men ASICS har virkeleg lansert mange fleire terrengmodellar enn tidlegare, og dei er jo så forskjellige!

    Eg er jo så heldig som bur midt i ein bakke. Eg kan altså velge om eg først skal springe ned, og så opp att og ned og opp, eller berre oppover (for å sette det på spissen: den lengst motbakken stoppar ikkje før 1367m.o.h :D).

    Min vanlege bakke er mykje kortare sjølvsagt, men likevel, så greier eg faktisk stort sett ikkje å springe heile vegen. Det synst eg er rart.
    Klart, er det altfor bratt så må ein gå.
    Men sånn mellombratt?
    Det virkar som pulsen min berre blir høgare og høgare og uansett kor sakte eg spring, så må eg gå litt (mine vanlege "toppturar" består gjerne av intervall, eitt minutt løp, eit minutt raskt gange, det går fint).

    Motbakke er jo super trening, men eg har prøvd meg på eit motbakkeløp, det var heit grusamt :D :P
    Så det er merkeleg...kanskje manglar eg rett og slett STYRKE i beina??

    Eg loggfører bakkeøktene mine som "bt = bakketrening". Men blir målet å springe på ein topp og tusle ned att, så er det topptur (sjølv om det blir trening i nedoverbakke au, berre det er bratt nok - og SPRING ein ned bakken, så veit i alle fall lårmuskulaturen neste dag at det er trening det også :D)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg kjøpte ett par Asics terrengsko for noen år siden som ikke fungerte for meg; husker ikke hva de heter.... hem

      Denne modellen av Fuji innbiller jeg meg at ikke er siste modellen og jeg tror de siste modellene har en litt nyere såle (eller noe slikt) - men det behøver ikke være så stor forskjell, jeg vet rett og slett ikke! Jeg løp i alle fall både på grus, asfalt og i terrenget og skoene var veldig gode. De var myke men ikke for myke og de dugde faktisk veldig bra på asfalt også. Som jeg har poengtert flere ganger så synes jeg utfordringen ligger i dette med at terrengløp ofte inkl. både grusveier og atpåtil strekker med asfalt i tillegg til terreng. Og som regel vet man ikke fordelingen mellom de ulike underlagene hvis man ikke har deltatt på løpet tidligere da. Og selv om man vet fordelingen så er det vanskelig å vekte hva som skal veie tyngst - hensynet til terreng eller veien. Da synes jeg det kan være vanskelig å vite hvilke sko jeg skal velge: en ordinær joggesko eller terrengsko - og valget man tar er viktig for det kan få fatale konsekvenser om man velger feil!

      Til trening så passer denne skoen veldig bra for meg for den har god støtte og sitter som støpt på foten min. Jeg var på jakt etter en sko som jeg kunne bruke på økter som inkl. at jeg må løpe noen km på grusvei og asfalt til/fra skogen (uten å bli helt gåen i leggene) - og jeg tror virkelig at jeg fant en god sko til mitt formål i denne modellen altså! Jeg innbiller meg også at jeg har litt smal fot og at jeg kanskje derfor falt for denne modellen fordi den passet min smale fot....

      Så langt er i alle fall dommen positiv ;-)

      Slett
    2. Ok! Eg har halde meg til same terrengmodellen frå ASICS gjennom to modellar, for hos ASICS så er det så store forskjellar mellom modellane, at eg faktiskn er nødd til å velge to ulike skostørrelser (sjølv om det er mellomstørrelser dvs 39/39,5).

      Jepp, som regel er transporten på grus, og på enkelte løp på asfalt. Da nyttar det jo ikkje med knallhard såle med store knottar, då vil ein helst ha litt demping.

      Takk for detaljert omtale! :)

      Slett
  4. Mitt "problem" er mer den der at jeg alltid føler at jeg måå løpe/sykle i enellerannenmotbakke/oppoverbakkersomaaltidersåtung, før jeg kommer meg hjem igjen. Det er liksom dét som er hovedtanken min hver gang jeg har vært ute på tur; "hvilken bakke orker jeg å ta i dag". Og dét er grunnen til at jeg er lei av å trene "rett utenfor" huset mitt. Luksusproblem, I know. Men allikevel av og til bare såå trykkende... ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vet du - jeg tror jeg forstår hva du mener ;-) Jeg har mange ganger rivd meg i håret over at jeg ALLTID enten må starte med å løpe oppover og da få nedover på vei hjem, eller, starte med å løpe nedover og ta bakkene på vei hjem - begge deler er like tungt. Og så er det denne forbanna asfalten da - starter jeg hjemmefra så får jeg noen km med asfalt uansett hvilken vei jeg velger før jeg endelig kommer til marka. Så noen ganger tar jeg bare bilen og kjører til Sognsvann: der kan jeg løpe FLATT rundt vannet på GRUS!! ;-) Sånn er det når man er kresen, hehe ;-)

      Slett
  5. Da bor du i en drømmeverden.Kjørte jo rundt i dette området for en ti dager siden. Men samtidig, nei, det er ikke alltid at det er så fristende å starte en økt med en laaang stigning.

    Fant United Bakeries-produktene du anbefalte på en Meny-butikk i Oslo, og har prøvd ut en variant som var veldig bra. Kommer helt sikkert til å teste ut også andre blandinger!

    SvarSlett