torsdag 12. september 2013

En forskerspires bekjennelse

Er det liksom for seint å komme med ”uka oppsummert” nå eller? Det er i alle fall ikke for tidlig.... det kan vi jo være enig om. Og hva er det vel egentlig å oppsummere fra sist uke annet enn hvile, hvile og atter hvile etterfulgt av to konkurranser?
Sist ukes hviling og konkurranser:
Mandag: hvile
Tirsdag:
hvile
Onsdag: en runde på SRM (var det 14:51min det ble? husker ikke helt jeg...)
Torsdag: hvile
Fredag: 4.6km JOGG (jeg var helt kaputt)
Lørdag: 5km i Skiløpet (23:21min)
Søndag: 10km i Drammen (som var 10.10km i følge min klokke; 48:21min)
Totalt: 31km i følge Endomondo - så da stemmer nok det!

Smilet henger alltid løst på SRM!!

Vel, sist ukes overflod av hviledager kan forklares med at det var søknadsfrist sist fredag og at jeg derfor rett og slett ikke hadde tid til å bedrive så veldig mye trening. Du vet, sånne som meg, som bedriver forskning, vi må søke om midler for å kunne finansiere både forskningen samt livet sånn ellers (ja du vet, midlene skal dekke lønn også sånn at vi kan kjøpe mat og sånn). Det kalles å være åremålsansatt hvilket betyr at man får små slanter tildelt som rekker til smør på brødskiva et par år av gangen (hvis man er heldig da vel og merke). Før man altså IGJEN må søke om mer forskningsmidler, be aftenbønn, og håpe at når klokkene ringer julen inn så dumper det ned en e-post med ordlyden ”prosjektet du har søkt penger til er funnet verdig vår støtte og du slipper å starte det nye året i arbeidskøen på NAV”.

Vel, det foregår ikke akkurat helt slik da... vi får faktisk ikke tilsendt noen e-post, vi må faktisk selv snuse rundt på sidene til helse sør/øst, forskningsrådet, UiO osv for å sjekke status på søknadene våre.... sjekke om jeg var blant de heldige som fikk tildeling – eller om min søknad havnet i feil bunke og jeg dermed går en arbeidsløs fremtid i møte når kalenderåret skifter.

Handana - ett "må ha"!
Sånn er det altså å bedrive forskning..... Og det hevdes at man må være både dyktig, smart og flink, samt ha litt flaks for å lykkes – jeg er enig i alle nevnte påstander men jeg vil bare poengtere at viktigst av alt er nok evnen til å tåle mye is i magen; for er det noe man må ha i bøtter og spann i denne bransjen så er det is i magen!!

Nåvel, det er nå en gang slik at det faktisk er usannsynlig moro å forske – og siden jeg er en av de som har tonnevis med is i magen så begynner jeg altså ikke å bekymre meg for fremtide før enn at forskningsrådet og de andre potensielle arbeidsgiverne eventuelt sier at jeg må.....

Og hvis du lure på hva bildet viser så er det altså en "handana" fra Løpeskjørt. Jeg fikk en sort til testing og siden jeg digga den så kjøpte jeg en rosa også.... men det viste seg at Tim ville ha den - så da kranglet jeg ikke på det ;-) Handana er til å tørke svette med når du trener og mitt første inntrykk var kort og godt følgende: "hvordan har jeg kunnet leve uten disse i snart 40år!??". Et absolutt må ha produkt! Jeg løp med den i Skiløpet så hvis du ser nærmere på bildet over så ser du den... ;-)

7 kommentarer:

  1. Å du, is is magen og åremålsansatt - det hadde ikkje eg takla altså, så det er jammen bra du gjer det!
    Håpar at midlane kjem inn, massevis!
    Nevnde eg nokon gong, sånn apropos forskning og deg, at eg kom over navnet ditt ved å goggle på "medisinsk genetikk" ?(sidan eg fann ut at dette måtte då vera midt i blinken for meg som kan genetikk og er interessert i forskning innan medisin)

    Skulle sjekke kva som skjedde på denne fronten og då dukka navnet ditt opp ;)

    Eg skulle ønske eg kunne drive litt med forskning, det er vel det som eg har som mål sånn heilt i det fjerne, men først må helsa vera på plass.

    Håpar pengane strømmer inn!
    Så kjem også tida igjen til meir trening :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

      Slett
    2. Ja hvis du googler meg + medisinsk genetikk så skulle det overraske meg om jeg ikke dukket opp ;-) SÅ det høres helt riktig ut ja!!

      hvis jeg ikke hadde taklet uvissheten så hadde jeg ikke passet i denne bransjen; så enkelt er det. Og så langt har jeg klart meg i systemet - jeg har kun vært ledig fire uker i november i fjor i løpet av 10år - så jeg skal ikke klage!! Og innlegget var ikke ment som å klage selv om det jo er utrolig trist at det ikke finnes flere faste sillinger innen forskning.

      Da jeg begynte på doktorgraden tok jeg et valg - trening skulle komme i siste rekke - og det gjorde den også. Da jobbet jeg 10-14t om dagen, 7dg i uka, og var kjempefornøyd med det (dette var perioden 2003-2009). Så fra 2009 (etter graden, graviditet og barnefødsel etc) har jeg derimot villet trene mer og jobbe litt mindre - det funker det også MEN, jeg vet at i perioder med tidsfrister så blir det mye jobbing og lite trening, og det er helt greit! Det er jo nettopp for å takle slike intense perioder at jeg trener - da har jeg energien og overskuddet de ukene det stormer som verst ;-)

      Håper det står bra til med helsa di Imke - skal innom bloggen din i løpet av dagen å oppdatere meg ;-) God helg!

      Slett
    3. Eg må sei at i tida mi med studier (master) har vore ein god balanse mellom hjerneaktivitet og fysisk aktivitet. Nå har me idretts- og friluftslinje ved høgskolen i Bø, så det var jo folk i treningstøy overalt, så det mangla ikkje på inspirasjon mens eg stod og pipetterte mikroliter på laben ;)

      Trur nok det er heilt naturleg at prioritetane endrar seg periodevis. Og med ein godt trent kropp skadar det ikkje heller å ha rolegare periodar med mindre trening, det går fort å koma tilbake i form (om ein er tolmodig da).

      Veldig bra at du klarar deg i bransjen din på den måten!
      Håpar det fortsetter slik over mange 10år til :)

      God helg! :)

      Slett
  2. Ønsker deg masse masse lykke til! Måtte du få mange stipendiater, eller jobber/engasjement generelt. Du virker som et FRISKT pust i forskerverden! Er sikker på det :)

    SvarSlett
  3. Godt å se at noen holder ut, Silja. For meg var begeret fullt da Forskningsrådet innførte ”Unge forskertalenter” tidligere i år. En egen pott penger til de unge og lovende med følgende ungdomskriterier: Ikke mer enn 8 år siden avlagt doktorgrad og ikke over 40 år. Med mine to permisjoner kunne jeg allikevel trekke fra 2 år. Hurra! Da var jeg sub40 og holdt meg akkurat innenfor 8-årsregelen. Trodde jeg. Det viste seg riktignok at man kun kunne trekke fra de permisjonene man hadde hatt etter doktorgrad. Altså fikk jeg bare ett år til gode og muligheten glapp fordi jeg hadde vært så ivrig med å reprodusere under stipendiatperioden. Dermed ble konkurransen plutselig langt tøffere da jeg måtte søke midler fra den samme potten som de hardbarka gruppelederne med lange lister på Pubmed. For gammel til å være ung og for ung til å være lovende. Nokså håpløst. Når man i tillegg er ved en institusjon som ikke kan søke Helse SørØst, eller ikke driver innovativ forskning med kommerialiseringsplaner slik at penger av typen BIOTEK21 også glipper, ja da blir mulighetene begrenset. Dette hørtes ut som en klagesag, og kanskje er det det, men poenget er bare at skal man drive med forskning MÅ man ha is i magen, man må tåle rammebetingelsene, man MÅ være dedikert og ikke minst motivert. Alle disse kvalitetene har du, Silja, og jeg krysser fingre og tær for at du får penger videre;)) Lykke til!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Vet du - klagesang eller ikke: dette her er faktisk relativt sett en hel del viktigere enn mye annet som det "klages" over; dette handler om at vi investerer JÆVLIG mye tid og arbeid i å ta en høyere utdannelse uten at vi får valuta for innsatsen i den andre enden. Helt ærlig så er det få uteomforstående (om i det hele tatt noen) som har noe som helst begrep om hvor mye arbeid vi snakker....

      Jeg føler at jeg nærmer meg samme skjebne som det du beskriver - for hvert år som går kommer jeg nærmere og nærmere endepunktet, nettet snører seg sakte sammen siden mulighetene for å få midler blir færre og færre - og det er vel liten tvil om at det er rammebetingelsene som til sist kommer til å felle og som definerer endepunktet for meg og mange med meg. "For gammel til å være ung og for ung til å være lovende" er beskrivende for situasjonen og er i grunn et hån overfor oss som har investert så mye av livene vårt i denne bransjen. Nei - jeg er forberedt på at alt har sin tid og ende men jeg liker det ikke!!! Men jeg skal, på ren vilje og trass, klore meg fast til siste slutt og så får jeg finne på noe annet når ingen vil ha meg lenger! ;-)

      Slett