søndag 4. august 2013

Trening uke 31

Det ble litt mange hvildedager denne uka men pyttskitt - litt hvile er sikkert bare bra for formen! ;-)
Hjem kjære hjem
Mandag: 10.11km rolig jogg (63min)
Tirsdag: 4.57km rolig formiddagsjogg (29min) + 4.25km tempoøkt (20:30min; ~4:50min/km)
Onsdag: -
Torsdag: 20.14km rolig langtur (1t54min)
Fredag: -
Lørdag: 35min Bosu ballanse & styrke
Søndag: -
Andøya - perfekte løpsforhold!
Sist søndag syklet jeg 4x8min drag. Det merka jeg på mandag – kroppen var helt klart i restitusjonsmodus! Pulsen var blant annet litt høyere enn vanlig og beina var litt ”løen” etter syrefesten dagen før. Varmt var det også.... men det gikk helt greit!

Tirsdag ble det bare tull. Lillegutt skulle være med for første gang på sykkel mens jeg løp om morgenen. Det endte jo med et solid grøftetryn og skrubbsår både her og der etter 4.57km.... På ettermiddagen så jeg mitt snitt til å snike til meg 20min løping og da ble det en kort-kort fartsøkt i sone 3. Greit nok – man får ta det man får og være fornøyd!

I fjor sommer løp jeg min første (og eneste) 20Km treningsøkt. Jeg har ikke for vane å løpe lange langturer så for meg er det å løpe 20km en stor utskeielse! Og selv om jeg ikke løper så lange langturer ellers (som regel ender mine langturer etter 13km) så gikk økta uanstrengt og jeg var helt uberørt både underveis og etterpå. Og ikke rakk jeg å kjede meg underveis heller.... merkelig! Fnis ;-) Kanskje blir det en ny 20Km langtur neste sommer også – vi får se!! Det fristet i alle fall til gjentakelse.
Årets bevis
I dag skulle jeg både svømme og sykle og løpe og jeg vet ikke hva – men i stedet for ble det nesten fire timer på legevakta. Den lille ulykkesfuglen min brakk nemlig armen og før han kunne gipses så måtte det brekte beinet dras tilbake i rett posisjon igjen – og slikt tar tid... og gutten var tapper!
Sommerens styrketørke er over - på tide å blåse liv i bicepsen igjen!
Det ble en grei (nok) treningsuke – jeg kan ikke klage!!
 
Nå er det ny uke – nye muligheter!

8 kommentarer:

  1. Får alltid lyst til å komme meg ut å løpe når jeg leser dine blogginnlegg:) Nydelige bilder - kan tenke meg at det er DIGG å løpe i slike omgivelser. Håper lillegutt kommer seg fort..stakkars liten. Ha en fin dag!:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk - gutten er i fin form og i dag veldig stolt over å vise fram fipsen, hehe!

      Slett
  2. Gratulerer med vel gjennomført årlig langtur :-). Omgivelsene du løp den i ser virkelig helt fantastiske ut. Jeg har ikke vært i nærheten av et fjell i hele sommer og har skikkelig abstinenser.

    Uflaks med lillegutt, da. Måtte smile litt da jeg leste om din første løpetur med han på sykkel. Her i huset endte tilsvarende prosjekt på legevakta og et par sting. To år senere har storebror et tøft arr på armen og en god historie.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det som var trist oppi alt dette var at det var han som foreslo at han skulle være med på sykkel mens jeg løp - og det var også han som selv bestemte seg for at han skulle utfordre seg selv og sine grenser ved å hoppe fra husken - og begge gangene hvor han altså gav seg selv en utfordring (både fysisk og mentalt) så gikk det dessverre galt! I stedet for å sitte igjen med mestringsfølelse så ble det skrubbsår og brukket arm, MEN: jeg tror nå likevel at han vokste noen hakk etter besøket på legevakten - og det er viktig ;-)

      Andøya er todelt men sine stupbratte fjell og med sine åpne myrområder - snakk om landskapskontraster!! Jeg liker meg veldig godt i de omgivelsene!

      Slett
    2. Akkurat det der er noe av det vanskeligste med å være mamma. Når de små prøver seg på noe som ender med knall og fall og kanskje til og med litt vondt i stoltheten. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke hindre dem i sine fysiske utfoldelser, men au så vondt det gjør i mammahjertet når det går galt. Men det er selvfølgelig læring i det også, og du har nok helt rett i at man blir litt mer stor gutt etter et sånt besøk på legevakta. :-)

      Slett
    3. Ja dette ER vanskelig!! Vi er jo programerte til å passe på og beskytte barna våre for farer men samtidig så er det å få lov til å utfolde seg svært viktig for blant annet å bygge en solid grunnmur av mestringsfølelse og selvtillit. Derfor må vi samtidig som vi beskytter dem også gi dem litt slakk line.... og det er en vanskelige balansegang! Jeg må også ta meg i å ikke sette hindringer for han ved feks å si "vær forsiktig" absolutt hele tiden. Sukker - ikke lett ;-)

      Slett
  3. Stakkers lillegutt. Men de må jo bare ut og opp i trærne. Husker mamma alltid sa at det ikke er ordentlig sommer før ungene har skbubbsår og plaster på knærne.

    Hva blir det til med oslo tri?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde kronisk skrubbsår-syndrom, søtti ankelforstuelser, fem sting i panna.... etc etc da jeg var liten som følge av høyt aktivitetsnivå. Og det faktum at jeg gikk tom for jern pga manglende matinntak den sommeren guttebassen var 4 år - manglende matinntak fordi jeg fløy etter han hele dagen og ikke rakk å spise nok - ja så sier det vel bare at eplet ikke faller langt fra stammen! ;-)

      Status Oslo Tri: vingler fortsatt! Jeg vet at jeg fint greier å gjennomføre på ~3t med treningsgrunnlaget jeg har (jeg har jo gjort dette før), og at deltakelse absolutt er å foretrekke (sånn i forhold til treningseffekt) fremfor DNS. Nå har vi dog fått litt logistikkproblemer på toppen av "vanskelig-for-å-bestemme-meg" problematikken så i dag heller jeg mer mot DNS igjen.... så som du skjønner: ingenting er avgjort ;-)

      Slett