tirsdag 27. august 2013

Matterhorn Ultraks 16K: vilt og vakkert!

Matterhorn Ultraks var nytt av året og hadde tre distanser: 16Km, 30Km og 46Km, hvorav 46Km racet inngikk som en del av ”Sky runner world series”. Tre norske løp 46Km – mer om 46Km kan du lese om på Kondis.no HER.
Zermatt er en bilfri by
Zermatt sentrum
Jeg løp 16Km og for meg handlet ikke dette løpet om antall kilometer men om antall timer. For å løpe i terreng og i fjell kan ikke sammenlignes med 16Km gamping på grusveier i nordmarka, og slettes ikke med løping på asfalt. Og at dette var et terreng/fjell-løp var bare den ene siden av saken. For i tillegg handlet dette om å tilbakelegge ganske mange høydemeter og ikke minst: om løping i høyden. På vår ferd skulle vi nemlig opp på to topper, begge over 2200meters høyde, og totalt skulle vi tilbakelegge 1100 høydemeter. Ikke akkurat barnemat for meg nei!
Løypeprofilen
Frykten
Mine treningsturer begrenser seg som regel til en time – noen ganger slår jeg til med 75-90min løping (13-16km) men det er slettes ikke hver uke. Jeg hadde ingen ide om hvor tøft dette løpet kom til å bli men jeg så for meg at 2,5t ikke ville være helt urealistisk. Motbakke er ikke min spesialitet så at det kom til å bli tungt var jeg inneforstått med. Så det ukjente for meg var ikke egentlig antall kilometer, og det skumle var heller ikke antall høydemeter, det jeg fryktet var hvordan kroppen ville reager på å være i bevegelse ~1-1,5t mer enn hva den i utgangspunktet er trent for. Kom jeg til å gå på en ernæringssmell? Ville jeg bli veldig sliten, trekke ned rullegardinen og få en grusom tung opplevelse? Det var helt umulig å spå men jeg var mentalt forberedt på det verste.

Hvordan jeg ville takle fysisk aktivitet i høyden uten å være akklimatisert var også noe jeg ikke kunne estimere på forhånd – så jeg valgte å ikke tenke på det for som jeg skrev sist: veien blir til mens man går (eller løper)!
Vi løp selvsagt likt skodd - Salomon S-lab
Jeg valgte å løpe med sekk – sånn i tilfelle – for fjell er fjell, og fjell er uforutsigbart! I sekken hadde jeg dog kun det jeg anså som absolutt høyst nødvendig:
en tynn jakke
compeed gnagsårplaster
en halv neve haribo godteri
en sjokolade
kontaktlinser
ca 250ml winforce drikke
ca 500ml mineralberiket vann
dopapir
en winforce gel

Jeg var naturlig nok riktig antrukket for anledninga
Det meste i sekken forble dog ubrukt. Jeg spiste en halv winforce gel et sted på veien mellom de to toppene (ikke fordi jeg følte at jeg trengte det men fordi jeg tenkte ”bedre føre var enn etter snar”) og drakk nesten alt vannet. På matstasjonene drakk jeg sportsdrikk, vann og litt cola. Så med unntak av den halve gelen så inntok jeg altså kun drikke gjennom hele turen, totalt ca i underkant av en liter væske.

Selve løpet
Været var perfekt, jeg hadde en god dag, jeg følte meg fin og jeg fikk ingen ”dips” underveis. Ingen rullegardin, ingen følelse av å gå tom, ingen vondter underveis – kun tonnevis med melksyre! Så jeg traff veldig godt med alt – men om det var flaks eller dyktighet – jeg tror det var en kombo.
Endelig over tregrensa og snart oppe på Sunnegga
Vakre Matterhorn i bakgrunnen
Første 6km av løypa, opp til Sunnegga (2288moh), var lik for alle tre distansene. Syra kom momentant da vi entra fjellsida (etter 1,5km) og det kjentes ut som syv tusen brennmaneter hadde fest i hver legg. Jeg har aldri opplevd noe lignende før og det var i grunn betryggende å høre at både Tim og Benedicte hadde nøyaktig samme surrealistiske syreopplevelse.
Lang lang rekke
I lang rekke gikk vi oppover og det sjukeste var at beina fungerte greit tiltross for disse infernalske syreleggene – og det forsto jeg slettes ikke noe av. Hvordan var det mulig?
Etter 2,6km med klatring, og ~360høydemeter, ble vi værende en stund på samme høydekurve – syra slapp, felte bevegde seg i behaglig fart (~5:30min/km), og stien var rett og slett for smal og skråninga så bratt at det gjorde det umulig å avansere i feltet. Så jeg bare koste meg i rekka av løpere vel vitende om at vi bare var halvveis på veien opp til Sunnegga og at vi snart skulle klatre ytterligere 300høydemeter fordelt over 2km.

Sti og bratt skråning
Så var jeg på Sunnegga – endelig! Nå ventet en 2km lang utforbakke før en siste 2km lange motbakken (~250høydemeter) som altså tok oss over dagens andre og siste toppunkt! På strekket opp til siste topp ble jeg forbiløpt av flere damer og jeg forbante meg på at jeg skulle parkere dem i utforbakken etter matstasjonen på Riffelalp (2222moh).
Klar for første utforbakke
Fantastisk underholdning midt oppå fjellet
Etter matstasjonen ved Riffelalp starta nedfarten – tre kilometer med bremsing! Det var så bratt at alle løp med bremsen på og det lukta svidd skosåle i hele skauen! Denne nedfarten  var regelrett brutalt og knallhard for beina. Og det gikk ikke akkurat imponerende fort heller –men jeg fikk da løpt forbi damene slik jeg hadde planlagt.... alle utenom en! Jeg er forøvrig ikke et sekund i tvil om at det er belastningen fra denne nedfarten som sitter i strukturene mine nå i etterkant...
Riffelalp matstasjon - vi kom løpende ned bakken
Riffelalp matstasjon - vi skal videre nedover..
Jeg hadde ikke kikka på klokka underveis men da jeg forsto at vi nærmet oss Zermatt og jeg hørte klokka pipe kikka jeg: 15km – 2t8min. Litt lengre nedi lia forsto jeg at jeg var blitt lurt – for da klokka peip igjen på 16km så jeg samtidig også flagget som varslet om at det nå var 1km igjen til mål.
Denne siste kilometeren ble langdryg. Og jeg tror ganske bestemt at jeg var den eneste som satt i målområdet etter målgang! Og mens jeg satt der strømmet det en helt fantastisk herlig følelse av mestring gjennom hele kroppen – en følelse som absolutt var verd hvert eneste pulsslag.... og dem var det mange av!! ;-)

Fakta
Distanse:
16,91km
Høydemeter: 1100
Snittpuls: 171 (terskelpuls)
Makspuls: 181
Tid: 2:19:30
Passering Sunnegga: 1:00:35,7 (passerte som kvinne nr 33)
Sunnegga - Riffelalp: 44:17,5 (passerte som kvinne nr 38)
Riffelalp - mål: 34:37,1 (i mål som nr 34 av totalt 148 fullførende kvinner)


34 kommentarer:

  1. Gratulerer med vel gjennomført. Alpene ass... Og sure legger ass. Kjenner det igjen - selv om jeg ikke har vært i nærheten av så mange høydemeter på kort tid. Men du blir vel med på Oslos bratteste slik at vi kan få få kjent på den deilige følelsen i leggene igjen. Det går heldigvis fort over da, bare man kommer seg på flata igjen.
    Sees snart! Jeg var på OSI-trening i går, godt over ett år siden sist...

    SvarSlett
    Svar
    1. Og utrolig bra plassering da! :-)

      Slett
    2. Ja jeg klager ikke på plasseringa! De lokale damene som er vant til høyden spratt jo regelrett opp alle bakkene og hadde tilsynelatende INGEN problemer med verken høyden eller fjell. Nå hadde jeg 26 beste tid ned fra fjellet da (av damene).... så de var i alle fall ikke like tøffe nedover som oppover ;-)

      Slett
  2. Oslos bratteste er for enkelt det nå vettu Adel ;-) Neida - jeg er vistnok i Berlin den helgen så ikke OB på meg i år! Jeg har i alle fall aldri vært i nærheten av å ha så melkesyre stive legger før - kanskje det var effekten av høyden? Ses plutselig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Voldsomt til reising på dere... :-)

      Slett
  3. Svar
    1. Thanx - er jeg klar for 23km i Chamo neste år nå eller må jeg øve mer? ;-)

      Slett
  4. Litt av et løp!
    , og litt av en prestasjon.

    SvarSlett
  5. Fantastisk bra jobba! Og for en opplevelse! Så deilig med en slik mestringsfølelse - # DEN følelsen...!
    Ble du aldri svimmel..uvel? ref høydemeterne..
    Fornøyd med Salomon skoene? Nice altså!
    Bildene sier jo alt her - kunne veldig gjerne tenke meg en slik tur. Alt som er annerledes må jo testes ut:)
    GRATULERER til deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ble bitte-litt svimmel et par ganger underveis i løpet men det var virkelig ikke noe å snakke om altså!! Søndag, men spesielt mandag, var både jeg og Tim veldig uvel - men da var vi jo nede i Zermatt (1600moh) så denne "hangover-følelsen" som vi begge hadde i dagene etterpå kan sikkert være forårsaket av hva som helst....

      Skoene er lette og deilige å løpe med - spesielt i motbakke. Så jeg kan absolutt anbefale de altså. Skoene er ribba med tanke på vekt - det er jo en konkurransesko - så det er dermed også null støtte. Så jeg bruker derfor ikke disse til trening - da må jeg har mer støtte for anklene mine. Men jeg digger de og de fungerer perfekt i tørt fjellterreng som vi løp. Jeg ville ikke brukt disse i marka her hjemme nå - det er for bløtt og gjørmete rett og slett - og de tåler heller ikke det tøffeste terrenget har jeg hørt - da ryker sålen veldig fort....

      Slett
  6. Du er helt rå Silja. Det høres ut som en fantastisk opplevelse og bilder viser sitt!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det var fryktelig moro - jeg innrømmer det ;-)))) Jeg liker jo fjell og terreng, og det er jo utfordrende på en annen måte enn feks et asfaltløp. Så hvis man vil prøve noe annet og utfordre seg selv på en annen måte så er disse trail-løpene helt fantastiske etter min mening!

      Slett
  7. Variasjon gir motivasjon! Bra jobba og gratulerer med strålende innsats!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk og jepp - godt sagt - helt enig: variasjon gir motivasjon ;-))) Dette var helt klart et løp i kategoriene utenfor min normale svingradius, så det var virkelig moro at jeg fikk en positiv opplevelse - positiv læring er alltid bra!!

      Slett
  8. Wow altså! Du er jammen litt av en "tøffing" :D
    Gratulerer så mye med løpet!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, det var veldig moro og jeg er sikker på at du hadde likt dette Guro - det var jo en kjempefin tur i fjellet!

      Slett
  9. For en opplevelse dette må ha vært. Og veldig "annereledes" enn veldig mange andre løp. Flydde dere til Zurich? Håper å få vært med på noe lignende en gang, det handler kun om å bestemme seg, noe som du er veldig flink til. Jeg skal kjøpe terrengsko, helst om ett sekund. Har tenkt på Icebug, men mener og at de har disse Salomonskoa dine på Løpslabbet? Hvordan er de å bruke f.eks til løp i skogen? Og passer de til Oslos Bratteste og bratte Vestlandsfjell med mye stein å forsere?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja vi fløy til Zyrich og tok tog derfra - det var det enkleste selv om det jo tar litt tid da... anyway: du kan jo bli med til chamonix neste år da?? Der blir du i alle fall ikke alene norske!! ;-)

      Terrengsko synes jeg er vanskelig for jeg føler ikke at man kan få alt i en terrengsko. Jeg har asics, inov og salomon terrengsko samt orienteringssko. De siste bruker jeg til Oslos bratteste. Er det bratt, vått og glatt er det kun o-sko som gjelder (det er min mening). Salomon S-lab (eller den som heter ultra-ettellerannet) kan du fint bruke på snaufjellet og på tørre, fine stier. Inov har jeg brukt til mer teknisk terreng typ stier med steiner og røtter (løp halv Birken med dem og det funka veldig fint). Både Inov og Salomon er lette og har derfor minimalt med støtte og demping - derfor bruker jeg dem kun til konkurranse og ville nok ikke brukt dem på veldig lange løp; men dette er jo veldig avhengig av hva bena tåler (Tim løper feks med både Salomon og Ivon på trening og lange distanser for hans ben tåler det meste). Til terrengløp og skauløping i Norge er det vanskelig å finne sko som funker perfekt gjennom hele løypa synes jeg - mye fordi vi i mange terrengløp løper relativt mye på grusvei og fordi terrenget ofte er veldig vått og til tider teknisk. Og til disse løpene (og til trening) har jeg slitt med å finne sko jeg liker. Jeg har et par Asics Fuji som jeg skal teste ut nå til slikt bruk, men jeg tror det til syvende og sist handler om hva som sitter bra på foten og hva som føles behagelig. Jeg har ikke testet la Sortiva enda men det er et merke du kan sjekke ut. Så, jeg vet ikke om det var til stor hjelp men om du går på løplabbet så får du garantert sjekket ut litt forskjellig og du finner nok et par (eller to) som du kan ha glede av ;-)

      Slett
  10. Takk for godt og utfyllende svar. Tar med meg spesielt etpar tips videre, visste ikke at det finnes så mye å velge i nå tildags!Bør nok vurdere to par etterhvert til forskjellig bruk da. Noterer løpet og har så absolutt lyst til å prøve det eller noe lignende.Det er alltid artig å sette seg ned i juleferien og legge planer mht løp og reiser i året som kommer :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Påmelding til Chamonix åpner i oktober - just saying ;-))))

      Slett
  11. Så gøy å lese om ditt løp! Jeg vil også!! Gøy å se bilder fra Zermatt da vi skal ditt neste sommer i forbindelse med et o-løp arrangement. Liker deg i løpeskjørt! Vet ikke hvorfor jeg ikke tror jeg blir like stilig.. Fortsatt god kveld!#pilkens

    SvarSlett
    Svar
    1. Alles alles ;-) O-løp i Zermatt - DET er vilt det!!!! Jeg som er livredd for å løpe meg vill i nordmarka hadde aldri i verden prøvd meg på o-løp i fjella i Zermatt - respekt!!! Tipper du hadde kledd løpeskjørt men det skal vel en hel del til før løpeskjørt slå til blant o-løpere ;-)

      Slett
  12. Å, så gøy! Så kult at det ble så positivt. Ogvgratulerer med fin plassering. :-) Det høres virkelig helt fantastisk ut å løpe i alpene. Jeg tror definitivt at jeg må prøve en gang.

    Jeg ser du skriver mye om terrengsko litt lenger opp her. Har du et godt tips til Nordmarkstravern? Jeg prøver å få til å få løpt halv distanse. Jeg har svært lite erfaring med denslags og lurer fælt på hvor mye sti det er.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det var utrolig gøy at det ble en så positiv opplevelse! Jeg trengte en slik positiv tur følte jeg! ;-)

      Jeg er litt usikker på om det er første eller om det er så mye som de to første km som går på grusvei (men i alle fall første km er på grusvei) - så løper du ca 8km på sti og siste ~5km er på grusevei. Og hvis du leste kommentaren over så er det dette som gjør det så vanskelig når man skal velge sko synes jeg - disse lange strekkene med grusvei. I noen løp kommer du innom grusveien litt hist og her, og det fungerer greit med terrengsko. Det fungerer derimot ikke like så greit alltid å løpe mange km i stekk på grusvei med terrengsko - det kan nemlig ta fullstendig knekken på leggene. Så over til det vanskelige: hva jeg skal råde deg til angående skovalg.... jeg har løpt halvtravern med vanlige lettvekt joggesko (Asics ds trainer) og jeg har løpt med terrengsko. Så basert på min erfaring ville jeg nok valgt et par terrengsko om jeg skulle løpe i år, og om jeg har flere par terrengsko å velge mellom så hadde jeg kanskje valgt et par med litt demping (med tanke på siste 5km på grusvei), men, dette blir veldig smak og behag og litt hva man foretrekker. Hvis jeg skulle løpe i år og valget sto mellom de tre parene jeg har (Inov, Salomon og Asics) så hadde jeg valgt Asics eller Inov. I skogen har du mest glede av et par sko som er litt smidige og som sitter bra på foten - husk det når du prøver ulike modeller ;-)

      Slett
  13. Høres ut som en kjempe fin opplevelse og så flott jobbet da!

    SvarSlett
  14. Jeg er sikker på at du (som går en del i fjellet og som har løpt litt lengre økter i både skog og mark) hadde storkost deg - kanskje du hadde tatt 30K også!! Fantastisk løp som anbefales! ;-)

    SvarSlett
  15. Gratulerer masse med så godt gjennomført løp!
    Og slik en fantastisk utsikt! Jeg vil også være med på disse fjelløpene dere har vært med på i år. Neste år kanskje :o) Jeg skjønner at du fikk mye syre i leggene når jeg leser at dere steg så masse høydemeter!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk ;-) Du får slenge deg med neste år; det er knallmoro!!

      Slett
  16. Rått! Og herlige bilder. Grattis med meget respektabel plassering! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Det var VELDIG VELDIG VELDIG moro - og det ble en knallfin opplevelse! Kan virkelig anbefale løp i alpene ;-)

      Slett