lørdag 22. juni 2013

St Hans galoppen - hardt men godt!

Det er ikke ofte vi har barnevakt (det skjer vel sånn cirka aldri...) men i går var bestemor på besøk og slike muligheter må bare utnyttes. Så i likhet med Marit så grep vi sjansen og dundra inn til Maridalen for å løpe vaffel-galoppen. Galoppen er et kjempekoselig og velorganisert(!!) løp med mange kjente fjes. Anbefales på det sterkeste og jeg støtter Frode 100% i hans bedømmelse av løpet HER. Full pott!
Gutta er godt i gang med å servere historier før start ;-)
Marianne gjør seg klar!
Etter en intens jobbe&barne-uke med lite trening og ditto mye kjør var jeg innstilt på å ta det som en god treningsøkt i sone 3. MEN: som sagt så IKKE gjort!
Siden jeg skulle ta det som trening så hadde jeg ikke en gang med meg lette sko; kun mine tunge Nike kalosjer som jeg bruker til trening. Gjett hvem som umiddelbart etter startskuddet angra på det....
Nike kalosjer og nye sokker!
”Jeg tenkte prøve 5:30-35min/km men jeg tror det blir for tøft for meg – jeg er definitivt ikke i form til å klare et slikt tempo pr dags dato”. Snittet ble 5:21min/km.

”Jeg må bare ikke sette ut fra start i vill galopp og løpe første kilometer på 4:30min – for da blir det vondt de neste 13,5km”! Jeg løp ikke første kilometer på 4:30min..... jeg løp på 4:25min!
Løypa!
Løpet:
1km: nei nei nei nå har du lagt lista ALT for høyt. Du er ikke i form til å holde ryggene til Marit og Adeleheid – hold avstand, hold avstand!! Ro deg ned nå!
5km: jeg vil seriøst grine. Hei der står Heming jo –se jeg har stor biceps!
6,5km: hva skjer nå? Motoren er helt død og jeg har sånn ca 8km igjen.... damn!
7km: jeg forstår ikke hva han sier – jeg forstår ikke en dritt av hva svensken sier!! Ignorer og bare løp forbi han!!
8km:
"ha det" ryggen til Adelheid.
9km:
hey – jeg har løpt alle bakkene jo, ikke gått en eneste meter (enda) – wow!
10km: au au magen min.
13km:
fy fasan jeg må få gjort noe med høyre lår – må få lagd den sålen som massøren min maser om.
14km:
nå går det trått assa.
Mål:
Marit står klar som velkomstkomité!
Tid: ~1:18:17 og veldig godkjent!

Løypa rundt vannet er en eviglang ”berg-og-dal bane” som krever god kondisjon. Jeg er ikke et bakkemonster men siden jeg greide å løpe alle bakkene så tar jeg det som et tegn på at grunnformen er grei nok. Jeg tror også at jeg løp over evne for 5:21min/km i snitt – i en så kupert løype som dette – er langt fra grei skuring for meg nå om dagen. 
Strongest there is Silja & Adelheid (Foto: Adelheid)
Før start kjente jeg et sug i magesekkregionen – mot slutten av løpet fikk jeg samme følelse i magen og en time etter målgang gikk jeg ned for full telling og spøy som en gris utover natten. Siden både lillegutt og pappa’n har hatt magetrøbbel denne uka så er det vel rimelig å anta at vi har pådratt oss noe rusk og at kraftanstrengelsen i går kveld vippet meg overende.


Så i dag skal jeg bare kose meg med familien og prøve å spise meg tilbake til matchvekt igjen!

GOD HELG ;-)



11 kommentarer:

  1. Hjelpemeg, med magerusk i emning klarte du likevel å presse deg såpass! Det kaller jeg bra viljestyrke og stahet! Dette var en utrolig hyggelig kveld, har virkelig fått sansen for de mindre, sosiale og mer uformelle løpene - i hvert fall de som serverer vafler!

    SvarSlett
    Svar
    1. Sta og evne til å presse meg er mitt mellomnavn ;-)

      Slett
  2. kjedelig med magegreier. god bedring.

    hyggelig å se både deg og tim i går. dette løpet er rett og slett genialt.

    sees i chamo!

    SvarSlett
  3. God bedring da! Takk for i går. Jeg har sjekket værvarselet og det sier at mandag kveld er en perfekt kveld for rulleski i Maridalen. Ka du tru om det?

    SvarSlett
  4. Superkoselig løp, ja! Gratulerer - og først og fremst, god bedring! :)

    SvarSlett
  5. Høres ut som et veldig trivelig løp, kallenavnet sier jo sitt:)

    Ha en fortsatt god helg og jeg håper magen spiller på lang igjen.

    SvarSlett
  6. Fin løpsrapport, gir inspirasjon til deltakelse! Jeg har aldri løpt rundt Maridalsvannet, men nå har jeg jo god tid til å øve:-) Foreløpig løper jeg ikke så lange distanser (baby kom for snart 3 mnd siden), men jobber meg sakte oppover. Akkurat nå føles både god form og "lækker" fysikk langt unna!

    Fin treningsuke til dere!

    Mvh Janicke L.

    SvarSlett
    Svar
    1. Grattis med baby'n!!! Å jobbe seg sakte tilbake i form er smart! Fortsett med det!

      Og 15km i kupert løype er langt for meg også -og jeg fødte for over 6 år siden.... så jeg har ikke noen unskyldning annet enn at jeg ikke er så gira på å løpe langt ;-)

      God treningsuke til deg også og kos deg med lille nurket! ;-)

      Slett
  7. Herregud, du kan presse deg altså! Og igjen; du skriver så morsomt! herlig lesing:) Lykke til i helgen forresten! Håper du er fitForFight!

    SvarSlett