lørdag 29. juni 2013

Racerapport 10Km du Mont-Blanc

10Km du Mont-Blanc - jeg hadde sett for meg en laaaaaang seig bakke - med stigning cirka sånn som Gressbanen-Tryvann og lengde på sånn cirka 5-7km.
FEIL!!!

Flat start!
Jeg rakk som vanlig ikke oppvarming (stort forbedringspotensiale!). De to første kilometerne var relativt flate - jeg løp med stor ærefrykt men passerte likevel første km på 4:44min: "hohoho hold your horses Silja - dette er et bakkeløp altså!" Prøvde å finne roen og neste km gikk en tanke bedre - 5:08min - fortsatt alt for fort med tanke på "monsterbakken" som jeg ventet på.
VELDIG skeptisk før start i dag!
Det ble faktisk lang tights og trøye på meg i dag!
Så kom det en bakke og i likhet med alle andre så begynte jeg å gå - nice - vi har ikke løpt mer enn litt over 2km og jeg går; dette kan bli interessant. 3km gikk på 6:21min. Så gikk det plutselig litt nedover (? hæ?) og jeg fresa forbi en hel bøling: 4:52min på 4km.
Løypeprofilen
Så skjedde det noe - upst - jeg løp vist litt feil i min iver men løypevaktene fanget min oppmerksomhet så jeg kom meg relativt raskt tilbake i løypa men ble selvsagt innhentet av samtlige som jeg så fint hadde dundra forbi i den lille utforbakken - damn!! Slikt skjer og det nytter ikke å gråte over tapt tid - her er det bare å jobbe seg videre opp bakken - men damn! 5km gikk på 5:24min.


SÅ kom monsterbakken. Kilometer nummer seks ble tilbakelagt på 10min - gående i kø opp bakken - på sti. Jeg smatt forbi noen her og noen der men det var ikke så mange partier på denne stien hvor jeg egentlig hadde kunnet løpt for det var rett og slett for bratt.
Skoene satt som spiker!
Litt mer på sti og så begynte endelig moroa: nedfarten!
For etter en slik opptur måtte vi jo dale litt. Et teknisk stiparti i utforbakke: passer meg helt utmerket! Jeg dundra forbi i barnslig lykkerus! Kun en dame i min nære omkrets var tøffere enn meg i utforbakken og det var i grunn bare et flott syn å se hvordan hun uredd manøvrerte seg nedover - skulle ønske det var meg! ;-) 7km: 7:00min.

Så begynte det å gjøre svært vondt under ribbena på høyre side - svært vondt! Alt tyder på at det er kostokondritten fra i vinter som fortsatt plager meg for dette er ikke første gang... for å si det slik! Jeg lagde en hel del grimaser og det var sikkert derfor folk heia så masse på meg: de trodde sikkert at jeg var dødssliten og forsto neppe at jeg "bare" hadde veldig sterke smerter ;-) Intensiteten dalte litt pga smerten men jeg greide likevel etterhvert å finne en slags rytme og de tre siste kilometerne nede på flata gikk på: 4:33min - 4:33min - 4:40min. Det er en avslutning jeg er svært godt fornøyd med selv om de siste to kilometerne føltes langdryge...

Denne spurten skal JEG vinne!
Tim sto å heia på meg da det gjensto ~400m, samt også på oppløpet, og jeg følte at jeg fikk litt ekstra guts. Det hjalp også at jeg på oppløpet hørte noen som pusta meg i nakken: jeg forbante meg på at denne spurten var det JEG som skulle vinne!! And so I did! Du kødder ikke meg på oppløpet altså ;-)
Måååål :-)
Jeg hadde håp på en tid under en time og på egen klokke fikk jeg 10.11km på 57:45min. Det er jeg strålende godt fornøyd med!!
Sliten men fattet!
Løpet gikk i hovedsak på kjerrevei (grusvei) og var slettes ikke mye teknisk krevende til å være et "trail" - terreng løp! Jeg kan på det varmeste anbefale dette løpet også til asfaltelskere ;-)

11 kommentarer:

  1. Phu! ble sliten av bare å lese rapporten - var med deg hele veien her :) For en fantastisk og annerledes opplevelse. Og jeg ser det for meg; Man kødder ikke med deg på oppløpet , nei!
    GRATULERER med knallbra gjennomført (og det til tross for smerter!)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk ;-) Smerten har en tendens til å komme etter 7km og det er jaggu ikke lett å løpe når smerten setter til.... men så har jeg også erfart at det bare er å bite tenna sammen i ~500m (eller så) og da letter det litt igjen. Jeg lagde mange grimaser, kneip igjen øynene, stønna, holdt hånden i siden og styra fælt da det var som vondest og jeg tenkte at folkene som sto langs løypa sikkert måtte tro jeg var spik spenna gæern ;-)))

      Slett
  2. Høres ut som det var verdt turen. Gratulerer med vel gjennomført og god fart hele veien. Under timen er jo strålende! Ikke feir med måte, eller sparer dere feiringen til Tim er klar med sin distanse?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det var i grunn god fart selv om jeg følte at jeg løp litt reservert første 5km - på den annen side: hadde jeg løpt fortere i starten så er det ikke sikkert at det hadde blitt en like fin reise ;-) Jeg følte i alle fall at jeg var akkurat passe sliten etter målgang så da må jeg vel ha truffet ganske bra i forhold til formen....

      Har feira med: potetgull, cola, daimkake, is.... og nå er jeg stappmett! Trengte å feites opp litt ;-) I morgen blir det feiring med sjampis på hotellets regning! Ikke verst det.

      Slett
  3. Det må da ha vært forferdelig kaldt, så flere på bildet i jakker og hetter og skuldre oppunder øra?? Jeg noterer meg også, at heldigvis holder pynten også å forsvinne på din 2xu tighst, min gamleste har knapt sølv igjen, og jeg hadde begynt å lure på om jeg hadde fått et rottent eksemplar, ser jo disse tightsene overalt nå, (gymmen, bussen, veialangs), men alle er så pene og blanke, mens min nærmest er i oppløsning. Innser nå at vi sikkert bare bruker den litt oftere (og i ditt tilefelle, hardere) enn 'bermen' -))

    Grattis med godt løp, godt løpt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Pynt er for pingler ;-) Nei - mine tights har vært kjørt noen runder i vaskemaskinen og de har nok ikke alltid blitt vasket på 30C.... så det ligger vel noe der! Og ja, det var kjølig på start (8-10C) men jeg frøs aldri underveis selv om jeg var kald på lårene gjennom stort sett hele løpet da.

      Slett
  4. Dette høres ut som en drømmeferie (minus ettervirkningene fra i vinter).Frisk luft, vill natur, omgitt av andre treningsglade mennesker...artig med et litt "annerledes" løp.

    SvarSlett
  5. Så herlig rapport Silja. Morsomt å lese når konkurranseinstinktet slår til:) Sommerklem

    SvarSlett
    Svar
    1. Vet ikke om jeg har så mye konkurranseinstinkt - sånn egentlig - men jeg liker å yte mitt beste og er mest fornøyd når jeg føler at jeg har gitt alt jeg har ;-) SOmmerklem i retur!!

      Slett