lørdag 11. mai 2013

HK stafetten - vi eide gata!!


Jeg løp 12. etappe for OSI kvinner elite. Og vi kom på 11. plass! Altså et godt jafs opp på resultatlista fra fjorårets 15. plass. Og jeg løpt ett (1!!) sek raskere enn i fjor. Det får jeg være godt fornøyd med.
En flott bukett! FOTO: trener Henrik Strømpa Andersen
For i år skulle jeg ikke løpe HK stafetten. Jeg følte ikke at jeg var i god nok form. Jeg løp ikke en gang testløpet til OSI.... Og jeg følte meg litt mett og trøtt på hele greia.... jeg har nemlig ikke følt at jeg har hatt helt grepet på HK stafetten de siste årene. Og det har nok sammenheng med at jeg aldri øver på korte distanser hvor melkesyre tyter ut ørene. Hvert år føler jeg derfor at jeg får en håpløs oppgave som jeg slettes ikke behersker; hvordan løpe kort og fort når man ikke er trent for det?
Raske sko - fin trøye ;-)
Vårens vakreste eventyr - eller var det vårens verste mareritt? Hva er det med HK stafetten som gjør at jeg hvert år går helt i kjelleren av nervøsitet, lettere angst og nevroser i forkant?? 

Her er min psyko-analyse av situasjonen:
Vi har minner. Vi har gode minner og vi har dårlige minner. Og vi assosierer med bakgrunn i disse minnene. Har vi dårlige minner fra et løp så assosierer vi naturlig nok dette løpet med noe negativt. Negative følelser og tanker er ikke bra; de har nemlig en lei tendens til å hemme oss! De bidrar til å sette stengsler for oss, skaper frykt og lav selvtillit.

Har vi gode minner derimot så er saken stikk motsatt. Positive assosiasjoner gir følelse av mestring som igjen bidrar til god selvtillit osv!

Og jeg tror det er her problemet ligger for mitt vedkommende. For kort oppsummert så assosierer jeg HK stafetten med følgende:
smerte
melkesyre
nervøsitet
følelse av å ikke beherske distansen
fiasko
flause
redsel for å starte for hardt
redsel for å starte for svakt
bekymringer for disponeringen av løpet

Kun kjipe følelser.
Så det handlet altså om å re programmere tankebanen min. Jeg måtte kvitte meg med disse dårlige assosiasjonene og erstatte de gamle negative følelsene med nye positive følelser. 

Hvordan gjør man det??? Aner ikke! Eller, det vil si, jeg vet jeg kunne fått hjelp av en venninne som er ekspert på området men hun var utenbys så denne gangen måtte jeg klare meg selv! 

Jeg satset derfor alle kort på ett godt minne fra HK stafetten; fra en etappe hvor jeg følte at jeg fikk tatt ut absolutt alt og løp bra (bra til å være meg!). For det er mye her skoen har trykka tror jeg: jeg har nemlig ikke følt at jeg har fått tatt ut alt på de korte distansene de siste årene. Jeg satte derfor dette positive minnet på repeat og mante frem følelsen av MESTRING!
Dagens premie -ismokka fra United Bakeries, NAM!

Det fungerte bra! Jeg løp ikke mye raskere enn i fjor, kun 1sek. fortere, men, jeg var ikke nervevrak før start og jeg var faktisk og mot normalt godt fornøyd med gjennomføringen av etappen! Selv om jeg kavet litt mot slutten, selv om jeg kunne løpt svingen en tanke bedre.... det er alltid noe/nok å plukke på men jeg var fornøyd og det er flere år siden jeg har følt det slik i forhold til HK stafetten.


Så, nok om meg: hvordan gikk det med DEG i dag??? ;-)

 

10 kommentarer:

  1. Gratulerer med det ene sekundet, Silja. Og så ble jeg skikkelig imponert over den mentale jobben du gjorde i forkant. Jeg skjønner at det er alvor å løpe i eliteklassen, altså. Det gjør det enda mer imponerende. Heia deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk ;-) Det viktigste for meg var å matche tiden fra i fjor og det greide jeg! Så da er dagen reddet for min del!!

      Og i år var det skikkelig gøy altså ;-)

      Slett
  2. Gratulerer, og godt løpt! Den ismokkaen så veldig god ut, vel fortjent! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Den var god, kan anbefales ;-)

      Slett
  3. Den ismokkaen så så god ut at jeg helt glemte hva jeg skulle si
    , gratulerer med sekundet,er den eneste jeg kommer på. Beundringsverdig å jobbe
    så grundig med psyken. Der har vi nok alle mye å lære!

    SvarSlett
  4. Takk! Alle vet jo at det ene sekundet kun kan tilskrives tilfeldigheter, men samma det vel ;-) Og det mentale er viktig, om vi liker det eller ikke. Så om jeg ikke er den raskeste så var jeg kanskje en av de med den beste psyken i vekslingsfeltet i går, og man må jo ta med seg alt som er positivt! ;-)

    SvarSlett
  5. Gratulerer! Så gøy :D Ett sekund er ett heelt sekund ;D

    SvarSlett
  6. Godt å høre at det er flere med (unødvendige) bekymringer i forkant av enkelte konkurranser. Jeg har aldri deltatt i HK stafetten. Høres tøft ut!
    Positiv indre dialog er gull verdt:)
    Og premier liker vi - alltid! Mmmm!
    Var selv på en tricamp i helgen, og holdt på å krype ut av mitt gode skinn rett i forkant av den avsluttende konkurransen! hallo liksom! hvorfor??..det er jo bare trening!....nervene var grusomme! sukk:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vanligvis er jeg ikke nevneverdig nervøs før en konkurranser - det er kun graden av tenning som varierer: noen ganger er jeg gira og tent, andre ganger er jeg ikke så veldig engasjert og stiller me lave skuldre og forventninger. Og det pleier å gå bra uansett.

      Når det kommer til stafett er det noe helt annet: da har jeg et ansvar overfor laget, og dette ansvaret stresser meg. For om jeg driter meg ut på et løp så spiller det ingen rolle for meg, men, om jeg driter meg ut på en stafett så har det faktisk betydning for ALLE ander også. Så det er dette ansvaret for de andre som stresser meg. Og, det andre aspektet er at jeg vet hvordan oppgaven skal løses i praksis: jeg vet hvordan etappen i teorien skal/bør løpes. Så jeg setter press på meg selv til å løse oppgaven perfekt.... og blir da pisse sur og nedstemt om jeg ikke føler at jeg greide å løpe i tråd med den teoretiske fasiten. Snakk om å kreve av seg selv - sånn er det å være perfeksjonis, hehe ;-)

      MEN i år var det GØY GØY GØY fordi jeg følte at jeg greide å løpe etter boka; farten og tiden er ikke så mye å gjøre med, men utførelsen var bra! Amen!

      Slett