onsdag 8. mai 2013

Beviset på at det nytter å trene!!


For åtte uker siden:
To runder rundt Sognsvann (6,6km) i jevnt, rolig tempo. Snittfart: 5:57min/km.

I dag:
En runde rundt Sognsvann + litt til (4,8km), i jevnt, rolig tempo. Snittfart: 5:57min/km.

Snittpuls for 8 uker siden: 171 (max: 180) tilsvarende sone 3/4 - 5
Snittpuls i dag: 152 (max: 160) tilsvarende sone 1

Det er som kjent mange parametere som påvirker pulsen (dagsform, væskebalanse, søvn, temperatur osv), men, disse parametrene er i dette tilfellet ikke så veldig interessante fordi: det hersker liten tvil om at forskjellen i puls på disse to øktene i all hovedsak kan forklares ved en faktor alene: forbedring av form!

Konklusjonen: formen min har utvilsomt blitt vesentlig bedre de siste 10 ukene!


Og det betyr ikke at jeg er i rasende god form nå –for det er jeg slettes ikke! Det betyr derimot bare at jeg var i elendig form da jeg startet å trene igjen for ti uker siden. 
Yeah ;-)
Så det går med andre ord fremover -selv om jeg fortsatt føler at jeg har langt igjen til god gammel form. Jeg har heller ikke fått tilbake ”godfølelsen” helt; følelsen av å ha stålkontroll og følelsen av at ting går nærmest av seg selv. 

Samtidig kjenner jeg at jeg har noe som mistenkelig ligner på grunnform. Jeg orker nemlig for eksempel fint å løpe sammenhengende 12km hvorav halvparten av økta løpes på terskel (sone 3). Jeg blir liksom ikke veldig sliten av en slik økt. Derimot så kjenner jeg at jeg fortsatt mangler mye løpsstyrke og fart. Og jeg kjenner at jeg har et stykke igjen til jeg orker å løpe de lengste terskeløktene igjen....

Så det er masse som er bra her; jeg må bare fortsette å jobbe -så kommer garantert godfølelsen med tiden!! Det nytter med andre ord å trene ;-)

21 kommentarer:

  1. Det er bra treningen gir resultater. Merker fremgang her i huset også. Formen er mye bedre (selv om det er langt igjen) enn den var for et par måneder siden. Nå er jeg særdeles lite opptatt av puls og soner og alt det der. Jeg løper av og til med pulsklokke for morro skyld, men som oftest blir den liggende igjen hjemme. Jeg har imidlertid registert følgende interessante observasjon når det gjelder puls i forhold til varme. Hvis det er varmt i været (f. eks 20 grader) ligger pulsen fort 10 slag over det den gjør i forhold til kjøligere vær. (f. eks 5 grader), gitt at tempoet og formen er den samme. Mulig det har med væskebalansen og slikt å gjøre. Jeg svetter ganske mye når jeg løper og det er merkes selvsagt mye mer når det er varmt enn når det er kaldt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det du beskriver er nok ikke uvanlig nei. Jeg opplever det samme. Jeg ser det også veldig tydelig ved blant annet at pulsen min ikke lenger faller naturlig, slik den normalt ville gjort i feks. nedoverbakker.

      Kroppen forsøker jo å kvitte seg med overskudsvarmen som den genererer under fysisk aktivitet, og da mest i form av svette. Væsketapet blir således betydelig større i varmen da behovet for å varmeavgivelse øker.

      Egentlig et veldig interessant tema dette her Peer som vi kan lese mer om her: http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/helse/fagstoff/restitusjonogernaering/page952.html

      Slett
  2. Så deilig å faktisk "se" at det vi driver på med har noe for seg. Ofte føler man er i den samme suppa hele tiden. Da er slike mini tester geniale. De viser at ting virker og det er jo bare supermotiverende:-) Kjempe glad på dine vegne Silja:))

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vet at mange kjører små formtester med jevne mellomrom og det er slettes ikke dumt det altså! Jeg har ikke pleid å gjøre det men jeg vurderer å se litt på den saken nå ;-)

      Og dette var jo ikke egentlig en bevisst utført formtest, sånn sett, men det var helt klart en forsvarlig sammenligning. Så hvis jeg skal kjøre en slik sammenligning senere med fortest som formål, ja så vil jeg helt klart gjøre en slik test under så godt standardiserte forhold som mulig.

      Slett
  3. Så deilig å se, ja! Jeg har ikke løpt med pulsmåler på evigheter, men når jeg ser slike sammenligninger skjønner jeg at det kan være motiverende... :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja selv om jeg vet at formen er bedre, slikt merker man jo!, så var det uansett veldig moro å se hvor stor forskjell det faktisk var snakk om.

      Å sammenligne en pulskurve fra en joggetur foretatt når jeg kom "rett fra sykesenga" med en tilsvarende pulskurve fra en økt x-antall uker etterpå må jo også nødvendigvis gi en veldig stor målbar forskjell.... og jeg er jo litt nerd så jeg synes jo slike "eksperimenter" er moro ;-)

      Slett
  4. Så deilig! Når jeg leser sånne innlegg som dette her, ser jeg helt klart verdien av å måle puls. Det er deilig å ha helt konkrete mål på at man faktisk blir bedre. Selv om man kjenner det i kroppen, er fakta bra. Jeg har selv blitt flinkere til å løpe med pulsstroppen i vår og ser med glede at pulsen går nedover. Spesielt på de lange turene mine. Det er gøy å måle framgang!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes det er gøy med tall og dermed blir det for meg også gøy med puls. Mange som ikke er opptatt av å måle pulsen vil sikkert mene at pulsmålinger er en kompliserende faktor. Og løping skal jo være enkelt; så hvorfor bry seg om pulsen? Til dem vil jeg påstå at man kan vise en viss interesse for egen puls uten samtidig å komplisere løpinga! Det er forskjell på "å være opphengt i og styrt av" og på å være nysgjerrig og interessert i hvordan ens egen kropp fungerer.... ;-) Pulsmålinger har i alle fall vært til god hjelp for meg på mange flere måter enn bare denne lille testen!

      Slett
  5. Hurra for deg og bedre form!
    Jepp, det nyttar.

    Så lurt å registrere puls og fart, og samanlikne over tid.
    Det har eg ikkje gjort før i år nemleg, og har masse data å samanlikne, og då ser ein jo forbedringa!

    Eg har tidlegare sjeldan løpt same løype, men det gjer eg nå, og jammen skal eg fortsette med det.
    Korleis skal ein ellers måle framgang på ein sånn lettvin måte?

    Moro! Og bra for motivasjonen ja :)

    SvarSlett
  6. Det enkleste er jo å løpe en løype, regelmessig, hvor en tar tiden og sjekker om man løper raskere for hver gang. Ulempen er jo at forholdene rent værmessig ikke alltid er like og at det dermed kan være vanskelig å sammenligne på helårsbasis. Løper man derimot testen inne (feks. inne på Bislett) så kan man kontrollere for slike variabler siden forholdene inne er tilnærmet konstante gjennom hele året; testresultatet er således ikke påvirket av en haug med variabler og dermed mer sikre.

    Nå var ikke sammenligningen jeg gjorde i dette innlegget en formtest i ordets rette forstand men sammenligningen var absolutt forsvarlig å gjøre, og den viser veldig tydlig fremgang.

    Og nå kjenner jeg at jeg kunne skrevet en hel del mer om formtesting men.... det skal jeg spare deg for, hehe ;-)

    SvarSlett
  7. Så bra, Silja!! Det er liksom ikke så mye som kan måle seg med DEN følelsen. Av at du merker, og ser, fremgangen i det du jobber så bra mot :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei det er ikke noe som kan måle seg med DEN følelsen nei!! ;-D

      Slett
  8. - Tenk at det kan nytteeææ!, som den kvinnelige artisten Alex sang ut i klarttekst i låta "Sammen for livet" på midten av 80-tallet :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vel, jeg var bare en drittunge på 80-tallet så det kan kanskje forklare det faktum at det ikke ringer noen bjeller her nå ang. den låta ;-D

      Slett
    2. Jeg var også en drittunge da, men akkurat den strofen har brent seg fast på minnet :D
      Når noen skriver om at det nytter så får jeg flashbacks fra barndommen :D))

      Slett
  9. Deilige bevis du legger frem! Synes kroppen din har hentet seg voldsomt inn fra i vinter. Ref sykdom. Du har en knallbra grunnform ja, og den kan vel kalles mer enn "kun" grunnform. Gosh så mye jeg har lært av deg rundt løping generelt. Du er i mine øyne fornuftigheten selv - bra balanse mellom trening og "LIVET" generelt, og positiv!

    SvarSlett
    Svar
    1. Joda, kroppen har henta seg bra inn, ingen tvil om det, men der gjenstår som sagt en hel del før jeg kan si at den har henta seg HELT inn etter vinterens ståhei! Jeg er fortsatt ikke kommet over sjokket over hvor mye kroppen faktisk ble brutt ned....

      Slett
  10. Hei! Hvordan legger du opp treningen til triathlon?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg aner ikke hvem du er så dermed blir mitt natulige spørsmål: spør du 1) av nysgjerrighet i forhold til hvordan jeg trener og for å få litt inspirasjon/ideer eller 2) med tanke på overføringsverdi til egen trening? Jeg kan nemlig fint fortelle hvordan jeg trener men jeg vil på det sterkeste fraråde deg å tenke overføringsverdi. Fordi: jeg kan ikke trene ubegrenset; til det har jeg verken tid eller strukturer som tåler stor belastning. Min trening vil derfor alltid være et kompromis i forhold til disse to faktorene, og vil dermed ikke være noen suksessoppskrift! Se for deg at treningen jeg gjør er et slags absolutt minimum av innsats for å overleve en tri konkurranse! ;-) Og hvis du vil ha konkrete råd i forhold til å lage en god treningsplan frem mot feks. Oslo Tri, en plan som er tilpasset deg og din form, så vil jeg anbefale deg å spørre noen med mer tyngde enn meg!

      Så kan jeg svare på spørsmålet ditt. Pr uke prøver jeg å få til: 3 løpeøkter + 2x20-30min coretrening, og en sykkel og en svømmeøkt i perioden April-August. Får jeg en svømmeøkt i Sognsvann i 6-8uker i forkant så er jeg veldig happy. Det sier seg selv at man ikke blir en god svømmer av å svømme en økt i uka så formålet med denne økta er kun vanntilvenning; sørge for at jeg har en god følelse i vannet. Sykling er min akilles.... en økt i uka er slettes ikke nok! Så jeg vet ikke om jeg skal si så veldig mye mer om syklinga ;-)

      Og etter som jeg har vært syk i vinter og ligger laaaaaaaangt bak skjema så vet jeg ikke helt hvordan jeg konkret skal angripe årets utgave av triathlonsesongen.... jeg må nok tenke litt på saken!

      Slett
  11. Det er godt å se beviser for at det nytter! Selv om man jo som du sier kjenner det på kroppen at ting funker bedre enn når man akkurat har stått opp fra sykesenga.

    Interessant det der med testløp for å sjekke formen før og etter. Det kan jo ha noe for seg også for sånne som meg, som ikke er noen toppløper og heller ikke har noen ambisjoner om å bli det, bare for å måle framgang. Det virker bare så innmari "seriøst" om man driver med sånne ting. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes ikke formtest er så innmari seriøst jeg da, men, som jeg har sagt før: det er lov å være seriøs selv om man ikke er topputøver og selv om man ikke har (store) ambisjoner.... det mener nå jeg da :-) Og en formtest er ikke så avansert så hvorfor ikke?

      Slett