onsdag 17. april 2013

Seriøs Kjempesprekk i Rotterdam!



Det var tungt. Det var varmt. Det var klamt. Det var lummert. Det var vondt!

Jeg var tørst. Jeg var dehydrert. Jeg hadde ALT for mye klær! Jeg åpna for hardt! Jeg satsa ALT. Og jeg sprakk. Skikkelig!
Passering 5km og jeg er helt ferdig!!
Jeg sprakk etter nøyaktig 3km, etter nøyaktig 13min og 35sekunder. Da var festen over for min del; jeg var helt sluttkjørt!!

Og siste syv var ene og alene er gedigen styrkeprøve; en prøvelse i mental utholdenhet.

Tanken på å bryte streifet meg faktisk aldri under løpet; aldri! Jeg tok ansvar for min handlinger og for mine feilvurderinger, og jeg fullførte (med stil (fniser)). Stil og stil; bildene lyver ikke ;-)

Tiden ble 48:37min! Tre minutter bak PB. Helt greit!!

Planen var å åpne hardt, men ikke hardere enn 4:41min/km. Og planen var å passerer 5km på ca. 23:30min for deretter å ta smellen når den kom. Jeg hadde altså lagt opp til å løpe med positiv splitt og jeg forventa å gå på en liten karamell. Jeg mener: man må jo av og til bare satse litt, ikke sant??

Det jeg derimot ikke hadde forutsett var muligheten for at jeg skulle sprekke før passering 5km..... det har nemlig aldri skjedd før. Så der kan vi si at jeg feilvurderte grovt. Jeg greier å løpe siste 3km på sparebluss, men å løpe siste 7km på sparebluss er rimelig håpløst! Lærdom nummer en: det nytter ikke å estimere forventet tidspunkt for sprekk basert på tidligere erfaringer!

Men, så hadde jeg jo ikke planlagt å åpne i et tempo tilsvarende en våryr kvige heller da.... 4:23min på første kilometer er et stykke unna planene om 4:41min; jeg sier ikke mer! Lærdom nummer to: harde åpninger når man mangler form og fartstrening kan straffe ufortjent hardt!
LITT svett og LITT rød i fjeset....
Det eneste som gikk etter planen denne dagen var planen om passering 5km på ~23:30min.... det greide jeg fin-fint ;-)

Det er selvsagt mange faktorer som bidrar til en sprekk men ærlig spiker: jeg gidder ikke ”unnskylde” meg for saken er at jeg ikke var bedre enn dette denne dagen!!

Runar beskriver den kollektive norske kjempesprekken i Rotterdam på en veldig bra måte; HER

Og hvem bryr seg vel om en kjempesprekk når kaffe og muffins ventet etter målgang?? ;-)

Nå er det bare å sikte fremover mot nye høyder! Våren er i anmarsj!! Juhu ;-)

16 kommentarer:

  1. God morgen og gratulerer uansett.
    En formidabel prestasjon med tanke på den vinteren du har hatt.
    Sprekken sier seg jo egentlig selv, her påstod du i forrige innlegg/kommentar at du skulle løpe i kortbukse og sportsbh - men hva er det jeg ser på bldene - 2xu thermovariant?
    Kudoz for å ikke skylde på det lumre være
    , det hadde jeg gjort -)

    SvarSlett
    Svar
    1. haha, ja jeg vet ikke hvor hodet var da jeg tok på langtights..... nå skal det sies at jeg hadde ligget våken fordi jeg var så kald, noe som kan indikere at kroppen ikke var helt i vater. Men at det var varmt nok så jeg kunne løpt i tusa er det jo ingen tvil om ;-)

      Vel, det er nå en gang slik at jeg ikke takler varme og at høy luftfuktighet ikke er optimalt for meg (astma) men uansett hvordan man snur og vender på dette så betyr det jo bare at jeg ikke evnet å prestere bedre enn 48:37min under disse forholdene!! Løpeformen/kondisjonen er kanskje litt bedre enn hva tallet 48:37min tilsier, men, jeg var uansett ikke bedre enn 48:37min i Rotterdam. Simple as that ;-) Og jeg er slettes ikke lei meg av den grunn! Neste gang skal jeg derimot åpne litt saktere hehehe

      Slett
  2. Jeg ser også at det løner seg å bremse litt i starten. Overvurderte mine øvner for en uke sida også. Må ikke si at jeg sprakk, men det var tungt og tiden ble verre enn for et år sida da jeg hadde fantastisk fint halvmaraton. Skal nå satse på negativ split ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Negativ splitt er nok ikke min greie men å løpe første og siste halvdel relativt likt kan jeg fint klare!

      Å kjøre hardt fra start er en ting, men å kjøre FOR hardt fra start er dømt til å mislykkes! ;-) Man blir fort innhentet av syra og syrekampen er man dømt til å tape!

      Slett
  3. Det krever sin kvinne å bremse i starten, når 'alle' ruser forbi...
    Det er kanskje nettopp det du her beskriver som fascinerer meg mest med løping; at HVER gang jeg legger ut på en ny tur, for ikke å snakke om konkurranse, så lærer jeg noe nytt om meg selv.
    Bra jobba, ikke minst mentalt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Var det en ting jeg lærte i helgen så var det at at man aldri blir utlærd som løper! Jeg trodde jeg hadde gjort unna alle nybegynnerfeilene men neida! Selv med mange års erfaring så kan man fortsatt gjøre mer enn en feilvurdering gitt ;-)

      Slett
  4. Urk, det hørtes grusomt ut! Men du er tøff som står på!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tro meg: det var grusomt! ;-)

      Slett
  5. du deltok og du fullførte. noen ganger er det mer enn bra nok! grattis, flinka :)

    SvarSlett
  6. På en måte er det litt imponerende å sprekke. Fordi det betyr at du er skikkelig offensiv og drar på ordentlig. Samtidig høres det ikke godt ut. Du får tenke på at selv om du løp langt bak PB, løp du allikevel fortere enn 92 prosent av den norske kvinnelige befolkningen. Sånn rundt regna.

    Gratulerer med flott gjennomføring!

    SvarSlett
  7. Eg syns ofte, at dei dagan som æ tyngst, ofte æ dei beste... Ingenting ein lærer meire av! Og smaken av medalje då, føles sø fortjent!! :-) og skulle eg gjera dei sama feila to gongur, æ det langt lettare å tenke positivt andre gongen!! ;-) stå på! Og det bli bare bære!! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kloke ord fra en klok dame!! Jeg er helt enig!

      Tid er ikke viktig - opplevelsen derimot er viktig.

      Rotterdam var en særdeles tung opplevelse men desto mer lærerik! Så Rotterdam var på ingen måte "bortkastet". Å komme til mål etter en så slitsom ferd var ren LYKKE og dermed verd alt strevet ;-)

      Slett
  8. Å sprekke etter 3 km og deretter la de 7 siste gå på ren VILJE, er jo bare utrolig. Hvordan klarer du egentlig å løpe på en slik BRA tid?? jeg tenker stadig på den vinteren du har hatt. Tenk så mye kroppen din tåler. Tenk så seig du er!
    Da er iallefall sesongen herved åpnet for deg - du er godt i gang, og jeg må si at jeg er veldig optimistisk og positiv til alt som kommer for deg! Indeed!
    Og du er så blid - smiler bare jeg tenker på avslutningen på dette innlegget:) bra vi er flere som elsker godis og det søte liv! High Five!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg er en viljesterk og seig jævel; ingen tvil om det! ;-) Og jeg er veldig enig i at tiden er bra med tanke på hvordan vinteren har vært for min del. At det er 3min bak pers gjør ikke noe; det gir meg bare mer blod på tann og vilje til å komme tilbake i løpsform igjen!

      Og jeg er en livsnyter; kan sikkert skjerpe inn litt på godis men så lenge buksa passer og bikinisesongen i norge er relativt kort så gir jeg beng ;-) Det viktigste er at man trives med seg selv, og det gjør jeg!

      Og nå må vi snart møtes!!! Til vanns, på sykkel, Bislett; vi har mange muligheter ;-)

      Slett