søndag 10. februar 2013

Om mat og sånn!



Jeg kommer fra et hjem hvor sunn mat var en naturlig greie. Grovt brød, melk, ost, frukt, fisk, kjøtt, poteter og grønsaker var naturlige ingredienser hos oss. Dette var før posesuppene og frossen pizzaens tid. Og dette var før pasta og ris tok over for poteten.

Sunn mat var ikke et tema. Sunn mat eksisterte bare, naturlig, hjemme hos oss. Vi spiste oss mette på mat, mat som var sunn. Og slikt blir man ikke overvektig av. Vi var dessuten aktive. Vi lekte mye ute som barn. Gikk på ski. Gikk på skøyter. Vi lekte. Og det var 5km til nærmeste butikk. Og like langt til nærmeste kiosk. Vi stakk derfor aldri over i butikken fordi vi fikk så lyst på sjokolade; det skjedde liksom bare aldri. Derimot hadde vi lørdagsgodt. Vi var tre unger og vi fikk en pose potetgull og en liten flaske brus på deling. Og vi var selvsagt, som alle andre barn, svært nøye med å dele likt! Og jeg husker fortsatt den ene gangen da onkel måtte handle for oss (mor var syk) og han misforsto og kjøpte en stor flaske brus; en hel liter!! Den lørdagen ble det stor jubel i stua må vite! Slike minner glemmer man ikke.

Vi var ikke på noen måter rike men mat skulle vi ha. Riktig mat var mye viktigere enn å ha de riktige klærne.

Og jeg husker at jeg aldri hadde appetitt om morgenen. Frokost var en utfordring for meg, men regelen var klokkeklar: det skulle inntas minimum en halv brødskive før jeg fikk lov til å forlate huset. Minimum! Ingen skoledag skulle starte uten mat i magen. I voksen alder sliter jeg fortsatt med å innta mat om morgenen men rutinene fra barndommen sitter i ryggmargen og det går aldri en dag uten frokost. Forskjellen er bare at jeg ikke lenger stiller spørsmålstegn med at jeg må spise frokost; jeg bare gjør det, for jeg vet at det er det eneste rette.

Og i likhet med alle andre så bakte mor fastelavensboller, og lagde marsipan og peppermynter i tillegg til de syv faste slagene til jul. Og hun brukte selvsagt, som alle andre mødre på den tiden, meierismør og sukker i baksten. Hverdag var hverdag, fest var fest. Og så lenge det eksisterte et slikt skille var det ingen grunn til å betrakte disse utskeielsene som usunne. Kaker og boller tilhørte fest og høytid. Kaker og boller var assosiert med kos og glede. Bursdager og jul ble feiret som høytider skal feires: uten negative heftelser av noe slag.

Jeg vokste opp med foreldre som lagde og serverte sunn og riktig mat. Hver dag. Mor jobbet fulltid, hver uke, men det var likevel aldri snakk om for eksempel å kjøpe brød i butikken. Mor bakte brød hver uke hun. Og middag ble lagd hver dag av enten far eller mor. Sånn var det bare. Det var en selvfølgelighet.

I voksen alder har jeg forstått at alt dette, som jeg tok som den største selvfølge, slettes ikke er en selvfølge. Jeg var bare heldig! Jeg var heldig som hadde foreldre som forklarte hvorfor det var smart å spise riktig og sunn mat. Jeg var heldig som hadde foreldre som blant annet forklarte meg nytteverdien av gode råvarer, som formidlet at mat er kilden til energi, energi jeg trengte for å prestere på skolebenken og i hverdagen generelt, som serverte meg denne maten og som dermed bidro til å etablere sunne spisevaner hos meg. Jeg var heldig!

Denne bakgrunnen gjør sitt til at jeg ikke har problemer med å velge riktig mat når jeg som voksen står i butikken med all myndighet til å bestemme selv og med drøssevis av muligheter til å velge feil. Denne bakgrunnen gjør også at jeg ikke anser en rosinbolle, en sjokolade eller et kakestykke som er proppfullt av sukker og fett som direkte usunt. Det er når jeg bytter ut måltidene mine med dette, når jeg spiser overdrevne mengder av dette, og/eller når jeg har flere festdager i uka enn hverdager at det blir aktuelt å omtale dette som usunt. Ikke før!

Det var kanskje lettere å være sunn før i tiden siden de enkle og lettvinte alternativene ikke eksisterte på hvert gatehjørne?? Sånn som frossen pizza og Mc Donalds. Sikkert. Økt levestandard, god økonomi og ikke minst tilgjengelighet er og blir den sunne matens største utfordrere. Utvilsomt.

Likevel, og til syvende og sist: det er vel egentlig opp til deg og meg å avgjøre hvem som vinner dette slaget!??

Holdninger, riktige matvaner, kunnskap og sist men ikke minst matglede kommer sjeldent av seg selv.... jeg var heldig!! 


17 kommentarer:

  1. Høres ut som mye god lærdom fra barnsbeina. Setter å nikker under lesingen. Min oppvekst var også preget av " god norsk kost". Faste måltider hver dag, ingen skoledag uten frokost og niste med hjemmebakst brød og på lørdagene fikk vi lørdagsgodt. Det var ikke brus her, men en boks med leskedrikke kjeft( sikkert ikke noe sunnere, men den bruste ikke. Bruse kilte i nesen). Når jeg flyttet hjemmefra var det nok ensidighet som preget kosten. Kun det jeg likte kostholdet :-) Etterhvert som man har blitt foreldre og "voksne" har barndommens lærdom kommet frem igjen. Det er dette både jeg og mannen min har oppfattet som godt og varierende kosthold. Målet må nok være at våre barn også kan få denne opplevelsen når det er de som er de voksne:-)
    Riktig god søndag og nyt morsdagen. Her blir det hjemmebane boller og krem ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det ble hjembakte boller her i huset også; med syltetøy og krem, helt nammers :-)

      Slett
  2. herlig å se at folk har forstått at sunn mat ikke alltid er sunt! hodet trenger å få litt "usunt" innimellom:)

    SvarSlett
    Svar
    1. For meg handler sunnhet om å spise regelmessig, om å spise gode råvarer, om å tilberede god mat og spise sammen, om å kose seg med maten, om gode vaner og om matglede. Som med alt annet her i livet så handler sunnhet for meg om "den gyllne middelvei". Når det blir fanatisk så er det ikke lenger sunt i mine øyne.... ;-)

      Slett
  3. Jeg kjenner meg svært godt igjen i beskrivelsen av matvanene i barndommen. Du skriver om noe som opptar meg: Det er gått over stokk og stein med all "kosematen" som kan inntas på hverdagene. Kaker og godteri er ikke lenger forbeholdt fest og helg. Kommer forresten på noe, da jeg og søstra mi var små hadde vi ikke lørdagsgodt men badegodt. Vi fikk ei lita skål med potetskruer etter at vi hadde badet, når vi satt der rene og pene med kosedressene våre. Ingen brus, det fikk vi bare til jul og bursdager. Bading ble det vel bare en gang i uka da :) Håper vi dusjet av og til også..

    SvarSlett
    Svar
    1. I kiosken på sykehuset en morgen sto to unge menn med hver sin cola og lurte på om kiosken ikke hadde fått inn wienerbrød denne dagen. Nei dessverre sier damen. Guttene kikker litt rundt og sier ”men hva skal vi spise til frokost i dag da??”.

      Det gikk opp mer enn ett lys for meg den morgenen for å si det slik.....

      Jeg spiser sunn mat men jeg er samtidig ikke redd for å spise pizza fra Peppes eller søppelmat på McDonalds. Vi spiser pizza fra Peppes (eller lignende) kanskje fem ganger pr år, og det tar man ikke skade av. Jeg er i et slikt perspektiv mer enn sunn nok og samtidig langt unna hysterisk sunn.

      Jeg er derimot en godtegris og kunne derfor glatt spist en sjokolade hver dag om jeg ikke hadde hatt en innvendig brems som sa til meg at dette ikke er bra for helsa i det lange løp. Jeg er ikke hysterisk på dette punktet heller, men jeg forsøker å begrense meg så det ikke blir snop hver dag. For som du sier så utsettes vi for mye "kosemat" i hverdagene og det representerer en utfordring! Og jeg tror denne indre bremsen jeg har er et direkte resultat av holdningene som mine foreldre formidlet rundt ernæring i barndommen. Og uten denne ballasten så kunne det kanskje vært meg som sto i kiosken om morgenen med cola og wienerbrød....?

      Slett
  4. Så godt sagt (eller skrevet)!Akkurat slik var det og er det. Jeg forundres over hvor mange som ikke vet hva sunn mat er, de vet ikke hva de skal bytte ut de usunne matvarene med. Det må være noe de ikke har fått med seg fra barndommen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja dette er noe jeg har forstått med årene: at folk ikke vet hva sunn mat er og hva de skal spise!

      På den ene siden har vi "grandiosagenerasjonen" som drikker cola og spiser wienerbrød til lunsj. Mens på den andre side har vi jo også mange som ikke deler min (og din) oppfatning av hva sunn mat er; de som anfekter at for eksempel verken grovt brød eller potet er sunt og lever ut sin matreligion helt i den andre enden av skalaen. Dette er på mange måter motpoler i samfunnet hvorav begge polene, i mine øyne, er like ekstreme....

      Slett
  5. Hør, hør;-)

    Håper du sender link til foreldrene dine slik at de kan lese dette flotte innlegget. Tommel opp for sunn/vanlig mat og lørdagsgodis:-)

    Fin dag til deg!

    Hilsen Janicke L.

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe, min mor var den første til å kommentere, pr telefon ;-)

      En riktig god dag til deg også!

      Slett
  6. Herlig innlegg - og jeg gjenopplever minner om lørdagskvelder på 70-tallet og deling av en 0,33 l cola på glassflaske. Alt var faktisk mye enklere før....

    Liker dessuten holdningen din som skinner mellom linjene i det du skriver; det er ikke så farlig med utskeielser, så lenge de ikke blir regelmessige:-)))

    SvarSlett
  7. Grattis med ny header! digger Skigo outfiten din:)
    Herlig innlegg - kjenner meg igjen!
    Har tatt dette med meg fra egen barndom; "vi drikker brus KUN i helgene!"....
    det rare er, at dette sitter i ryggmargen...her hjemme har vi altså ikke brus i kjøleskapet utenom i helgene. Det sitter så hardt i! må le:)

    SvarSlett
  8. Dette høres kjent ut. Jeg har også fått med meg gode kostholdsvaner hjemmefra. Det er en av de tingene jeg er mest takknemlig for at foreldrene mine ga meg. Jeg husker selvfølgelig at det var litt kjipt med det hjemmebakte grovbrødet bestandig, og at jeg heller ville ha kneip (!), men i ettertid er jeg kun takknemlig.

    Jeg fikk ikke brus hver lørdag en gang jeg:-)
    (Men da jeg ble stor nok til å gå ordentlig lange skiturer, fikk jeg en liten bit kokesjokolade på toppen av alle lange oppoverbakker).

    SvarSlett
  9. Been there, done that..ja, noe var faktisk bedre før!

    SvarSlett
  10. Fint innlegg. Jeg synes mat kan være litt slitsomt, egentlig. Det skal det jo ikke være, det er jo bare mat, bare energi. Nok er nok og nok er passe. Jeg klarer meg som regel fint, men noen ganger kjenner jeg at mathjertet mitt stresser litt, som når venninner inviterer på proteinvafler med rare søtningsmiddel. Hvis vi ikke skal spise vanlige vafler fordi det er usunt og at vi møtes ikke er fest nok, så hadde jeg satt mye mer pris på et skikkelig kveldsmåltid med skiver og leverpostei. Jeg orker ikke oppskrifter på sunn brownies eller instagrambilder av proteinshakes med sjokoladesmak. Jeg synes det er vanskelig og slitsomt, og jeg føler det som jeg hele tiden gjør feil, når det finnes noen få sånne rare, sære ting så mange har fått for seg at er det eneste sunne. Alt annet blir så himla skummelt. Proteinpulver og cottagecheese, det er det eneste trygge, er det ikke?

    Så takk for at du gidder å minne oss på det at det er lov å puste ut og bare bruke mat som energikilde og ikke så veldig mye mer enn det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi bombarderes med inntrykk fra media, internett, venninner osv hver eneste dag. Noen sier lavkarbo, andre sier superfood. Noen drikker blåbærsmoothie med proteinpulver til frokost, andre spiser speltlumper med egg til kvelds. Noen baker grove muffins med sukrin, andre baker med stevia og mandelmel. Felles for disse er kanskje at de handler på iHerb.... og det eneste vi alle har til felles, slik jeg ser det, er at vi alle prøver å finne vår fasit i matveien; vi prøver alle å finne en komposisjon som gjør at vi føler oss vel og fornøyd. Lykkelig....

      Og jeg tenker videre at man skal føle seg veldig sterkt og trygg i seg selv for ikke å la seg påvirke av alle disse inntrykkene. For ikke å begynne å tvile på sin egen overbevising og viten...

      Alle disse inntrykkene har gjort at jeg har stilt meg følgende spørsmål noen ganger: ”spiser jeg sunt nok eller burde jeg endre på noe?”. Og så går jeg en runde med meg selv hvor jeg tenker over hva jeg har og hvilke andre alternativer som finnes. Og jeg konkluderer alltid med det samme: det finnes ingen grunner til at jeg verken vil eller trenger å konverterer i matveien! Så med alle inntrykkene som flommes over oss så forstår jeg veldig godt at du til tider kan oppfatte mat som slitsom....!

      Det positive i alt denne informasjonsstrømmen er at det noen ganger kan være noen nyttige tips å snappe opp. Tips som jeg kan ta med meg uten at jeg føler at det endrer på verken meg eller min oppfatning av hva sunn mat er. Tips som ikke forstyrrer mitt verdensbilde men som supplerer det på en bra måte. Det er liksom forskjell på å bruke en teskje sukrin i kaffen og på å konvertere til en oppkonstruert super-sunn matreligion uten rot i virkeligheten om du skjønner hva jeg mener...

      Vel, det hele koker vel ned til hva du selv opplever som riktig for deg og om du er sterk nok til å holde fast ved den viten.... er du det så føles det straks mindre slitsomt!! For står du hundre prosent i deg selv så greier du å vurdere alternativene og du takler å ha dette gnålet rundt deg uten å la deg påvirke på en negativ måte!

      Tusen takk for veldig fin kommentar lille-t ;-)

      Slett