mandag 26. november 2012

Hvor rolig er rolig nok?



Jeg skrev for et par innlegg siden at jeg løper mine rolige økter rundt 6:00-6:45min/km. Jeg fikk, noe uventet, en del tilbakemeldinger på dette i kommentarfeltet og jeg tenkte derfor å skrive litt mer rundt dette siden flere virket å være opptatt av tema.

Noen syntes kanskje at 6:00-6:45min/km var svært sakte..... og noen hadde kanskje forventet at jeg ”som tross alt løp mila på 45-tallet i år” holdt et høyere tempo på mine rolige økter. Vel, slik er det altså ikke og alt henger som regel sammen og kan forklares.

For det første så prøver jeg å bruke Olympiatoppens intensitetsskala når jeg differensierer på øktene mine (jeg understreker: prøver!). Denne skalaen angir treningsintensiteten i prosent, og da altså prosent av din makspuls (derav trenger du altså å vite makspulsen din for å bruke den soneinndelingen). Og den forteller deg altså hvilken intensitet du skal ha på de ulike øktene dine.

Og de 5 sonene jeg forholder meg til er disse:
Sone 5: 92-97% av makspuls
Sone 4: 87-92%  av makspuls (intervallsone)
Sone 3: 82-87%  av makspuls (terskeltrening, distansetrening, intervall)
Sone 2: 72-82%  av makspuls (ofte omtalt som ”lapskaussona”)
Sone 1: 60-72% av makspuls (rolige langturer hvor du bygger grunnform samt restitusjon)

Som det fremgår her så skal restitusjonsøkter og rolig langturer løpes med en intensitet på 60-72% av makspuls (sone 1). Hvis du og jeg har samme makspuls så vil våre pulssoner inndeles identiske. Men her slutter også likeheten. For som du ser så sier denne soneinndelingen kun noe om hvor mye av din maksimale kapasitet du skal bruke når du trener, og ingenting om farten. Så, om vi har like soneinndeling, eller ikke, så vil farten hver og en av oss kan holde innen de ulike sonene når vi løper være svært individuelt.

Farten jeg løper mine økter i er altså tilpasset meg og min form. Og her er det viktig å huske at jeg mangler grunnformtrening, noe som nødvendigvis gjøre sitt til at farten jeg holder på de rolige øktene blir ditto lav. Dernest er det slik at jeg løper nesten utelukkende i kupert terreng, hvilket betyr at jeg må gå i bakkene for å holde pulsen nede. Dette vil nødvendigvis også påvirke snittfarten en del. Løper jeg derimot rolig i en lettere løype vil farten nødvendigvis påvirkes litt i den andre retning. Hvilken fart du skal holde når du trener i sone 1 må du altså finne ut av selv; og her er det bare å prøve seg frem.

Selv om rolig langturer og restitusjonsøkter begge skal løpes i sone 1 så er teori og praksis ikke alltid like lett å forene. I praksis har det feks. vist seg at jeg ender med å løpe de rolige øktene i snitt rundt 6:00-6:20min/km og restitusjonsøktene rundt 6:20-6:45min/km i snitt. Pulsmessig tilsier 6:00-6:20min/km for meg lav sone 2, mens restitusjonsøktene mine treffer i sone 1.

Grunnen til at jeg holder lavere fart på restitusjonsøktene er rett og slett bare fordi jeg er sliten og jeg da ikke gidder å løpe fortere. Og grunnen til at jeg løper de rolig øktene litt raskere er fordi jeg rett og slett ikke klarer å presse farten ned mer når bena er friske og raske.

Jeg tror uansett at dette er det som blir mest riktig for meg.
Mange sliter med å løpe sakte nok. Her har du litt hjelp på veien:
1. Øve-øve-øve! Man blir god på det man øver på; å løpe rolige må øves på!
2. Fokus. Du må ha fokus på at pulsen skal være lav hele veien og du må innrette deg etter den. Det nytter ikke å jukse. Gå i alle bakker om nødvendig. Sliter du med å komme ned i sone 1 puls skal du fokusere på å løpe så sakte som du bare klarer; altså helt motsatt, bakvendt, opp-ned og omvendt fokus av en 10Km konkurranse. Det klare du!
3. Vær ærlig med deg selv. Ikke legg ut på rolig langtur med gjengen om tempo på forhånd er satt til 5:20min/km og du vet at tempo du må holde for å løpe langtur i sone 1 er minuttet saktere. Det er bare å lure seg selv og det tjener du ikke noe på.
4. Ta konsekvensene av dine handlinger. Velger du likevel å legge ut på langtur i 5:20min/km så må du om ikke annet forholde deg til den brutale sannheten. Det som for de andre var rolig langtur i sone 1 ble for deg kanskje en sone 3 økt og vil da kreve mer restitusjonstid og det må du ta med i beregningene.
5. Bryt med vanene. Husk at vi er vanedyr. Løper du i ”den vanlige runden din” er det lett at du faller inne i ditt vante mønster og du opplever det som vanskelig å løpe saktere enn ”det du vanligvis gjør”. Det går liksom på autopilot. Da kan du med rette prøve å løpe de rolige langturene dine i en annen løype.
6. Vurder en mer kupert løype hvor du går i bakkene. Løper du vanligvis flatt kan du vurdere å legge de rolige turene til en mer kupert trase fordi: da tvinges du mest sannsynlig til å gå i bakkene og avbrekk i form av gange kan være gunstig for å gi kropp, hode og ben beskjed om å holde farten nede. Det handler nemlig om å øve inn mønster og programmere kropp og hode til å finne frem sone 1 farten. Løp evt. også på stier i terrenget. Terreng oppleves for mange som så teknisk krevende at farten automatisk går ned. Dette gjelder imidlertid ikke for alle så har må man prøve seg frem litt.
7. Hold skravletempo. Løp gjerne i flokk og skravl dere gjennom tålmodighetsprøven. Finn noen som er på ca samme nivå som deg, bli enig om et tempo på forhånd som kan passe begge/alle, og hold dette tempoet hele økta gjennom.
8. Disiplin. Flokkløping er bra men krever kanskje litt ekstra disiplin for ikke å falle for fristelsen å dra opp tempo? Husk at dette slettes ikke er noen konkurranse og det er strengt forbudt å dra opp tempo underveis; det ødelegger hele poenget og effekten av økta! Så, disipliner deg! Noen klarer best å gjennomføre disse øktene i flokk mens andre må løpe alene. Finn ut hva som passer best for deg.
9. Vær tålmodig. Ingenting kommer av seg selv men ”øvelse gjør mester” og ”vi klarer det vi vil klare” heter det så hvorfor skal ikke du greie å løpe i sone 1 når du greier å nå dine andre mål som feks å løpe mila under 45min i høy sone 4??
10. Ikke bli for rigid. Ikke bli helt opphengt i disse sonene men gjør så godt du kan. Vilje til å variere intensiteten og et ærlig forsøk er uansett mye viktigere enn ignoranse og ”halv-hardt” på absolutt alle øktene!

Og husk at ingenting er umulig. Det kan bare virker sånn i starten....
Lykke til!!

Og det er veldig lov å komme med innspill altså; til og med lov å være uenig ;-)

30 kommentarer:

  1. Veldig mange gode poeng rundt eit viktig tema.
    Eg var veldig flink til å halde "roleg-langtur-tempo" då eg starta med løping i 2006.
    Sidan eg sprang utan pulsklokka, brukte eg Borg-skala for å finne ut om eg var i riktig sone.
    Prata litt med bikkja undervegs for å sjekke om dette var mogleg.
    Tygge tyggis undervegs og blåse boblar på løpetur var også ein morsam måte å teste om eg hadde låg nok intensitet :D

    Eg har hatt éin god opplevelse der eg sprang ei mil i roleg tempo saman med ei venninne, ein super opplevelse, sidan me hadde same fart i sone 1-2. Der var me heldige, berre 10-20sec/km forskjell i fart kan vippe nokon over i sone 3.

    Hm kanskje skal eg prøve å jobbe litt med akkurat dette, legge inn riktig intensitet på løpeturane mine?
    Huff ja, det kunne eg trengt, her går jo alt om einannan for tida ;D

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvis man ønsker å forbedre seg så vil det være hensiktsmessig å følge litt med på restitusjon og intensitet. Er man i en periode hvor det ikke er så farlig kan man like godt løpe for turen sin del og ikke bry seg så mye med hvor fort eller hardt det går. OG: innimellom må man bare kaste all fornuft å gjøre som man selv vil og NYTE! ;-) En toppidrettsutøver vil ikke kunne unne seg for mange utskeielser, men det er fordelen med å være mosjonist: vi kan jaggu unne oss noen utskeielser i ny og ne, hehe!! ;-)

      Slett
  2. Fint innlegg!
    Men hva får man igjen ved å løpe rolig i sone 1 - hva er effekten?
    Blir man raskere i konkurranser? Får man bedre kondis? Blir man mer utholdende?

    Selv holder jeg rolig-turer i 5 min/km-fart, noe som nok ligger i sone 2.
    Løper aldri i sone 1. Hva sier Olympiatoppene om det? Betyr det at jeg ikke vil oppleve samme fremgang som hvis jeg hadde beveget meg ned i sone 1?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvis du løper langturer i lav sone 2 med snitt på 5min/km så høres ikke nødvendigvis feil ut. Utbyttet du får av treninga vil kunne være den samme men pr def. vil det koste litt mer, hvilket jo ikke er fordelaktig..... løper du derimot i høy sone 2 vil du kanskje ha større utbytte av å gå ned på farten. Det er uansett du som er eksperten på egen kropp og som har erfaring med hvordan du responderer på treninga, så utbyttet du har av disse øktene er det i grunn du (evt i samråd med trener) som best kan avgjøre.

      Langtur i sone 1 er ment for å bygge kondisjon og utholdenhet; forbedring av grunnformen. Lav intensitet, hvor du jobber over lengre tid, vil herde strukturene (muskler, ledd, sener) og forberede strukturene til å tåle belastning over lengre tid. Rolige langturer er derfor viktig om du ønsker å løpe lengre distanser. Denne treninga bidrar også til at musklene forbedrer sin evne til å forbrenne fett samt at den har en gunstig ”kapillæriserende effekt”; med det menes altså at du utvider/bygger blodårenettverket (kapillærene) i muskulaturen. Hjertet og skjelettmuskulatur er vev med stor metabolisme (forbrenning, energiomsetning) og kravet til kapillærnettverk blir nødvendigvis høyt da dette nettverket skal forsyne muskulaturen din med oksygen og næring (samt også frakte vekk avfallstoffer). At dette fungerer effektivt når du trener blir dermed essensielt. Om du trener ensidig på høy intensitet (slik som jeg har gjort over mange år) trener du primært hjertets kapasitet, men om ikke blodårenettverket ditt er ”på samme nivå” vil du ikke dra like stor nytte av hjertekapasiteten din.

      Sone 1 versus sone 2 trening er nok litt omdiskutert. Om du er godt trent vil du kunne ha samme treningseffekt som i sone 1 men det vil koste litt mer... Olympiatoppens inndeling og ekspertenes råd er å betrakte som veiledende og ikke en rigid fasit. De lærde strides også.... og det er som regel en grunn til det!

      Jeg er veldig for individuell tilpasning av trening (det har jeg aldri lagt skjul på) og tror alle har mest å hente om de tilpasser treninga etter virkeligheten med bruk av boka som veiledning! Der finnes generelle kjøreregler som vil gjelde for majoriteten, den gemene hop, men, vi må uansett kjenne vår egen kropp og tilpasse ut fra dens behov. Fin-justeringa er det som må tilpasses den enkelte!

      Det er mange som har en mening om trening, jeg inkl., og de færreste av oss er eksperter; husk det! ;-)

      Slett
  3. Dette innlegget fikk meg til å stoppe opp litt.
    Jeg er så dårlig på å ligge i sone 1, fordi jeg vil så fort til "mål".
    I dag skal jeg ha FOKUS på nettopp dette. ROLIG. Og jeg skal benytte pulsklokka. Nettopp startet med å trene med en slik klokke - uvant, men jeg er sikker på at det funker - i det lange løp:)
    Og trening i sone 1 hjelper vel på restitusjon, samt grunnformen som du sier.
    Takk Silja! Ha en fin dag :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er svært utålmodig som person og hadde STORE problemer med å holde lav fart; kun på nedjogg etter å ha løpe maks 3 eller 5km kunne jeg greie å jogge rolig ;-) Måten jeg gjorde det på var at jeg startet med restitusjonsøkter fordi da var jeg egentlig så sliten at jeg ikke orka å løpe, og farten ble automatisk lav. Da så jeg svart på hvitt for sakte det måtte gå for at pulsen skulle være i sone 1.

      Jeg kjørte også langturer på sykkel og ski i sone 1 fordi det fungerte uproblematisk for meg. Så for deg som multisporter så kan du jo vurdere komposisjonene på øktene dine og kanskje velge rolig sone 1 på sykkel noen uker frefor sone 1 på løp; litt avh. av hvor i sesongen du er, hva du rekker og hva hva du har mest behov for....?

      Slett
  4. Jeg var en av dem som kommenterte. Og ikke fordi jeg ble overrasket over at du som er rask, løper sakte når du trener rolig, men fordi jeg selv opplever at det er vanskelig å løpe sakte nok på mine rolige økter. For meg henger det sammen med å løpe med kontroll og disiplin.Og å bruke hodet.Kroppen min trives veldig godt i 5:30 tempo. Når jeg løper uten klokke, løper jeg så og si alltid i den farta. Det er naturlig for kroppen min.Og da er det lett at kroppen overstyrer fornuften. Men:5:30 er langt fra sone 1. Jeg har vel så og si ikke løpt i sone 1 utenom oppvarming/nedjogg det siste året.Jeg har seriøse planer om å gjøre noe med det nå. Fordi jeg vet at jeg får større utbytte av den harde treninga mi når jeg holder den rolige rolig nok. Man skulle tro at det er enkelt, men det er det altså ikke for meg. Jeg har av ulike årsaker løpt uten pulsmåling siden i fjor vinter. Nå er pulsstroppen funnet fram, og jeg skal øve meg på å trene i sone 1. Så kan jeg kose meg med langturer i 5:30 tempo når jeg har overskudd.Takk for nyttige tips og innspill.

    SvarSlett
    Svar
    1. Å som jeg kjenner meg igjen i dette!!! ;-) Jeg hadde en marsj-fart som var lik din og det var nesten helt umulig å løpe saktere!! Det er liksom som at kroppen er programert til å gå rett inn i denne farten, uansett altså ;-)

      Er man i oppstarten og veldig utrent er det bortimot meningsløst å løpe på puls. Da kan man gå ut, løpe, og forbedre formen til man når et nivå hvor det vil være hensiktsmessig å begynne å skille på øktene. Jeg har feks. ikke hatt behov for å skille på øktene i like sterk grad tidligere. Når treningsmengden, formen og gjerne også antall økter pr uke økes kan man med rette begynne å skille litt mer på øktene. Først da vil det være miningsfult. Mitt inntrykk er at de som har trent noen år gjerne står litt fast i gamle mønster og de trenger et lite dytt for å komme videre. Hva dette lille dyttet skal være er derimot slettes ikke likt for alle!

      Blir spennende å høre om dine erfaringer etterhvert da ;-) Lykke til!

      Slett
  5. Du er så klok, Silje! Mange nyttige tips, og ikke minst lærdom, når jeg også leser kommentarene. Sliter selv med å forstå/analysere min egen puls, men gjør som de fleste andre feilen med å ikke løpe rolig nok på de rolige turene. Jeg jobber med saken og blir stadig bittelitt flinkere, synes jeg :) Men er fortsatt et stykke unna sone 1, fordi det føles så feil å gå i en bakke, eller bruke så mye mer tid enn vanlig på en langtur som er lang nok fra før av, hehe. Men jeg forstår og merker også hvor viktig dette er!

    SvarSlett
    Svar
    1. For noen er dette veldig enkelt, for andre ikke. Jeg er i "ikke" katagorien. Rolig lang langtur tar jo "hundre år" om jeg skal løpe i sone 1.... derfor startet jeg å løpe restitusjonsøkter i sone 1 (5-10km) og etterhvert også korte langtur (om det er noe som heter det) i sone 1 (10-13km). Det føler jeg at jeg tidsmessig fint kan greie. De lengste langturene mine (13-16km) løper jeg som regel i sone 3 som hurtig lankjøring, terskel. Dette er slik jeg gjør det pr dags dato og så får vi se hvordan jeg justerer dette underveis....

      Du løper jo en hel del lengre enn meg; godt over 20km på mange økter, og mye tyder på at du har et mye bedre treningsgrunnlag enn det jeg har. Hva som blir den beste løsningen for deg er derfor helt klart ikke det samme som for meg ;-) Det viktigste er at du lytter til kroppen og justerer og skiller på øktene som best du kan!

      Det er totalen som teller, hvor mange økter du har i uka, hvilken distanse du primært sikter mot, hvor mange mil beina dine kan tåle pr ukl uten at du pådrar deg noen skader, hvilke tidsambisjoner du har på feks maraton etc etc. Og så er det er noe med at man gjerne også skal trene på den farten man ønsker å holde i en konkurranse.... og da må man nødvendigvis også løpe fort/moderat/hardt på noen av de lengre øktene også! Nei det er ikke så lett å få dette puslespillet til å gå opp rent tidsmessig og restitusjonsmessig ;-)

      Slett
  6. Skrev jeg Silje? Sorry, SILJA skulle det selvfølgelig stå!

    SvarSlett
  7. Bra innlegg :) Jeg har dog ett problem til: jeg får gjerne vondt når jeg løper veldig sakte! Tror det har noe med at teknikken blir ikke-eksisterende, samt at jeg lander hardt på helen. Når dette har skjedd (senest i går...) så har jeg prøvd å øke tempoet i 100m, og riktig nok: da forsvinner vondt igjen. Hmm. Må konse mer når jeg løper sakte, da det er mindre naturlig enn "naturlig" tempo.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvis vi snakker naturlig løpesteg, typ lande frempå, så vil høyere fart fremme slik løping mens lavere fart ditto fremmer landing på hæl. Og dette kan nok ha innvirkning på opplevelsen og føles mer anstrengende samt i verstefall gi smerter ved løping på lav fart.

      Jeg frykter helt klart at lavere fart skal føre til mer belastning og smerter i strukturene for min del, og denne frykten er en medvirkende årsak til at jeg ikke løper så langt enda på de rolige øktene. Om det skjer får tiden vise men kanskje det handler vel så mye om å venne strukturene til å tåle denne type løping?? Jeg vet ikke. Jeg løper som sagt kupert og fokuserer på hvordan jeg lander på foten i takt med variasjonen. Det går greit men jeg kjenner jo at det fort kan blir litt annerledes "fot-i-sett" om jeg ikke har fokus på det! ;-)

      Slett
  8. Flott innlegg, Silja. Lavt tempo er det jeg øver på for tiden også. Og jeg fikk også veldig vondt i knærne på de rolige turene, akkurat som jeg får når jeg går veldig rolig på ski. De siste rolige turene har det allikevel gått smertefritt :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra! Og takk! ;-) Jeg håper og tror jo at det er tilvenning som er greia.... og at smerter forsvinner ved gradvis tilvenning. I mellomtiden så er rådet fra Birger verd å prøve: gjøre en endring i bevegelsen underveis enten i form av et kort stopp eller kort fartsøkning. Jeg hadde et kne som underveis i økta trengte at jeg gikk et par meter; smerten forsvant rett og slett bare ved at jeg gav kneet et avbrekk fra den monotone løpebevegelsen.... og så kunne jeg fortsette å løpe ferdig økta, smertefritt. Helt idiotisk, forstå det den som kan, men sånn var det altså ;-)

      Lykke til med videre øving på lav intensitet!

      Slett
  9. Jeg håper snart alt sluddet, slapset og den sure vinden slutter.
    Det er så mørkt og trist ute!
    Æ vil ha sol!

    SvarSlett
    Svar
    1. haha, æ digge dette været; æ får jo reint heimlængsel ;-)

      Slett
  10. Interessant - og som du sier svært vanskelig.
    Jeg bruker for tiden - egentlig hele siste året, pulsbeltet kun på mølle, fordi jeg får gnagsår og ble lei. Jeg hører nok til under de som ennå ikke er i god nok form til å få utbytte av pulsen, selv om jeg ser forbedringer. Ikke så mye i hvor den ligger mens jeg løper, men på hvor fort den går ned i pauser ol. Sone1 (utifra min gjettede maxpuls) må jeg gå med museskritt for å nå og all trening foregå som regel i sone3-4 - igjen utifra gjettet max.
    Marsjfart som allerede nevnt over ligger alltid i sone4.
    Muligens er maxen høyere enn jeg tror, helt ærlig er jeg altfor lat til å presse meg så langt og selv når jeg løper intervaller er det egentlig bare terskel - hvis ikke kan man jo bli sliten -)

    Poenget med alt dette røret er at jeg tror jeg skal lete fram pulsbeltet på langturer igjen. Jeg har imotsetning til deg tenkt roligfart i gjennomsnitt, noe som vil si at hvis jeg går i bakke (ikke for å holde pulsen nede men fordi jeg blir sliten), føler jeg meg tvunget til å ta det igjen på slutten slik at gjennomsnittet blir som planlagt. Et eksempel på det er forrige langtur, egentlig satt til 6,30 - for det meste ble løpt i 6,15 fordi jeg brukte 10minutter i en bakke.

    Forhåpentligvis kommer det en dag da jeg fuker opp i sone 3 bare ved å røre meg -))

    SvarSlett
    Svar
    1. Okay: alt må ses i sammenheng!! Og nivået man er på vil helt klart være en faktor som er medvirkende til hvor mye tid man skal investerer i pulssoner og differensiering av økter. Jeg mener helt klart at viktigheten av å forholde seg til pulsen øker med økende form, økende mengde og økende ambisjoner.

      Det betyr ikke at man ikke skal ha det litt i bakhodet, og det betyr ikke at man ikke med rette kan lage seg en tentativ ukesplan hvor feks. en økt tenkes at skal være rolig(ere), en skal være hard (intervall) og en skal være moderat. Hvis man løper 2-3x pr uke, og ikke trener noe annet i tillegg, vil det bli mer enn nok restitusjonstid mellom øktene. Og man kan fint legge inn flere hviledager i etterkant av intervalløkta (som er den som er den mest krevende økta).

      Om du da ligger litt høyt i puls i starten så ser jeg ikke noe galt i det. Når formen derimot begynner å komme seg, når man har fått etablert løping fast på timeplanen og man har fått mer kontinuitet på ting vil også behovet for mer systematisk trening melde seg, og det er da man kan begynne å filosofere litt mer over pulssoner.

      At du alltid havner i sone 3-4 høres svært kjent ut; been there!
      Kanskje har du gjettet deg til en litt for lav makspuls? Og hvis du legger på litt på makspulsen så er det ikke sikkert at det forklarer alt det heller? Kanskje kan Olympiatoppens soneinndeling hjelpe deg litt i rett retning? Jeg kan uansett skrive et innlegg om dette som kan være nyttig for deg! ;-)

      Slett
  11. takk Silje, nå ble jeg litt klokere. Jeg løper ganske lngsomt lngturene og jeg løper i gnske bkkete området, likevel virker det kjempetungt å løpe i tempo over 6,0, men det burde jeg kanskje jeg ville unngå alle skadene mine slikt?

    SvarSlett
    Svar
    1. Skader er en sammensatt greie som ofte er et resultat av flere faktorer. Den største fella mange kanskje går i er den hvor man øker belastningen for fort; strukturene rekker ikke å adaptere i takt med økende belastning og resultatet er en skade. Gradvis tilvenning til økende mengde og fart er viktig. I forhold til dine skader så tror jeg ikke jeg skal si så alt for mye for jeg vet rett og slett for lite! Men jeg er sikker på at du kommer til å finne en løsning! ;-)

      Slett
  12. Jeg må nok dessverre legge meg inn bak i rekken av de som løper "rolige turer" litt for fort, er jeg redd. Men du hadde noen veldig smarte tips å komme med, så det skal jeg ta innover meg og prøve å bli flinkere.
    Faktisk så har jeg tenkt å gjøre det i dag allerede. Jeg har fått mannen min til å løpe med meg, og han løper litt (endel) saktere og kortere distanser enn meg, så da tenker jeg at dette må være helt ypperlig for mitt vedkommende! For da må jeg jo bare ta det i "hans tempo" ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra ;-) Tim og jeg planlegger nå samløp hvor jeg skal løpe sone 3 når han skal løpe restitusjon i sone 1 ;-) Jeg ler meg skakk: det sier ikke rent lite om form-forskjellen her i huset, hehe. MEN, det er sabla smart og vinn-vinn for begge partene!!

      Fra hva jeg har sett på bloggen din så tror jeg du veldig lett kan klare sone 1 trening og jeg er slettes ikke så sikker på at du må gå ned så veldig mye på farten for å greie det! Fra mine observasjoner så tror jeg du har et godt potensiale for å løpe enda raskere med enda litt mer øvelse og med litt spisset trening!

      Slett
    2. Hm, jeg ble litt usikker på svaret ditt. Var det ment som skryt, eller mer som at jeg "er i dårlig form og kan/bør trene mer på å løpe raskere"? :)

      Slett
    3. haha, jeg så ikke at det kunne tolkes negativt i det hele tatt men siden du er usikker så bekrefter jeg herved at det var ment som skryt! Jeg mente å si at jeg tror du har et ubrukt potensiale liggende å lure under overflaten og som bare trenger å modnes litt før du flyr enda raskere! Du er ikke i dårlig form, slettes ikke! Du løper heller ikke sakte. Det jeg mente å si var bare at du har potensiale til å løpe enda raskere om du får litt mer tid på deg som løper! ;-) Så ikke noe negativt.

      Slett
    4. Hihi, ok ;) Tusen takk for skryt da ;D

      Slett
  13. Alle burde løpe skogsmaraton (eller noe kortere da ;-)! For da trener man gjerne i skauen og her i Oslo er det jo såpass kupert at 1. det må bli rolig og dermed 2. du kan helt klart gå i de mange, lange, bratte bakkene.
    Men jge ble helt klart superstressa de førte langturene kilometertida bikket godt over 6 min/km. Men jeg var trofast mot lav puls. Et triks er jo å sette pulsklokkas alarm på når puls overstiger sitt antatte nivå 1(2). Jævlig! irriterende hvis man ikke er "flink".

    Og sist, men ikke minst, veldig bra at du skriver om dette da altfor mange er opptatt av min/km i stedet for intensitet.

    SvarSlett
    Svar
    1. haha, jeg kan se for meg at synet av 6:xx min/km fortonte seg som rene skrekkfilmen for et utålmodig fartsfantom som deg!! ;-)

      Jeg observerer forøvrig at det nesten har gått inflasjon i bruken av begrepet "løpe så sakte at det er flaut" og det er i grunn litt dumt for hvilke signaler gir vi ikke når vi med dette sier at at å løpe i 6-7min/km er flaut sakte?? Det er BLANT ANNET (ikke bare!) slike ting som jeg mener er medvirkende til at folk henger seg opp i min/km fremfor kvalitet og intensitet....

      Slett
  14. Veldig bra innlegg. Tar dette med meg i videre trening, mer sykkel en løping, men det samme gjelder der. Liker svaret ditt over, det viktige er ofte kvalitet og intensitet :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk. Å styre intensiteten gjelder for alle aktiviteter også på sykkel, ski, multisport osv. De som trener mye har, og må ha, mange økter i uka i lave soner. Dette mestrer de også forbløffende godt! Trener man mer enn 3-4 økter pr uke så vil man ha fordel av å styre intensiteten på øktene.

      Slett