mandag 5. november 2012

Hvilken kondisjonsopplevelse var din største i år??

I går kom det en mail. Der sto det «Hvilken kondisjonsopplevelse var din største i år?».

Jeg tenkte lenge og vel mens jeg stirret på setningen til øyet ble både stort og vått.

Det kokte fort ned til følgende: hva legger jeg i ordet «størst» i denne sammenhengen?

Definitivt stort for en liten gutt!
Min første 20K treningsøkt; definitivt stort for meg!
Ville «den største kondisjonsopplevelsen» være det løpet hvor jeg hadde den beste løpsopplevelsen, men ikke nødvendigvis det beste resultatet? Ville den største kondisjonsopplevelsen være den mest spektakulære opplevelsen av dem alle? Eller ville den største opplevelsen denne sesongen være en konkurransen hvor jeg satte ny personlig rekord? Og siden jeg har satt så mange rekorder denne sesongen; hvilken av dem skulle jeg velge som «den største»? Den hvor jeg perset med flest minutter eller det løpet/distansen hvor jeg var mest fornøyd med å ha satt ny personlig rekord?? Nei, dette var et mye vanskeligere spørsmål enn jeg trodde ved første øyekast... ikke så rart kanskje; jeg er jo akademiker og vi er jo kjent for «å problematisere» absolutt alt ;-)

Det pekte seg likevel ut noen klare kandidater.

Drammen Halvmaraton & 10K Rotterdam.

De nominerte i klassen «den største kondisjonsopplevelsen sesong 2012» er (i tilfeldig rekkefølge):


1. Trollveggen Triathlon. Fordi opplevelse var helt unik! Å tilbakelegge ~1100m i 11C kaldt vann for deretter å sykle opp trollstigen (750hm) og stabbe seg opp ytterligere 750hm til Stabbeskaret; det må bare oppleves!! Spektakulært!
2. Ny PB på mila i Rotterdam i April. Fordi det var mitt første løp i utlandet, og fordi jeg ganske freidig stilte meg (for første gang) opp helt fremme på startstreken (noe jeg ler godt av i ettertid) og jeg persa med ett minutt (ny PB 46:36min).
3. Halv Birken. Fordi jeg hadde en helt utrolig god løpsfølelse hvor jeg for først gang i historien løp offensivt i bakkene. Slikt gir selvtillit! Og litt fordi jeg løp forbi absolutt alle (bortsett fra Gunhild da ;-)) og kom på pallen i min klasse.
4. 10 for Grete. Fordi jeg atter opplevde noe nytt; nemlig å løpe med verdens verste holdning.... jeg var rett og slett verken inspirert eller engasjert i det jeg bedrev. Likevel løp jeg inn til ny PB på mila (46:01min). Fascinerende!
4. Hytteplanmila. Fordi jeg løp for å ha det gøy og endte med en ny bestenotering på mila (den tredje og siste milpersen i år; 45:33min).
5. Persforsøket på en runde på Songsvann Rundt Medsols som resulterte i 14:04min. Fordi det er så godt som 13-tallet! ;-)
6. Hovedøya rundt. Fordi det gikk «lett som en plett» og var dritgøy; terreng + høy puls = GØY!
7. Ski-halvmaraton. Fordi jeg gikk sabla fort (til meg å være og med tanke på oppladninga) og fordi jeg fikk premie!!


Jeg bare digger bilder fra målgang Hytteplanmila.

Vinneren ble likevel (fanfare, trommevirvel):
Drammen Halvmaraton.

Ikke fordi jeg fikk klassepremie men FORDI: det var dette løpet som føltes som den største personlige seieren av dem alle!! Dette var min første halvmaraton på asfalt og en av få lange løpeturene jeg har hatt i nyere tid. Jeg disponerte kreftene godt og jeg holdt igjen for å få en fin opplevelse, fordi: «man lærer ikke av å gjøre noe feil, man lærer av å gjøre det riktig» (for å sitere «onkel Jon»). Og ved å debutere på denne måten, kontrollert, fikk jeg en positiv opplevelse og noe å bygge videre på!

Å løpe langt er ikke en selvfølgelighet for meg. Å gjennomføre et halvmaraton var derfor den største personlige seieren for meg og står derfor igjen som den klare vinneren når jeg evaluerer sesong 2012. Drammen Halv var også ett av få løp i år hvor jeg løp sammen med min kjære. Å dele denne opplevelsen med Tim, som er en av ytterst få personer som vet hva det har kostet og hva det fortsatt koster for meg å løpe langt; ja det kan bare ikke forklares!! Lykke ;-)

Sesongen 2012 har vært en endeløs opptur hvor persene har hunget løst. 


Som en liten kuriositet må jeg derfor nevne de få dårlige opplevelsene:
1. Hove Tri. Brennmanet i tryne + ernærings-smell = svært vond opplevelse.
2. HalvTraver’n. Dårlig dagsform + vepsestikk = svært vond og ikke minst nervepirrende opplevelse (jeg er allergisk.... say no more).

Og nå: nå hadde det vært sabla morsomt å lese deres evaluering av sesongen dere har hatt!! Bring it on folks, bring it on! ;-)

24 kommentarer:

  1. Jeg har gått med litt av de samme tankene selv nå som løpesesongen er på hell for 2012.

    For min del ble Sentrumsløpet min største løpeopplevelse i år.
    Alt var bra! Flott vær, god dagsform og jeg kom i mål 2 minutter raskere enn ventet.
    Det raskeste jeg hadde prestert på rundt 10 år.
    All treningen hadde gitt resultater. Jeg hadde klart å bygge meg opp igjen.

    Den gode løpsformen fortsatte inn i sommeren, men så begynte det å halte på ettersommeren og resultatene har blitt dårligere og dårligere - tross trening som normalt.

    Dermed har de andre løpskonkurransene blitt skuffende, så jeg har bare Sentrumsløpet å trekke frem.
    Men så ble det også en veldig god opplevelse :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja sånn er det noen ganger.... og det er vel sånn at de fleste sesongene egentlig er: at man har et par veldig gode opplevelser og resten er "sånn passe" liksom...?

      Men, så er jo også ett godt løp mye bedre enn ingen gode løp da!! :-) Og hvis Sentrumsløpet var det raskeste på omtrent 10 år så er jo det også virkelig noe å ta med seg!! Satser på at du presterer enda bedre i 2013! Bruk vinteren godt.

      Slett
  2. Fantastisk bilde :D
    Jeg har ikke fått vært med på verken HalvBirken eller Oslos Bratteste som var planlagt pga en mindre frisk kropp. Så min første opplevelse har vært da jeg løp 5km sammenhengende for første gang. Ikke den beste tiden men meget fornøyd med å psykisk ha holdt ut. Også fornøyd med 10km men det var med masse forskjellig løping i lysløype, på sti, bakkeintervall ol. så det var pauser inkludert - dog korte gående pauser så jeg lar den telle litt forde.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra! Altså, ikke så bra med "en ikke så frisk kropp", men så bra med både 5 og 10km! Jeg har løpt mange konkurranser hvor jeg har måttet gå underveis... sånn er det bare og det teller uansett! ;-)

      Slett
  3. For en sesong, du har vært i PB-sona ofte i år. Gratulerer. Måtte 2013 bli like moro.

    Enig med deg, et vanskelig spørsmål det å trekke frem høydepunktet. Selv aner jeg ikke hva det skulle være. Jeg tror jeg kunne ha skrevet noen A4-sider med høydepunkter. Mærraølen, Vaffelgaloppen, Øyløpene, SRM, Hytteplanmila, Furumomila, Chamonix, Sommerstevne, Skjennungstua Opp, Råskinnet og det var kun de jeg kom på i farten. Pokker så gøy det er å løpe. Skulle ønske flere på denne kloden fikk oppleve det samme som oss. Føler meg ekstremt priviligert som kan og gjør det jeg gjør. Det handler ikke alltid om tider. Opplevelsen og atmosfæren er vel så viktig. For eksempel: opplevelsen av å bevege seg raskt gjennom skogen, kun for egen maskin. Magisk! Å være omringet av løpenerder på en øy i Oslofjorden. Magisk! Å være på en hytte i Nordmarka sammen med gode venner, spise god mat og høre på Heming lese opp resultater. Magisk! Og slikt kunne jeg fortsatt til i morgen tidlig, men jeg må sove litt også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Frode, du løper og lever med hjertet!! Det er bra ;-) Jeg er helt enig: det er slettes ikke tiden det handler om alltid men atmosfæren, det sosiale etc etc. Det magiske som du sier! Vi satser på at vi får en knallsesong neste år også!

      Slett
  4. Min største opplevelse dette året må nok i all hovedsak sies å være det å gjenoppdage gleden ved det å løpe. Det startet som en liten slump tre uker før vi skulle på sommerferie. Forskjellen fra tidligere ble den at jeg ikke stoppet, men ble bare mer og mer glad i å løpe. Lørdag som var løp jeg mitt første offisielle halvmaraton, 3sjøers! Utrolig flott løp fra arrangørenes og værgudenes side, fra min side klarte jeg å gjennomføre på godt under 2 timer!

    Så nå gleder jeg meg til nye utfordringer i 2013!

    SvarSlett
    Svar
    1. SÅ BRA! Mange som begynner å løpe går fort lei. Jeg har forsøkt å forstå hvorfor..... jeg vet ikke om jeg egentlig har forstått det men det virker på meg som at det er lett å gå lei når formen flater litt ut eller når man kommer inn i en periode hvor det butter litt i mot.

      Tro det eller ei men jeg har hatt flere perioder hvor jeg ikke har trent noen verdens ting; noen av disse periodene har strukket seg over ett år..... og over ett år uten å trene.... det er lenge det!! Formen er helt på null og det koster å komme i gang. Jeg her opplevd at de første ukene går ganske greit men så kommer den første motbakken; det butter! Og her er det nok lett å gi seg. Vet man derimot at dette er normalt og at "å løpe" er det man vil så klarer man å komme gjennom disse periodene. Det blir litt som i et ekteskap: vet man at dette er det rette så kommer man seg gjennom de tunge periodene ute å gi opp! Nybegynnerer slite kanskje med "å forplikte seg" fordi de ikke nødvendigvis vet om løping virkelig er den aktiviteten de vil drive med.... og mange gir dermed opp.

      Supert at du har funnet glede ved å løpe; hold på den følelsen ;-) OG gratulerer med din første halvmara! Kjempegøy! ;-)

      Slett
  5. Du er helt fantastisk. Se bare hva du har oppnådd og bare i år!? Men en gang jeg leste titelen på innlegge ditt tenkte jeg hva skal jeg velge.... Og min beste opplevvelse var ikke en konkuranse, men den første ensomme langturen på 32km som jeg løp alene, på veien jeg ikke kjente og aldri vart på før. Jeg var livredd før jeg startet. Viste bare et det skulle være en sykkelsti og at den skulle være på omtrent 30km. Etter ca 16km sykkelstien gikk på motorveien i over 3 km (liovrett igjen), noen ganger stod jeg foran lange bakker jeg ikke forutså, men jeg klarte meg og jeg gikk på jobb rett etterpå. JEg var så stolt av megselv, mye mer stolt enn etter å ha avsluttet hele maraton.
    Det er det største kondisjonsopplevelse, fordi det var tyngst, det var den første turen og fordi jeg ble så stolt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Wow for en tur Ania! Dette bare understreker det jeg skrev til deg i går om at jeg beundrer deg og det du får til!! Du er tøff og jeg kan uproblematisk si at jeg slettes ikke er like tøff! jeg hadde aldri turt å legge ut på en slik tur; aldri!! Mental styrke kalles det du viste her, stek mental styrke! Og for en mestringsfølelse ;-)

      Slett
    2. Takk takk!...enda mer stolt

      Slett
  6. Jeg er helt enig med deg i at hytteplanbilde er glimtrende :) Det var morsomt å lese oppsummeringen sin også. Naturlig nok begynte jeg å tenke på min egen sesong. Den er ikke mye å skryte av om jeg skal telle bragder. Jeg har ikke deltatt i ett eneste løp med unntak av en ettappe på Ringeriksmaraton. Noen mnd har vært gode treningsmåneder. Andre har vært mer preget av bikkjelufteturer en svetteturer. Treninga har ikke vært systematisk. Skal jeg likevel oppsummere det det som har vært bra må det være at jeg ikke har vært helt uten trening. Selv om jeg ikke har vært systematsik har jeg stadig tatt på sko og gjort ting som har fått meg svett og sliten. Jeg har hatt noen joggeturer hvor alt har løsnet og tempo har blitt bedre enn forventet. Jeg har hatt noen superfine fjellturer. I høst har jeg kommet i gang med mølleintervaller og spinning igjen. Jeg har hatt gleden av å være funksjonær på hytteplanløpet og jeg opplever samholdet med andre både i hytteplan og på Move(treningssenteret)Nå ønsker jeg bare å fortsette å være i aktivitet og glede meg over å på treningsgleden.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det høres ut som du har hatt en flott sesong Marit selv om du ikke har deltatt på mange løp (untatt etappen på Ringeriksmaraton da). Det viktigste er jo at man er i aktivitet og det vet jeg at du har vært!! ;-) Og du har vært med å arrangere løp; det er noe alle burde gjøre minst en gang i løpet av sin løpskarriere.....!

      Slett
  7. Siden jeg startet i mitt aller første løp i 2012, så tror jeg det må bære det første som er mitt største. Varhaugmila.
    Det at jeg for første gang i mitt liv, løp en hél mil, DA var jeg glad! :D
    Men tror også at mitt første gjennomførte halvmaraton i Stavanger også er en stor bragd i mitt liv.
    Egentlig, så er det største som jeg har opplevd i år, at jeg faktisk har funnet en GLEDE i det å løpe. Så det er forsåvidt mye som er "det største" for meg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. SÅ bra! Du som nettopp har startet med å løpe; tenk så mange år du har forran deg med masse løpelykke!!! ;-) Tipper du kommer til å få MANGE gode opplevelser å velge mellom neste sesong!!

      Slett
  8. Du har jammen hatt litt av en sesong. Gratulerer med det. Det må være utrolig deilig å tenke tilbake på og ta med inn i videre trening. Ikke minst med tanke på motivasjon.

    Jeg ble litt overraska da jeg tenkte etter hva som har vært mine to største kondidsonsopplevelser det siste året. Både Stockholm maraton og 10 for Grete var to veldig fine opplevelser. Men de kommer ikke øverst. Merkelig nok. Det gjør nemlig langturen jeg løp inne på Bislett en søndag formiddag i fjor vinter sammen med min kjære. Alt stemte den dagen. Hodet var på plass og beina var lette som fjær. Vi løp jevnt og passe raskt. Selskapet var det beste og vi skravla hele veien. Turen kom overraskende på fordi vi plutselig fikk barnevakt, og akkurat det toppet opplevelsen. Litt rart når jeg tenker på alle de fine turene jeg har hatt utendørs i løpet av året, men det turen på Bislett som sitter igjen som den beste.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kult!! Det viser seg at det slettes ikke alltid er sluttiden som er viktig; Det er de gode løpsopplevelsene og følelse av mestring som virker å stå sentralt for mange av oss når vi nå velge den beste kondisjonsopplevelsen; og det liker jeg selvsagt! ;-)

      Det er utrolig deilig de gangene det bare stemmer. Og jeg liker jo å tro at det spontane ofte er det beste.... ;-)

      Slett
  9. min største løpsopplevelse må nok være birken. ene og alene fordi det var en herlig tur, uten plager som kan oppstå underveis (kun et fall da det var igjen to kilometer, men det gikk bra det óg). i tillegg til god flyt og en "god dag", klarte jeg å nå det lille målet jeg hadde satt meg i hodet (men ikke sagt høyt til noen), og følelsen jeg fikk da pappa sa "du klarte merket, mari!!!!" idet jeg løp i mål, er uslåelig. gleder meg til neste gang!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra! Å ha dagen samtidig som at man klarer å nå målet man har satt seg gjør nok de beste opplevelsene!

      Slett
  10. Maraton er min største opplevelse fra dette året. Selv om det tydeligvis gikk på høgg og belegg utover kneet så var det verdt det;)
    Ellers synes jeg de to halvmaratonene jeg var med på var kjekke opplevelser - det første fordi det var mitt første halvmaraton, og det andre (Knarvik) fordi det var utrolig koselig løype. Gleder meg allerede til neste år=)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kneet blir bra igjen; det er jeg sikker på! Maratonopplevelsen har du med deg uansett og den henger høyt ;-)

      Slett
  11. dette var morro å lese, så mange forskjellige løpsopplevelser. Jeg begynte også løp i 2012 og løping generelt , så beste er nok Hytteplanmila der jeg klarte mila under 1 time. (58.04) (Som var målet for denne sesongen:)
    Mål for vinteren er å klare 15 pushup(klarer 2 nå) og 3 min planke:)målet for neste sesong er 10k på under 55 min:) gleder meg alt!!

    Du har en kjempe fin blogg Silja:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! SÅ BRA! Sub 55min på mila fikser du lett som en plett; det handler nemlig mye om erfaring også...!! Planken i 3min er hårreisende rått og ville vært et svært så hårete mål for meg! Jeg tror knapt jeg orker 1min ;-) Huff, jeg er generelt svak så jeg burde sette meg noen styrke-mål jeg også.... der gav du meg et lite puff i riktig retning; takk!! Og takk for komplint ang. bloggen! Lykke til!

      Slett
  12. Min beste opplevelse alt i alt var den første turen over 35 km i oppladning til Nordmarka Skogsmaraton. Det var så ubegripelig vondt å løpe utforbakkene fra Ullevållseter til Sognsvann. Men vi klarte det, motiverte hverandre og seiret over den magiske grensa. Og Cola har ALDRI smakt så godt!

    SvarSlett