lørdag 13. oktober 2012

Prioriteringer!??

Hey, hva skjedde med oktoberfesten a? ;-)

Vel, livet er mer enn bare løping og trening.... det kan vel de fleste skrive under på! Og i perioder er livet absolutt alt annet enn løping. Og det er der jeg er nå (igjen!). Denne uka har livet nemlig vært alt annet enn trening og løping (igjen!). Og det kommer, selvsagt (selvsagt!), av at jeg ikke har prioritert trening, ikke sant? Selvsagt!

For det handler som kjent KUN om prioriteringer! Prioriteringer! Fordi, alle vet jo at «man alltid får tid til alt det man har lyst til» ikke sant!?? Alltid!!


Bla bla bla sier jeg og lukker arrogant ørene mens jeg ser en annen vei i protest!! ;-)

At «man får tid til det man vil» og at det «bare er snakk om prioriteringer» er etter min mening en forenkling av sannheten. For det er slettes ikke alle perioder i livet som tillater at «man får tid til alt man vil». I alle fall ikke om man har tenkt å overleve samtidig. I perioder har man knapt tid til det man MÅ gjøre og det man MÅ gjøre er: gå på jobb samt ta seg av alt som kreves rundt familie og barn; punktum finale slutt! I alle fall er det slik i min verden.

Tid til trening handler derfor ikke «bare om prioriteringer». Prioritering er bare et ord man elegant slenger ut i en passiar med en kollega i korridoren på jobb i forbifarten. Nei, «tid til trening» handler kun om en ting det: det handler ene og alene om hvor viktig treninga er for den enkelte! Det er viktigheten av treninga som er avgjørende; det er det som avgjør hva og hvor mye vi er villig til å ofre for å trene. Det er først da prioriteringen kommer inn i bildet..... ikke før! Og dernest er det viktig å huske på er at også forutsetningene, premissene og mulighetene for å prioritere trening er svært ulikt fordelt.....
  
Hva og hvor mye er jeg villig til å ofre for å få trent? 

Jeg kan med hjerte på hånda (eller var det omvendt? ;-)) si at trening ikke er så viktig for meg at jeg er villig til å stå opp kl.05 for å løpe. Trening er heller ikke så viktig for meg at jeg stikker ut etter kl.21:30 for å løpe en tur i bekmørket. Ei heller ikke er trening så viktig for meg at jeg stikker ut etter midnatt når jobbpc’n er pakket vekk for dagen.... nei, jeg er rett og slett bare ikke villig til å ofre av nattesøvnen for å trene i de periodene hvor disse nattetimene er de eneste timene i døgnet som ikke allerede er booket med jobb og familie & barn-relaterte aktiviteter.

Etter flere år med dårlig søvnkvalitet ofrer jeg ikke muligheten til å sove sammenhengende 7t en natt. Jeg skrev at jeg ikke «ofrer muligheten til» fordi hver natt kun er en potensiell mulighet for å sove 7t sammenhengende.... for fasiten er jo selvsagt noe helt annet. Fasiten er at jeg slettes ikke sover sammenhengende 7t, syv netter i uka uansett. Men, jeg prøver i alle fall å få 7t søvn så ofte som mulig (sammenhengende eller ikke). Og da velger jeg altså å avstå fra å stå opp kl.05 for å trene selv om kl.05-06:30 det er den eneste «treningsluken» jeg ser når jeg ser på dagsplanen. Noen ganger står jeg opp kl.05.... for å jobbe!

Så når jeg sier at jeg ikke har hatt tid til å trene denne uka så ta gjerne frem galgen å heng meg fordi jeg ikke har prioritert riktig.... ja, jeg er innrømmer det, jeg ER skyldig, jeg har nemlig ikke prioritert trening denne uka fordi jeg ikke er villig til å ofre av søvnkvota mi for å trene... så viktig er nemlig ikke trening for meg!!! Og jeg føler meg slettes ikke som et dårlig eller ulykkelig menneske av den grunn, heldigvis! ;-)

I dag derimot, i dag er nesten hele dagen en eneste gedigen treningsluke og jeg både kan og skal prioritere en lengre løpeøkt!! Hipp hurra for heldige meg! ;-) 

For det er nettopp det jeg er: heldig!!! For det er jo tross alt bare snakk om perioder....

Ha en strålende god og aktiv helg ;-)

14 kommentarer:

  1. Dette var deilig lesing!! Har ofte de samme tankene selv. I en hverdag med familie, småbarn og jobb er det mer enn kun prioriteringer som skal til for å få tid til det man vil.
    I mitt tilfelle setter jeg enda større pris på de treningsøktene jeg får klemt inn etter en hektisk periode med fokus på andre ting.
    Men livet er jo heldigvis mer enn trening:-)
    Stå på! Du er en stor motivator!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. "I mitt tilfelle setter jeg enda større pris på de treningsøktene jeg får klemt inn etter en hektisk periode...": ja ikke sant; jeg er helt enig med deg der!!

      Og det er jo totalbelastningen som blir avgjørende. I perioder hvor det skjer mye MÅ jeg (for å overleve) justere ned/vekk der jeg kan justere og da er det treninga som første tas vekk fra timeplanen. Og som jeg også har sagt før: hvorfor trener vi egentlig? Er det ikke for å få mer overskudd i hverdagen? Og hva skal vi med all treninga og alt dette overskuddet vi genererer om vi ikke tar ut dette overskuddet de periodene vi trenger det?? Eller skal vi bare gjør som med oljefondet: la det stå på bok til dommedag?! ;-)

      Slett
  2. Vi småbarnsforeldre som endelig begynner å kunne sove sammenhengende hele 7 timer en gang i blant, setter så stor pris på det, at det er helt utenkelig å skulle "ofre muligheten" til det! :)

    De proffe har det fint, i hvert fall de som kan leve av det, som ikke må gå på jobb om morgenen, men kan fokusere ene og alene på treningen (og evt familien). Men de har vel kommet dit på et vis også...

    Jeg merker at mørket setter enda mer begrensninger i treningslukene for tiden. Det frister ikke så mye å løpe alene ute i mørket om kvelden. Jeg hadde heller ikke orket å stå opp en halvtime tidligere for å løpe til jobb hadde det ikke vært for at jeg liker det så godt, å løpe. Det er noe jeg har lyst til, og da blir det litt enklere.

    Veldig fin langtur du hadde i dag! Har du tenkt å prøve deg på Ivar Formoe-løpet i de traktene der?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde ikke egentlig planer om Ivar Formo-løpet; det virker sjukt hardt! MEN, den som lever får se; jeg er jo kjent for "ikke å planlegge" løp så det kan jo fort skje at jeg løper selv om jeg ikke hadde tenkte det ;-)

      Slett
  3. Crazy bizzi..skulle lest side opp og side ned fra bloggen din, men rekker ikke med noe snart lenger.

    God helg, anyway, og klem..

    SvarSlett
  4. Så sant så sant! Det er alltid snakk om hva du selv vil prioritere. Dessverre for de rundt meg, så prioriterer nok jeg litt for mye trening :p

    SvarSlett
  5. Amen!!! Helt enig med deg Silja. Å sove det er det første jeg gjør når jeg får mulighet. Jeg prioriterer søvn for å fungere. For meg er det også helt umulig å stå opp kl 5:00 verken for å trene eller for å jobbe (noen gang jobber jeg kl5:00 men da er det nattevakt og da kan jeg sove fra 8:00 til midt på dagen).
    Det som irriterer meg noen ganger er alle de fotball, håndball cuper, de disco og dugnader for skole og barnehage. Vi må liksom være med for våre barn, men noen ganger blir det slitsomt og kjedelig og jeg må si at jeg vil ggjerne prioritere trening enn å passe på barna på en disco på skolen. Det er ting vi gjør fordi vi vil og ting vin gjør fordi vi må, men jeg trener ikke fordi jeg MÅ

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er et puslespill hvor det noen ganger kan være svært så vanskelig å få alle puslebrikkene på rett plass....

      Jeg trener fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg må. Derimot "må" jeg noen ganger trene på ugunstige tidspunkt; fordi det kun er det tidspunktet som er tilgjengelig. Eller rettere sagt: valg står da mellom å ikke trene eller trene på dette ugunstige tispunktet. Noen ganger velger jeg å avstå, andre ganger velger jeg å trene. Og som det fremgår av innlegget: faller dette ugunstige tidspunktet til timer jeg trenger til søvn så avstår jeg! ;-)

      Slett
  6. Godt skrevet, som vanlig! Jeg gruer meg bare til månedene som kommer, skal levere avhandlingen min i mars... :-/ Godt det er vinter - det får nok bli mindre løping, for være sammen med familien og sove må jeg! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kult at du nærmer deg levering!! Ikke så kult med tanke på alt arbeidet som venter for det er jo som kjent ingen dans på roser å skulle levere en avhandling.... det vet jeg jo alt om ;-) Men kult at du snart er i mål!! Håper du har tid til å invitere til et par tempoøkter innimellom selv om det blir hektisk for deg fremover!

      Slett
    2. Jaaaaa! DET må jeg jo få prioritert ;)

      Slett
  7. Klokt sagt, Silja. Alt i livet er i puljer. Småbarnsperioden og tenåringsperioden kan være ganske hektisk og da er man glad man får klemt inn en trening i ny og ne. Deretter er det tid for å tenke kun på seg selv, før barnebarna kommer antar jeg. Jeg er nå i mellomperioden og har flust av tid til å prioritere trening

    SvarSlett