onsdag 8. august 2012

Silja i tenkeboksen!

Jeg tror jeg trenger et konkret mål og en plan!

De siste ukene har jeg følt meg helt vinglepetter..... eller.... jeg vet sannelig ikke hva jeg skal kalle den følelsen jeg har innvendig men ubesluttsom, vinglete og virrete er vel ganske nære sannheten.

Jeg tror jeg er ved en korsvei........
Litt sånn som dette føler jeg meg for tiden; litt retningsvill ;-)
Det er ikke slik at jeg ikke har motivasjon for å trene eller at dørstokken har vokst over alle breddekanter. Neida, motivasjonen er der i aller høyeste grad. Og det trimmes mer enn noen sinne. Formen er bedre enn noen gang og det er ikke noen som helst tvil om at jeg har hevet meg mer enn ett hakk denne sesongen. De siste årenes prosjekt ”grunnform” har helt klart gitt resultater, det er det ingen som helst tvil om! Jeg har vært friskere enn friskest og dermed hatt kontinuitet i treninga i flere måneder nå.... mot normalt! Kontinuitet er påkrevd om man skal komme noen vei og kontinuitet i treninga har vært mangelvare i min verden!! Min største utfordring har jo vært å holde meg frisk og dermed få kontinuitet i treninga. Siste kvartal har jeg klart å styre unna sykdom, trent jevnt og trutt, og jeg ser helt klart fin fremgang. Jeg har i praksis erfart viktigheten av teorien.
Det er bare det at med bedre form kommer som kjent også et større behov for vedlikehold og etter hvert også et større behov for mer trening. Kroppen krever påfyll med tilstrekkelige mengde trening og utfordringer!!

Nå kjenner jeg et sug innvendig noen dager hvor jeg ikke trener eller ikke føler meg skikkelig sliten etter å ha trent; jeg føler meg utilfredstilt rett og slett.... og jeg blir rastløs! Litt rastløs skal man være innimellom for man skal ikke trene seg i senk hver gang, hver uke osv. Er man derimot konstant rastløs så indikerer det derimot ubalanse og at noe må gjøres med treningsopplegget....  

Og når jeg er rastløs savner jeg plutselig triathlon. Jeg savner det fordi det er en utfordring for kroppen. Det er tungt å kjøre tre disipliner etter hverandre og det gir derfor en deilig sliten følelse i kropp og sjel etterpå. Og jeg kjenner at kroppen trenger slik fysisk utfordring.

Når jeg velger å trene flere disipliner så tvinges jeg til å måtte tenke på hvordan jeg skal fordele øktene best slik at jeg får trent optimalt. Hvordan trene smartest? Hvordan sette sammen øktene så jeg får det beste utgangspunktet når jeg trener de ulike disiplinene??
Alle gode ting er tre ;-)
Dette er ikke problemstillinger som angår kun triatleter, neida, dette er også noe en løper trenger å tenke gjennom; hvordan skal sammensetningen av øktene være for å gi de beste resultatene? For en løper er det selvsagt viktig med periodisering og intensitetsstyring, men det blir også viktig å vite hva man trener mot. Er målet ny PB på mila eller debut på maraton? Intensitetsstyring er like viktig men veien til målet blir nødvendigvis ikke den sammen. Så hvilke type økter man skal velge å prioritere og lengden på øktene blir litt ulike.

Og det er her min korsvei kommer inn. Ikke fordi jeg skal debutere på maraton (beklager å måtte skuffe dere der, hehe). Nei, min korsvei henger sammen med en ytterligere komponent, nemlig den fysiske formen. Fordi bedre fysisk form krever en mer tilpasset trening enn når man er helt fersk. Som jeg alltid maser om så er ”litt trening bedre enn ingen trening” og når man er i dårlig form så vil all trening være bra og gi fremgang. Slik er det, men dernest vil man komme til et punkt hvor kroppen krever litt mer for å utvikle seg videre. Og det er da puslespillet begynner å bli vanskelig. Det er da det blir litt mer komplisert.... før har jeg kunnet trene etter innfallsmetoden og lystprinsippet, uten en konkret ukeplan. Det høres kanskje ustrukturert ut men det har det slettes ikke vært og heller ikke har det vært hodeløs trening, lapskaustrening eller andre skjellsord som beskriver ”en idiots vei mot et udefinert mål”.
Neida, det er har ikke vært noe i veien med treninga mi som sådan, men jeg føler at om jeg skal komme videre nå så tror jeg ikke lenger at jeg kan trene som jeg har gjort tidligere med hovedfokus på løping. Jeg må implementere de andre aktiviteten i ukeprogrammet bedre og jeg må øve mye mer både på sykkel, styrke og svømming enn tidligere. Ikke bare bruke sykkel og svømming som restitusjonsøkter.....

Hele veien har Tim og jeg jobbet med å øke grunnformen min under fanen ”tid er ikke viktig”. Tid vil fortsatt ikke være viktig i min verden men fart er viktig; jeg er jo tross alt lynet Mc Queen ;-) Bedre form gjør at jeg sakte men sikkert kan øke intensiteten og farten på øktene og kanskje kan jeg i neste ledd prestere litt bedre i konkurranser også.
Og så var det dette med å få ukeshjulet til å gå rundt. Det er lett å sitte å skrive disse tankene nå i ferien når døgnet er åpent i alle ender og overskuddet tyter ut ørene. Snart er det hverdag og kanskje ender alle disse tankene i en skuff. Plutselig klarer jeg kanskje ikke å trene mer enn tre ganger i uka fordi jobben sluker all energi og fritid..... og alle disse fantastiske tankene mine om å strukturere treninga enda mer forblir kanskje en drøm.... hvem vet, men den som lever får se! :-)
 ......................................................................................................................
Innlegget mitt skrev jeg i går kveld og det komiske var at jeg i dag kunne lese dette innlegget HER som berører problemstillingen med balanse og sammensetning av økter som jeg står i nå. Verd å lese!

9 kommentarer:

  1. Innholdet i dette innlegget var som jeg skulle ha skrevet det selv. Bortsett fra at jeg har hatt en del avbrudd og forstyrrelser i det siste. Men heldigvis ikke på grunn av egen helse, så formen er vel der. Jeg har et sterkt behov for å trene målrettet og har plukket ut et par utfordringer for høsten. Er imidlertid usikker på hva jeg lander på når det gjelder å strukturere treninga igjen. Var superflink i vår, men det medførte litt stress og press å følge et fast program også. Men jeg SKAL under fire timer i Fredrikstad, så en plan må jeg jo ha. Del gjerne når du lander på noe! Du inspirerer som vanlig. :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Program er bra! Å følge et program er enda bedre!! Jeg er ikke i en posisjon hvor jeg føler meg komfortabel med å følge et program slavisk mot et mål, men, jeg trenger å fortsette med 1) intensitetsstyre treninga 2) periodisering 3) oppretholde variasjonen i treninga. I tillegg føler jeg nå at jeg også trenger jeg å se litt mer på hvordan jeg skal løse ukeskabalen slik at jeg kan kjøre alle disiplinene mest mulig opptimalt i forhold til egen kropp og helse, i første rekke, og dernest hvordan dette kan kombineres med et langsiktig mål ;-)

      Jeg tror du kommer til å klare deg kjempebra fremover og 4t grensa klarer du!!!!

      Slett
  2. JEg skulle også ønske at jeg hadde både tid og penger til en stab av personlig trener, fysioterapeut, ernæringsfysiolog osv.MEn slik som det er nå må jeg finne på ting selv og da blir det ofte galt. JEg begynte å marke at jeg kan ikke løpe så mye jeg vil for kroppen siser stopp, kan ikke spise det jeg vil (så lie jeg vil) for da orker jeg ingenting. ...Så lenge livet mit er som det er, så må jeg ta mine valg og gjøre mine feil. Men jeg kan løre fra andre ( f.eks fra deg) og jeg har lært at jeg må trene styrke, må trene alternativt og må ta pauser!!!Så takk for hjelpen Silja.

    SvarSlett
    Svar
    1. Om vi hadde hatt alt du påpeker at vi "vanlige dødelige" ikke har (personlige trener, fysio, massører, noen til å ta barna våre om natta så kan sove.... etc etc) så vil det aller, aller, viktigste uansett være at vi lærer vår egen kropp å kjenne! Lærer oss hva kroppen tåler, trenger og hvor grensene går. Og dernest MÅ vi ta hensyn til dette og til de signalene som kroppen sender ut, vi må forholde oss til kroppens behov uansett om vi liker det eller ikke.... det nytter ikke å prøve å lure seg selv ved å ignorere signalene. Og her er det kun du som er eksperten på din egen kropp. De andre kan bidra og hjelpe med mangt og mye, men til syvende og sist er det derimot du som er eksperten på din kropp.....

      Håper du klarer å ta de pausene du trenger og at du blir kvitt skadene dine!!! Å være tålmodig er noe jeg har måttet lære meg men nøkkelen får å komme tilbake ligger mye her; tålmodighet, tålmodighet og enda mer tålmodighet.... så kjedelig men akk så viktig! Håper virkelig du kommer i sving igjen snart!!

      Slett
  3. Jeg er så glad for at jeg har noen foran meg i løypa som jeg kan lære av! :) Jeg har brukt tre år på å komme meg fra null og et stykke oppover, og har fortsatt mange erfaringer å gjøre. Foreløpig føler jeg at løping holder lenge for meg, men jeg skjønner at du trenger flere utfordringer! Følger nøye med :)

    SvarSlett
  4. Program og mål er kjempeviktig for min del. Jeg er så utpreget lat at om jeg ikke hadde bestemt meg på forhånd, hadde jeg blitt i sofaen. Og så MÅ jeg ha et litt for hårete mål foran meg for at jeg skal klare å holde trykket oppe over lengre tid.

    Jeg erfarte ellers mye det samme som deg. Da jeg gikk fra totalt utrent til litt trent, kunne jeg egentlig gjøre hva som helst, og det var bare bra. Men så kom formen, og målsettingene, og da ble det et helt annet opplegg. Det finnes ingen felles fasit, og jeg har selv gjort alt fra å fokusere på det jeg liker best til å prioritere det jeg er dårligst i (svømming), det er mange veier til mål, det viktigste er at du liker den veien du velger (i den anledning kan jeg tipse om at svømming klokken 7 på morgenen tre dager i uken en hel vinter IKKE er veien å gå). :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har helt rett: det er mange veier mot målet!! Jeg er svært individualistisk når det kommer til treningsopplegg og bygger et opplegg rundt viten om min kropp og min egen hverdag fremfor å følge et program slavisk. Det passer meg best. Selv om jeg aldri har en spikret ukesplan så vet jeg hva jeg skal utføre som et minimum gjennom uka og så gjelder det bare å fordele øktene best mulig ut fra jobb og andre sysler hver uke.

      Siden jeg leverer i barnehagen har jeg heldigvis fritak fra morgenøkter;-) Jeg hadde forøvrig daua om jeg hadde prøvd meg på noe så halsbrekkende som morgensvømming tre ganger i uka.... shit for en treningsdisiplin du viser!!

      Slett
    2. Det er en hårfin linje mellom disiplin og angst, og jeg tror jeg bikket over til sistnevnte da vi meldte oss på en ironman. Det eneste som er verre enn vonde økter, er å bryte. :-D

      Slett
  5. Tror det er mange som har det slik og som tenker i samme baner som deg. Man kommer i form, og mye vil ha mer...:-) Den utilfredsstillelsen og rastløsheten tror jeg er kjent for de fleste som trener kontinuerlig. Lykke til med omprioritering av økter/disipliner - respekt fordi du ivrer sånn for triatlon (fristende, men det kommer ikke til å skje meg, tror jeg...)

    SvarSlett